nødnød subst. -en1 mangel på eksistensmidler fattigdom: det var nød i landet | lide nød | avhjelpe nøden | fornem nød se fornem 2 | være i nød for (mangle) argumenter (ordtak) nød lærer naken kvinne å spinne 2 vanskelig situasjon: utnytte en annens nød | han klaget sin nød for oss fare: i ytterste nød | (ordtak) når nøden er størst, er hjelpen nærmest | nød bryter alle lover | i nøden skal man kjenne sine venner | å, det har ingen nød med ham ɔ:han greier seg nok | man kan til nød (hvis man ikke har store krav) greie seg med denne gasjen | jeg kan til nød forstå at …, men … | greie noe med nød og neppe så vidt norr. nauð(r)
nødankernødanker til nød 2
nødbluss
nødbluss bluss brukt som nødsignal til sjøs
nødenøde v. -et-ing(se også nødt)1 (litt., i inf. og pres. pass.) tvinge: slik sakene står, nødes vi til å treffe våre meget bestemte forholdsregler 2 overtale innstendig: han måtte nødes til å forsyne seg en gang til | han lot seg ikke nøde ɔ:lot seg ikke be to ganger | man må nøde maten i ham avl. av nød
nødhavn
nødhavn på grunn av uværet måtte fiskerflåten søke nødhavn ɔ:gå til nærmeste havn
nødhjelp
nødhjelp 1 hjelp (til mennesker) i nød 2 hjelpemiddel i nødstilfelle provisorium: tjene som nødhjelp
nødig
nødig adj. -1 begjærlig (etter noe): du får få ta en sigarett, siden du er så nødig 2 (arkais., dial., som adv.) her har du ikke nødig (behøver du ikke) å fryse | gjøres nødig bli nødvendig 3 (som adv.) helst ikke ugjerne: vi vil nødig uttale oss før vi har sikre holdepunkter | hvor nødig han enn ville | det skulle du nødig ha gjort | nei takk, jeg røker nødig avl. av nød
nødlande
nødlande flyveren, flyet måtte nødlande på en innsjø
nødlidendenødlidende adj. 1 (jf. nød 1)landets sultne og nødlidende mennesker 2 nødlidende (protestert) veksel
nødløgn
nødløgn løgn i nødsfall hvit løgn: nødløgn under tortur er ikke moralsk forkastelig | gripe til en nødløgn
nødløsning
nødløsning løsning i nødsfall provisorisk løsning
nødrakett
nødrakett rakett som nødsignal
nødrett
nødrett rett til å foreta en ellers ulovlig handling for å redde person el. gods fra betydelig fare konstitusjonell nødrett rett for statsmakt til i en nødssituasjon (f. eks. krig) til å gå ut over sitt myndighetsområde
nødrim
nødrim ord man velger for rimets skyld
nødrop
nødrop rop fra folk i nød rop om hjelp: det lød nødrop fra vraket det var med et nødrop (så vidt) han kom seg gjennom eksamen
nødsage
nødsage subst. -et(mest i perf. pt.) være, bli, se seg nødsaget (nødt, tvunget) til å gjøre noe avl. av eldre da. nødssag (e. mnty.) tvingende grunn
nødsarbeid
nødsarbeid offentlig igangsatt arbeid for å holde beskjeftigelsen oppe
nødsfallnødsfall jeg kan i nødsfall (hvis det blir (tvingende) nødvendig, til nød) leve av sparepengene en tid 2. ledd fall II 5
nødsignal
nødsignal signal fra folk i nød signal om hjelp
nødskriknødskrik med et nødskrik jf. nødrop
nødslakte
nødslakte slakte nødtvungent (f. eks. pga. sykdom el. skade på dyret)
nødssituasjon
nødssituasjon meget vanskelig situasjon, med tvingende omstendighet(er)
nødstedt
nødstedt adj. som er i nød, i en nødssituasjon: nødstedte befolkningsgrupper norr. nauðstaddr, 2. ledd perf. pt. av stede
nødstilfelle
nødstilfelle nødssituasjon
nødstilt
nødstilt adj. nødstedt vanskeligstilt
nødt
nødt ub. adj. (mest i uttr. være nødt til pga. omstendighetene være tvunget til, måtte) vi er nødt til å gjøre noe | du er ikke nødt til å komme i selskapet hvis du ikke vil | gjøre noe, være nødt og tvungen eg. perf. pt. av nøde
nødtelefon
nødtelefon telefon til bruk i nødssituasjon
nødtvungen
nødtvungen adj. -t-gne, vi måtte nødtvungne gå med på dette
nødtørft
nødtørft subst. -entjene til nødtørft tjene så man så vidt greier seg | forrette sin nødtørft late vannet, ha avføring mnty. not(t)orft noe nødvendig
nødtørftignødtø̣rftig adj. -så vidt tilstrekkelig: et nødtørftig utkomme nødvendig: det aller nødtørftigste e. mnty. nottroftich avl.; ○nødtørft
nødutgang
nødutgang utgang til bruk i nødssituasjon
nødutvei
nødutvei utvei man tyr til i nødstilfelle
nødvendig
nødvẹndig adj. -1 som trenges: politiet vil treffe de nødvendige forholdsregler | tvingende nødvendig | vi tok med oss bare det nødvendigste | være ute i et nødvendig ærend være på WC 2 som ikke kan være annerledes: et nødvendig onde | når a = b og b = c, følger nødvendig at a = c e. ty.
