rødrød adj. -t1 av farge mer el. mindre som friskt blod: røde blomster | rød som en peon, en hummer | rød av anstrengelse, sinne, skam | være rød i øynene (av gråt, mangel på søvn) | røde viner | stoppe for rødt lys – (om dyrepels) rødbrun: røde og hvite rever | rødt fe | den røde rase indianerne – (i faste uttr., til dels med overf. bet.) Kongen var ventet og den røde løperen lagt ut | spilleren fikk rødt kort ɔ:ble utvist (ved at dommeren markerte det ved å holde frem et rødt kort) | det er som å vifte med en rød klut foran en okse ɔ:det gjør ham rasende | røde hunder se hund 5 | Røde kors | kjærligheten til fedrelandet var den røde tråd i (gikk som en rød tråd gjennom) hans tale ɔ:var talens bærende idé, kunne merkes overalt (eg. om den røde tråd som er innvevet i visse mariners tauverk som tegn på at det er statens eiendom) | forestillingen har gått to måneder for rød lykt ɔ:for fulle hus (e. den skikk å tenne rød lykt som tegn på utsolgt hus) | røde tall tall som varsler at det er fare på ferde, især tall som viser underskudd, overskridelser | den røde strek se strek | den røde hane se hane 1 | på røde rappet øyeblikkelig | jeg eier ikke en rød øre (e. kobbermyntenes rødaktige farge) 2 sosialistisk, kommunistisk orientert: han var temmelig rød da han var ung | røde brigader, garder jf. rødegarde | Rød Valgallianse (fork. RV) sammenslutning av marxist-leninister og uavhengige sosialister 3 (substantivert) ha rødt på leppene | være kledd i rødt | jeg ser rødt bare jeg hører navnet hans ɔ:blir rasende norr. rauðr
rødalge
rødalge alge i gruppen Rhodophyta
rødbete
rødbete (roten av) planten Beta vulgaris rubra
rødblyant
rødblyant bruke rødblyanten rette, stryke i manuskript e. l.
rødegarde
rødegarde kommunistisk, militært organisert korps
rødegardistrødegardist 1 medlem av rødegarde: de kinesiske rødegardister i Mao-tiden 2 (spøkef.) rød tokroneseddel som sirkulerte i tiden 1918–26 (jf. bolsjevik)
rødeik
rødeik amer. eik i slekten Quercus, som får sterkt røde blad om høsten
rødfis
rødfis (sl.) rødplast
rødflammet
rødflammet, rødflammete -ete ; være rødflammet(e) i huden
rødglødende
rødglødende adj. av varme som gir rød glød: rødglødende jern voldsom sterkt lidenskapelig: rødglødende hat, raseri, temperament | en rødglødende kommunist
rødgrønn
rødgrønn (om politisk konstellasjon) sosialistisk/sosialdemokratisk, agrar- og miljøpoiltisk Norge hadde en rødgrønn regjering fra 2005 til 2013
rød-grønn-blind
rød-grønn-blind fargeblind mht. rødt og grønt
rødgrøt
rødgrøt grøt av rød fruktsaft, sukker og potetmel el. sagomel
rødhud
rødhud indianer e. eng. redskin
rødhudet
rødhudet adj. -ederød i huden de rødhudede indianerne
rødhyllrødhyll -enjf. hyll
rødhåringrødhåring subst. -en, -erse -ing 2
rødkantet
rødkantet adj. -ederødkantede øyne (av sykdom, tretthet)
rødkjelk
rødkjelk rødstrupe 2. ledd av ty. Kehlchen (liten) strupe; påvirket av dial. kjelke kjeve
rødkløver
rødkløver planten Trifolium pratense
rødkolle
rødkolle rødbrun, kollet ku av en rase som nå er gått inn i NRF
rødkål
rødkål rød sort av hodekål
rødlettrødlett adj. -som har rødlig og frisk ansiktsfarge: en rødlett liten gutt 2. ledd avl. av let I
rødligrødlig adj. -rødaktig: en rødlig farge se -lig
rødløk
rødløk rød form av kepaløk
rødmerødme Ⅰ subst. -nrød farge rødt skjær (om ansiktsfarge ofte i sms. skam-) solnedgangens rødme norr. roðmi besl. med rød
rødmerødme Ⅱ v. -et-ingbli rød: rødme av skam, blyghet | himmelen rødmer – snart står solen opp | tuene rødmer av bær avl. av rødme I
rødmose
rødmose bladmose i slekten Sphagnum
rødmusset
rødmusset adj. -edesom har rødlig ansiktsfarge: rødmussede eldre herrer 2. ledd besl. med dial. mosen het, rød i ansiktet
rødne
rødne v. -et-ing1 bli rød få el. ha rødskjær: rødnende høstløv 2 gjøre rød
rødplast
rødplast (mil.) rødfarget øvelsesammunisjon av plast
rødruss
rødruss russ
rødspette
rødspette flyndren Pleuronectes platessa
rødsprengt
rødsprengt adj. være rødsprengt i ansiktet ɔ:ha røde pletter
rødsprit
rødsprit lyserød sprit til teknisk bruk
rødstrupe
rødstrupe fuglen Erithacus rubecula av trostefamilien
rødstrømpe
rødstrømpe (spøkef.) politisk radikal kvinne i den nyfeministiske bevegelse e. blåstrømpe
rødtopp
rødtopp (spøkef.) rødhåret person
rødvin
rødvin rød bordvin
rødvinge
rødvinge, rødvingetrosttrosten Turdus iliacus, med rustrød flekk under vingen
rødøyd
rødøyd adj. rød i øynene av irritasjon, søvnløshet e. l.
