ry
ry Ⅱ v. -dde-ingdrysse støve: det ryr av dynen når den ristes norr. hrjóða eg. 'rydde, tømme'
ry
ry Ⅰ subst. -etberømmelse: han vant tidlig ry som sanger anseelse: tiden har befestet Ibsens ry som dikter | intet kan fordunkle hans ry omdømme ord (på seg): ha ry for gavmildhet, for å være gavmild besl. med dial. ry, rjoa skravle
rybs
rybs subst. -en, -erfôr- og oljeplanten Brassica rapa oleifera ty.
rydderydde v. -et-ing(se også rydning)1 gjøre skikket ved å fjerne, grave el. planere: rydde jord | rydde nytt land | rydde vei frem til tomten –tømme ved å fjerne, jage: rydde en vei, en jernbanelinje for snø etter ras | politiet var straks på pletten og ryddet gaten (for folk) | salen skal ryddes! 2 (ordne ved å) sette på plass el. fjerne: rydde i skuffer og skap | rydde av bordet | rydde vekk det man ikke trenger | rydde (opp) etter en ordne: rydde opp i forholdene | all tvil er ryddet av veien | han ble ryddet av veien (drept, uskadeliggjort) av sine politiske motstandere norr. ryðja
ryddegutt
ryddegutt (i restaurantkjøkken, frisersalong e. l.)
ryddigryddig adj. -preget av orden: han har det pent og ryddig hos seg ordnet klar: en ikke helt ryddig fremstilling, tankegang (jf. uryddig) | ha, være et ryddig hode (om person) klartenkt og med orden i sakene: være ryddig | han her vist seg som en ryddig formann
rydningrydning subst. -en, -ersted, plass hvor man rydder el. har ryddet jord: en rydning i skogen vbsubst. til rydde
rydningsarbeid
rydningsarbeid arbeid som rydningsmann
rydningsmann
rydningsmann mann som rydder jord pionér
ryerye subst. -n, -rgrovt teppe, grov løper med innvevet floss mno. ry, besl. med ru
rygerryger subst. pl. (om norr. forh.) innbyggere av Rygjafylki (Ryfylke) jf. lat. rugii brukt av Tacitus om en germ. stamme; muligens besl. med rug
ryggrygg subst. -en, -er1 bakre del av overkropp: ha vondt i ryggen | ligge, svømme på ryggen ɔ:med ryggen ned | ta sekken på ryggen | legge ryggen til (og skyve) (også overf., se nedenf.) | det blir forvirring og bråk bare man snur ryggen til (også overf.: slipper det av syne, unnlater å passe på) | det går, løper kaldt nedover ryggen på meg (idr.) gå opp i ryggen på en innhente en og legge seg bak | katten skyter rygg –bakre del: jakken må syes inn i ryggen | knapping i ryggen | ha vinden i ryggen ɔ:inn bakfra | ryggen på en bok, et piano | ryggen (ryggstøet) på en stol | en troppeavdelings front, rygg og flanke (i faste uttr.) ta fanden på ryggen se fanden 1 | det skal god rygg til å bære gode dager | ha rygg (styrke) til å tåle noe | ha (en) bred rygg tåle mye kritikk | legge, sette ryggen til ta et krafttak, hjelpe effektivt | han har vendt familien ryggen ɔ:(foraktfullt) sluttet å ha samkvem med den | dette har foregått bak min rygg ɔ:uten at man har gitt meg kjennskap til det | gå bak ryggen på en | falle en i ryggen | ha ryggen fri være sikret mot angrep bakfra, mot kritikk | han har hele forretningsstanden i ryggen ɔ:på sin side, bak el. med seg | kjempe med ryggen mot muren, mot veggen ɔ:i en fortvilet, desperat situasjon 2 langstrakt høyde (på land el. havbunn): den midtatlantiske rygg (mest i sms.) fjell-, åsrygg o. fl. høytrykksrygg norr. hryggr
ryggbånd
ryggbånd huggormens ryggbånd
ryggdekning
ryggdekning artilleristyrker som ryggdekning | skaffe seg ryggdekning (støtte) for sin handlemåte, for et fremstøt
ryggerygge v. -et-ing1 bevege (seg), kjøre bakover: rygge (bilen) inn i garasjen | han rygget forskrekket tilbake 2 (mest foreld.) rokke (jf. uryggelig) avl. av rygg
ryggelys
ryggelys (på bil)
ryggesløs
ryggesløs moralsk fordervet: et ryggesløst liv omdannet av mnty. rokelos omsorgsløs
ryggkul
ryggkul ytterste del av ryggens krumning utover: han falt ned fra verandaen og landet på ryggkulen
rygglene
rygglene subst. -t, -rryggstø på møbel
ryggmarg
ryggmarg del av sentralnervesystemet som ligger i ryggradens hulning
