no
no subst. subst.; tradisjonelt japansk lyrisk skuespill med dans og musikk jap.
noa ide
noạịde subst. -n, -rsamisk trollmann samisk
noaord
noaord ord som brukes i stedet for et annet når dette rammes av navnetabu 'godord': 'gråbein' er et noaord for 'ulv' 1. ledd polynesisk 'alminnelig, profan'
nobelnobel Ⅰ |nåbel|subst. -en, -blergammel engelsk o. a. gullmynt jf. rosenobeleng. substantivering; ○nobel II
nobel
nobel Ⅱ |nå- no-|adj. -t-ble, 1 edel fornem: han er en nobel karakter 2 (fam.) fin elegant: en nobel persianer fr., lat. 'kjent, adelig'
nobelhetnobelhet subst. -ense -het
nobeliumnobẹlium subst. -etradioaktivt metallisk grunnstoff (kjem. symbol No) e. Alfred Nobel ( jf. nobelpris), idet stoffet ble fremstilt ved Nobelinstituttet i Stockholm
nobelpris
nobẹlpris årlig pris til fremragende forfattere, fredsforkjempere, fysikere, kjemikere, økonomer og medisinere e. stifteren Alfred Nobel 1832–96
nobiliterenobilitẹre v. -te-ingopphøye i adelsstanden adle lat. avl.; ○nobel II
nobilitet
nobilitẹt subst. -en, -eradel høyadel lat. avl.; ø nobelII
noblessenoblẹsse |nå- no-|subst. -n1 finhet nobelhet: kunstnerisk noblesse 2 noblesse oblige |nåblẹss åblịsj| adel forplikter finere overklasse: omgås noblessen fr., lat. avl.; ○nobel II
nocturnenocturne |nåktỵrrn(e)| se nokturne
noennoen subst. noe, -, pron. 1 (med ubest. bet.) én eller annen (ett eller annet): hysj, jeg synes jeg hører noen | atten hundre og noe | noen og førti | dette kunne da noen hver (både den ene og den annen, temmelig mange) ha tenkt seg | planten vokser noe hvert sted ɔ:både her og der –enkelte visse: noen var enige, andre ikke | noen få ganger – (i formen noe) det som er viktig, som teller, passer e. l.: gjør noe for å bli noe | bli til noe | arkitektstudiet er nettopp noe for ham – (med ubest. art. s bet.) dette er noe sprøyt | han har vært i utlandet noen tid | i noen grad | hvis du noen gang skulle få tid | finnes det noen kelner her? – (om mengde, kvantum; ofte i berøring med bet. 2 og 3) noe er bedre enn ingenting, enn ikke noe | femti kroner timen? tja, det er da noe | du sier noe det kan du sannelig ha rett i | det er noe i det du sier – (i utrop med prep. for) for noe sludder! | 'de er nettopp skilt.' 'hva for noe?' 2 (med uthevende bet., ofte med et nektelsesord) jeg kjenner ikke noen av dem | han er den som kan gjøre det, om noen | det er ikke noe jeg heller vil | har du ikke noe (som helst) å si til ditt forsvar? | jeg forstår ikke noen ting | (ikke) på noen måte se måte 2 | han har de snilleste barn noen kan ønske seg; (i relativsetn. i formen noe) han gav opp, noe (som) vi godt kan forstå 3 (som adv. i formen noe) litt en del: han har kommet seg noe | utsiktene er noe lysere for annet halvår | en noe merkelig forklaring | han er noe av en original | det var noe til smell! | det har noe med ærlighet å gjøre det dreier seg (egentlig, i dette tilfellet) om ærlighet | noe nær (bortimot) det fullkomne (fam.) dette er noe bortimot (en) skandale | det hvinte noe aldeles forferdelig norr. nǫkkur av eldre nakkvarr, nekkverr; eg. ne-veit-ek-hverr ikke vet jeg hvem
noen gangnoen gang adv se noen 1
noenlunde
noenlunde |noenlunn(d)e noen lunn(d)e|adv. 1 forholdsvis: hittil har han ført et noenlunde anstendig liv | se så, nå ser jeg visst (så) noenlunde ut på håret | noenlunde tilfredsstillende tidligere laveste ståkarakter i gymnasiet (tilsv. nokså godt i ungdomsskolen) 2 omtrent: de er noenlunde like store 2. ledd av norr. lund måte
noensinne
noensinne |el. noen sinne|adv. noen gang: har du noensinne sett maken? | bedre enn noensinne (før) | da, iallfall, om noensinne | (e. eng. forb. som ever seen, ever heard) den største togulykke noensinne 2. ledd norr. sinni gang
noensteds
noensteds adv. noe(n) sted(er): han er ikke å se noensteds | hvis det noensteds skulle være på sin plass, måtte det være her
