ny
ny Ⅰ subst. -en, -ergresk bokstav svarende til n
ny
ny Ⅲ adj. -tt1 oppstått, laget, kommet for (forholdsvis) kort tid siden: en splitter ny, flunkende ny bil | kåpen ble som ny igjen etter rensingen | nye og brukte biler | ny (moderne) musikk | nyere norsk diktning | nye poteter (norske) poteter av året | den nye verden (det nyoppdagede) Amerika – (om person(er)) han er ny her på stedet, ny i tjenesten | landets nye regjering | treffe nye mennesker ɔ:andre enn de vanlige, kjente | se nye ansikter 2 som ikke har eksistert før: bryte nye veier | en ny giv (jf. bet. 4) | få nytt mot (substantivert, se også nytt) begynne på ny(tt) ɔ:om igjen | begynne fra nytt av | få vite, høre nytt ɔ:nyheter 3 (til ord for tid) den nyere tid tiden etter ca. 1500 | en ny tid, æra opprant | godt nytt år! 4 som kommer som tillegg e. l. til (en) annen nok (en): komme med et nytt forslag | det gikk mot en ny krig | nye millioner ble bevilget | begynne på ny linje | han kan bli en ny Heyerdahl | bli et nytt (annerledes) og bedre menneske norr. nýr
ny
ny Ⅱ subst. -et(tid da månen er i) tiltagende fase: ved, i ny | månen er i ny i ny og ne av og til substantivering av ny II
ny-ny- (i navn på (stil)retninger, bevegelser o. l. som tar opp elementer fra den (eldre) retning som 2. ledd betegner) nyplatonisme, nyrealisme, nyrenessanse o. fl. jf. neo-
nyankommen
nyankommen, nyankommetadj. -kommet-komne, de nyankomne
nyanlagt
nyanlagt adj. en nyanlagt vei
nyansatt
nyansatt adj. de nyansatte
nyanse
nyanse |-ạngse|subst. -n, -ravskygning fin forskjell el. overgang: høstfjellet med alle nyanser av (i) gult og rødt hans spill er temperamentsfullt og rikt på nyanser betydningsnyanse fr., avl. av nuer skygge, avpasse
nyanserenyansẹre v. -te-inglage nyanser (i): han har ikke lært å nyansere sitt spill | nyansere sine standpunkter | en nyansert debatt | et nyansert standpunkt (t. forskj. fra steilt, kategorisk) fr. avl.; ○nyanse
nyanskaffelse
nyanskaffelse 'har du hatt denne CD-spilleren lenge?' 'nei, det er en nyanskaffelse'
nybakt
nybakt adj. som nettopp er bakt: nybakte boller som nettopp er blitt det som det overordnede ledd angir: en nybakt far | en nybakt teologisk kandidat
nybegynner
nybegynner begynner: Chopin er for vanskelig for nybegynnere
nyblind
nyblind som nylig er blitt blind
nyblitt
nyblitt nylig blitt: nyblitte funksjonshemmede e. nyblind
nybrott
nybrott 1 det å bryte ny jord pionerarbeid 2 sted hvor det er brutt jord: han har slått seg ned for godt oppe på nybrottet sitt
nybrottsarbeid
nybrottsarbeid arbeid med nybrott pionerarbeid: et nybrottsarbeid i norsk historisk forskning
nybrottsmannnybrottsmann (oftest om hjemlige forh., jf. nybygger 1) en som bryter ny jord en som utfører pionerarbeid
nybygd
nybygd ny bosetning koloni
nybygg
nybygg bygning som er under oppførelse el. som nylig ble ferdig: bankens store nybygg nærmer seg fullførelsen | firmaet har flyttet inn i sitt nybygg
nybygge
nybygge subst. -t, -r(sj.) nybygd: et nybygge på den amerikanske prærien
nybyggernybygger subst. -en, -e1 person som bryter ny jord, bygger hus og slår seg ned der: nybyggerne på prærien (jf. nybrottsmann) 2 person som flytter inn i el. især bygger i nytt boligstrøk
nybygning
nybygning nybygget skip
nybær
nybær adj. (om ku) som nettopp har kalvet avl. av bære med g. bet. 'føde'
nybåren
nybåren adj. -bårent-bårne, (især om kalv) nyfødt
nydanne
nydanne danne som en nyhet danne fra nytt av: et nydannet ord danne på nytt omdanne
nydannelse
nydannelse 1 det å nydanne: nydannelse av ord 2 noe som er nydannet: ordet telefon er en nydannelse