nødvendiggjøre
nødvẹndiggjøre -ing el. -else(litt.) korrupsjonsskandalen nødvendiggjorde en utskiftning av to direktører
nødvendighetnødvẹndighet subst. -en1 det å være nødvendig 1: Norge innså nødvendigheten av forsvarssamarbeid med vestmaktene | en dyd av nødvendighet se dyd noe som er nødvendig: regelmessig mosjon er blitt en nødvendighet for ham 2 det å være nødvendig 2: et slikt resonnement fører med nødvendighet til …
nødvendighetsartikkel
nødvẹndighetsartikkel (ofte t. forskj. fra luksusartikkel, luksusvare)
nødvendigvisnødvẹndigvis adv. (jf. nødvendig 2)med nødvendighet: når døren står på vidt gap, blir det nødvendigvis trekk | det er ikke nødvendigvis slik det behøver ikke å være slik | det er nødvendigvis ikke slik det er umulig at det er slik se -vis
nødvergenødverge avvergelse av el. forsvar mot rettstridig angrep (nødvendig) selvforsvar: han ble frifunnet for legemsfornærmelse, ettersom han handlet i nødverge | gripe til nødverge 2. ledd verge II i foreld. bet. 'forsvar'
nøff
nøff interj. nøff, sier grisen lydord
nøkk
nøkk Ⅰ subst. -en, -er1 (i folketro) overnaturlig vesen i elver og sjøer 2 (fam.) gi nøkken (pokker) i | jeg bryr meg nøkken om det | svart som nøkken norr. nykr
nøkkel
nøkkel subst. -en, nøkler1 redskap til å åpne og lukke lås med: sette nøkkelen i låsen | huset er fullt ferdig, med nøkkel i døren for russerne var Øresund nøkkelen til herredømmet i Nordsjøen 2 noe som gir forklaring på noe mystisk el. vanskelig el. som muliggjør noe: nøkkelen til gåten, mysteriet | nøkkelen til en kode, et chiffersystem | nøkkelen til forståelsen av noe – system tabell: bevilgningen fordeles etter en bestemt nøkkel | en nøkkel til bestemmelse av planter og dyr | arkivnøkkel 3 (om redskap, mekanisme, mest i sms.) skifte-, skru-, telegrafnøkkel o. fl. 4 (mus.) tegn som anbrakt (først) på en av notesystemets linjer angir hvordan notene på denne linjen (og ut fra dette også andre noter) skal leses: g-nøkkel | f-nøkkel norr. lykill, nykill; bet. 4 e. ital. chiave, fr. clef
nøkkelbarn
nøkkelbarn barn som har nøkkelen til hjemmet (f. eks. i en snor om halsen) fordi foreldrene er borte om dagen
nøkkelferdignøkkelferdig nøkkelferdige boliger ɔ:helt ferdige (så man bare kan vri om nøkkelen og flytte inn) jf. nøkkel 1
nøkkelhank
nøkkelhank hank 3 til nøkler
nøkkelindustri
nøkkelindustri industri av vital betydning for et land, et distrikt
nøkkelmakt
nøkkelmakt (teol.) kirkens makt til å tilgi el. nekte å tilgi synder
nøkkelmann
nøkkelmann mann i nøkkelstilling viktig mann
nøkkelord
nøkkelord stikkord ord som gir nøkkelen til noe
nøkkelost
nøkkelost hvit ost krydret med spisskarve og kryddernellik 1. ledd e. byen Leydens våpen, et par korslagte nøkler, som er Leydener-ostens merke
nøkkelpant
nøkkelpant håndpant hvor panthaveren har fått nøkkel til det rom hvor pantegjenstander er oppbevart
nøkkelperson
nøkkelperson person i nøkkelstilling
nøkkelroman
nøkkelroman roman hvor virkelige personer er skildret under annet navn på en slik måte at de kan gjenkjennes
nøkkelskilt
nøkkelskilt plate som omgir nøkkelhull
nøkkelstilling
nøkkelstilling viktig stilling, som oftest er tillagt avgjørende myndighet el. betydning