nogen
nogen |någen|subst. -en, -er(skolespr.) karakteren 'noenlunde tilfredsstillende' av nogenlunde eldre form av noenlunde
NOKNOK valutakode for norske kroner, jf. nkr
nok
nok Ⅱ adv. enda: nok en gang viste det seg at han hadde tatt feil nty. el. ty. noch
nok
nok Ⅰ adv. 1 tilstrekkelig: nå kan det være nok | vi har mat nok (nok mat) for tre dager | en forkjølelse kan være ille nok | dyktig, men ikke dyktig nok | man kan ikke være forsiktig nok (med det man sier e. l.) | ha nok med sine egne plager | jeg har fått nok av ham | det er nok av dem som vil ha stillingen | de er blitt uvenner, og ikke nok med det – også familiene deres er kommet på kant med hverandre | du kunne vel ha sendt meg et brev, men nok om det, nå er du jo hjemme igjen | være seg selv nok være egosentrisk, ikke bry seg om andres råd og meninger (med svekket bet.) merkelig nok har han ikke gitt livstegn fra seg | ham kan vi ikke regne med, det er sikkert (greit, klart) nok 2 (til modifisering av utsagnet i retning av det litt usikre) det går nok bra, skal du se | jeg tenkte nok det kom til å ende slik (jf. bet. 1 slutten) sant nok, men … | femti øre og knapt nok det | (som understatement) han fikk se at huset brant, og da kan det nok være han fikk farten opp mnty. noch besl. med norr. gnógr
nokk
nokk subst. -en, -er, nokkesubst. -n, -r1 liten jernkrok 2 (især sjøu.) ytterste ende, avslutning på noe, især på rundholt halvpart av en rå 3 bakkant på bueskytterpil jf. isl. hnokki, bet. 2 fra mnty.
noksagt
noksagt subst. -en, -er(spøkef. el. nedsett.) dumrian tosk: han er en ordentlig noksagt av nok sagt brukt eufemistisk
noksom
noksom adv. (arkais.) tilstrekkelig: han kan ikke noksom roses nty.
nokså
nokså adv. temmelig ganske: det er nokså lenge siden | nokså godt skolekarakteren under 'godt' i grunnskolen, tilsv. 'noenlunde tilfredsstillende'
nokturne
nokturne, nocturne |nåktỵrrn(e)|subst. -n, -rmusikkstykke (særl. for klaver) av romantisk, drømmende karakter (sjeldnere om maleri og dikt) fr. nocturne, avl. av lat. nocturnus nattlig
noldus
noldus Ⅱ ub. adj. tåpelig tosket fjollet muligens påvirket av sv. noltig fjollet, og noll null
noldus
noldus Ⅰ subst. -en, -er(fam., sl.) tåpelig person tosk fjollebukk substantivering av noldus II
nolens volens
nolens volens enten man vil eller ikke lat. 'ikkevillende villende'
nolo
nolo subst. -en, -er(situasjon i) kortspill hvor det gjelder ikke å få stikk: spille nolo sp. nulo el. ital. nullo ingen, el. lat. nolo jeg vil ikke ɔ:ha stikk
nomade
nomạde subst. -n, -rmedlem av (kvegdriver)folk uten fast oppholdssted: leve som nomade omflakkende person gr., avl. av nemein la gresse
nomadiserenomadisẹre v. -te-ingleve som nomader: nomadiserende stammer avl. av nomade
nomadisknomạdisk adj. -nomadisk levevis se -isk
nomadisme
nomadịsme subst. -ndet å leve som nomade
nom de guerre
nom de guerre |nåm-dø-gæ̣r|subst. et, noms de guerrepseudonym økenavn fr., eg. 'krigsnavn'
nomen
nomen subst. -et, -er-samnavn på substantiv og adjektiv (til dels på alle kasusbøyde ord) lat., 'navn'
nomen actionisnomen actionis |-aktsiọnis|subst. et, nomina actionisverbalsubstantiv lat., 'handlingsnomen', se nomen
nomen agentis
nomen agẹntis subst. et, nomina agentissubstantiv som er avledet av et verb, og som betegner den person som utfører vedkommende verbs handling (f. eks. en baker av bake) lat. 'handlende nomen'
nomenklatur
nomenklatụr -en el.subst. -et, -erfagordsamling faglig terminologi: internasjonal nomenklatur | kjemisk nomenklatur lat., av nomen og en avl. av clamare kalle
nomenklaturanomenklatụra subst. -en1 oversikt over alle viktige posisjoner i et samfunn, særl. i Sovjetunionen 2 menneskene i maktapparatet, særl. i Sovjetunionen fra russ., samme ord som nomenklatur
nomen nescionomen nescio se N.N.