rødåte
rødåte lite krepsdyr i slekten Calamus, som er hovednæring for sild
røff
røff adj. røft (fam.) 1 hard barsk: han er temmelig røff av seg | en røff gjeng | røff (robust) kvalitet 2 grov: et røft overslag eng. rough
røffel
røffel subst. -en, røfler(mest foreld.) skarp irettesettelse ty.
røfte
røfte subst. -t, -r(mest dial.) stykke, felt som behandles el. bearbeides på én gang: når man maler, skal man ikke ta for store røfter eg. 'strimmel', visstn. besl. med rive
røkrøk, røyksubst. -en se også røyk1 avgass fra forbrenningsprosess e. l., synlig pga. partikler: røyk fra skorsteinen | (i sms.) krutt-, sotrøyk o. fl. | alt gikk opp i røyk ɔ:ble ødelagt i brann (også overf.): ble til ingenting, gikk i vasken | ingen røk uten ild det ligger alltid noe til grunn for et rykte (selv om det er løst) 2 fortettet vanndamp i 'skyform': frost-, sjørøyk o. fl. se røyk
røkbombe
røkbombe, røyk-stridsmiddel som (i tillegg til sprengvirkning) utvikler røyk til skjerming, røyklegging
røkdykker
røkdykker, røyk-brannmann med spesialtrening og spesialutstyr for opphold i røykfylte rom
røkerøke v. -te-ingel. (i bet. 1) -ning (se også røkelse), (i bet. 1, mest i inf. og pres.) røyke-ing1 trekke inn og puste ut (tobakks)røyk fra: røyke pipe, sigaretter | røyke hasj | slutte å røyke | dampe og røyke | han røyker (opp) en tyvepakning om dagen | røyke inn en pipe (jf. innrøke) | røkning ( røyking) forbudt 2 behandle med, utsette for røyk: røke kjøtt, fisk | røkt makrell | røyke reven ut av hiet (fam.) røke en ut få en til å komme frem med sin mening, til å avsløre seg avl. av røyk
røkeben
røkeben, røykebe(i)n(fam.) ben med dårlig blodsirkulasjon på grunn av overdreven røyking
røkejakke
røkejakke, røyke-bekvem hjemmejakke (ofte pyntet med snorer e. l.) brukt av menn når de slapper av eller røyker
røkelse
røkelse subst. -nart plantestoffer (f. eks. balsam, lavendel) som blir velluktende ved oppheting norr. reykelsi, ags.
røkelseskar
røkelseskar subst. -etkar til å brenne røkelse i under religiøs seremoni
røker
røker, røykersubst. -en, -eperson som røker 1: kupé for røkere | aktive og passive røkere
røkerirøkerịsubst. -et, -eranlegg, fabrikk hvor det røkes matvarer (jf. røke 2) se -eri
røkerom
røkerom, røyke-(for personale, pasienter)
røkesalong
røkesalong, røyke-(mest hist.)
røkfri
røkfri, røyk-1 forbudt å røyke i: røykfrie soner 2 som ikke røyker lenger: han har vært røykfri siden nyttårsaften
røkhatt
røkhatt, røyk-dreibar røykleder på skorsteinspipe
røkla
røkla subst. best. form sg. (fam., mest i uttr.) hele røkla alle sammen, 'hele smelta' sa. ord som rukkel
røklegge
røklegge, røykleggedekke med, innhylle i røyk: hele kvartalet ble røyklagt ved brannen | røyklegge åkeren på grunn av nattefrosten
røkoffer
røkoffer, røyk-offer som bringes ved brenning av røkelse e. l.
