midt
midt Ⅰ -en (nesten bare i best. form) 1 om sted, jf. midt II 1 avstanden fra gjerdet til midt av vei | dele en sjokolade på midten | en mynt med hull i midten (e. kinesisk) Midtens rike betegnelse for Kina (eg. om sentrale områder i nåv. Nord-Kina) 2 (om tid) vi kommer tilbake i midten av neste måned enstavelsesform av midte

midt
midt Ⅱ adv. 1 (om sted, for å betegne at noe har plass eller foregår innenfor noe annet, med omtrent like mye av dette på to el. flere (alle) sider) tauet røk midt på | Tyskland - landet midt i Europa | midt ute på fjorden | (i mindre konkrete uttr.) midt på treet se tre I 1 | vi er midt oppe i viktige forhandlinger | toget gikk midt (vanligere: rett) for nesen på oss – | (for å betegne at stedsforholdet omfatter midtpartiet, midtpunktet) huset ligger midt imot parken | midt (i)mellom Oslo og Drammen 2 (om tid) midt i januar | midt på sommeren, vinteren | midt på lyse dagen eg. n. av norr. miðr (adj.)

midtad
midtad adv. (mil.) 1 kommandoord som opphever forutgående kommando: blåse, kommandere midtad 2 (under oppstilling på linje) retning midtad! (t. forskj. fra høyre, venstre)

midtbane
midtbane (i ballspill, særl. fotball) danskene dominerte på midtbanen

midtdeler
midtdeler subst. -en, -eskille mellom kjørebaner med trafikk i motsatte retninger midtrabatt

midte
midte subst. en (nesten bare i uttr.) i vår (sin) midte iblant oss (dem, seg) ty.

midterst
midterst adj. og adj. superl. (jf. midtre)de midterste benkene på raden superl. til midt II ogmidtre

midtetter
midtetter prep. langs midten av: han gikk midtetter veien

midtfjords
midtfjords adv. midt ute på fjorden

midtgang
midtgang (i kirker og forsamlingslokaler)

midtlinje
midtlinje linje som skiller banehalvdelene i ballspill linje langs midten av et (sjø)område (i folkerett) grenselinje hvor hvert punkt ligger like langt fra (kystene av) to land

midtlivskrise
midtlivskrise overgangsperiode, livsvendepunkt som man kan oppleve i 40–50-årsalderen

midtmålt
midtmålt adj. midtmålt tømmer ɔ:målt midt på stokken (som gjennomsnitt av rot- og toppdiameter)

midtnorsk
midtnorsk som angår Midt-Norge (Trøndelag og Møre)

midtparti
midtparti del, stykke på midten av noe

midtpunkt
midtpunkt punkt som deler noe i to like store deler: linjestykkets midtpunkt punkt som ligger like langt fra alle punkter på overflaten el. omkretsen: midtpunktet i en kule, sirkel (om noe(n) som inntar en dominerende stilling) under Ludvig XIV var Paris verdens midtpunkt | han var forsamlingens midtpunkt ɔ:i sentrum for alles oppmerksomhet

midtrabatt
midtrabatt midtdeler

midtre
midtre adj. komp. som er i midten: det midtre av tre hus | midtre og indre strøk av Trøndelag komp. til midt II

midtribbe
midtribbe ribbe med kotelettrand

midtside
midtside enhver av de to sidene midt i et ukeblad e. l.

midtsidepike
midtsidepike ung kvinne avbildet over midtsidene

midtskill
midtskill (i håret)

midtskip
midtskip midtre skip i kirkebygning (t. forskj. fra sideskip)

midtskips
midtskips offiserslugarene ligger midtskips | legge roret midtskips ɔ:i midtstilling

midtsommer
midtsommer tiden fra sankthans til ca. midt i juli

midtsommers
midtsommers adv. midt på sommeren

midtspenn
midtspenn en bros midterste spenn

midtspiller
midtspiller (i ishockey)

midtstille
midtstille plassere midt på noe sentrere: midtstille en overskrift

midtstopper
midtstopper 1 stopper 1 på midten: midtstopperen i en fløydør 2 forsvarsspiller i midtsonen

midtstrek
midtstrek linje som skiller banehalvdeler i ballspill

midtstrøms
midtstrøms adv. midt i (elve)strøm

midtstrømslinje
midtstrømslinje (jur.)

midttime
midttime (skolespr.) tidsrom (oftest tre kvarter) uten undervisning midt i skoledagen

midtuke
midtuke dager midt i uken: rabatt på reiser i midtuken

midtveis
midtveis adv. Eidsvoll ligger midtveis mellom Oslo og Hamar

midtvinter
midtvinter tiden midt på vinteren, ofte begrenset til tiden omkring månedsskiftet januar/februar

midtvinters
midtvinters adv. midt på vinteren

mige
mige meg el. meig, v. meget-ing(dial., folk.) late vannet pisse norr. míga

migmaur
migmaur, migemaurpissemaur

mignonpære
mignonpære se minjongpære

migrasjon
migrasjọn subst. -en1 inn- og utvandring trekkfuglvandring 2 (tekn.) diffusjon ('vandring') av bestanddeler i stoffer som lakk og plast lat. vbsubst.; ○migrere

migrene
migrẹne subst. -n, -rsterk hodepine, ofte bare i den ene hodehalvdel fr., av gr. hemikrania, jf. hemisfære og, kranium

migreniker
migrẹniker subst. -en, -eperson som lider av migrene

migrere
migrẹre v. -te-ing1 (om folk og dyr) vandre 2 (tekn.) diffundere lat.