nominalnominạl Ⅱ adj. -tsom har karakter av el. som danner et nomen: et nominalt ledd | et nominalt suffiks lat. avl.; ○nomen
nominalnominạl Ⅰ subst. -et, -ernominalt ledd (f. eks. subjekt, objekt, hensynsledd) substantivering av nominal II
nominalismenominalịsme subst. -n(især i middelalderfilos.) lære som hevder at almenbegrepene bare er forestillinger og navn og ikke har selvstendig eksistens avl. av nomen; se -isme
nominalistnominalịst subst. -en, -errepresentant for nominalismen se -ist
nominalistisknominalịstisk adj. -se -isk
nominalsetning
nominạlsetning setning uten verb (f. eks. i dag meg, i morgen deg)
nominasjonnominasjọn subst. -en, -erdet å nominere lat. vbsubst.; ○nominere
nominativ
nominativ subst. -en, -ersubjektskasus nevneform lat. (casus) nominativus navne(kasus), jf. nomen
nominativisknominativisk adj. -se -isk
nominellnominẹll adj. -elti navnet: nominelt er han ennå leder | nominell verdi pålydende verdi | nominell rente (t. forskj. fra effektiv, øyeblikkelig) ty., lat. avl.; ○nomen
nominere
nominẹre v. -te-ingformelt utpeke (f. eks. som kandidat ved politisk valg) lat. avl. av nomen; eg. 'gi navn'
nomisme
nomịsme subst. -nlovbundethet, især av religiøs art av nomo og -isme
nomistisknomịstisk adj. -se -isk
nomo-
nomo- regel- lov(givnings)- av gr. nomos sedvane, lov, regel; avl. av nemein tildele
nomografinomografịsubst. -enmetode til grafisk løsning av matematiske problemer bruk av nomogrammer se -grafi
nomografisknomogrạfisk adj. -se -isk
nomogramnomogrạm subst. -mmet, -mmergeometrisk bilde av formel el. ligning se -gram
nomotetisknomotẹtisk adj. -(om vitenskap) som søker å oppstille almene lover lovskapende (t. forskj. fra idiografisk) e. gr., se -isk 2
non
non Ⅰ subst. et (om eldre el. landsens forh.) tiden omkring kl. 15 måltid som inntas ved denne tiden norr. nón, lat. nona (hora) 9. (time)
non
non Ⅱ |nånn|subst. -en, -erlaveste ståkarakter etter gammel ordning ved visse universitetseksamener eg. non contemnendus ikke å forakte
non-
non- ikke- lat.
nonamatør
nonamatør (idr.) idrettsmann som får en viss økonomisk godtgjørelse, uten å kunne kalles profesjonell
nonchalansenonchalanse |nångsjalạngse|subst. -nskjødesløshet (overlegen) likegladhet: behandle en med, vise nonchalanse fr. avl. av nonchalant
nonchalant
nonchalant |-sjalạng(t)| - |-sjalạngt|, adj. skjødesløs (overlegent) likeglad: en nonchalant behandling, opptreden fr., av non- og pres. pt. av chaloir bry seg om
none
none subst. -n, -rførste trinn over oktaven i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til niende tone av lat. nonus niende
noneakkord
noneakkord femklang av grunntone, ters, kvint, septim og none
nonfigurativnonfigurativ som er uten motiv(er) fra virkeligheten abstrakt 'gjenstandsløs': nonfigurativ kunst | nonfigurativt maleri se non-
nonintervensjon
nonintervensjon ikke-innblanding i annen stats indre anliggender
nonius
nonius subst. -en, -er-ier, noniesubst. -n, -rinnretning til avlesning av brøkdeler av enheter på skala (f. eks. på skyvelære) e. portugiseren Pedro Nunez (latinisert Nonius) som feilaktig er blitt regnet som oppfinneren
nonkombattant
nonkombattant subst. -en, -erperson knyttet til forsvaret, men som ikke deltar aktivt i krigshandlinger (f. eks. sanitetspersonell)
nonkonformismenonkonformisme subst. -n1 avvik fra det gjengse (mht. meninger, skikk og bruk) 2 ikke-overensstemmelse med statskirke (mots. konformisme)
nonkonformist
nonkonformist 1 person med avvikende oppfatninger 2 (især om eng. forh.) dissenter
nonne
nonne subst. -n, -r1 kvinne som har avlagt klosterløfte 2 sommerfuglen Lymantria monacha norr. nunna, mlat.; eg. tiltaleord til eldre kvinner
nonpareillenonpareille |nångparẹị|subst. en skriftstørrelse litt mindre enn petit (1/2 cicero) fr., eg. 'uten like'; se non-
non plus ultra
non plus ultra uovertruffen lat. 'intet utover', 'ikke lenger frem'
nonprofit
nonprofit ub. adj. som ikke går ut på å oppnå fortjeneste: operere på nonprofitbasis eng. non profit
nonsblom
nonsblom subst. -mmen, -mmerplanten Anagallis arvensis i nøkleblomfamilien pimpernell 1
nonsens
nonsens subst. et vrøvl: det rene nonsens eng., av non- og sense fornuft
nonsensdikt
nonsensdikt dikt med absurde (men ikke meningsløse) ordsammenstillinger og forestillinger
non stop
non stop, nonstopadv. uten stans: vi fløy non stop Oslo-New York (i adjektivisk bruk) NRK sendte non stop grammofonmusikk eng.