nydelig
nydelig adj. -1 meget pen vakker: en nydelig ung dame | en nydelig utsikt | han spiller nydelig 2 meget velsmakende deilig: å, for en nydelig dessert! (iron.) delikat 'fin': dette var en nydelig historie (m)nty. 'behagelig'; influert av nyde
nydyrke
nydyrke -(n)inggjøre om udyrket mark til åker, eng el. kulturbeite
nyenkel
nyenkel (om litterær stil omkring 1970) direkte og lettfattelig, uten 'vanskelig' billedbruk
nyervervelse
nyervervelse subst. -n, -rnyanskaffelse
nyervervet
nyervervet adj. -edekommunens nyervervede tomteområder | nyervervede kunnskaper
nyetablering
nyetablering igangsetting av ny næringsdrift
nyfallen
nyfallen adj. -t-falne, nyfallen snø
nyfascisme
nyfascisme neofascisme
nyfeminisme
nyfeminisme subst. -nradikal retning innen moderne kvinnesaksbevegelse
nyfiken
nyfiken adj. -t-fikne, nysgjerrig: et nyfikent spørsmål | være nyfiken (etter å få vite noe) 2. ledd norr. fikinn grådig
nyfrelst
nyfrelst adj. nylig omvendt (spøkef. om fersk og fanatisk tilhenger av politisk system, kunstretning e. l.) nyfrelste marxister
nyfødt
nyfødt adj. nettopp født: et nyfødt barn | en nyfødt tanke | et nyfødt håp
nygift
nygift nettopp gift: et nygift par | de er nygift(e)
nyglenygle -n el.subst. nygla, -r(region.) bunntapp i båt lenseplugg muligens besl. med negl
nygrad
nygrad grad I 4 som er 1/400 av sirkelen gon
nygresk
nygresk nygresk språk (t. forskj. fra oldtidens gresk, klassisk gresk)
nyhetnyhet subst. -en, -er1 det å være ny: han kaster alle lekene sine når de ikke lenger har nyhetens interesse 2 noe som er nytt: en gledelig nyhet | dårlige, triste nyheter | de siste nyhetene på motefronten | høre på nyhetene i radio se -het
nyhetsbrev
nyhetsbrev brev, rundskriv med nyhetsstoff
nying
nying subst. -en, -erstokkild gjort opp i fri mark avl. av norr. hnúðr stokk
nykknykk, nøkksubst. -et, -lite rykk til nykke II
nykkenykkeⅡ , nøkkev. -et-ingrykke nappe norr. hnykkja besl. med nykke I
nykke
nykke Ⅰ subst. -n, -regenhet særhet: vi skal nok plukke av ham disse nykkene | primadonnanykker ty. 'ondskap, plutselig støt', jf. nykk
nykket
nykket, nykketeadj. -etefull av nykker
nyklassisisme
nyklassisisme 1 antikkinspirert retning i arkitektur og bildende kunst ca. 1770–1840 2 neoklassisisme
nykolonialisme
nykolonialisme stormakters og tidligere kolonimakters politiske og økonomiske dominans i utviklingsland og land som før var kolonier
nykomlingnykomling subst. -en, -erperson som nettopp er kommet til stede person som er ny i en gruppe, krets: nykomlingen blant våre toppløpere 2. ledd avl. av komme, se -ing
nykommernykommer subst. -en, -enykomling 2. ledd avl. av komme II
nykontrahering
nykontrahering 1 nybestilling av skip 2 nybestilt skip
nykturi
nykturịsubst. -en(behov for) øket vannlating om natten av gr. nyx natt, og ouron urin
nykvernet
nykvernet adj. -edenykvernet kjøttdeig
nylaget
nylaget adj. -edenylaget eggedosis
nylagt
nylagt adj. eggene er nylagt
nylatin
nylatin latin, latinske ord fra nyere tid
nylende
nylende subst. -tnytt dyrkingsland rydningsland
nylignylig adv. og adj. for kort tid siden: jeg har nylig snakket med ham | jeg snakket med ham nå nylig | en nylig inngått avtale inntil for nylig | (som adj.) en nylig undersøkelse viser at … | hans nylige besøk i England norr. nýligr, se -lig
nylon
nylon subst. -etkunstfiber (polyamid) brukt i bl. a. tekstiler: en skjorte av nylon (fam.) nylonstrømper: to par nylon amer.-eng., e. cotton bomull, og rayon kunstsilke; nyl- har ingen selvstendig bet.
