rulle
rulle Ⅱ v. -et-ingA (intrans.) 1 bevege seg rundt og fremover på underlag: ballen rullet ut over sidelinjen | store steiner rullet nedover fjellsiden la hodene rulle se hode 1 | snøballen begynte å rulle se snøball (jf. bet. B) rulle med øynene – være i bølgende bevegelse: bølgene, havet ruller | skipet ruller ɔ:beveger seg opp og ned i tverrskips retning (mots. stamper, duver) – bevege seg på hjul, valser e. l.: det ruller titalls millioner motorkjøretøyer på europeiske veier | en skrøpelig bil – det er så vidt den ruller | toget rullet inn på stasjonen | jernbanens rullende materiell lokomotiver og vogner | rullende fortau gå (videre frem) fortsette: orkanen, skandalen ruller videre; –falle overende (f. eks. under skiløping): tror du ikke jeg rullet! 2 (om lyd) tordenen ruller ɔ:drønner fjernt og lenge | rulle på r'ene tale med (markert) tungespiss-r (t. forskj. fra skarre) B (trans.) 1 få til å rulle A 1: rulle tønner | de rullet (skjøv) bilen til nærmeste bensinstasjon (refl.) ormen rullet seg sammen 2 frembringe, behandle ved å rulle: rulle en sigarett | rulle snøball(er) | rulle tøy | malingen kan rulles eller strykes (på) 3 danne el. åpne (noe som ligner) en rull: rulle sammen et teppe | rulle opp, ned en gardin | rulle ut den røde løperen oppklare (større sak i dens fulle bredde): politiet har rullet opp en mordsak, en tyveriserie mlat. avl.; ○rulle I

rullebane
rullebane bane hvor fly tar av og lander

rullebelte
rullebelte sikkerhetsbelte som ender i en fjærbelastet rull

rulleblad
rulleblad militært skjema med opplysninger om en soldats personalia, tjeneste og vandel: antegnelser på rullebladet | militære refselser kommer ikke på det sivile rullebladet ɔ:man kommer ikke i strafferegisteret for en militær refselse | ha rent rulleblad ha plettfri vandel, være ustraffet til rulle I 2

rullebod
rullebod (kjeller)rom med klesrulle

rullebrett
rullebrett brett med rulleskøytehjul, hvor man står med begge ben skateboard

rulleføre
rulleføre (mil.) rulleførende avdeling avdeling som fører rulle I 2 | rulleførte mannskaper

rullegardinmeny
rullegardinmeny (i IT) meny 3 som viser seg som en loddrett fortegnelse

rullekake
rullekake kake av sammenrullede lag sukkerbrød med syltetøy imellom swissroll

rullekrave
rullekrave (på genserplagg) krave som kan rulles ut/sammen så plagget får høy/lavere hals

rullelager
rullelager lager med sylindriske ruller (t. forskj. fra kulelager)

rullepølse
rullepølse jf. rull 1(fam., om tykksak) tykk, stappet som en rullepølse

rulle-r
rulle-r se rulle II A 2

rullere
rullẹre v. -te-ingsirkulere: rullerende plan, budsjett permanent flerårsplan el. -budsjett som fremkommer ved at et nytt år legges til perioden når det inneværende år er avsluttet ty., fr., mlat. avl.; ○rulle I

rulleski
rulleski tørrtreningsski med hjul

rullesnitt
rullesnitt tobakkssnitt passende til sigarettrulling

rullestein
rullestein stein avrundet av bølgeslag

rullestift
rullestift beholder med krem el. væske som påføres via en bevegelig kule i beholderens ende roll-on 2

rullestol
rullestol en invalid i rullestol

rulletekst
rulletekst tekst som beveger seg over lerretet el. skjermen og angir rollehavere og medarbeiderstab

rulletobakk
rulletobakk tobakk til sigarettrulling

rullings
rullings subst. -en, -er(fam.) sigarett av rulletobakk hjemmerullet sigarett sl. dannelse (muligens e. eng. pl. av subst. på -ing) av sa. type som 'årnings' ordning, 'dritings' o. l.