mikado
mikạdo subst. -en, -er(foreld.) europeisk navn på den japanske keiser jap.; eg. 'den høye port'

mikkel
mikkel (spøkef.) betegnelse for (den slu) reven: mikkel rev | det var Mikkel som hadde vært i hønsehuset

mikkelsbær
mikkelsbær skinntryte blokkebær

mikkelsmess
mikkelsmess subst. en 29. september e. erkeengelen St. Mikael

mikro-
mikro- brukt 1 for å betegne noe uhyre lite, f. eks. mikroorganisme el. forh. i det små (t. forskj. fra makro-), f. eks. mikroklima 2 ved målenhet, for å betegne en milliontedel av måleenheten, f. eks. mikrofarad, mikrometer, mikrosekund 3 om instrumenter brukt i forb. med noe uhyre lite, f. eks. mikrometer, mikroskop gr. mikros liten

mikrobe
mikrọbe subst. -n, -rmikroskopisk organisme fr., av gr. mikros liten, og stammen i bios liv

mikrobiologi
mikrobiologi vitenskapen om mikroorganismene

mikrobølge
mikrobølge elektromagnetisk bølge (radiobølge) med lengde under ca. 10 cm (frekvens over ca. 3000 MHz)

mikrobølgeovn
mikrobølgeovn elektrisk ovn som utnytter varmeutvikling av mikrobølger

mikrodatamaskin
mikrodatamaskin kompakt datamaskin beregnet til begrenset internt bruk

mikrofilm
mikrofilm film til (arkiv)fotografering av trykt tekst i sterkt forminsket format

mikrofon
mikrofọn subst. -en, -erapparat som omformer lydsvingninger til elektrisk vekselstrøm av mikro- og -fon

mikrofonisk
mikrofọnisk adj. -se -isk

mikrofonskrekk
mikrofọnskrekk skrekk for å tale i mikrofon, særlig i radio

mikrofotografere
mikrofotografere fotografere gjennom mikroskop

mikroklima
mikroklima klima karakteristisk for et lite område

mikrokort
mikrokort ark, kort hvor store tekstmengder er mikrofilmet eg. mikrofilmkort

mikrokosmos
mikrokọsmos en verden i det små (særl. om mennesket som en egen liten verden i forhold til universet, jf. makrokosmos om 2. ledd se kosmos

mikromaskin
mikromaskin mikrodatamaskin

mikrometer
mikromẹter Ⅱ subst. -et, -treapparat til måling av svært små lengder om 2. ledd se meter 3

mikrometer
mikrometer Ⅰ subst. -en, -(symbol µm) en milliontedels meter (tidligere kalt mikron)

mikron
mikron subst. en, -eldre betegnelse for mikrometer I

mikroorganisme
mikroorganisme mikrobe

mikroprosessor
mikroprosessor subst. -en, -erliten enhet (integrert krets) som kan utføre datamaskinoperasjoner

mikrosekund
mikrosekund (symbol µs) en milliontedels sekund

mikroskop
mikroskọp subst. -et, -erforstørrelsesapparat til iakttagelse av ting som ikke er synlige for det blotte øye om 2. ledd se -skop

mikroskopere
mikroskopẹre v. -te-ingundersøke med mikroskop

mikroskopi
mikroskopịsubst. -en1 undersøkelse med mikroskop 2 læren om bruk av mikroskop se -skopi

mikroskopisk
mikroskọpisk adj. -1 som har forbindelse med mikroskop: mikroskopiske undersøkelser 2 som bare er synlig gjennom mikroskop: mikroskopiske organismer ørliten: det er en mikroskopisk sjanse for godvær til helgen se -isk

mikrostruktur
mikrostruktur t. forskj. fra makro- jf. mikro- 1

mikrotelefon
mikrotelefon mikrofon og høretelefon på ett håndtak

mikroøkonomi
mikroøkonomi enkeltindividets el. enkeltforetagendets økonomi

miks
miks subst. -en(fam.) blanding: en herlig miks av halling og breakdance (om halvfabrikat av) næringsmiddel som er ferdig blandet og skal tilsettes f. eks. vann: kakemiks (til dels nedsett.) noe som er rotet sammen til mikse

mikse
mikse v. -et-ingbruke mikser 2: klippe og mikse blande: mikse en cocktail (nedsett.) mikse sammen rote sammen eng., avl. av lat. mixtum perf. pt. n. av miscere blande

miksebord
miksebord mikser 2

mikser
mikser subst. -en, -e1 matlagningsmaskin brukt til blanding og røring 2 apparat for sammensetting og tilpassing av videobånd- og lydbåndklipp 3 person som utfører arbeid ved mikser 2 avl. av mikse

miksjon
miksjọn subst. -en, -er(med.) vannlating lat. vbsubst. til mingere late vannet; sm. ord som mige

miksmaks
miksmaks subst. -et(fam.) miskmask

miksolydisk
miksolydisk se mixolydisk

mikstur
mikstụr |i bet. 2 mịks-|subst. -en, -er1 blanding av flere oppløste legemidler 2 pipetobakk sammensatt av flere sorter tobakk 3 orgelregister med sammenkoblede piper lat., av mixtus perf. pt. av miscere blande; bet. 2 fra eng.