ryggmargsfølelse
ryggmargsfølelse (fam.) ubevisst, instinktiv følelse (av noe)
ryggmargsprøve
ryggmargsprøve prøve av ryggmargen, tatt som ledd i diagnose
ryggrad
ryggrad søyle som dannes av rygghvirvlene (og som er den sentrale del av knokkelsystemet) kjernen i noe noe som bærer byrdene: fotballlagets ryggrad | ungdommen er landets ryggrad | økonomisk ryggrad | mangle (moralsk) ryggrad ɔ:fasthet, moralsk holdning ty. Rück(e)grat, hvor 2. ledd er grad II, i skandinavisk omtydet til rad e. hvirvelrekken
ryggstykke
ryggstykke (på slakt)
ryggstø
ryggstø subst. -et, -ernoe som støtter ryggen når man sitter: ryggstøet og setet på stolen | ha en pute til ryggstø
ryggsvømmer
ryggsvømmer 1 person som svømmer på ryggen 2 tege i familien Notonectidae
ryggsøyle
ryggsøyle ryggrad: ha skjev ryggsøyle
ryggtak
ryggtak (i bryting) tak rundt ryggen: ta ryggtak
ryggtavle
ryggtavle ryggflate (især når den er bred, kraftig)
rygjasaurygjasau sau av krysningsrase fra Rogaland 1. ledd norr. gen. pl. av rygir, se ryger
rykeryke røk, v. røket-ing(se også rykende)1 avgi røyk, damp: ovnen ryker | det ryker av pipen | en rykende ruinhaug | en rykende bolle med betasuppe (fam.) han er så dum at det ryker av ham 2 fare gjennom luften (som røyk): et rykende uvær | det ryker opp til storm 3 fare fyke: de røk på hverandre i fullt sinne | ryke i tottene på hverandre | prisene røk i været | ryke uklar med en ɔ:bli uvenner | han bad dem ryke og reise ɔ:uttalte sin misbilligelse, avsky e. l. ved å si 'ryk og reis' 4 (fam. også med pret. røyk) gå fløyten tapes: der røk den sjansen falle: ryke overende (fam.) han røk til eksamen | laget røk (tapte) 0–2 5 (fam. også med pret. røyk) briste: tauet røk (tvert av) | det røk et leddbånd norr. rjúka
rykende
rykende adv. rykende varm | rykende aktuell, fersk | han ble rykende sint pres. pt. av ryke
rykkrykk subst. -et, -1 det å rykke en enkelt gang: åpne døren med et rykk brå bevegelse: det gikk et rykk gjennom henne | toget stanset med et rykk | det gikk i rykk og napp i små stykker, ujevnt, med avbrudd | arbeide i rykk (idr.) fartsøkning underveis (jf. spurt): sette inn, gjøre et rykk 2 disiplin i vektløfting, hvor stangen løftes i én bevegelse til strake armer over hodet idet man skyter knærne frem til huksittende og så retter bena avl. av rykke
rykkerykke v. -et-ing(se også rykning)A ((i alm. bruk)) 1 trekke fort (og forholdsvis kraftig): rykke stolen nærmere (bordet) | han rykket meg i skulderen | rykke en for et beløp, for lånte bøker (e. 'rykke en i ermet') ɔ:kreve tilbake 2 (intrans., se også under B) bevege seg (oppr. i rykk): oppgjørets dag er rykket nærmere (idr.) han rykket kraftig jf. rykk 1 –dra: rykke i marken se mark I 3 3 (idr.) utføre rykk 2 4 (fag.) skjære pels i strimler og sy dem sammen slik at de går i hele plaggets lengde: en cape i rykket mink B (med adv.) 1 bort (høytid.) bli rykket bort (dø) i ung alder 2 fra (idr., jf. A) han rykket fra (de andre) 3 frem hæren rykket frem (mot fienden) | modernistene rykket frem på bred front | annenmann i tredje rekke - rykk ett skritt frem! 4 inn rykke inn en annonse i en avis | første linje i hvert avsnitt rykkes inn (jf. innrykke) | troppene er rykket inn i byen 5 ned han rykket ned to lønnstrinn | rykke ned i en lavere lønnsgruppe, stilling, divisjon 6 opp rykke noe opp med roten | rykke opp et lønnstrinn osv., 7 til rykke til gjøre en brå bevegelse (av skrekk, overraskelse) 8 ut oppslagsordene i ordboken er rykket ut | brannvesenet, politiet rykker ut | han måtte rykke ut med et dementi, en beklagelse, forklaring norr. rykkja
rykkerrykker subst. -en, -epågående kreditor til rykke
rykkvisrykkvis adv. og adj. i rykk se -vis
rykningrykning subst. -en, -erbrå, rask bevegelse: små nervøse rykninger i øyekrokene vbsubst. til rykke
ryktbar
ryktbar adj. -t(litt.) berømmelig berømt sv., ty.