rult
rult subst. -en, -er(mest dial.) tykk og tung person avl. av rulte II

rulte
rulte Ⅰ -n el.subst. rulta, -r(fam.) liten og tykk kvinne el. pike avl. av rulte II

rulte
rulte Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) gå ruggende avl. av rulle I

rulten
rulten adj. -t, -tne(fam.) liten og tykk tykk og rund

rumba
rumba |rømba|subst. -en, -erlatinamer. dans i firedelt takt musikk til slik dans visstn. oppr. afrikansk

rumener
rumẹner subst. -en, -einnbygger av, person fra Romania

rumensk
rumẹnsk adj. -se -sk

rumle
rumle v. -et-inggi en dempet, hul, rullende lyd: det rumler i maven | en rumlende lyd lydord

rumlefelt
rumlefelt veifelt med opphøyde tverrstriper (rumlestriper) som gir rumlelyd når de passeres og på den måten minner om at farten skal reduseres

rumlete
rumlete ub. adj. (fam.) være rumlete i maven

rummel
rummel -et el.subst. -en1 rumling rumlende lyd 2 spetakkel

rumpe
rumpe -n el.subst. rumpa, -r1 (fam.) bak(del): ris til egen rumpe | sitte på rumpa især: sitte, være uvirksom 2 hale: kalven viftet med rumpen visstn. eg. 'liten forhøyning'; sml. ty. Rumpf kropp

rumpeballe
rumpeballe ethvert av de kjøttfulle partier som utgjør bakdelen på menneske og (større) pattedyr

rumpestump
rumpestump (barnespr.) rumpe 1

rumpetaske
rumpetaske (fam.) liten taske båret bak i rem rundt livet

rumpetroll
rumpetroll larve av haleløs padde

rumpsteak
rumpsteak |rømpsteik|subst. -en, -er-sstek (biff) av oksebakdel 1. ledd sm. ord som rumpe

rumstere
rumstere se romstere

run
run |rønn|subst. -etpågang av folk renn: det har vært et voldsomt run i forretningene i hele dag | run på bankene av folk som vil ta ut penger | det er run på juletrær de siste dagene før jul ɔ:pågang for å få tak i dem eng. 'løp'

rund
rund adj. -t1 av form som en sirkel, kule, sylinder (ofte også ellipse (jf. oval II) og kjegle): Jorden er rund (munnhell) fotballen er rund en favoritt kan lett tape en kamp (især sagt i tilfeller som når lag A taper for lag B, som har tapt for lag C, som A (nylig) har slått) –lubben trinn: han er så tykk og rund | rund i kinnene | legge seg, ligge rund ɔ:i fulle klær (mht. fisk) rund vekt vekt i usløyet tilstand –krum: rund i ryggen 2 (om person) han er like rund hva man så sier til ham ɔ:like blid, uanfektet | i forhandlinger må man være litt rund ɔ:ikke ri for sterkt på prinsippene | gi med rund hånd ɔ:gavmildt, raust 3 (om stemme, tone, smak) mild (og fyldig) ikke skarp: en rund og varm lyrisk tenor | klarinettens runde tone og oboens noe spissere, skarpere | vin med en fyldig og rund smak 4 delelig med 10, 100 osv.: la oss bli enige om en rund sum, f. eks. 1000 kr | et rundt tall | fylle runde (rundt) år | et rundt jubileum –omtrentlig: runde og intetsigende formuleringer (som adv.) 78,56 ÷ 25,64, det blir rundt regnet 53 se også rundt prep. 5 (som adv., i uttrykk for tid) han la seg natt til søndag og sov rundt ɔ:til mandag morgen (eg. døgnet rundt) | fyre rundt ɔ:natten over 6 som adv., om bevegelse, se også rundt prep. hjulet går rundt | han bød rundt av konfekten | pass rundt ɔ:hos alle kortspillerne | bilen gikk rundt i svingen ɔ:veltet –omkring: han går rundt og furter få det til å gå rundt ɔ:gå i balanse, gå uten tap | det går helt rundt for ham, stakkar | snakke, prate, spille en (trill) rundt | lure en trill rundt 7 (fam.) gjøre rund baut fare over det hele mnty., oppr. lat.; bet. 7 fra eng., eg. 'rundtørn'