mil
mil subst. -en, -1 10 kilometer (ofte kalt norsk mil t. forskj. fra engelsk mil, geografisk mil, sjømil) i mils omkrets | på mils avstand | (om løpsdistanse) hesten travet milen (mila) på halvtimen | gå femmila på ski | gammel norsk mil 11 294 meter 2 nautisk mil (1852 meter): skipet gjør 20 mil i timen sen norr. míla, lat. milia (passuum) tusen (skritt)

milaneser
milanẹser subst. -en, -einnbygger av Milano

milanesisk
milanẹsisk adj. -se -isk

milaria
milạria utslett som skyldes at svetteporene blokkeres lat. av milium hirsekorn

mild
mild adj. -t1 blid elskelig: en mild og vennlig kvinne | milde, blå øyne 2 godgjørende veldedig: milde gaver, stiftelser 3 overbærende lemfeldig: en mild dom, bedømmelse | tiltalte ble ansett på mildeste måte (i utrop, eg. om guder) (fam.) du milde måne! 4 moderat ikke sterk: ha en sykdom mildt | en mild sigar (bergv.) milde bergarter f. eks. kull (t. forskj. fra faste bergarter) (som adv.) vi ble mildest talt forbauset | …, for å si det mildt | mildt sagt (fam.) vi ble mildt ('lettere, nokså') fortvilet 5 (om vær) lite kald: mildt vær, klima | en mild vind, vinter norr. mildr

mildhet
mildhet subst. -ense -het

mildne
mildne v. -et-inggjøre mildere dempe: mildne motsetningene, smertene avl. av mild 4

mildvær
mildvær til mild 5

mile
mile Ⅱ |mail|subst. -n, -sengelsk mil (1609 m): et speedometer som viser miles pr. time eng., sm. ord som mil

mile
mile Ⅰ subst. -n, -rstabel trestykker som under et dekke av gresstorv e. l. forbrenner til kull (se også atommile) mnty.

milelang
milelang mange mil lang: milelange fjellstrekninger svært lang: et milelangt dikt

milepæl
milepæl, -pelviktig episode: innvielsen av den nye fabrikkhallen var en milepæl i bedriftens historie eg. 'pæl som angir avstand i mil'

milestein
milestein stein som viser veiavstand (i mil) fra el. til et sted

milevid
milevid i milevid omkrets | vi så milevidt innover

milevis
milevis adv. mange mil: milevis fra folk | milevis med skog se -vis

militant
militạnt adj. -krigersk: militante grupper | militant oppførsel, utseende lat. pres. pt. av militare gjøre krigstjeneste

militarisere
militarisẹre v. -te-ing1 gjøre militær væpne: militarisere et område 2 gjøre militaristisk fr. avl.; ○militær

militarisme
militarịsme subst. -nmilitærvelde (overdreven) begunstigelse av el. interesse for militærvesen fr., se -isme

militarist
militarịst subst. -en, -ertilhenger av militarisme se -ist

militaristisk
militarịstisk adj. -Hitler-Tyskland var en militaristisk stat se -isk

milits
milịts subst. -en, -er (utenl.) 1 tropper som bare gjør tjeneste i krisesituasjoner el. som innkalles til regelmessige øvelser landvern 2 betegnelse for politi i enkelte land av lat. militia krigstjeneste, avl. av miles soldat

militær
militæ̣r adj. -tsom angår krigsmakten: militære hemmeligheter | militært område | militær femkamp se femkamp | militær presisjon | militær (stram) holdning (substantivert) det militære, militæret forsvaret, de militære myndigheter | en militær soldat el. offiser i uniform | flere militære fr., lat. avl. av miles soldat

militærattaché
militæ̣rattaché se forsvarsattaché

militærdiktatur
militæ̣rdiktatur diktatur som støtter seg på krigsmakten

militærjunta
militæ̣rjunta se junta 2

militærkupp
militæ̣rkupp statskupp foretatt av landets militærmakt

militærmakt
militæ̣rmakt 1 militære maktmidler militærstyrker: demonstrantene ble drevet vekk med militærmakt 2 militærstat

militærmaskin
militæ̣rmaskin jf. krigsmaskin

militærmisjon
militæ̣rmisjon militærdelegasjon

militærnekter
militæ̣rnekter person som nekter å utføre tjeneste i forsvaret jf. sivilarbeider

militærpoliti
militæ̣rpoliti (fork. MP) militæravdeling med politioppgaver

militærregjering
militæ̣rregjering jf. militærdiktatur

militærstat
militæ̣rstat stat med dominerende militærvesen

militærtjeneste
militæ̣rtjeneste tjeneste man utfører (som vernepliktig) i forsvaret

miljø
miljø̣subst. -et, -eromgivelser, forhold som et menneske lever og ferdes i krets: han kommer fra et dårlig miljø | leve i et beskyttet miljø | faglige miljøer | forskningsmiljøene | kriminelle miljøer | personligheten bestemmes av arv og miljø (i sms.) arbeids-, by-, bygde-, lokalmiljø o. fl. –enhver organismes livsforhold: det ytre miljø | et marint miljø fr. 'midte'

miljøarbeider
miljø̣arbeider person med forskjellige oppgaver i miljøterapi

miljøbestemt
miljø̣bestemt adj. vaner og manerer er stort sett miljøbestemt

miljøbombe
miljøbombe noe som har utløst el. kan utløse en miljøkatastrofe: den kjemiske fabrikken var en tikkende miljøbombe

miljøfag
miljø̣fag (især i forb.) natur- og miljøfag naturfag under miljøsynsvinkel

miljøfaktor
miljø̣faktor noe som bidrar til å prege et miljø (spesielt om personlighetspregende faktor, t. forskj. fra arvefaktor)

miljøgift
miljø̣gift kjemisk forurensning som er skadelig selv i lav konsentrasjon

miljøkriminalitet
miljøkriminalitet straffbar overtredelse av miljøvernlovene

miljømerking
miljø̣merking merking av varer slik at forbrukerne kan finne frem til de mest miljøvennlige innenfor en gruppe

miljøminister
miljø̣minister miljøvernminister

miljøskade
miljø̣skade Ⅰ subst. -npsykisk skade forårsaket av oppvekstmiljø

miljøskade
miljø̣skade Ⅱ subst. -et(mest i perf. pt.) han er miljøskadet

miljøskildring
miljø̣skildring (i kunstnerisk fremstilling)

miljøterapi
miljø̣terapi behandling av sinnslidende gjennom forandring av deres livsforhold el. umiddelbare omgivelser

miljøvennlig
miljø̣vennlig ikke el. relativt lite skadelig for livsmiljøet: miljøvennlig produksjon av elektrisk kraft | miljøvennlig industri

miljøvern
miljø̣vern vern av livsmiljøet (natur, kulturlandskap, bebyggelse o. a.)