non tanto
non tanto adv. (mus.) non troppo ital.
non troppo
non troppo adv. (mus.) ikke for meget: allegro ma non troppo ital.
nor
nor Ⅰ subst. -et, -trangt sund besl. med eng. narrow trang
nor
nor Ⅱ subst. -et, -spedbarn da., visstn. besl. med vb. nære
nord
nord Ⅱ adv. 1 i nord: Lillehammer ligger nord for Hamar 2 nordover: vi reiste rett nord til Svalbard dømme en nord og ned til undergang norr. norðr
nordnord Ⅰ subst. et 1 (om verdenshjørnet) det blåser fra nord | seile mot nord | det var tåke, og vi visste ikke hvor nord var 2 nordlig beliggende landområde: vi som bor her oppe i det høye nord | Oslo Nord det nordre av Oslo 3 (uten genus) spiller i bridge: nord (Nord) gir substantivering av nord II
norda-
norda- se også norden-
nordadrag
nordadrag vinddrag nordfra
nordafrikaner
nordafrikaner person av (den arabiske) befolkningen i Nord-Afrika
nordamerikaner
nordamerikaner person fra Nord-Amerika (USA og Canada)
nordavind
nordavind vind fra nord
nordavær
nordavær (u)vær og vind fra nord
nordboernordboer subst. -en, -einnbygger i et av de nordiske land skandinav se -boer
NordenNorden subst. et 1 nord I: Sydens varme og Nordens kulde 2 (om Finland, Sverige, Danmark, Norge, Island og Færøyene) et samlet Norden vil stå sterkt substantivering av foreld. adv. norden se nordenfjells, påvirket av mnty. el. ty.; oppfattet som best. form, av nord I
nordenfjells
nordenfjells adv. i Norge nord for Dovrefjell: Trondheim er den største byen nordenfjells 1. ledd norr. norðan nordenfor, nordfra
nordenfjelsknordenfjelsk adj. -det nordenfjelske Norge se -sk
nordenfor
nordenfor prep. og adv. lenger nord enn: Horten ligger nordenfor Tønsberg | Svalbard og områdene nordenfor
nordenfra
nordenfra adv. og prep. nordfra (som prep.) han kunne fortelle nytt nordenfra dalen
nordenom
nordenom prep. og adv. rundt om på nordsiden (av): de måtte seile nordenom England (som adv.) vi gikk sønnenom, de andre nordenom
nordetter
nordetter prep. og adv. langs el. gjennom mot nord nordover
nordeuropeer
nordeuropeer person fra et av de nordiske land
nordfjording
nordfjording subst. -en, -er1 person fra Nordfjord 2 fjordhest
nordfranordfra adv. fra nord: han kom nordfra (jf. nordenfra)
nordgåendenordgående Ⅰ subst. (bare i uttr.) være for nordgående (særl. om skip) substantivering av nordgående II
nordgående
nordgående Ⅱ adj. nordgående tog | nordgående hurtigrute
nordhelling
nordhelling terreng som heller i nordretningen
nordhimmel
nordhimmel himmelen mot nord: Karlsvognen kan sees på nordhimmelen
nordhund
nordhund en hovedgruppe av tamhunder, nær beslektet med ulv
nordirsk
nordirsk som angår, skriver seg fra Nord-Irland
nordisknordisk adj. -de nordiske språk germanske språk i Norden (svensk, dansk, norsk, islandsk og færøysk) | de nordiske land Norden 2 | med sitt lyse hår og sine blå øyne var han typisk nordisk | nordiske skigrener, nordisk kombinasjon langrenn og hopp (t. forskj. fra alpine grener) se -isk
nordismenordịsme subst. -nbestrebelser for nordisk samhold og samarbeid se -isme
nordistnordịst subst. -en, -er1 tilhenger av nordisme 2 vitenskapsmann med nordistikk som fag se -ist
nordistikk
nordistịkk subst. -envitenskapen om nordisk (skandinavisk og norrønt) språk og kultur
Nordkalotten
Nordkalotten den nordlige polarsone
nordkaper
nordkaper subst. -en, -ebardehvalen Eubalaena glacialis nederl.; e. Nordkapp hvor hvalen først ble fanget
nordkoreaner
nordkoreaner innbygger av, person fra Nord-Korea
nordlandsbåt
nordlandsbåt nordnorsk båttype med høye, rette stevner
nordlandshest
nordlandshest hest av nordnorsk rase lyngshest
nordlandsknordlandsk adj. -som angår Nordland: tale nordlandsk se -sk
nordlandslefse
nordlandslefse lefselignende kake av bl. a. mel, sur melk og sirup, servert med smør og kanel
