ly
ly subst. -etvern dekke beskyttelse sikkerhet: søke, finne, gi ly | komme seg i ly for regnet | søke ly for fienden | flykte i ly av mørket | han tror han kan tillate seg alt i ly av sin fars posisjon norr. hlý varme
lybekker
lybekker subst. -en, -einnbygger av Lübeck i Tyskland
lybsklybsk adj. -(hist.) som angår, skriver seg fra Lübeck: lybske skilling | lybsk pund norr. lybyskr, lybeskr, se -sk
lycé
lycẹ́, lycẹumsubst. lyceet, lyceer(utenl., især fr. lycée) gymnasium lat., gr. Lykeion et gymnasium utenfor Athen
lydlyd subst. -en, -er (især om språklyd) -1 svingninger som fremkaller hørselsinntrykk, og som brer seg gjennom luft med en hastighet av ca. 330 m/sek: lydens hastighet | hurtigere enn lyden | en sterk, svak, klirrende lyd | stereofonisk lyd | lyden av stemmer, skritt | jeg fikk ikke en lyd over mine lepper | gi lyd fra seg | vi har ikke hørt en lyd fra ham han har ikke latt høre fra seg låt 1: han fikk ikke ordentlig lyd i trompeten (om språklyd) stemte og ustemte lyd(er) | b og g er stemte lyd(er) 2 oppmerksomhet stillhet (bare i uttr.): slå til lyd for noe prøve å vekke interesse for noe (eg. 'slå på noe for å få en forsamlings oppmerksomhet'); jf. ørenslyd norr. hljóð
lydarkiv
lydarkiv arkiv av lydopptak (grammofonplater og lydbånd)
lydarslått
lydarslått |lyar-|slått II til å lytte på og ikke danse etter 1. ledd av nyno. lyda lytte
lydbibliotek
lydbibliotek bibliotek av lydbøker
lydbilde
lydbilde hørselsinntrykk som et talt ord gir
lydbok
lydbok bok innlest på lydbånd (til bruk for blinde og svaksynte)
lydbrev
lydbrev kassett (solgt av Posten) som man kan tale inn hilsen på og sende som brev
lydbølge
lydbølge bølge av lydsvingninger
lydbånd
lydbånd magnetisk bånd til opptak og lagring av lyd: spille inn, ta opp noe på lydbånd
lyddemper
lyddemper (f. eks. på gevær)
lyde
lyde Ⅱ subst. lød, lydtrette seg etter: lyde ens råd | lyde Guds bud | lyde ens minste vink | hunden lød navnet King norr. hlýða
lyde
lyde Ⅰ subst. lød, lydt1 gi (den el. den) lyd høres: et skrik lød i det fjerne | det lød stemmer i natten virke fortone seg: dette lyder merkelig 2 ha (den el. den) ordlyd: brevet lyder som følger … | regningen lød på 580 kroner | dommen lød på to års fengsel norr. hljóða
lydeliglydelig adj. -(litt.) som høres høyt og klart: tale høyt og lydelig avl. av lyde I,, se -lig
lydfeste
lydfeste ta opp på lydbånd e. l. lydbåndfeste
lydfillydfil en ordbok med lydfiler med uttale av alle oppslagsordene 2. ledd fil II 2
lydforandring
lydforandring forandring av språklyd
lydgiver
lydgiver (om sirene, tyfon) Sivilforsvarets lydgivere
lydgjengivelse
lydgjengivelse (i avspillingsapparat)
lydhode
lydhode omformer i båndopptager og -spiller
lydhørlydhør adj. -tsom villig og oppmerksomt hører på noe(n): tale til en lydhør forsamling | sjefen var alltid lydhør (forståelsesfull) overfor de ansattes ønsker 1. ledd foreld. adj. lyd hørlig, 2. ledd avl. av høre
lydhørhetlydhørhet subst. -ense -het
lydier
lydier subst. -en, -e(om antikke forh.) innbygger av Lydia i Lilleasia
lydiglydig adj. -som (villig, uten protest) adlyder, retter seg etter føyelig underdanig: en lydig hund | lydige barn | rette seg lydig etter reglementet | han var et lydig redskap for nazistene avl. av lyde II
lydighetlydighet subst. -ense -het
lydighetsdressur
lydighetsdressur (av dyr)
lydisklydisk adj. -som angår lydierne og Lydia: lydisk språk | lydisk skala skala i gresk musikk og middelaldermusikk, tilsv. oktavrekkene på hhv. c og f | lydisk toneart avl. av Lydia, se -sk
lydkulisse
lydkulisse (mest i pl.) lyd som tjener til å skape en realistisk atmosfære i hørespill, fjernsynsprogram, på film o. l. (f. eks. av storm, regn, trafikk)
lydlegge
lydlegge (tekn.) legge lyd på (et opptak som ikke har (tilstrekkelig) lyd fra før)
lydliglydlig adj. -som angår lyden, lydbildet: de lydlige forhold i et ord se -lig
lydløs
lydløs adj. -tlydløse skritt | katten smøg seg lydløst frem mot sitt bytte | det gikk ikke nettopp lydløst for seg
lydmalende
lydmalende adj. et lydmalende ord lydord
lydmur
lydmur trykkbølger som oppstår når et fly har samme hastighet som lyden: gå gjennom, passere, bryte lydmuren (fam.) han holdt på å gå gjennom lydmuren ɔ:eksplodere av raseri, fly i været av begeistring
lydopptak
lydopptak ethvert medium som det er lagret lyd på
lydord
lydord ord som er blitt til ved etterligning av (natur)lyd onomatopoietikon: 'foss', 'mjaue' og 'plask' er lydord
lydplakat
lydplakat (kunngjørende) innslag i radio, sendt mot betaling
lydpotte
lydpotte lyddempende innretning (særl. på motorkjøretøy)
lydradio
lydradio radio (i motsetning til fjernsyn)
lydrett
lydrett lydrett skrivemåte av et ord ɔ:stemmende med uttalen (om normal historisk lydutvikling i et ord) lydrett utvikling | lydrette former
lydrikelydrike uselvstendig stat 1. ledd norr. lyd-, avl. av lýðir folk, assosiert med lyde II
lydsetting
lydsetting det å sette lyd til: lydsetting av en film
lydskrift
lydskrift subst. -en, -erskrift(tegn) som tilnærmet nøyaktig gjengir talt språk: det engelske ordet 'man' skrives 'mæn' med lydskrift
lydskulptur
lydskulptur skulptur, statue som avgir lyd, enten naturlig av vind og vær el. kunstig av lydbånd e. l.