miljøverndepartement
miljøverndepartement departement for miljøvernsaker

Miljøverndepartementet
Miljø̣verndepartementet (fork. MD) departement (opprettet 1972) som bl. a. arbeider med verne- og forurensningssaker

milkkjeks
milkkjeks art smørbrødkjeks uten el. med lite sukker e. eng. milk biscuit

milkshake
milkshake |-sjeik|subst. -n, -rleskedrikk av saft, melk og is som er rystet sammen eng., om 2. ledd se shake II

mill.
mill. million(er)

mille
mille subst. -n, -rantall av tusen: en mille sigaretter lat.

millefiori
millefiori |-fjạ̊ri|subst. glass med innsmeltede tråder og stenger av farget glass som gir blomsterlignende dekor ital. 'tusen blomster'

millennium
millẹnnium subst. -iet, -ier1 tidsrom av 1000 år årtusen 2 tusenårsrike avl. av mille og lat. annus år

milli-
milli- uttrykker 1/1000 i sms. med måleenheter fr., lat., sm. ord som mille

milliard
milliạrd subst. -en, -er(fork. mrd.) tusen millioner jf. eks. under millionfr. avl.; ○mille

milliardte
milliạrdte num. avl. av milliard

milliardtedel
milliạrdtedel jf. tusendedel

milliardær
milliardæ̣r subst. -en, -erperson som eier en milliard el. mer fr., e. millionær

millibar
millibạr (symbol mb) 1/1000 bar: lufttrykk måles i millibar se bar I

milligram
milligram (symbol mg) 1/1000 gram

milliliter
milliliter (symbol ml) 1/1000 liter

millimeter
millimeter |el. -mẹter|(symbol mm) 1/1000 meter

millimeterpapir
millimeterpapir |el. -mẹter-|tegnepapir med millimeterstore ruter

million
milliọn subst. -en, -er(fork. mill.) tusen ganger tusen: 2¹/₂ million kroner | 0,5 millioner, 1,5 millioner | innsamlingen har nådd den første millionen (om svært stort antall) millioner av mygg ital. avl.; ○mille

millionby
milliọnby by med 1 million innbyggere el. mer

millionte
milliọnte num. avl. av million

milliontedel
milliọntedel jf. tusendedel

milliontedels
milliọntedels ub. adj. milliontedels millimeter

millionvis
milliọnvis adv. millionvis av mennesker | mennesker i millionvis se -vis

millionær
millionæ̣r subst. -en, -erperson som eier en million el. mer (jf. mangemillionær) fr. avl.; ○million)

millionøse
millionø̣se subst. -n, -r(mest spøkef.) kvinnelig millionær

milløper
milløper 10 000 meter-løper (også om mellomdistanseløper med en engelsk mil som spesialitet)

milsluker
milsluker subst. -en, -esyklist, distanseløper, fartøy el. kjøretøy som tilbakelegger mil etter mil

milt
milt subst. -en, -erlymfatisk kjertel i bukhulen, hvor det bl. a. dannes hvite blodlegemer norr. milti

miltbrann
miltbrann farlig infeksjonssykdom som især angriper husdyr og medfører oppsvulmet milt

mime
mime Ⅱ v. -et-inguttrykke seg ved minespill og geberder

mime
mime Ⅰ subst. -n, -r1 (hist.) folkelivsskuespill farse 2 (nå) pantomime gr. mimos, eg. 'etterligner, skuespiller'

mimesis
mimesis subst. en (i gresk filos.) etterligning, især kunstens etterligning av virkeligheten gr.

mimiker
mimiker subst. -en, -emimekunstner

mimikk
mimịkk subst. -enminespill (hos scenekunstnere) fr., lat. (ars) mimica mimisk (kunst); avl. av mimus mime

mimikry
mimikry subst. -enbeskyttelseslikhet (hvorved forsvarsløse dyr minner om dyr som er giftige) eng.

mimisk
mimisk adj. -som gjelder mimikk: en mimisk fremstilling | et mimisk talent e. lat., gr.; se -isk

mimose
mimọse subst. -n, -rplante i slekten Mimosa nylat. avl. av lat. mimus, gr. mimos mimiker

mimre
mimre v. -et-ingbevege leppene hurtig uten å frembringe lyd: en mimrende olding (fam.) minnes gamle dager (slik eldre gjør): sitte og mimre en kveld jf. isl. mimpra bevege seg hurtig

min
min Ⅱ 1 symbol for minutt 2 fork. for minimum, minimumsverdi o. l.