rundball
rundball maskinpakket (sylindrisk) høy-el. halmballe (i plast)

rundbane
rundbane (især idr.) bane, trasé som danner en sluttet krets (og ikke går fra ett sted til et annet)

rundbaneritt
rundbaneritt (på sykkel)

rundbrenner
rundbrenner 1 parafinlampe med veke som er anbrakt i ring 2 ovn til å fyre rundt i (spøkef.) person (mann) som dårer den ene etter den annen don juan

rundbue
rundbue halvsirkelformet bue (t. forskj. fra spissbue)

rundbuestil
rundbuestil romansk stil

rundbuet
rundbuet -ede adj. -rundbuede hvelv

runddans
runddans dans(etur) hvor de dansende stadig sirkler (om snurrende bevegelse, vilt slagsmål, heftig diskusjon o. a.)

runddupp
runddupp subst. -en, -er(fam., dial.) rundskål 2. ledd dial. dupp(e) neddukking i væske, bukk, nikk

runde
runde Ⅱ |runne|v. -et-ing(se også runding)1 gjøre rund: runde ryggen | runde av til nærmeste hele tall (jf. avrunde) | rundede vokaler vokaler som artikuleres med rund leppestilling (y, u, ø, o, å) 2 bevege seg rundt og forbi: runde hjørnet | seileren rundet merket han runder de 50 i morgen avl. av rund

runde
runde Ⅰ |runde|subst. -n, -r1 rundtur rundgang: vi tok oss en runde på byen | vaktmannen har gått runden (mest fam.) rive i en runde ɔ:omgang (med drinker) 2 (idr.) tilbakeleggelse av én rundbanelengde: siste runde går! | runde etter runde; (serie-, cup)omgang første runde i norgesmesterskapet i fotball | boksekampen gikk over 10 runder | bokseren har gått runder med flere under trening det ble en ny runde med debatt og utredninger | staten vant første runde i lønnsoppgjøret ty. el. fr. avl.; ○rund

rundebordskonferanse
rundebordskonferanse |runne-|mer uformell konferanse (om et aktuelt emne) mellom flere personer e. eng.

rundelig
rundelig |rundeli|adj. -rikelig (tilmålt): han fikk sin rundelige del av utbyttet avl. av rund

rundell
rundẹll subst. -en, -errundt festningstårn mnty., fr., sm. ord som rondell

rundere
rundẹre v. -te-inggjøre en runde (især under ettersøking i terrenget) ty. avl.; ○rund, runde I

rundeskjema
rundeskjema (i (skøyte)løp) på forhånd oppsatt tidsskjema for rundene i et løp

rundetid
rundetid anvendt tid på én runde

rundfil
rundfil fil med rundt tverrsnitt, jf. kantfil

rundfisk
rundfisk fisk som er sløyet, sammenbundet parvis etter halene, opphengt på hjell og tørket

rundgang
rundgang bevegelse i krets kretsgang: vår, sommer, høst og vinter i en evig rundgang | en evig rundgang på kommunale kontorer | formannsvervet gikk på rundgang (vanligere: omgang)

rundgattet
rundgattet adj. -edeen rundgattet båt se -gattet

rundhalset
rundhalset adj. -ede(om plagg)

rundholt
rundholt subst. -en, -erel.subst. -et, --er(om master, rær o. l. i en båts rigg) 2. ledd nty. holt (ty. Holz) tre

rundhåndet
rundhåndet adj. -edegavmild raus (jf. rund 2)

runding
runding subst. -en, -er1 det å runde II 2 det å være rundet rund form, kontur: øyenbrynenes, hoftenes runding 3 sirkelaktig figur vbsubst. til runde II el. [ (i ] bet. [ 3) ] avl., av rund,, se -ing 2

rundjule
rundjule gi kraftig juling

rundkast
rundkast sprang i været idet kroppen dreies rundt: han hadde lyst til å gjøre rundkast av bare glede | bilen gjorde rundkast