nøkkeltall
nøkkeltall pl. tall som gir viktig informasjon (mest) betydningsfulle tall
nøkkerose
nøkkerose hvit vannlilje (Nymphaea alba)
nøkleblom
nøkleblom subst. -mmen, -mmerplanten Primula veris
nøkleblomfamilien
nøkleblomfamilien familie av blomsterplanter, hvor bl. a. slekten Primula hører hjemme
nøkling
nøkling subst. -en, -er1 på-el. avslåing (av f. eks. radiosender ved hjelp av morsenøkkel) 2 kombinering av bilder i fjernsyn innfelling av tilleggsbilde e. eng. keying
nøktern
nøktern -t adj.1 lidenskapsløs objektiv: være nøktern i sin dom, sitt syn | gi en nøktern fremstilling, vurdering av en sak tilbakeholden preget av virkelighetssans: et nøkternt pengeforbruk | et nøkternt budsjett | nøktern planlegning | la oss se nøkternt på det 2 (mest foreld.) edru avholdende ty., visstn. av lat. nocturnum morgengudstjeneste (da man var fastende)
nølenøle Ⅱ v. -te-ingvære ubestemt og sen (med å gjøre noe): hva nøler du etter? jf. I II 1 | svare uten å nøle | vi nøler ikke med å si at … | et nølende svar nty.
nølenøle Ⅰ -n el.subst. nøla, -r(dial.) stort trau dim. til nu I
nøre
nøre -etel.v. -te-ing1 legge mer brensel (på ild): nøre på varmen holde ved like nære: lovforbud som nører uroen i folket 2 tenne: nøre opp på peisen norr. nœra nære, holde liv i
nøstenøste Ⅱ v. -et-ingvinde i nøste: nøste (opp) garn | nøste opp en garnbunt (få tak i en trådende og) nøste opp (løse) mysteriet avl. av nøste I
nøstenøste Ⅰ subst. -t, -r1 ball, bunt av oppvindet tråd: vinde garn i nøste 2 rundt lite vesen (særl. dyr): hønemor gikk og spankulerte med syv gule nøster etter seg besl. med neste III
nøtt
nøtt subst. -en, -erfrukt med hardt og tørt skall, f. eks. av hassel (i sms.) jord-, kokos-, para-, valnøtt o. fl. | (om skallet) knekke nøtter | han kom hjem fra tre uker i Syden og var brun som en nøtt en hard nøtt å knekke en vanskelig oppgave (sl.) hode: være trang i nøtta ɔ:dum norr. hnot
nøttaktignøttaktig, nøtteaktigadj. -se -aktig
nøtteknekker
nøtteknekker subst. -en, -eredskap til å knekke nøtter med
nøttekråke
nøttekråke kråkefuglen Nucifraga caryocatactes
nøtteolje
nøtteolje olje av valnøtter
nøtteskall
nøtteskall skall på nøtt: skipet ble kastet hit og dit som et nøtteskall av de tårnhøye bølgene regnvær, havluft, handel, festspill og bypatriotisme – der har du Bergen i et nøtteskall ɔ:konsentrert i ganske få ord
nøtteskrike
nøtteskrike subst. -n, -rden rødgrå kråkefuglen Garrulus glandarius
nøttesnutebille
nøttesnutebille snutebillen Curculis nucum, som angriper hasselnøtt og eple
nøttetre
nøttetre ved av valnøttreet
nøyaktignøyạktig adj. -1 som stemmer med det virkelige, med forbildet e. l.: gi en nøyaktig beskrivelse av noe | en nøyaktig kopi | har du nøyaktig klokke? (som adv.) akkurat: hver dag skjedde nøyaktig det samme | jeg lover å være der nøyaktig klokken tolv | nøyaktig som jeg skulle gjort det selv 2 omhyggelig og grundig: være nøyaktig i sitt arbeid | dette må utføres nøyaktig se -aktig
nøyaktighetnøyạktighet subst. -en1 (jf. nøyaktig 1)avstanden mellom kontinentene kan bestemmes med en nøyaktighet på noen få centimeter | beregne noe med tre desimalers nøyaktighet 2 omhyggelighet, grundighet: utføre noe med nøyaktighet | fotografisk, matematisk, pinlig nøyaktighet | han er nøyaktigheten selv se -het