minaret
minarẹt subst. -en, -erslankt tårn ved moské arab. manarat fyrtårn

mind map
mind map se tankekart

mindre
mindre adj. komp. (se også liten II, minst)1 (som komp. til liten) hans bil er mindre enn min | (som komp. til adv. lite i substantivisk bruk) her er en tusenkroneseddel – jeg har dessverre ikke mindre | man kan bli sprø av mindre | han har mindre å gjøre enn jeg | forstå mindre enn ingenting | han leide fem limousiner – mindre kunne ikke gjøre det se gjøre 2 2 temmelig lite(n): vi ble forsinket av et mindre uhell | i større eller mindre grad | han er mindre pen | alle er mer eller mindre lei ham 3 (i faste uttr.) jeg har forsøkt ikke mindre enn (så meget som, hele) fem ganger | dette er intet mindre enn strålende! dette er strålende | han leser sjelden lekser, men ikke desto mindre (likevel) er han den flinkeste i klassen | med mindre se med II C norr. minni

mindremannsfølelse
mindremannsfølelse følelse av å være underlegen, mindreverdig 1. ledd om bøtelagt person som med hjemmel i Christian Vs Norske Lov fikk beskåret sine borgerlige rettigheter

mindretall
mindretall antall mennesker som utgjør mindre enn halvparten (el. minste del når det er flere enn to deler): være i mindretall | partiet kom i mindretall ved avstemningen ɔ:fikk flertallet mot seg mennesker som utgjør en slik gruppe: et mindretall på to gikk imot komitéflertallet | det hvite mindretallet i Syd-Afrika

mindretallsregjering
mindretallsregjering regjering som ikke har flertall bak seg i nasjonalforsamlingen

mindreverd
mindreverd det å være mindreverdig: en følelse av eget mindreverd

mindreverdig
mindreverdig mindre verdifull: mindreverdig litteratur ikke god nok underlegen: føle seg mindreverdig

mindreverdighet
mindreverdighet se -het

mindreverdighetskompleks
mindreverdighetskompleks sterk el. sykelig mindreverdighetsfølelse

mindreårig
mindreårig adj. -yngre enn en fastsatt alder (især myndighetsalderen el. den kriminelle lavalder): mindreårige barn (oftest substantivert): forbudt for mindreårige | salg til mindreårige

mine
mine Ⅱ subst. -n, -r1 gruve(gang) sjakt (ofte i sms., f. eks. gull-, kobbermine) 2 sprengladning i beholder, som detonerer ved trykk el. berøring: legge miner | skipet gikk på en drivende mine | sjø-, landmine fr., besl. med girsk mein malm

mine
mine Ⅰ subst. -n, -ransiktsuttrykk: sette opp en uskyldig mine | påta seg en verdig mine | derfor ingen sure miner! | ikke fortrekke en mine se fortrekke 2 | han gjorde ikke mine (viste ikke tegn) til å reise seg | han gav seg mine av å være misfornøyd | gjøre gode miner til slett spill ɔ:skjule at man er misfornøyd med noe –tegn ved hjelp av ansiktsuttrykk, grimase: de satt og gjorde miner til hverandre fr., bretonsk min snute, munn, ansiktsuttrykk

minebelte
minebelte rekke av utlagte miner

minebor
minebor, minẹringsborsylindrisk stålstang, meiselformet i den ene enden, brukt til å lage sprenghull i stein med

minedetektor
minedetektor apparat til påvisning av landminer

minefelle
minefelle anordning som får landmine (el. annen sprengladning) til å eksplodere når noen berører den gjenstand utløsningsmekanismen er festet til boobytrap

minefelt
minefelt område hvor det er utlagt miner farlig område: et politisk minefelt

minelegge
minelegge legge ut miner (på, i): farvannet var minelagt

minelegger
minelegger subst. -en, -efartøy som legger ut miner

mineral
minerạl subst. -et, -ergrunnstoff el. kjem. forbindelse som finnes naturlig i jordskorpen mlat. avl. av minera metallåre, bergverk

mineralisere
mineralisẹre v. -te-ingomdanne, nedbryte til mineraler: organisk materiale mineraliseres

mineralog
mineralọg subst. -en, -erperson med mineralogi som fag se -log

mineralogi
mineralogịsubst. -enlæren om mineralenes sammensetning og egenskaper se -logi

mineralogisk
mineralọgisk adj. -se -isk

mineralolje
minerạlolje olje som stammer fra mineraler (t. forskj. fra animalsk og vegetabilsk olje, jf. råolje )

mineralrike
minerạlrike (i best. form) samnavn på alle uorganiske legemer (t. forskj. fra dyreriket og planteriket)

mineralsk
minerạlsk adj. -mineralske stoffer (t. forskj. fra animalske, vegetabilske) se -sk

mineralterpentin
minerạlterpentin white spirit

mineralull
minerạlull (om steinull og glassvatt)

mineralvann
minerạlvann kildevann med mineralske bestanddeler leskedrikk tilsatt kullsyre og andre stoffer

minere
minẹre v. -te-ing1 sprenge (særl. i stein) 2 (om insekt) grave ganger i treverk, blad e. l. fr. avl.; ○mine II; eg. 'grave gruvegang'

mineringsbor
minẹringsbor se minebor

minespill
minespill skiftninger i ansiktsuttrykket: minespillet forrådte ikke hans følelser til mine I

minesprenge
minesprenge et minesprengt skip

minestrone
minestrone |-strạ̊ne|subst. -nen sterkt krydret grønnsaksuppe ital. avl. av minestra suppe, av minestrare (lat. ministrare) forsyne

minesveiper
minesveiper subst. -en, -efartøy som uskadeliggjør miner e. eng. minesweeper

minesøker
minesøker minedetektor

mini
mini ub. adj. (oftest brukt substantivisk) kjoler i mini, midi og maksi jf. mini-

mini-
mini- angir liten størrelse, lite format av det som 2. ledd betegner, f. eks. minibil, -format, -golf, -skjørt eng., av lat. minimus minst

miniatyr
miniatỵr subst. -en, -er1 (farget) initial el. ornament i håndskreven bok 2 (portrett)bilde i (svært) lite format (om noe lite) på utstillingen ble det vist en by i miniatyr fr., mlat. avl. av lat. miniare farge med mønje