rundkjøring
rundkjøring gatekryss, plass hvor trafikken er ordnet slik at man kjører rundt et sirkulært midtfelt i stedet for tvers over

rundlast
rundlast trelast av kappede el. hele stammer

rundmark
rundmark rundorm

rundmunn
rundmunn lavtstående fisk i klassen Agnatha (Cyclostomata) urfisk niøye slimål

rundorm
rundorm orm i rekken Nematoda med rundt tverrsnitt nematode

rundpinne
rundpinne lang bøyelig strikkepinne: strikke på rundpinne

rundreise
rundreise 1 reise gjennom et større område: en rundreise i Amerika (jernbane)reise med opphold på veien og tilbakekomst til utgangsstedet 2 rundtur 2

rundrense
rundrense rense (fisk) uten å skjære opp buken (t. forskj. fra flatrense)

rundsang
rundsang (selskaps)sang hvor man synger ett vers hver munter sang

rundskift
rundskift helkontinuerlig skift

rundskriv
rundskriv skrivelse som sendes til flere (særl. fra overordnet instans til underordnede) sirkulære

rundskrivelse
rundskrivelse rundskriv

rundskue
rundskue utsyn til alle sider panorama: et vakkert rundskue

rundskål
rundskål skål som alle ved bordet deltar i

rundslipe
rundslipe 1 gjøre rund ved sliping: øksehammeren skal være rundslipt 2 slipe kniv e. l. slik at den ikke får skarp egg

rundsnipp
rundsnipp snipp I 2 av avrundet fasong, især brukt av geistlige

rundspille
rundspille (især idr.) spille en rundt, i senk: laget ble rundspilt

rundspørring
rundspørring det å stille samme spørsmål til en rekke personer for å få vite deres mening om en bestemt sak enquete

rundstaff
rundstaff rund trelist av dimensjon 9–58 mm se staff

rundstjele
rundstjele stjele alt fra (en)

rundstrikke
rundstrikke strikke på rundpinne: rundstrikkede gensere

rundstykke
rundstykke lite, rundaktig franskbrød: kaffe og rundstykker

rundstål
rundstål, rundt-(stang)stål med rund profil

rundt
rundt prep., se også rund 4, rund 5, rund 61 (om kretsformet, buet bevegelse el. retning) reise rundt jorden | seile rundt odden | like rundt hjørnet –omkring: man ser det rundt seg hver dag | holde rundt en (ofte etterstilt) Jorden, landet, kompasset, byen, bygda, huset rundt | vaske rundt ɔ:overalt – (om tid, bare etterstilt) året, døgnet rundt 2 (ved tallangivelse) omkring cirka: en arbeidsstokk på rundt 1000 mann eg. n. av rund

rundtjern
rundtjern (verkstedspr.) rundstål

rundtur
rundtur 1 rundreise 1 2 tur frem og tilbake samme vei (med samme kommunikasjonsmiddel): skipet bruker 14 dager på rundturen over Atlanteren

rundtømmer
rundtømmer tømmer som ikke er flathugget, f. eks. i lafting

rundtørn
rundtørn tørn I omkring f. eks. rundholt

rundvask
rundvask jf. rundt 1

rune
rune Ⅰ subst. -n, -rbokstavtegn i germanernes eldste alfabet: riste runer norr. rún, keltisk 'hemmelig viten, mysterier'

rune
rune Ⅱ subst. -n, -rfinsk folkesang (vekselsang av to som sitter overfor hverandre hånd i hånd) finsk runo dikt; fra urnordisk, sm. ord som rune I

runestav
runestav vertikal strek i runetegn

runestein
runestein stein med runeinnskrift

runge
runge v. -et-inglyde sterkt (og dypt): latteren runger | le så det runger besl. med ringe III

runke
runke v. -et-ing(vulg., folk.) onanere (især om menn) dial. også 'slingre, svaie'm. m., jf. sv. runka vagge, skake; muligens besl. med rugge

runn
runn subst. -en, -er, runnesubst. -n, -r(dial.) busk kratt treklynge norr. runnr; besl. med renne vokse

runnen
runnen se rinne

runner
runner |rønner|subst. -en, -e(jf. rønner)(utenl.) agent for (sjømanns)vertshus skipshandleragent eng., eg. 'løper'

runolog
runolọg subst. -en, -erruneforsker se -log

runologi
runologịsubst. -enrunevitenskap runeforskning av mlat. runa (fra germ.), og logi

runologisk
runolọgisk adj. -se -sk

runway
runway |rønvei|subst. -en, -errullebane eng.

