my
my subst. -en, -ertolvte bokstav i det greske alfabet (µ) (tilsv. m;) symbol for mikro-
myalgi
myalgịsubst. -enmuskelsmerter av gr. mys muskel, og algos smerte
myanmarskmyanmạrsk adj. -se -sk
mycel
mycẹl subst. -et, -erunderjordisk trådnett hos sopper, svarende til rot, stengel og blad hos andre planter lat., av gr. mykes sopp
myemye adj. og adv.; mer el.mere, mestmeget: (foran stoffnavn og ord med koll. bet.) mye mat | det er mye penger blant folk | det var mye fint folk til stede – (foran vbsubst.) det skrives så mye tull | det var mye drikking på stevnet – (foran adj. i komp.) mye større – (foran annen adj.-form, ofte i substantivisk funksjon) det står mye fælt i avisen om dagen | det er mye riktig i det du sier | han har vært mye (har ofte vært) syk i det siste – (i andre uttr.) kunne, ha lært mye | han er mye til mann | (ordtak) mye vil ha mer sen norr. mykit, av mikit, n. av mikill se megen
myggmygg Ⅰ subst. -en, -insekt av gruppen Nematocera gjøre en mygg til en elefant lage stort oppstyr om ingenting | avsile myggen, men sluke kamelen se kamel norr. mý
mygg
mygg Ⅱ subst. -en, -er1 miniputt 2 liten mikrofon som festes på klesplagg i nærheten av munnen overf. bruk av mygg I
myggblom
myggblom planten Hammarbya paludosa i marihåndfamilien
myggolje
myggolje olje mot mygg
myggspiral
myggspiral spiralformet, stivt bånd som tennes og utvikler røyk som avviser mygg
mygl
mygl subst. -et(mest dial.) mugg norr. mygla
mygle
mygle v. -et-ing(mest dial.) mugne norr. mygla
myglet
myglet, mygleteadj. -ete(mest dial.) som det er mugg på muggen
mykmyk -t adj.1 som (lett) gir etter for trykk bløt: en myk madrass, sofa | et mykt teppe | mykt smør | myke trafikanter fotgjengere og syklister | lande, starte mykt varmt menneskelig (til dels mots. hard, kald): myke verdier | et mykere samfunn | den myke mannstypen 2 bøyelig smidig (mots. stiv): en myk kjepp | være myk (i kroppen) gradvis elastisk forsiktig: en myk overgang 3 føyelig: gjøre en myk norr. mjúkr
myke
myke Ⅱ v. -et-inggjøre myk(ere): myke brødet i melk | myke seg opp (ved gymnastikk) reglene trenger å mykes opp ɔ:gjøres lempeligere
myke
myke Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) den myke del av brødet krumme I 1
mykhetmykhet subst. -ense -het
mykis
mykis iskrem som holder seg myk også ved frysertemperatur
myklandemyklande (t. forskj. fra kræsjlande)romfartøyet myklandet
mykne
mykne subst. -et, -ingbli myk(ere): lær mykner når det ligger i vann
mykner
mykner subst. -en, -emykningsmiddel i gummi, plast, lakk o. a.
mykologmykolọg subst. -en, -ersoppforsker soppekspert se -log
mykologi
mykologịsubst. -envitenskapen om soppartene av gr. mykes sopp, og -logi
mykologiskmykolọgisk adj. -se -sk
mykorrhiza
mykorrhịza subst. -en, -erforbindelse mellom sopp og planterøtter sopprot 2. ledd gr. rhiza rot
mykose
mykọse subst. -nsykdom fremkalt av sopp
myksødemmyksødẹm subst. -etsykdom som skyldes nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen av gr. myxa slim, og ødem
myldermylder -etstor (folke)mengde i (livlig) bevegelse hit og dit vrimmel: det var et mylder av barn i skolegården begivenhetenes mylder til myldre
myldre
myldre v. -et-ingvrimle yre: folk myldret ut fra stadion uviss oppr.
mynde
mynde subst. -n, -rlangbent hund av orientalsk rase: afghansk mynde | engelsk mynde (eg. ukorrekt betegnelse for) greyhound | slank som en mynde norr. mjóhundr, 1. ledd mjór smal
myndigmyndig adj. -1 (om person) som har nådd en viss alder (i Norge 18 år), som kan slutte avtaler og råde over egne midler uten medvirkning av verge jf. mindreårig2 bestemt: ha et myndig vesen | tale i en myndig tone | rektor ledet skolen med myndig og sikker hånd mnty., avl. av et ord tilsv. norr. mund hånd
myndighetmyndighet subst. -en, -er1 autoritet makt: utøve, delegere myndighet | tilta seg myndighet | Stortinget har bevilgende og lovgivende myndighet –det å være myndig (1): ved 18 års alder oppnår man full myndighet 2 myndig vesen: opptre med myndighet 3 øvrighet offentlig instans: myndighetene | statlige og kommunale myndigheter se -het
myndling
myndling subst. -en, -erperson som står under vergemål ty.