nordlendingnordlending subst. -en, -erperson fra Nordland (t. forskj. fra tromsværing og finnmarking) (også om folk fra Nord-Norge i det hele) 2. ledd avl. av land, se -ing 2
nordlignordlig adj. -1 som befinner seg i nord: det nordlige Norge Nord-Norge | Hammerfest er verdens nordligste by | nordlige plantearter 2 som går mot nord: skipet holdt nordlig kurs 3 som kommer fra nord: nordlig vind | vinden dreier nordlig ɔ:går over til nordavind el. noe nær det se -lig
nordlys
nordlys lysfenomen på natthimmelen i nordlige egner fremkalt av elektrisk ladede partikler; polarlys
nordlysbelte
nordlysbelte områder hvor nordlys er vanlig
nordmann
nordmann (norsktalende) person av norsk nasjonalitet: vi nordmenn | Ola nordmann | han var god nordmann under krigen ɔ:sympatiserte el. fraterniserte ikke med fienden norr. norðmaðr eg. 'mann fra nord'
nordmørsknordmørsk adj. -se -sk
nordnorsk
nordnorsk Ⅰ nordnorsk talespråk
nordnorsk
nordnorsk Ⅱ som angår Nord-Norge: de tre nordnorske fylker | nordnorsk mester i fotball
nordområde
nordområde område i nord: NATOs, fylkets nordområder
nordover
nordover adv. og prep. i nordlig retning mot nord: fra Bergen reiste vi nordover mot Florø | det gikk raskt nordover fjellet
nordpol
nordpol 1 jordaksens nordlige endepunkt: den geografiske nordpol | Jordens, månens nordpol (som propr.) Nordpolen | du har jo kledd deg som om du skulle til Nordpolen 2 den magnetiske nordpol det punkt som kompassnålen peker mot
nordpå
nordpå adv. 1 nord i landet: han har bodd nordpå i tre år 2 til nordre del (av landet): de flyttet nordpå
nordrenordre ub. adj. som ligger i nord: den nordre enden av tomten (i stedsnavn) Nordre Land av nord II
nordsamisk
nordsamisk Ⅰ samiske dialekter i Finnmark, Nord-Troms, Nord-Sverige og Nord-Finland
nordside
nordside på nordsiden av bygningen, fjorden
nordsjøolje
nordsjøolje olje utvunnet i Nordsjøen
nordstatene
nordstatene (i USA)
nordvendt
nordvendt adj. som vender, heller mot nord: tomten er nordvendt
nordvestnordvest Ⅰ i bet. 2: subst. -en1 stiv kuling fra nordvest 2 vind fra nordvest: nordvesten tar hardt på de ytterste øyene substantivering av nordvest II; bet. 2 fork. avnordvestvind e. l.
nordvest
nordvẹst Ⅱ adv. 1 en liten ås nordvest for byen 2 (i adjektivisk bruk) nordvest bris
nordvestlig
nordvestlig nordvestlig vind | det nordvestlige Frankrike
nordøstnordøstⅠ , (især sjøu.) -ọstjf. nordvest I
nordøstlignordø̣stlig, (især sjøu.) -ọstligjf. nordvestlig
norgesglass
norgesglass sylteglass (på opptil 2 liter) med skrulokk og gummipakning reg. varemerke
norgesmester
norgesmester vinner av norgesmesterskap
norgesmesterskapnorgesmesterskap (fork. NM) jf. mesterskap 2: arrangere norgesmesterskap | han har to norgesmesterskap
Norgesveldet
Norgesveldet 1 Norge i høymiddelalderen, med områdene i Vesterhavet: i Håkon Håkonssons regjeringstid ble Island en del av Norgesveldet 2 (om perioden) forholdene under Norgesveldet
norgesvenn
norgesvenn (om utlending) svensken Torgny Segerstedt var en stor norgesvenn
noritt
norịtt subst. -engabbrobergart avl. av Norge (Norway)
norm
norm subst. -en, -er1 rettesnor anerkjent mønster: danne, være norm for noe | fastsette en norm | avvike fra, stemme med normen | moralske normer | en norm for norsk talespråk 2 det som er, regnes som normalt gjennomsnitt 3 forkortet boktittel trykt nederst på hvert 16 siders arks første side, til veiledning for bokbinderen lat. '(vinkel)mål'
normalnormạl Ⅱ adj. -t1 vanlig gjennomsnittlig: nedbørmengdene ligger over det normale for årstiden | under normale forhold | som normalt | toget skulle normalt ha vært inne for et kvarter siden 2 riktig klok: han kan da ikke være normal? fr., lat. avl.; ○norm