rupanel
rupanel simplere panel, oppr. av uhøvlede bord

rupi
rupi subst. -en, -ermyntenhet i India, Pakistan og Sri Lanka eng. rupee oppr. sanskr. rupya sølv

rupiah
rupiah subst. -en, -ermyntenhet i Indonesia sm. ord som rupi

ruptur
ruptụr subst. -en, -er(med.) overrivning av bløte legemsdeler, (særl. indre organer t. forskj. fra fraktur brudd) lat. avl. av rumpere bryte

rur
rur subst. -en, --er1 skorpe på sår 2 fastsittende småkreps i slekten Balanus norr. hrúðr

rural
rurạl adj. -t(fag.) landlig lands- (mots. urban 2): rurale strøk senlat. avl. av lat. rus (gen. ruris) landsbygd

rus
rus subst. -en, -er1 tilstand med bl. a. oppstemthet, øket selvfølelse og nedsatte hemninger, fremkalt av giftstoff: alkoholrus | gå av seg rusen | sove rusen ut | narkotisk rus | (fam.) ha, ta seg en rus 2 (overf.) henført, eksaltert tilstand: seierens, begeistringens rus besl. med ty. rauschen bruse

rusdrikk
rusdrikk betegnelse for drikk med mer enn 2,5 % alkohol

ruse
ruse Ⅱ v. -et-inghensette i (narkotika)rus beruse 1: han var tydelig ruset | rusende stoffer (refl.) ruse seg avl. av rus

ruse
ruse Ⅰ subst. -n, -rfiskeredskap i form av en kurv med traktformet inngang muligens besl. med rør

ruse
ruse Ⅲ -te el.v. -et-ing1 fare styrte: han ruste mot meg | målmannen ruste ut 2 ruse motoren ɔ:la den gå med høyt omdreiningstall uten belastning | flyet, flyveren ruste opp mnty.; bet. 2 fra eng.

ruseplass
ruseplass plass hvor motorene ruses før flyets avgang

rusgivende
rusgivende adj. rusgivende stoffer

rush
rush |røsj|subst. -et, -1 voldsom tilstrømning (av folk som skal på arbeid, gjøre innkjøp e. l.): vi venter til rushet er over (i sms.) morgen-, julerush o. fl. 2 (idr. i f. eks. håndball) raskt og direkte angrep som ofte begynner med spurt fra egen banehalvdel (i ridning) voldsomt rykk spurt eng., eg. 'voldsom bevegelse fremover'

rushe
rushe |røsje|v. -et-ing(idr.) foreta et rush 2

rushtid
rushtid (om de tider på dagen da folk skal til og fra arbeidet) trafikk-kork i rushtiden

rusk
rusk Ⅲ subst. -et, -1 avfall skrap: fjerne rusk og rask 2 støv og småbiter av noe: det var mye rusk på bunnen av sekken støvkorn: få (et) rusk i øyet | rusk i forgasseren avl. av ruske I

rusk
rusk Ⅱ subst. et ruskevær: regn og rusk muligens besl. med ruse II

rusk
rusk Ⅳ ub. adj. (fam., bare predik.) gal fra vettet: er du rusk? visstn. til ruske I, ruskende

rusk
rusk Ⅰ subst. -en, -erstort dyr el. menneske: en rusk av en politimann avl. av ruske I

ruske
ruske Ⅰ v. -et-ing(se også ruskende)rive, rykke uvørent: ruske i døren | ruske en våken | vi måtte ruske liv i ham (jf. rydde 2)jeg har tenkt å ruske litt opp i denne virksomheten hans norr. ryskja

