O
OⅠ , osubst. o-en, o-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 (som fork.) og, f. eks. o. a. og annet, og andre (se også o. a. st., O. a.),o. fl. og flere o/ (merk., på verdipapir) ordre
o
o Ⅱ interj. brukt (mest poet., høytid., spøkef.) i følelsesladet utbrudd, jf. å III o, skjønne ungdom! | o, du dåre! | o ve! | hør meg, o Gud!; se også o la la visstn. fra lat.
oase
oạse subst. -n, -rvannrikt, fruktbart sted (område) i ørken sted hvor man kan finne hvile og innta forfriskninger: byens oaser gr., egyptisk
o la la
o la lạinterj. (spøkef.) i (overrasket) anerkjennende el. megetsigende utbrudd, med bet. omtrent som 'oi oi!', 'ser man det!' etterligning av (antatt) sydeur. uttrykksmåte, jf. ital. olà hei der!