normalnormạl Ⅰ subst. -en, -er1 linje som står vinkelrett på en annen linje: nedfelle en normal (fra et punkt) på en linje | oppreise en normal på en linje 2 vedtatt, regelfastsatt mønster, jf. norm 1: lærebok-, språknormal målegjenstand (for f. eks. vekt og lengde) som andre mål justeres etter 3 noe som er normalt: temperaturen var over normalen fr. substantivering; ○normal II
normalbakke
normạlbakke hoppbakke med normpunkt på 70 m
normalfordeling
normạlfordeling vanlig (og dermed statistisk sannsynlig) fordeling av arten av et stort antall observerte data
normalfordelingskurve
normạlfordelingskurve kurve som viser normalfordeling gaussisk kurve
normaliserenormalisẹre v. -te-ing1 bringe i overensstemmelse med norm el. mønster: gammelnorsktekstene i skolebøkene er normalisert gjøre mindre dialektal: normalisere sitt talespråk 2 gjøre normal: nå når fiendtlighetene er innstilt, vil forholdet mellom de to land normalisere seg avl. av normal II
normallysnormạllys tidligere enhet for lysmåling (omtrent tilsv. styrken av et stearinlys) jf. candela
normalmål
normạlmål normalspråk
normalplannormạlplan Ⅱ subst. -et, -plan som står vinkelrett på et annet plan el. en linje til normal I
normalplan
normạlplan Ⅰ subst. -en, -ervidt opptrukken ramme for undervisningen i en skoleart
normalprosa
normạlprosa sakprosa
normalspor
normạlspor jernbanespor med normal vidde (1435 mm)
normalsporet
normạlsporet adj. -edenormalsporede jernbaner
normalspråk
normạlspråk standardisert språk brukt som fellesspråk i et område, især et land standardspråk
normaltalespråknormạltalespråk standardisert talespråk (t. forskj. fra dialekt, folkemål)
normaltid
normạltid fellestid for et større område sonetid: middeleuropeisk normaltid
normaltilstand
normạltilstand normaltilstanden for en gass ɔ:tilstanden ved 0° C og 1 atmosfæres trykk
normalårnormạlår (i jordbruket) år med avling beregnet ut fra gjennomsnitt og tendens de siste 12 år jf. middelsår
normannafolket
normạnnafolket (poet.) det norske folk norr. norðmanna- gen. pl. av norðrmaðr nordmann
normannaost
normạnnaost norskprodusert roquefortlignende ost Normanna reg. varemerke
normannernormạnner subst. -en, -e1 mer eller mindre fastboende viking i Nord-Frankrike 2 person fra Normandie fr.; sm. ord som nordmann
normannisknormạnnisk adj. -se -isk
normativnormativ adj. -tnormgivende: en normativ grammatikk (t. forskj. fra historisk og deskriptiv (beskrivende) grammatikk) | normative definisjoner, utsagn fr. avl.; ○norm
normativitet
normativitẹt subst. -endet å være normativ
normerenormẹre v. -te-ing1 fastsette normer for fastsette som norm: normere stillinger i et lønnsregulativ | normere språket | en ordbok kan være normerende eller registrerende | normert studietid den tid et studium normalt skal gjøres unna på 2 gjelde som norm: den praksis som var normerende (jf. normgivende) regulere: virke normerende standardisere: normerte prøver ty. el. fr.; avl. av norm
normgivende
normgivende adj. talespråk som er mer eller mindre normgivende for skriftspråket
normløs
normløs som er uten (moral)normer
normpunkt
normpunkt punkt i unnarenn hvor kulens krumning slutter
nornnorn |nårn|subst. -ennorrønt språk på Orknøyene, Shetland og Hebridene fra vikingtiden til 1600–1700-tallet av norrøn
norne
norne |nårrne|subst. -n, -r(i norr. mytol.) skjebnegudinne norr. norn
norrøn
norrøn adj. -tsom angår gammelnordisk språk og kultur i Norge, på Island og i norske nybygder i vest: norrøn filologi, litteratur | det norrøne tidsrom | den norrøne bosetningen i England norr. norrœnn, av norðrœnn som stammer fra nord
norrønafolket
norrønafolket (poet.) det norrøne, (middelalder)norske folket
norrønt
norrønt subst. et norrønt språk
nors
nors subst. -en, -erkrøkle II sv.