røkovn
røkovn, røyk-ildsted uten skorstein
røkplage
røkplage, røyk-røykplagen i storbyene
røkskade
røkskadeⅡ , røyk -et(mest i perf. pt.) røkskadede varer
røkskade
røkskadeⅠ , røyk-subst. -nskade fra røykutvikling ved brann: første etasje ble totalskadet, mens det bare ble røykskader i annen
røksopp
røksopp, røyk-en art spiselig sopp hvis sporer etter modningen flyr ut i røyk når man klemmer på den
røkstue
røkstue, røyk- -n el. -stualjorestue
røksvak
røksvak, røyk-som utvikler lite røyk: røyksvakt krutt
røksøyle
røksøyle, røyk-røyksøylen fra et bål
røkt
røkt subst. -enpass stell (mest i sms.): bi-, fjøs-, svine-, helse-, kropps-, språkrøkt o. fl. norr. rækt avl. av rœkja bry seg om, ense
røkterøkte v. -et-ingpasse, stelle (særl. dyr); røkte sin dont skjøtte sin stilling, sitt arbeid avl. av røkt
røkteppe
røkteppe, røyk-dekke, teppe av røyk legge røykteppe over tåkelegge
røkterrøkter subst. -enperson som røkter (hus)dyr sveiser II til røkte
røkutvikling
røkutvikling, røyk-svak, sterk, kraftig røykutvikling
røkvarsler
røkvarsler, røyk-brannvarsler som reagerer på røykgasser og gir lydsignal
røl
røl subst. -et(dial.) røling skravl
rølerøle -etel.v. -te-ing(dial.) snakke støyende snakke i ørske skravle slarve muligens besl. med ralle
rølpe
rølpe v. -et-ing(fam.) oppføre seg rølpete
rølpet
rølpet, rølpeteadj. -ete(fam., om fremtreden, væremåte) grov plump udannet eg. grov i bet. 'tykk, uformelig';besl. med rull
rømer
rømer subst. -en, -ermørkt rhinskvinglass ty.; av nederl. roemen lovprise, berømme
rømertopf
rømertopf subst. -en, -erkokekar med lokk av terrakotta ty.
rømlingrømling subst. -en, -erperson som har rømt (særl. fra fengsel e. l.) avl. av rømme II,, se -ing 2
rømmerømme Ⅲ v. -et-ing(refl.) rømme seg klare stemmen (f. eks. ved lett kremting) før man taler sm. ord som rømme II
rømme
rømme Ⅰ subst. -nsyrnet tykk fløte østno. form av norr. rjómi
rømmerømme Ⅱ v. -te-ingel.rømning1 forlate flytte ut av: byen måtte rømmes 2 flykte: rømme fra et fengsel | rømme hjemmefra 3 (fag.) rømme opp (renske opp) et hull norr. rýma, eg. 'gjøre rom'
rømmekolle
rømmekolle 1 kolle III som det er sur melk i med fløten på 2 innhold av slik kolle, med sukker på melkeringe 2
rømmenrømmen subst. best. form sg. (fam.) være på rømmen ha rømt (fra fengsel) avl. av rømme II
rømmerrømmer subst. -en, -eredskap til å rømme opp hull med brotsj avl. av rømme II 3
rømningrømning subst. -en, -erdet å rømme det at en innsatt rømmer: det var to rømninger fra fengselet siste uke vbsubst. til rømme II
rønne
rønne -n el.subst. rønna, -rgammelt, falleferdig hus visstn. eg. 'falleferdig mur', av dial. rønn el. raun, norr. hraun steingrunn
rønnerrønner subst. -en, -e(fam.) røverunge, især gutt sm. ord som runner
røntgenrøntgen Ⅰ subst. -en, -(fork. R) (tidligere) enhet for strålemengde (ca. 0,01 joule pr. kg) jf. graye. W. Röntgen se røntgenstråler
røntgen
røntgen Ⅱ subst. forkortet form for røntgenbehandling, -stråler o. l.: få, ta røntgen
røntgenbehandle
røntgenbehandle behandle med røntgenstråler
røntgenbilde
røntgenbilde fotografisk skyggebilde fremkommet ved belysning med røntgenstråler
røntgendiagnostikk
røntgendiagnostikk påvisning av sykdommer ved hjelp av røntgenstråler
røntgenografrøntgenograf subst. -en, -erradiograf se -graf
røntgenologrøntgenolọg subst. -en, -erperson kyndig i røntgenologi se -log
røntgenologirøntgenologịsubst. -enlæren om røntgenstrålene og bruken av dem se -logi
røntgenologiskrøntgenolọgisk adj. -se -isk
røntgenstråler