miniatyr-
miniatỵr- angir at det som betegnes ved 2. ledd, forekommer i meget lite format e. l., f. eks. miniatyrbilde, miniatyrutgave

miniatyrgevær
miniatỵrgevær finkalibret gevær for sportsskyting på kort hold

miniatyrhund
miniatỵrhund hund av rase som er avlet ned i størrelse fra normalhunden dverghund

miniatyrisere
miniatyrisẹre v. -te-inglage (f. eks. elektronisk utstyr) i meget lite format

miniatyrskyting
miniatỵrskyting skyting med miniatyrgevær

minibank
minibank kontantautomatsystem hvor kontohavere kan heve penger også utenom bankens åpningstid

minibar
minibar (lite) kjøleskap med drikkevarer, f. eks. på hotellrom

minibuss
minibuss buss med inntil 17 sitteplasser

minigolf
minigolf golfspill i liten målestokk, med standardiserte forhindringer

minigutt
minigutt spiller på miniguttlag

miniguttlag
miniguttlag ballspillag for gutter under 10 år

minijente
minijente spiller på minijentelag

minijentelag
minijentelag ballspillag for jenter under 10 år

minikalkulator
minikalkulator lommekalkulator lommeregner

minikjole
minikjole svært kort kjole

minimal
minimạl adj. -tlavest, minst mulig el. tillatt: sette en minimal grense | en minimal dose forsvinnende liten: tross minimal trening erobret han annenplassen i den skarpe konkurransen avl. av lat. minimus, se minimum

minimalisere
minimalisẹre v. -te-inggjøre så liten som mulig: minimalisere virkningen, ulempene

minimere
minimẹre v. -te-ingminimalisere

minimum
minimum subst. -et, -imalaveste grense for noe bunnnivå minstemål: skadevirkningene ble redusert til et minimum | et visst minimum av dannelse | man oppnådde et maksimum av utbytte på et minimum av tid (i adverbiell bruk) det tar minimum 10 dager å bli ferdig lat., n. av minimus minst

minimumsfaktor
minimumsfaktor forhold som setter en øvre grense for noe: tilgang på føde kan være en minimumsfaktor for en dyrearts utbredelse

minimumskrav
minimumskrav undervisningsplanens minimumskrav

minipike
minipike (idr.) pikespiller under 10 år

miniputt
miniputt subst. -en, -erguttespiller under 10 år e. lilleputt tidl. betegnelse for lillegutt2

miniski
miniski bred, kort ski stumpeski

miniskjørt
miniskjørt svært kort skjørt

minister
minịster subst. -en, -e-tre1 statsråd (om no. forh. mest i sms.) finansminister o. l. jf. statsministerminister uten portefølje konsultativ statsråd, se portefølje 2 sendemann lat. 'tjener', avl. av minus, n. av minor mindre

ministerialbok
ministeriạlbok kirkebok nylat. avl. av ministerium i bet. 'presteembete'

ministeriell
ministeriẹll adj. -elt1 som angår en ministers embete: en ministeriell kunngjøring 2 som hører til en prestestilling: ministerielle forretninger fr., nylat. avl. av ministerium

ministerium
ministẹrium subst. -iet, -ier (mest utenl.) 1 regjering 2 departement lat., eg. 'tjeneste'

ministerpresident
minịsterpresident (utenl.) statsminister

ministerråd
minịsterråd Ⅰ subst. -en, -ernestkommanderende ved visse (større) ambassader 2. ledd råd II

ministerråd
minịsterråd Ⅱ subst. -et, -EUs ministerråd råd med en representant (oftest statsråd) fra hvert EU-land 2. ledd råd III 3

ministrant
ministrạnt subst. -en, -er(kat.) medhjelper ved messen messetjener lat. perf. pt.; ○ministrere

ministrere
ministrẹre v. -te-ing(kat.) opptre som ministrant lat. ministrare tjene

miniubåt
miniubåt lite undervannsfartøy til militært, industrielt el. vitenskapelig bruk

minjong
minjọng subst. -en, -erminjongpære

minjongpære
minjọngpære liten, ellipsoideformet lyspære 1. ledd fr. mignon 'nett, liten'

mink
mink subst. -en, -errovdyret Mustela vison ('amerikansk mink', t. forskj. fra M. lutreola, 'europeisk mink', flodilder) i mårfamilien pels av dette dyret mnty., i nyere tid fra eng.

minke
minke v. -et-ingbli mindre avta: farten minket litt etter litt | minkende måne norr. minka, avl. av minni mindre

minne
minne Ⅰ subst. -t, -r1 erindring 1 og 2: lyse minner | gjenoppfriske gamle minner | minnene fra fortiden | ha noe i friskt minne | det verste regnvær i manns minne | en bauta til minne om dem som falt i krigen | bevare, feire minnet om en | (med gen. konstruksjon) vi lyser fred over hans minne ɔ:minnet om ham –hukommelse: ha et godt minne | legge seg noe på minne innprente seg noe (i IT) lagerenhet 2 noe som fremkaller erindring: ringen kan du beholde som et minne om meg | med dette diktet har han reist seg et varig minne, et evig minne (i navn på stiftelser o. l.) 'Prostinne N.N. s minne' norr. minni

minne
minne Ⅱ -et el. minte, i perf. pt. helst -et, se også bet. 2 ; -ing (påminning) se også minnes1 få til å huske, tenke (på): minn meg på det hvis jeg glemmer det! | vi tillater oss å minne om at fristen er ute | det du sa der, minner meg om en gang da … | det smaker godt, minner litt om ananas 2 (i inf., pres. og perf. pass.; i perf. omskrevet, og bare med pt. minnet) gjøre til gjenstand for minnehøytidelighet: han skal minnes i morgen | avdøde ble minnet med ett minutts stillhet norr. minna, avl. av minne I