norsknorsk Ⅱ adj. -som hører Norge til, skriver seg fra, er typisk for Norge og nordmennene: den norske handelsflåten | norsk litteratur, språk | norske fiskeprodukter | norsk seighet og sindighet av mno. nornskr, avl. av norrøn, se -sk
norsknorsk Ⅰ et el. subst. -ennorsk språk: lære seg norsk | han svarte på godt norsk | god norsk i skrift og tale | innvandrere strever med norsken | norsken (norskundervisningen, norskfaget) må styrkes i skolen jeg sa ham min mening på godt norsk ɔ:med rene ord | (fam.) skjønner du ikke norsk? skjønner du ikke hva jeg sier (mener), vil du ikke lystre? substantivering av norsk II
norskamerikaner
norskamerikaner subst. -en, -enordmann som har utvandret til Nord-Amerika (etterkommer av) nordmann som er (har vært) bosatt i Nord-Amerika
norsk-amerikansk
norsk-amerikansk som gjelder forholdet mellom Norge og Nord-Amerika (især USA): norsk-amerikanske forhandlinger
norskbygd
norskbygd bygd i Norge: et norskbygd skip
norskdansk
norskdansk (om eldre tiders danske skriftspråk slik det ble brukt av nordmenn) (substantivert) norskdanskens særtrekk
norsk-dansk
norsk-dansk som gjelder forholdet mellom Norge og Danmark el. mellom dansk og norsk språk: norsk-danske forhandlinger | norsk-dansk ordbok
norske
norske v. -et-inggjøre norskere fornorske (især i forb.): norske opp (språket)
Norskegrensen
Norskegrensen, norskegrensenNorges landgrense sett fra et naboland: vi nærmet oss Norskegrensen
norskeid
norskeid, -eieteiet av nordmenn: en norskeid bedrift
Norskekysten
Norskekysten, norskekystenNorges kyst
norskfødt
norskfødt adj. som er født i Norge: den sveitsiske ambassadøren og hans norskfødte frue
norskhetnorskhet subst. -en, -er1 det å være norsk: arbeide for norskhet i skrift og tale 2 norvagisme: det finnes norskheter i Holbergs språk se -het
norsknorsk
norsknorsk overdrevent, kraftpatriotisk norsk: de norsknorske blant oss
norskprodusert
norskprodusert adj. produsert i Norge
norskættet
norskættet adj. -edesom er av norsk ætt
norvagisere
norvagisẹre v. -te-ing1 gi (især ord el. uttrykk) norsk preg (skrivemåte, uttale) 2 bruke norvagismer avl. av mlat. norvagus norsk
norvagismenorvagịsme subst. -n, -rnorsk ord el. vending i fremmed (især nordisk) språk se -isme
nos
nos -en el.subst. -a, -erbratt, fremspringende (forhøyning på) fjell norr. nǫs eg. 'nese'
nostalgi
nostalgịsubst. -enromantisk lengsel tilbake til en tidligere periode av ens liv el. til 'de gode, gamle dager' av gr. nostos hjemkomst, og algos smerte;eglt. 'hjemlengsel'
nostalgisknostạlgisk adj. -se -isk
nostronostro (merk., bankspr. i forb.) konto (conto) nostro 'vår konto', dvs. bankens konto hos en annen (især utenlandsk) bank jf. loroital. 'vår'
not
not Ⅰ -en el.subst. -a, nøterstort fiskenett: kaste, dra noten norr. nót
notnot Ⅱ subst. -en, -errand i smalsiden av et bord (planke) hvor et annet bords fjær passes inn (se fjær 3) nty.
nota
nota subst. -en, -erselgerens oppgave (med pris) over leverte varer faktura: sende nota på varene ital., lat. 'tegn'
notabelnotạbel Ⅱ adj. -t-ble, kjent og ansett: byens notable personer fr., lat. avl.; ○notere;eg. 'merkbar'
notabelnotạbel Ⅰ subst. -en, -bler(hist.) fremstående mann stormann substantivering av notabel II
notabene
notabẹne Ⅱ adv. (ofte fork. NB) vel å merke merk: snegler er en delikatesse, notabene hvis de tilberedes på den rette måten lat. nota bene merk vel
notabenenotabẹne Ⅰ subst. -t, -rtegnet NB: sette et notabene i margen substantivering av notabene II
notabilitetnotabilitẹt subst. -en, -ernotabel person: småbyens notabiliteter fr. avl.; ○notabel II
notar
notạr subst. -en, -ernotarius publicus
notarialnotariạl adj. -tsom angår notarius publicus: notariale forretninger | en notarial attest fr. avl.; ○notarius (publicus)
notarius
notạrius, notạrius publicussubst. en, notarierembetsmann (som oftest byfogd el. sorenskriver) som attesterer riktigheten av kontrakter, dokumenter, loddtrekninger o. l. lat., 1. ledd 'skriver', 2. ledd 'offentlig'
notasjonnotasjọn subst. -en, -ernedtegning(småte), især for lydskrift- og notetegn til overføring fra lydform til skriftform lat. vbsubst.; ○notere
notatnotạt subst. -et, -er1 kortfattet opptegnelse til senere bruk: gjøre notater under en forelesning | skrive notater i margen 2 kort redegjørelse til internt bruk lat. perf. pt.; ○notere