røntgenstråler pl. elektromagnetiske stråler som trenger gjennom ugjennomsiktige stoffer e. den ty. fysiker W. Röntgen (1845–1923), som oppdaget strålene i 1895
røperøpe v. -et-ing1 gjøre kjent (noe som det er meningen skal holdes hemmelig) la komme ut: røpe en hemmelighet | den arresterte ville ikke røpe kameratene ɔ:ville ikke fortelle hvem de var | han røpet seg under forhøret ɔ:sa noe ufrivillig som beviste at han var skyldig | hans ansikt røpet ham 2 legge for dagen vitne om: han, fremgangsmåten røpet mangel på takt og tone norr. hrœpa tale nedsettende om; avl. av rop
rørrør Ⅰ subst. -et, -1 sylindrisk, hul gjenstand el. del: eksos-, lufte-, kobber-, vannrør | bekken er lagt i rør | legge, henge på røret ɔ:telefonrøret; se elektronrør 2 sumpplante, siv med hul stilk norr. reyr
rørdrum
rørdrum subst. -mmen, -mmerstorkefuglen Botaurus stellaris i hegrefamilien omdannet av mnty. rordum; 1. ledd 'rør', 2. ledd lydord for fuglens parringsskrik
rørerøre Ⅱ subst. -t1 oppstyr: boken vakte et voldsomt røre 2 (livlig) virksomhet: det ble liv og røre i foreningen igjen sm. ord som røre I
rørerøre Ⅲ v. -te-ing(se også rørelse)1 (mest refl.) bevege: så stille at ikke et blad rørte seg | rør deg ikke! | det er godt å få røre seg, å få røre litt på seg | barna må da få lov til å røre seg ɔ:leke og være aktive (selv om de støyer) | nå begynner de visst å røre på seg oppe i annen etasje ɔ:våkne, stå opp | det gikk ikke lang tid etter krigen før nazistene begynte å røre på seg igjen ɔ:være (politisk) virksomme | fiske i rørt vann se fiske II | det som rører seg i tiden | ingen vet hva som rører seg i ham 2 bevege sjelelig bløtgjøre: han gråt og bad så det kunne røre en sten | jeg er takknemlig og dypt rørt | bli rørt til tårer | en rørende liten fortelling | de er aldeles rørende ɔ:så elskverdige, snille at det er rørende | rørende ubehjelpelig 3 bevege tvare, pinne e. l. i en masse for å jevne, blande: røre i gryten tilberede på denne måten: røre noe ut i vann | røre sammen mel og smør | røre tyttebær (fam.) vrøvle tøve: hva er det du rører om? (jf. rør II) 4 komme nær berøre: bare se, men ikke røre | han rører aldri alkohol | har jeg rørt deg, kanskje? | han har rørt ved saker han helst skulle latt ligge norr. hrœra
rørerøre Ⅰ subst. -n, -r1 (tyktflytende) sammenrørt blanding: en røre av melk, mel og egg (i sms.) egge-, pannekakerøre o. fl. 2 virvar: alt lå i en røre av røre III
rørebøtte
rørebøtte -bøtta(fam.) vrøvlete person
rørelserørelse subst. -n1 det å være rørt 2 sinnsbevegelse: gråte av rørelse 2 travel virksomhet: det er liv og rørelse i byens hovedgate 3 (mest litt.) lett slagtilfelle vbsubst. til røre III
røret
røret, røreteadj. -ete(fam., om person, fremstilling) forvirret vrøvlete
rørfløyte
rørfløyte 1 panfløyte 2 orgelregister med en særpreget lys klang
rørgate
rørgate ryddet gate i skogen for vannrør til elektrisitetsverk parallelle rør i slik gate
rørgjenger
rørgjenger art gjenger med liten stigning og dybde, brukt i rør
rørigrørig adj. -(mest i forb.) rask og rørig frisk og i full vigør avl. av røre III
rørledning
rørledning sammenkoblede rør til transport av væske el. gass
rørlegger
rørlegger subst. -en, -ehåndverker, fagarbeider som installerer og reparerer varme-, ventilasjons- og sanitæranlegg
rørligrørlig adj. -flyttbar, bevegelig især i uttr.: rørlig gods, kapital løsøre avl. av røre III,, se -lig
rørlighetrørlighet subst. -ense -het
rørmelking
rørmelking maskinmelking hvor melken ledes i rør til en tank
rørmøbel
rørmøbel stålrørsmøbel
rørosingrørosing subst. -en, -erinnbygger av Røros se -ing 2
rørospolsrørospols se pols
rørpost