nylonforsterket
nylonforsterket ullstrømpe med nylonforsterket hæl
nymalt
nymalt adj. nymalte benker
nymarxisme
nymarxisme filosofisk retning fra 1960-årene som nytolker Marx og legger vekt på hans ungdomsskrifter
nymfe
nymfe subst. -n, -r1 kvinnelig naturguddom i gresk mytologi 2 ung, vakker kvinne, mest i forb. badende nymfe el. sms. bade- 3 (zool.) larve med vingeanlegg gr. 'brud'
nymfoman
nymfomạn Ⅱ adj. -tsom lider av nymfomani av nymfe og -man
nymfomannymfomạn Ⅰ subst. -en, -erkvinne med nymfomani substantivering av nymfoman II
nymfomaninymfomanịsubst. -ensykelig sterk kjønnsdrift (erotomani) hos kvinner abnorm seksualadferd hos hundyr se -mani
nymotens
nymotens ub. adj. (oftest nedsett.) alle disse nymotens påfunn 2. ledd eg. best. form gen. av mote
nymåne
nymåne månen på overgangen til eller i den første del av ny: det er nymåne (om tidspunktet) ved nymåne
nynazisme
nynazisme nazisme etter den annen verdenskrig
nynnnynn subst. -etnynning til nynne
nynne
nynne v. -et-ingsynge svakt (med lukket munn): hun nynnet en kjent melodi | nynne med i sangen lydord
nynorsknynorsk Ⅱ adj. 1 (jf. nynorsk I 1)den nynorske språkperiode 2 nynorsk litteratur | et nynorsk normaltalemål som bruker (skriver, taler) nynorsk: nynorske skolekretser | en nynorsk NRK-medarbeider
nynorsknynorsk Ⅰ et el. -en, jf. norsk I1 (sprv.) språk talt i Norge i nyere tid (t. forskj. fra gammelnorsk og mellomnorsk) 2 (fra 1929 offisiell betegnelse for) landsmål, det ene av Norges to offisielle språk
nynorskingnynorsking subst. -en, -ernynorskbruker nynorskforkjemper se -ing 2
nyopprette
nyopprette (især i perf. pt.) en nyopprettet stilling
nyord
nyord nydannet el. førstegangsregistrert ord
nyordning
nyordning det å ordne, organisere på ny: en nyordning av vårt skolevesen ny, endret ordning
nyorientering
nyorientering det å ta standpunkt på ny: politisk nyorientering
nyp
nyp subst. -et, -(mest dial.) det å nype III en enkelt gang napp klyp
nypenype Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) klype: en nype salt avl. av nype III
nypenype Ⅱ subst. -n, -rfalsk frukt av nyperose av njupa, hjupa, besl. med hop
nypenype Ⅲ v. -te-ing(mest dial.) ta med spissen av fingrene nappe knipe besl. med nuppe
nyperose
nyperose 1 tornet busk i slekten Rosa 2 blomst av denne busken
nypetorn
nypetorn nyperose 1
nyplantning
nyplantning nyplantet (skog)areal
nypotetnypotet (jf. ny III 1)kokt laks og nypoteter
nypremiere
nypremiere første (noe forandrede) fremførelse av et stykke etter et opphold
nypris
nypris pris på en vare når den er ny
nyre
nyre subst. -n, -rorgan som i form av urin utskiller overskuddsvæske og avfallsstoffer fra kroppen granske hjerte og nyrer granske sinnets innerste hemmeligheter norr. nýra
nyrebark
nyrebark hovedsubstans i nyre
nyrebekken
nyrebekken traktformet del av nyre, hvor avløpskanalene munner ut
nyreformet
nyreformet adj. -edenyreformede blad
nyregrusnyregrus mindre krystallinske partikler utskilt i nyrene (jf. nyresten)
nyrestennyresten større krystallinske partikler utskilt i nyrene (jf. nyregrus)