minnebeger
minnebeger drikke et minnebeger

minnebok
minnebok bok hvor man skriver vers og hilsener til eieren

minnebrikke
minnebrikke minnekort

minnekort
minnekort subst. -et-liten harddisk som utvider lagringskapasiteten i digitalkameraer, smarttelefoner o. l. eng. memory card

minnelig
minnelig adj. -som kommer i stand ved gjensidig godvilje, uten rettsavgjørelse: komme til en minnelig ordning, overenskomst avl. av minne I i foreld. bet. 'forlik'; sm. falt med et mnty. adj. med bet. 'vennlig, god', jf.minnesang

minnelighet
minnelighet subst. -ensaken ble ordnet i all minnelighet se -het

minnelse
minnelse subst. -n, -r1 (ubehagelig) etterfornemmelse: gikten i benet var en minnelse om et gammelt brudd 2 erindring: grønne uniformer gir oss en minnelse om krigens dager vbsubst. til minne II

minnemedalje
minnemedalje medalje til minne om historisk begivenhet e. l.

minnemynt
minnemynt gangbar mynt preget til minne om historisk begivenhet e. l.

minneord
minneord en tidligere kollega sa minneord ved hans båre

minnepinne
minnepinne (i IT) løs datalagringsenhet som kan plugges inn i datamaskin

minneplate
minneplate (på vegg)

minnerik
minnerik rik på minner: en minnerik begivenhet | et minnerikt år

minnes
minnes subst. mintes, har mintes1 huske: han var mørkhåret, så vidt jeg minnes | vi vil minnes avdøde med takknemlighet 2 se minne II 2norr. minnast, avl. av minne I,, jf. minne II

minnesamvær
minnesamvær samvær etter jordfestelse

minnesang
minnesang tysk motstykke til den middelalderlige, franske trubadurdiktning ty., 1. ledd 'kjærlighet, elskov'

minnesmerke
minnesmerke 1 bauta, statue el. bygning til minne om noe(n): reise et minnesmerke over en 2 historisk vitnesbyrd: Westminster Abbey er et strålende minnesmerke over engelsk historie gjennom 800 år

minnestein
minnestein minnesmerke i form av stein med inskripsjon, relieff e. l.

minnetale
minnetale holde minnetale over en avdød

minneverdig
minneverdig som er verdt å minnes: en minneverdig aften

minneverk
minneverk (i IT) lagerenhet (jf. minne I 1)

minoritet
minoritẹt subst. -en, -er1 mindretall: være, komme i minoritet (konkret) minoriteten mener at … 2 etnisk, nasjonal, religiøs el. språklig gruppe som er i mindretall: tyske minoriteter i Italia ty., fr., mlat. avl. av lat. minor mindre

minoritetsgruppe
minoritẹtsgruppe se minoritet 2

minoritt
minorịtt subst. -en, -erfransiskanermunk avl. av lat. (frater) minor mindre, ringere (broder)

min sann
min sạnn adv. min santen 2. ledd sann II

min santen
min sạnten adv. se min I2. ledd tilsv. norr. sannendi sannhet; omdannet e. sant av sann II

minske
minske v. -et-inggjøre mindre redusere: de forholdsregler som er truffet, har minsket faren for epidemi | minske (på) farten avl. av mindre

minst
minst adj. superl. (se også liten II, mindre)1 (om størrelse) det minste av husene | den minste motstands vei | minste felles multiplum | det skal være min minste kunst | han viser ikke (den) minste interesse for saken (i substantivisk bruk) se minsten 2 (om mengde, grad, oftest som adv.) det stedet i landet som har minst nedbør | han sier og gjør minst mulig | han må da være minst 100 år | minst like (så) god | han var ikke det minste nervøs | du kunne da i det minste ha ringt | han skvatt til ved den minste lyd | det skjedde da vi minst (av alt) ventet det | sist, men ikke minst | alle, ikke minst du | han er den minst interessante av dem norr. minztr

minstealder
minstealder laveste (fastsatte) alder

minstebarn
minstebarn (i best. form) minstebarnet yngste barn i søskenflokk

minstefradrag
minstefradrag fradrag som alle skatteytere kan oppføre i selvangivelsen, ment å dekke utgifter i forbindelse med stillingen

minstelott
minstelott fastsatt (og garantert) minsteinntekt pr. fisker pr. uke

minstelønn
minstelønn minste, tariffestede lønn i et fag

minstemann
minstemann minstemann i familien, klassen

minstemål
minstemål minstemål for kreps | et minstemål av almendannelse må man kunne forlange av en tiendeklassing

minsten
minsten subst. minstebarnet substantivering av minst

minstepensjon
minstepensjon minste alderspensjonsbeløp i folketrygden

minstepris
minstepris fiskerne er garantert en minstepris

minstrel
minstrel subst. -en, -eromvandrende sanger og spillemann i middelalderens England jf. menestreleng., gfr., senlat. ministralis tjener, narr

mint
mint subst. -en(pepper)mynte eng.