mynt
mynt subst. -en, -er1 pengestykke: mynter har avløst sedler | femkronersmynt | slå, prege mynt | gangbar mynt slå mynt på noe tjene penger på, ha fordel av noe 2 den side av et pengestykke hvor verdien er angitt: slå, kaste mynt og krone 3 (koll.) rede penger kontanter: betale med (i) klingende mynt valuta: norsk, fremmed mynt (e. ty.) betale, gi igjen, svare med samme mynt gjengjelde på samme måte, gi svar på tiltale 4 myntfabrikk: (i forb.) Den kongelige Mynt mnty., lat. moneta
myntapparat
myntapparat apparat (f. eks. telefon) som virker når det legges på mynt(er)
myntautomat
myntautomat myntapparat: bensinstasjon med myntautomat
myntemynte Ⅱ v. -et-(n)ing1 prege (til) mynt: myntet kobber | mynte ut edle metaller jf. utmynte2 (oftest mht. kritisk, noe ubehagelig uttalelse) den bemerkningen var myntet på (hadde adresse til, var beregnet på) deg avl. av mynt
mynte
mynte Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Mentha av leppeblomstfamilien norr. minta, mnty., g. lån fra lat. menta, oppr. gr. minthe
myntenhet
myntenhet hovedmynt i pengesystem (f. eks. krone i Norge): myntenheten i USA er dollar
myntfot
myntfot subst. -en, -ermetall som et lands hovedmynt er basert på (særl. i sms. gull-, sølv-): da Norge hadde gullmyntfot, var verdien av 1 krone lik 0,40323 g fint gull
myntkabinett
myntkabinett museum for mynter og medaljer
myntregale
myntregale subst. -t, -rstatens rett til å prege mynt
myntsystem
myntsystem det norske myntsystem med kroner og øre
mynttellemaskin
mynttellemaskin maskin som regner ut samlet verdi av mynter som legges på
myntunion
myntunion overenskomst mellom flere stater om felles myntenhet og felles retningslinjer for myntvesenet
myo-
myo- muskel- av gr. mys (gen. myos) muskel
myoglobin
myoglobịn subst. -etmuskelprotein som ligner hemoglobin 2. ledd avl. av lat. globus kuleformet legeme
myologimyologịsubst. -enlæren om musklene se -logi
myom
myọm subst. -et, -ermuskelsvulst 'knute i livmoren'
myon
myọn subst. -et, -erelementærpartikkel av gruppen leptoner av den tidligere betegnelse my-meson
myoniskmyọnisk adj. -se -isk
myopi
myopịsubst. -ennærsynthet av gr. myein lukke, og ops øye
myopiskmyọpisk adj. -nærsynt se -sk
myosemyọse subst. -n, -roppsvulmet, smertefull muskel(gruppe) av myo- og gr.-osis
myosin
myosịn subst. -etet muskelprotein
myositt
myosịtt subst. -enmuskelbetennelse
myrmyr -en el.subst. -a, -ersumplende med torvlag: grøfte en myr | synke i myra | furu-, mose-, starrmyr jf. hengemyrnorr. mýrr
myrak
myrak subst. -en, -ermyrplante i slekten Rhynchospora av starrfamilien 2. ledd visstn. av en ieur. rot *ak spiss, skarp; jf. abbor og ord på akro-
myrdemyrde v. -et-ingdrepe med overlegg (jf. mord): myrde en med koldt blod | den myrdede ble ikke funnet (spøkef.) myrde en med sitt blikk sende en et 'drepende' blikk avl. av mord
myrderimyrderịsubst. -et, -erdet å myrde for fote: regjeringstroppene gjorde slutt på terrororganisasjonens myrderier se -eri
myrdrag
myrdrag langstrakt myrområde
myreflittig
myreflittig (litt.) maurflittig
myret
myret, myreteadj. -etemyrlendt: et myret(e) skogområde
myrhatt
myrhatt myrplanten Comarum palustre i rosefamilien
myrhauk
myrhauk hauk i slekten Circus
myrhull
myrhull gjørmehull i myr liten, bløt myr
myriade
myriạde subst. -n, -renormt antall: myriader av mygg ty. el. fr., oppr. gr. myrias 10 000, av myrios utallig
myrjord
myrjord 1 (om organiske jordarter) t. forskj. fra mineraljord 2 myrlendt jord
myrklegg
myrklegg subst. -en, -erplante i slekten Pedicularis i maskeblomstfamilien
myrkongle
myrkongle sumpplanten Calla palustris i myrkonglefamilien
myrlendt
myrlendt adj. dekket, oppfylt av myr: myrlendt grunn, jord
myrmalm
myrmalm jernerts i myrer og tjern brunjernstein
myrra
myrra subst. -engummiharpiks, bl. a. brukt til røkelse lat. og gr. myrrha, arab. murr eg. 'bitter'
myrsnipe
myrsnipe vadefuglen Calidris alpina (spøkef.) mor som synes best om sine egne barn
myrsnipeforeldre
myrsnipeforeldre (spøkef.)