ruske
ruske Ⅱ v. -et-ingdet rusker ute ɔ:er ruskevær, småregner avl. av rusk II

ruskende
ruskende adv. (fam., bare i forb.) riv, ruskende gal(t) eg. pres. pt. av ruske I

rusket
rusket, rusketeadj. -ete1 rusket(e) vær ruskevær 2 uordentlig uflidd: være rusket(e) på håret avl. av rusk III el., ruske I

ruskevær
ruskevær surt vær med vind og nedbør

ruskinn
ruskinn skinn (til hansker o. l.) som ferdigberedes på kjøttsiden

ruskomsnusk
ruskomsnusk -et (fam.) 1 rusk III støv rusk og rask 2 rotet blanding av rusk III,om i bet. 'blant' og snusk

rusle
rusle v. -et-ing1 gå langsomt og bedagelig (ofte uten bestemt mål): skal vi rusle (en tur) ned på stasjonen? | gå og rusle med fiskestang (fam.) 'hvordan har du det?' 'takk, det rusler og går' 2 stelle pusle: jeg liker å ha litt å rusle med om kveldene visstn. lydord med bet. 'rasle, rumle med noe'

ruslearbeid
ruslearbeid rusle 2

rusmiddel
rusmiddel stoff som fremkaller rus: alkohol og narkotika er rusmidler

russ
russ subst. -en, -avgangselev i den videregående skole, især i tiden omkring 17. mai da man markerer seg: han blir russ neste år (koll.) russen 2001 visstn. fork. av lat. depositurus som skal avlegge (hornene, som er symbolet på dyriskhet)

russefrokost
russefrokost festlig frokost for russen og deres lærere 17. mai

russehandel
russehandel (hist.) pomorhandel 1. ledd dial. russ russer

russekål
russekål ugressplanten Bunias orientalis

russenorsk
russenorsk russisk-norsk blandingsspråk brukt i pomorhandelen

russer
russer subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Russland eg. av landets europeiske del (delvis bare om storrusser);, jf. sovjetborger, sovjeter 2 (sjøu.) russisk skip

russerinne
russerịnne subst. -n, -rse -inne

russestyre
russestyre til russ

russifisere
russifisẹre v. -te-inggjøre russisk påvirke i russisk retning 2. ledd av lat. -ficere gjøre

russisk
russisk Ⅰ et el. subst. -enrussisk språk: tale et godt russisk | han strevet med russisken substantivering av russisk II

russisk
russisk Ⅱ adj. -som angår Russland el. SUSel. det tidligere Sovjetunionen (jf. sovjetisk): russisk språk riksspråket i Russland og i visse andre stater i SUS, russernes språk | russisk litteratur | russisk salat salat av grønnsaker (særl. erter og gulrøtter) og majones | russisk rulett se rulett 1 avl. av Russland el. russ(er) ( jf. russehandel),, se -isk

russlær
russlær art rødgarvet lær av kalveskinn (oppr. innført fra Russland)

rust
rust subst. -en1 rødbrunt belegg på jern og stål, oppstått ved oksidasjon jernoksid: bilen var angrepet av rust | banke rust på skip 2 plantesykdom som skyldes rustsopp: brun-, eple-, korn- o. fl. 3 rustfarge besl. med rød

rustbehandle
rustbehandle behandle (jern) mot rust: først rustbehandle og så lakkere

rustbeskytte
rustbeskytte -else; rustbeskytte bilen

rustbørse
rustbørse rustent gevær

ruste
ruste Ⅱ v. -et-ningel. (i bet. 1) -ing (jf. rustning)1 utstyre: ruste seg til en ekspedisjon, en reise | moren hadde rustet ham ut (utrustet ham) med et par digre lovotter forberede: stå, være godt rustet | landet er ikke rustet til (å tåle) en lavkonjunktur 2 øke forsvarsevnen: stormaktene ruster | ruste opp, ned | ruste opp en vei ɔ:heve standarden mnty.