minuend
minuẹnd subst. -en-ertall som subtrahenden (se subtrahend)trekkes fra

minus
minus Ⅰ subst. -et, -er-1 tegnet ÷: et minus etter en karakter betyr 'i underkant av' 2 negativ egenskap mangel dårlig side: det er et minus ved bilen at det er så liten bagasjeplass 3 underskudd: komme ut med minus | vi gikk 200 kroner i minus substantivering av minus II

minus
minus Ⅱ adv. 1 (brukt foran tall for å angi subtraksjon el. verdi mindre enn 0) tre minus to er én (3 ÷ 2 = 1) | ÷3 er et negativt tall | ÷10 °C 10 kuldegrader 2 (i karaktersystemer, for å angi at prestasjonen ligger på grensen til en dårligere karakter) 5÷ lat., 'mindre'

minusfaktor
minusfaktor problemskapende faktor

minusflyktning
minusflyktning flyktning som pga. sykdom el. invaliditet ikke er arbeidsfør i sitt tidligere yrke

minusgrad
minusgrad kuldegrad: to minusgrader

minusgruppe
minusgruppe gruppe som ligger tilbake mht. levevilkår, utdannelse, intelligens e. l.

minuskel
minụskel subst. -en, -kler(trykt) liten bokstav (mots. majuskel) lat. minuscula (littera) liten (bokstav); dim. av minor mindre

minusmål
minusmål (idr.) mål som et lag taper el. ligger etter med

minusord
minusord (især skolespr.) negativt ladet ord: 'byråkratisk' er et minusord for de fleste

minuspoeng
minuspoeng jf. minusmål

minusside
minusside negativ side: finne pluss- og minussider ved noe | på minussiden (av ting som trekker helhetsinntrykket ned) kan vi nevne …

minustegn
minustegn se minus I

minusvariant
minusvariant noe som ligger under gjennomsnittet (især om individ)

minutiøs
minutiøs |minu(t)siø̣s|adj. -t(meget) nøyaktig og detaljert: en minutiøs beskrivelse fr., nylat. avl. av minutiae småting, avl. av lat. minuere forminske

minutt
minụtt subst. -et, -er1 1/60 av en sirkelgrad: 64 grader 10 minutter nordlig bredde (64° 10' n. br.) 2 (symbol min) 1/60 av en klokketime: det går buss hvert femte minutt | motoren gjør 5000 omdreininger pr. minutt (i minuttet) | avdøde ble minnet med ett minutts stillhet | ta seg fem minutter ɔ:en kort (ca. fem minutters) pause | spenningen steg fra minutt til minutt | vi har ikke et minutt å tape | han kan komme hvert minutt ɔ:når som helst | toget ankom på minuttet åtte ɔ:presis kl. 8 | jeg kommer på minuttet ɔ:straks lat. minuta perf. pt. f. av minuere forminske; fork. av pars minuta prima første forminskelsesgrad (i oldtiden lik 1/60 av en enhet)

minuttviser
minụttviser (på ur)

miocen
miocẹn subst. -en, (geol.) underavdeling av tertiær av gr. meion mindre, og kainos ny

mirabile dictu
mirạbile dictu lat. adv., merkelig nok så merkelig det enn lyder

mirakel
mirạkel subst. -et, -klerunder: miraklenes tid er forbi | som ved et mirakel slapp han fra ulykken uten en skramme | skal vi vinne denne konkurransen, må det skje et mirakel lat. avl. av mirari undre seg

mirakeldoktor
mirạkeldoktor vidunderdoktor 'klok mann'

mirakuløs
mirakulø̣s adj. -tsom har karakter av mirakel overnaturlig ufattelig: en mirakuløs helbredelse fr., lat avl.; ○mirakel

mis-
mis- brukt med subst., adj. el. vb. for å betegne noe galt, uheldig, ufullkomment e. l.: misstemning, misfornøyd, misforstå o. fl. norr. mis-, jf. miste

misakte
misakte forakte ringeakte

misantrop
misantrọp subst. -en, -ermenneskeforakter menneskefiende fr., gr., av misein hate, og anthropos menneske

misantropisk
misantrọpisk adj. -se -isk

misbillige
misbillige v. -et-else(litt.) ikke like, anerkjenne, godkjenne klandre: han så misbilligende på henne

misbruk
misbruk -en el.subst. -et, -ulovlig el. utilbørlig bruk: misbruk av nødbremsen vil bli straffet | misbruk av ens tillit | alkohol-, narkotika-, pillemisbruk

misbruke
misbruke benytte (seg av) på en dårlig, utilbørlig, ulovlig måte: misbruke sine evner, sin tid | misbruke ens tillit | han misbrukte henne seksuelt | misbruke alkohol, narkotika

misdanne
misdanne -else(se også misdannelse)(mest i perf. pt.) et misdannet (vanskapt) lem

misdannelse
misdannelse 1 det å misdanne 2 noe som er misdannet (særl. om ledd og lemmer): en misdannelse i foten

misdeder
misdeder subst. -en, -e(høytid.) ugjerningsmann mnty., 2. ledd avl. av dåd

miserabel
miserạbel adj. -t-ble, bedrøvelig elendig: husene var i en miserabel tilstand fr., lat. 'ynkverdig', avl. av miserari ynke, avl. av miser ulykkelig

misere
misere |-sæ̣re|subst. -n, -rulykkelig situasjon elendighet: en økonomisk misere fr., lat. avl. av miser ulykkelig

misfarge
misfarge vb. (mest i pass.) farge på en uønsket, uheldig måte: tøy kan misfarges, kan bli misfarget i vask

misforhold
misforhold manglende overensstemmelse uriktig, urimelig forhold: et misforhold mellom de høyeste og de laveste inntektene | rette på et misforhold | straffereaksjoner som står i misforhold til forbrytelsen

misfornøyd
misfornøyd ikke fornøyd: være misfornøyd med noe(n) | et misfornøyd ansiktsuttrykk

misforstå
misforstå -else(se også misforståelse)forstå, oppfatte galt: du misforstår meg | misforstå meg ikke! | misforstå en eksamensoppgave | det er ikke til å misforstå | misforstått hjelpsomhet hjelpsomhet som er godt ment, men som virker mot sin hensikt