myrt
myrt subst. -en, -erstueplante i slekten Myrtus ty., oppr. gr.
myrtekrans
myrtekrans krans av myrtegrener, brukt av bruder som hodepryd
myrull
myrull subst. -en, -erplante i slekten Eriophorum i starrfamilien
myse
myse Ⅱ v. -te-ingse med sammenknepne øyne: myse mot solen jf. sv. mysa smile (vennlig)
myse
myse Ⅰ subst. -ndet av melken som er tilbake når ostestoffet er utskilt valle norr. mysa
myskemyske subst. -n, -rplanten Galium odoratum i maurefamilien, brukt i folkemedisinen og som aromatisk middel mnty. museke, lat.; sm. ord som moskus
myskegress
myskegress gressplanten Milium effusium, som lukter svakt av myske
myslimysli, müslisubst. -en(frokost)rett av kornflak, rosiner, nøtter og tørrede epler sveitserty. Müsli, dim. av Mus grøt ( sm. ord som mos)
mysostmysost ost av ku- og/el. geitemyse (i dagligspr. ofte om ost med kumyse som hovedbestanddel, t. forskj. fra 'ekte gjetost') 1. ledd myse I
myssmør
myssmør mysesmør surprim søtprim
myssmørduppe
myssmørduppe saus av oppskavet prim kokt i fett el. smør
mystagog
mystagọg subst. -en, -er(hist., om gr. forh.) prest som underviste dem som skulle innvies i mysteriene 2. ledd gr. agogos fører
myste
myste subst. -n, -rperson undervist av mystagog gr.
mysterium
mystẹrium subst. -iet, -ier1 (hist., om gr. forh.) hemmelighetsfull gudstjeneste for spesielt innviede 2 gåte hemmelighet: naturens mysterier | dette mordet er og blir et mysterium 3 (især i pl.) middelalderlig, scenisk fremstilling av Kristi lidelseshistorie pasjonsspill lat., gr. avl. av mystes innviet; bet. 3 influert av lat. ministerium gudstjeneste
mysteriøsmysteriø̣s adj. -tdunkel gåtefull fr. avl.; ○mysterium
mystifikasjonmystifikasjọn subst. -en, -erdet å mystifisere(s) narreri apespill avl. av mystifisere
mystifiseremystifisẹre v. -te-ingomgi med mystikk bevisst vill-lede, forvirre ty. og fr. avl.; ○mystikk
mystifistisk
mystifịstisk adj. -, (spøkef.) mystisk
mystiker
mystiker subst. -en, -etilhenger, dyrker av mystisisme ty., e. lat. mysticus (gr. mystikos) oppr. adj. med bet. 'mystisk'
mystikkmystịkk subst. -en1 (religiøs-filosofisk) retning som tilstreber en forening med guddommen gjennom ekstase el. intuisjon: orientalsk mystikk 2 gåtefullhet hemmelighetsfullhet: det hviler et skjær av mystikk over den gamle prestegården ty., oppr. lat. mystica (theologia), f. av mysticus se mystiker
mystisismemystisịsme subst. -n1 mystikk 1 2 hang til det dunkle og hemmelighetsfulle fr. avl. av lat. mysticus, se -isme
mystiskmystisk adj. -1 som er grunnet på mystisisme: mystiske religioner | en mystisk opplevelse 2 gåtefull hemmelighetsfull mistenkelig: et mystisk dødsfall | det er noe mystisk ved ham | det foregår noe mystisk der inne e. lat. mysticus, se mystiker
myte
myte Ⅰ subst. -n, -r1 fortelling som levendegjør et kultisk innhold sagn om guder el. lignende vesener og betydningsfulle hendelser: de greske myter | skapelsesmyter uriktig fremstilling, oppfatning e. l. (som av mange regnes for sannhet): myten om de gode, gamle dager 2 emne for sagndannelse: hans frekkhet er blitt en myte sagnfigur: han ble en myte i levende live gr. 'muntlig beretning'
mytemyte Ⅱ -etv. -ingfelle fjær jf. norr. mutaðr nyfjæret, oppr. lat. mutare forandre, sm. ord som mutere
mytiskmytisk adj. -som skriver seg fra, er grunnet på en myte: de fleste av kongene i Ynglinga saga er mytiske personer avl. av myte I,, se -isk
mytolog
mytolọg subst. -en, -erperson som er kyndig i mytologi gr. 'sagnforteller', av myte og -log
mytologimytologịsubst. -en1 de samlede (gude)myter i en kultur: norrøn mytologi 2 gudelære gr., se -logi
mytologiskmytolọgisk adj. -se -isk
mytterimytterịsubst. -et, -ersamlet lydighetsnektelse, opprør mot overordnede (især fra soldater, sjøfolk, fanger): gjøre mytteri (mn)ty., avl. av ty. meuten gjøre opprør, se -eri
mytteristmytterịst subst. -en, -erperson som gjør mytteri se -ist