ryktbarhetryktbarhet subst. -ense -het
rykte
rykte subst. -t, -r1 usikker meddelelse: det går rykter om at han er død | det er bare rykter | ryktet, ryktene vil ha det til at … | ryktene svirrer | spre rykter | løse rykter 2 anseelse ry: han har ikke noe godt rykte | saken skadet hans gode navn og rykte | svarer han til sitt rykte, må han være noe til kar mnty., eg. 'rop'
ryktemakerryktemaker subst. -en, -ese -maker
ryktesryktes subst. ryktedes, har ryktesgå rykter om: det ryktes at du har giftet deg avl. av rykte
ryllik
ryllik subst. -en, -erplante i slekten Achillea: te av ryllik mot luftveisinfeksjoner mnty., eg. 'noe sammenrullet'
rynkerynke Ⅰ subst. -n, -rsmal fold, fure: kjolen har rynker i livet | rynker i ansiktet til rynke II
rynkerynke Ⅱ v. -et-inglage, slå rynker (på): rynke et erme | ermet er rynket nederst | rynke pannen, brynene | med rynkede bryn | rynke på nesen se nese B besl. med norr. hrøkkva jf. rukke
rynkefri
rynkefri som ikke danner rynker krøllfri
rynkerad
rynkerad rynket parti på tøy
rynketrynket, rynketeadj. -etesom har rynker: et rynket(e) ansikt avl. av rynke I,, se også rynke II
rynketråd
rynketråd tråd trukket gjennom håndarbeid for å rynke det
rype
rype -n el.subst. rypa, -r1 hønsefugl i slekten Lagopus 2 (sl., fam.) pen, fiks og tiltrekkende pike el. kvinne: litt av en rype norr. rjúpa
rypebær
rypebær lyngarten Arctostaphylos alpina med røde bær
rypesekk
rypesekk ryggsekk
rypestegg
rypestegg hanrype
ryr
ryr adj. -t(dial.) udrøy: ryr mat norr. rýrr
rysj
rysj subst. -en, -errynket, plissert strimmel: kjolen hadde rysjer av kniplinger fr.
rysteryste v. -et-ing(se også rystelse)1 riste: ryste på hodet (jf. hoderystende) | ryst flasken ryste fedrelandets støv av sine føtter reise ut, emigrere | konkursen rystet flere storbanker 2 (mest i pt.) oppskake: bli rystet i sitt innerste | bli dypt rystet over noe | en rystende opplevelse norr. hrysta, hrista
rystelserystelse subst. -n, -rdet å bli rystet 1: sterke rystelser i jordskorpen jf. hjernerystelserystelser i det politiske liv
rytmerytme subst. -n, -r1 (i tale, musikk og poesi) mer el. mindre regelmessig veksling i trykk, intensitet helhetspreg som fremkommer ved slik veksling jf. metrum: stigende og fallende rytme se stige II 4 og falle A 4 | et dikt i frie rytmer | setningens rytme hverdagens rytme | komme ut av rytmen | (i sms.) døgn-, livsrytme o. fl.; | biologisk rytme, biologisk ur se ur II 2 (mht. bevegelse) takt: pendelens rytme | han løper i en lett og fin rytme 3 Pedros tango-orkester spiller latinamerikanske rytmer ɔ:danser, melodier gr., eg. 'bølgebevegelse'
rytmeboks
rytmeboks enhet på elektronisk orgel som produserer slagverkrytmer
rytmemusikk
rytmemusikk (om jazz og lignende musikk)
rytmeseksjon
rytmeseksjon rytmeseksjonen i et jazzband består av slagverk og evt. piano, gitar e. l. og bass
rytmikkrytmịkk subst. -en1 læren om rytmisk bevegelse 2 rytmisk preg el. system i tale, musikk, dans fr., lat. avl.; ○rytme
rytmisere
rytmisẹre v. -te-inggjøre rytmisk markere rytme i
rytmiskrytmisk adj. -som har el. angår rytme: rytmisk bevegelse | ha rytmisk sans | rytmisk sportsgymnastikk frittstående gymnastikk til musikkledsagelse, med bruk av ring, ball, køller, tau el. bånd se -isk
rytter
rytter subst. -en, -e1 person som rir person som konkurrerer på sykkel e. l. 2 skyvbar liten del av en mekanisme (f. eks. marginnstiller på skrivemaskin) 3 spanske ryttere sperreinnretning av to trekors, forbundet med stenger og omviklet med piggtråd mnty.; lat. oppr., eg. 'røver', påvirket i bet. av ridder
rytterirytterịsubst. -et(hist.) troppestyrke til hest avl. av rytter se -eri
rytterstatue
rytterstatue statue av person til hest