nyrestensknuser
nyrestensknuser ultralydapparat til fjerning av nyresten uten operativt inngrep
nyrik
nyrik som nylig er blitt rik: de nyrike
nyromantikk
nyromantikk strømning, periode i litteratur og malerkunst på slutten av 1800-tallet, oppstått i reaksjon mot realisme og naturalisme
nyrydde
nyrydde rydde land som ikke før har vært ryddet
nysnys -en el.subst. -et, -det å nyse en enkelt gang: en kraftig nys til nyse
nyse
nyse nøs, v. nyst-ingstøte luft eksplosivt og uforvarende ut gjennom munn og nese: hoste og nyse (spøkef.) det nyser vi på det bekrefter vi norr. hnýsa
nysepulver
nysepulver pulver som fremkaller nysing
nyserot
nyserot planten Veratrum album i liljefamilien, brukt bl. a. i dyremedisin
nyseryllik
nyseryllik, -røllikugresset Achillea ptarmica i kurvplantefamilien
nysgjerrig
nysgjẹrrig ivrig (etter å få vite noe): ikke vær så nysgjerrig! | være nysgjerrig etter, på noe | et nysgjerrig blikk e. nty. nĖsgierig, ty. neugierig eg. 'begjærlig etter nytt'
nysgjerrigper
nysgjerrigper subst. -en, -er(fam.)
nysilt
nysilt adj. nysilt melk frisk melk som er silt, men ikke skummet
nyskaper
nyskaper en nyskaper i norsk malerkunst
nyskapning
nyskapning ordet 'lekotek' er en språklig nyskapning
nyskilt
nyskilt adj. de er nyskilt
nyslått
nyslått adj. det duftet av nyslått høy | fin, blank som en nyslått toskilling
nysnø
nysnø nyfallen snø
nyss
nyss Ⅰ subst. -etymt: vi har fått, hørt nyss om at noe er i gjære norr. njósn
nyssnyss Ⅱ adv. (mest arkais., spøkef.) nylig nettopp akkurat: den nyss ankomne | det var nyss før adverbiell gen. av ny II, visstn. e. mnty.nie(ge)s
nyss-
nyss- mest arkais., spøkef. i ord som -ankommen, -nevnt, -omtalt
nystartet
nystartet adj. -edeen nystartet bedrift
nystevnystev stev fra 1500 tallet (t. forskj. fra gamlestev) på fire linjer, med rim mellom de to første og mellom de to siste linjene
nystrøken
nystrøken, nystrøketadj. -strøket-strøkne, en nystrøken skjorte
nysølv
nysølv legering av kobber, nikkel og sink
nysådd
nysådd nysådde plener, åkrer
nyte
nyte v. nøt, nytt; -else1 ha til bruk ha fordel av: nyte rentene av en kapital | han nyter visse rettigheter | nyte stor anseelse, respekt | mange nyter godt av hans gavmildhet 2 ha sterk lystfornemmelse ved: han formelig nyter å plage andre (med mer el. mindre svekket bet.) nyte (glede seg over, se på) utsikten | nyte synet av noe | nyte livet føre en behagelig tilværelse | nyte sitt otium 3 sette til livs innta (ofte alkoholholdig drikk): nyte alkohol | takk, jeg nyter ingenting norr. njóta
nytelse
nytelse subst. -n, -r1 det å nyte 2: det er en nytelse å ha det absolutt stille en gang iblant 2 det å nyte 3: nytelse av alkohol
nytelsesmiddel
nytelsesmiddel stoff som gir nytelse og virker stimulerende: kaffe, tobakk og rusdrikk er nytelsesmidler | nærings- og nytelsesmidler
nytelsessyk
nytelsessyk sterkt nytelseslysten
nytenkning
nytenkning tenkning i nye baner: skal disse problemene løses, kreves det nytenkning
nyter
nyter subst. -en, -eperson som nyter: en nyter av livets goder (især i sms.) alkohol-, livs- o. fl.