nøye
nøye Ⅰ ub. adj. 1 nær: en nøye sammenheng | være nøye forbundet med noe 2 nøyaktig: ha nøye kjennskap til noe | pass nøye på! | være nøye med noe | vi tar det ikke så nøye (det er ikke så nøye) med middagen når vi er på hytta | bare kjøp, jeg ser ikke så nøye på hva det koster | være nøye (på det) være pirkete, gnieraktig visstn. da. parallellform til mnty. nøwe, muligens besl. med norr. hnøggr, sparsom
nøye
nøye Ⅱ -de ; la seg nøye med noe ɔ:slå seg til tåls | de var vel nøyd (fornøyd) med det han hadde gjort (refl.) nøye seg med lite | vi får nøye oss med en bruktbil | jeg vil nøye meg med å nevne ett eksempel | (i pass., litt.) nøyes med noe norr. nœgja(st)
nøyeregnende
nøyeregnende adj. streng i kravet til seg selv og andre påpasselig: han er ikke så nøyeregnende med hva han sier og gjør
nøyesnøyes nøydes, har nøydesse nøye II
nøysom
nøysom adj. -t-mme, som er tilfreds med, klarer seg med lite fordringsløs: spartanerne var et tappert og nøysomt folk | leve enkelt og nøysomt | poteten er nøysom avl. nøye IIel. av foreld. nøye tilfredshet
nøysomhetnøysomhet subst. -ense -het
nøyte
nøyte -et(dial., refl.) nøyte seg skynde seg norr. neyta, kausativ til njóta nyte
nøytral
nøytrạl adj. -t1 som ikke tar parti for noen: nøytrale stater | være, erklære seg, holde seg nøytral som ligger midt imellom ytterpunktene: nøytrale betegnelser | grått er en nøytral farge | nøytrale emner emner det ikke står strid om 2 (kjem.) (om væske) som hverken reagerer surt el. basisk 3 (gram.) som er av intetkjønn: nøytrale substantiver lat. 'som er intetkjønn'; avl. av ne-uter ingen av to
nøytralisasjon
nøytralisasjọn subst. -en(kjem.) nøytralisering fr. vbsubst.; nøytralisere
nøytraliserenøytralisẹre v. -te-ing1 nøytralisert område område som er erklært for nøytralt (og som er demilitarisert) 2 oppheve virkningen(e) av: det nye middelet nøytraliserer skadeinsekter på kort tid | lagets skuddfarlige spiss ble nøytralisert gjøre nøytral (i bet. 2) fr. avl.; ○nøytral
nøytralismenøytralịsme subst. -nnøytral holdning i politikken motstand mot alliansepolitikk fr. avl.; ○nøytral;, se -isme
nøytralistnøytralịst subst. -en, -ertilhenger av nøytralisme se -ist
nøytralistisknøytralịstisk adj. en nøytralistisk politikk se -isk
nøytralitetnøytralitẹt subst. -endet å være nøytral: landets nøytralitet ble krenket | væpnet nøytralitet se væpne fr., mlat. avl.; ○nøytral
nøytralitetspolitikk
nøytralitẹtspolitikk politikk som går ut på å holde seg nøytral i internasjonale konflikter
nøytralitetsvakt
nøytralitẹtsvakt militær styrke oppsatt for å verne et lands nøytralitet
nøytrinonøytrịno subst. -et, -erelementærpartikkel (lepton) uten elektrisk ladning ital. dim.; ○nøytron
nøytronnøytrọn subst. -et, -erradioaktiv atompartikkel uten elektrisk ladning avl. av nøytral
nøytrontall
nøytrọntall (symbol N) antall nøytroner i en atomkjerne
nøytrum
nøytrum subst. -et, -trer-tra1 intetkjønn: ordet er nøytrum 2 intetkjønnsord: maskuliner, femininer og nøytrer 3 kjønnsløst vesen avkjønnet individ lat. (genus) neutrum intet av de to (kjønn)
nøytrumsord
nøytrumsord intetkjønnsord