rørpost befordring av brev o. l. gjennom rørledning
rørsangerrørsanger spurvefuglen Acrocephalus scirpaceus jf. sanger 2
rørsopp
rørsopp poresopp i familien Boletaceae (som har fine rør på undersiden av hatten)
rørsukkerrørsukker sukker av sukkerrør (t. forskj. fra roesukker)
rørtang
rørtang tang med skyvekjeft og stillskrue, til å klemme om runde gjenstander med, f. eks. rør
røskerøske v. -et-ing(fam.) rykke hardt: rive og røske | røske løs, ut noe | (i ed) dæven røske! norr. ryskja, sm. ord som ruske I
røslig
røslig adj. -stor og kraftig: en røslig kar av dial. rausleg (til norr. rausn prakt) og røseleg norr. hrœsniligr skrytende, avl. av ros)
røsslyng
røsslyng lyngplanten Calluna vulgaris med nålformede blad og rødfiolette blomster 1. ledd norr. hross hest (planten har visstn. vært brukt som hestefôr)
røstrøst Ⅰ subst. -en, -erstemme (ofte mer høytid. enn dette): tale med høy røst | en malmfull, dyp røst | nattergalens røst | det hevet seg advarende røster mot forslaget | som en røst i ørkenen se ørken | lytte til folkets røst | samvittighetens røst norr. raust
røst
røst Ⅱ subst. -et, -del av skipsside hvor et vant er festet nty. el. nederl.
røst
røst Ⅲ subst. -et, -1 sperreverk i tak 2 øvre del av gavlvegg i tømmerbygning sen norr. raust, visstn. nederl.
røste
røste Ⅰ v. -et-ingsette røst på (et hus)
røsterøste Ⅱ v. -et-inggløde sulfidmalm for å fjerne svovel roste IV sm. ord som roste IV
røte
røte v. -et; -ing(refl.) planten har røtet seg ɔ:festet rot
røverøve v. -et-ing1 ta med makt og/el. list: røve en skatt | vikingene røvet kvinner 2 plyndre rane: røve en bank avl. av rov
røverrøver subst. -en, -e1 person som røver: leke post og røver | (mest i sms.) bank-, landeveis-, sjø- o. fl. | (med svekket bet.) å, din røver! ɔ:skøyer e. l. være fallen (falt) blant røvere ɔ:kommet i dårlig selskap, blant folk som utnytter en (e. Luk 10.36) | halvstudert røver se halvstudert 2 røveromgang
røverhistorie
røverhistorie historie om røvere fantastisk, løgnaktig historie, forklaring
røverirøverịsubst. -et, -erdet å røve plyndring ran: togrøveri se -eri
røverkjøp
røverkjøp svært billig kjøp eg. 'pris som bare stjålne varer kan selges for'
røverkule
røverkule (litt.) hule, tilholdssted for røvere (litt.) gjøre sitt hjerte til en røverkule skjule hva man føler el. mener
røveromgang
røveromgang (i hasardspill, f. eks. bingo) gratis ekstraomgang
røverunge
røverunge viltert og ustyrlig barn skøyerunge
røyrøy -en el.subst. -a, -er1 storfuglhunn (jf. tiur) 2 (fam.) umulig (gammelt) kvinnemenneske: hun er en gammel røy visstn. besl. med 1. ledd i rugde
røyerøye subst. -n, -rlaksefisken Salvelinus alpinus norr. reyðr besl. med rød
røykrøyk -en, i bet. 'sigarett'pl.-;se også røk1 det gikk som en røyk ɔ:i en fart | gutten i røyken ɔ:kjekk, uredd kar 2 det å røyke (tobakk) en gang: ta seg en røyk (fam.) rulle en røyk ɔ:sigarett | stumpe røyken (se også stumpe 3) norr. reykr
røyne
røyne -etel. -te(i forb.) røyne på ta på, være slitsom(t) norr. reyna erfare, prøve
røys
røys -en el.subst. -a, -ersteinhaug jf. grenserøys(fam.) haug smale: en røys med unger norr. hreysar pl.
røyse
røyse -etv. -ing1 merke med steinrøyser: røyset grense 2 (hist.) legge i gravrøys: høvdingen ble røyset (ned)
røysert
røysert subst. -en, -er(dial.) langskaftet støvel visstn. av ty. Reusse russer
røyskatt
røyskatt rovdyret Mustela erminea i mårfamilien: smidig som en røyskatt
røyte
røyte v. -et-ing1 felle hår: katten, hunden, fellen røyter 2 (fag.) få (skinn) til å slippe hårene løsne (lin, hamp) fra trevlene norr. reyta rive av