nytestamente
nytestamente bok som inneholder Det nye testamente: konfirmantene fikk hver sitt nytestamente av menigheten
nytestamentlignytestamentlig adj. -de nytestamentlige skrifter se -lig
nytid
nytid 1 nåtiden med dens nyheter i forhold til den forutgående tid 2 (geol.) nyeste avsnitt i Jordens historie (tertiær- og kvartærtiden)
nytrukken
nytrukken, -trukketadj. -trukket-trukne, nytrukken sei
nyttnytt subst. et nyheter (jf. ny III 2): har du hørt siste nytt? | godt nytt | dagsnytt substantivering av ny II
nyttbarnyttbar adj. -tutnyttbar se -bar
nytte
nytte Ⅰ subst. -n1 fordel gagn: dra, ha nytte av noe | gjøre seg nytte av noe | og alt dette strevet til ingen nytte! 2 tjeneste fyldest: gjøre nytte for seg | loven har gjort sin nytte | kan jeg være til noen nytte? | har du ikke loff, så tar jeg frøbrød - det gjør samme nytten norr. nyt, jf. mnty. nutte
nytte
nytte Ⅱ subst. -et1 benytte utnytte: nytte høvet | vi får nytte tiden mens vi har den (mest fam.) vi får nytte på (gripe sjansen) mens det er tid 2 hjelpe: det nytter ikke å protestere norr. nytja
nyttedyrnyttedyr (t. forskj. fra skadedyr)
nytteeffekt
nytteeffekt den del av en motors effekt som virkelig utnyttes, dvs. total effekt med fradrag av den som går tapt ved friksjon, varmeutvikling o. l. virkningsgrad
nyttegjenstand
nyttegjenstand bil er ikke lenger noen luksusgjenstand – det er en nyttegjenstand
nyttehensyn
nyttehensyn hensyn bestemt av gagnlighet og nytte
nyttelast
nyttelast last som transportmiddel kan ta med i tillegg til fører (besetning) og nødvendig utstyr
nytteløs
nytteløs det er nytteløst å snakke fornuft til ham
nyttemoral
nyttemoral moral som legger vekt på å skape størst mulig lykke for flest mulig mennesker utilitarisme
nyttesrett
nyttesrett (jur.) uskyldig nyttesrett adgang til å nyttiggjøre seg fremmed eiendom, f. eks. ved fri ferdsel i utmark, sopp- og bærplukking
nyttevekst
nyttevekst (t. forskj. fra prydvekst)
nyttignyttig adj. -som gjør nytte: Hansen er en nyttig mann i foreningen | et nyttig arbeid | nyttig viten både for en selv og andre | forene det nyttige med det behagelige avl. av nytte I el.nytte II
nyttiggjøre
nyttiggjøre (refl.) nyttiggjøre seg andres erfaringer
nyttårnyttår 1 (tiden omkring) årsskifte: jeg kommer hjem til nyttår | mellom jul og nyttår | feire nyttår 2 nytt år: godt nyttår! (vanligere skrevet: godt nytt år!) (jf. nyår)
nyttårsaften
nyttårsaften 31. desember
nyttårsdag
nyttårsdag 1. januar
nyttårsønske
nyttårsønske noe man ønsker skal bli virkelighet i det nye året
nyvalg
nyvalg parlamentsvalg utenfor ordinær valgtermin: skrive ut nyvalg
nyvasket
nyvasket adj. -edenyvaskede skjorter
nyvenyve subst. -n, -r1 vertikal pannerynke: han ble morsk og satte nyver 2 fordypning mellom øyenbrynene avl. av nuv
nyverdiforsikringnyverdiforsikring forsikring for nyanskaffelsesverdien til enhver tid (jf. fullverdiforsikring)
nyårnyår (i best. form) det nye året utpå nyåret (jf. nyttår)