notbas
notbas leder av et notlag
notbruk
notbruk subst. -et, -det som hører med til bruk av en not
notenote Ⅰ subst. -n, -r1 opplysende anmerkning: vanskelige ord er forklart i noter bak i boken jf. fotnote2 skrivelse fra en regjering til en annen: en skarp note jf. verbalnote3 musikalsk skrifttegn som angir en tones høyde og relative varighet: spille og synge etter noter ark el. hefte med slike tegn: kjøpe, få utdelt noter skjelle en ut etter noter ɔ:ettertrykkelig | da jeg røpet planen for ham, var han straks med på notene ɔ:bifalt han den ty., ital., lat., sm. ord som nota
note
note Ⅱ v. -et-inghøvle not II i trelast
noteapparat
noteapparat noter (1) i vitenskapelig verk
noteark
noteark ark med trykte notelinjer, til å skrive noter på
notebok
notebok bok med noteark
notehefte
notehefte hefte med trykte (klaver)noter
notelinje
notelinje en(hver) av de linjer som notetegnene skrives på el. mellom
notepapir
notepapir papir med trykte notelinjer
notereerenotereẹre v. -te-ing(se også notering)1 gjøre notater: mange noterte under foredraget –skrive opp: konstabelen noterte bilens nummer | firmaet har kunnet notere (registrere) fremgang i det forløpne år | det ble notert to norgesrekorder | han noterte seg for to norgesrekorder | notere seg merke seg –debitere kjøpers konto for: skal varene noteres? 2 fastsette kurs på (verdipapirer): selskapets aksjer noteres på Oslo Børs | et børsnotert selskap 3 sette i noter: en B-trompet(stemme) klinger en tone lavere enn den er notert lat. avl.; ○note I
noteringnotẹring subst. -en, -er1 det å notere(s) 2 kurs på verdipapirer: noteringene gikk opp med 5 poeng (idretts)resultat: 3 sekunder bedre enn forrige notering | jf. bestenotering
noteringsoverføring
notẹringsoverføring det at den oppringte betaler (riks)telefonsamtalen
notestikkernotestikker subst. -en, -e(tidligere) yrkesutøver som graverte noter i en metallplate til senere trykning 2. ledd avl. av stikke II
notestol
notestol notestativ
noteverdi
noteverdi tidsverdi av note 3
nothøvel
nothøvel høvel til å høvle not II med
notifikasjonnotifikasjọn subst. -en, -er1 det å notifisere 2 skriftlig meddelelse om vekselprotest el. -forevisning 3 offisiell meddelelse fra en regjering til en annen vbsubst. til notifisere
notifisere
notifisẹre v. -te-ingmeddele offisielt (på foreskreven måte) lat.; av notus kjent, og -ficere gjøre
notis
notịs subst. -en, -er1 (ikke) ta notis av (ikke) bry seg om 2 kort skriftlig meddelelse: det står en notis om det i avisen i dag –kort opptegnelse lapp med slik opptegnelse på notat: ordne sine notiser lat. 'kunnskap'; avl. av notus kjent
notorisknotọrisk adj. -vitterlig alminnelig kjent: en notorisk forbryter ty., av nylat. notorius kunngjørende; se -isk
notstengnotsteng se steng
notvarp
notvarp notkast
nougat
nougat |nugạ|subst. -enkonfektmasse: brun og hvit nougat fr.; avl. av lat. nux nøtt
nov
nov -en el.subst. -a, -erdet punkt hvor tømmerstokker er laftet sammen utvendig hjørne på hus norr. nǫf
nova
nova |nåva|subst. -er, -enstjerne hvis lysstyrke øker voldsomt over et forholdsvis kort tidsrom lat. (stella) nova ny (stjerne)
novasjon
novasjọn subst. -en, -er1 (jur.) forandring i rettsforhold 2 nydannelse nyhet 2: uttalen 'sjøpe' av kjøpe er en novasjon i norsk lat. vbsubst. til novare fornye
novellenovẹlle subst. -n, -rkortere prosafortelling som oftest innskrenker seg til en enkelt episode (t. forskj. fra roman) fr., ital.; eg. 'liten nyhet'
novellettenovellẹtte subst. -n, -r1 liten novelle: Kiellands novelletter 2 kort musikkstykke med mange temaer ital. dim.; ○novelle,, se -ist
novellistnovellịst subst. -en, -ernovelleforfatter se -ist
novellistikk
novellistịkk subst. -ennovellelitteratur
novellistisknovellịstisk adj. -som har novelleform: Borgens novellistiske forfatterskap novelleaktig se -isk
novembernovẹmber subst. en årets ellevte måned eks. se januar lat. avl. av novem ni, idet måneden var den niende i romersk tidsregning
novise
novịse subst. -n, -rperson som forbereder seg til å gå i kloster (uerfaren) begynner: på dette området er jeg en novise fr., av lat. novicus ny, ung
novisiatnovisiạt subst. -et, -erprøvetid som novise avl. av novise
novitet
novitẹt subst. -en, -ernoe nytt nyhet 2 ty., lat. avl. av novus ny