lydsporlydspor 1 (på lydfilm) del av filmremse hvor lydopptaket ligger 2 spor 3på CD o. a.
lydstudio
lydstudio studio for lydopptak el. kringkasting
lydsvak
lydsvak lydsvake motorer
lydsystemlydsystem system av lydene i et språk (t. forskj. fra formsystem) lydverk
lydtett
lydtett ugjennomtrengelig for lyd: deltageren i spørrekonkurransen ble plassert i en lydtett boks
lydutvikling
lydutvikling forandring av talespråklyder over tid
lydverdi
lydverdi den lyd som skrifttegn uttales med
lydverk
lydverk lydsystem: formverk og lydverk
lyelye v. -dde-ing (mest dial.) 1 lytte (på) høre (på) 2 rette seg etter adlyde sm. ord som lyde II
lykke
lykke subst. -n1 skjebne hell: prøve, friste lykken | svare, velge på lykke og fromme god skjebne: han hadde den lykke å være frisk helt til 90-års-alderen | det var en (Guds) lykke at det gikk så bra | ha lykken med seg | lykken var bedre enn forstanden | lykken smilte til ham, stod ham bi han var heldig, det gikk godt | ønske noen hell og lykke | lykke til med forberedelsene! | til lykke (gratulerer) med dagen! | bedre lykke neste gang! | lykke på reisen! | til all lykke (heldigvis) var strømmen skrudd av | enhver er sin egen lykkes smed ens fremgang avhenger av en selv | gjøre sin lykke få en god stilling, gode kår e. l. | søke lykken | skuespillet gjorde stormende lykke ɔ:vakte stor begeistring 2 dyp glede: være fylt av en stille lykke sen norr. lukka, lykka, mnty. (ge)lucke
lykkehjul
lykkehjul (i fornøyelsespark) spille på lykkehjul
lykkejeger
lykkejeger eventyrer streber
lykkeliglykkelig adj. -1 heldig: et lykkelig innfall, instinkt | ha en lykkelig evne til noe | kunstneren har hatt en lykkelig hånd med verket | en lykkelig løsning | vi slapp lykkelig fra det 2 som føler lykke meget glad: å, jeg er så lykkelig! | et lykkelig smil | en lykkelig barndom, tid | være lykkelig gift | hun er i lykkelige omstendigheter ɔ:skal ha barn | en roman med en lykkelig slutt (med overgang til bet. 1) du kan prise deg lykkelig at du unnslapp se -lig
lykkeligvislykkeligvis adv. heldigvis: lykkeligvis finnes det ennå idealister blant oss se -vis
lykkeridder
lykkeridder lykkejeger
lykkerus
lykkerus han har gått rundt i en lykkerus etterat han fikk vite det gode eksamensresultatet
lykkes
lykkes v. lyktes, har lyktes1 falle (heldig) ut: vi får håpe forsøket lykkes | lykkes godt, dårlig | det har (er) lyktes oss (vi har greid) å overtale ham 2 ha hell med seg greie (det el. det) greie seg: han lyktes i første forsøk | de som ikke lykkes her i livet | lykkes i (med) det man gjør, det man har foresatt seg mnty. lucken
lykkeskilling
lykkeskilling (funnet) pengestykke som man tror bringer lykke
lykkespill
lykkespill hasardspill
lykkestjerne
lykkestjerne hans lykkestjerne var dalt han hadde ikke lykken med seg som før eg. 'stjerne som man mener varsler lykke når den viser seg ved et menneskes fødsel'
lykketall
lykketall tall som man tror bringer lykke: 8 er hans lykketall
lykketreff
lykketreff heldig tilfeldighet: det var et lykketreff at jeg ikke var gått før du kom
lykksalig
lykksạlig adj. -inderlig lykkelig: et lykksalig smil mnty. luck(e)salich
lykkønske
lykkønske ønske til lykke gratulere: lykkønske foreldrene med den nyfødte
lykkønskning
lykkønskning subst. -en, -ervåre hjerteligste lykkønskninger i anledning (av) dagen
lykt
lykt subst. -en, -erbelysningsgjenstand som man bærer med seg el. som er fastmontert til utendørs bruk: tenne en lykt | kulørte lykter | bilens lykter (om lykt som tennes utenfor teater, kino ved utsolgt forestilling) stykket har gått for rød lykt siden premieren (ofte i sms.) gate-, fjøs-, lomme-, bil-, sykkellykt lete med lys og lykte (intenst) etter noe(n) mnty. luchte; besl. med ty. Licht lys
lyktemann
lyktemann flakkende lys over myr (i folketroen oppfattet som lykten til et overnaturlig vesen som vil føre folk på avveier)
lyktetenner
lyktetenner (hist.) person som tente og passet gatelykter: henge i som en lyktetenner
lymfatisklymfạtisk adj. -som tilhører el. angår lymfen avl. av lymfe, se -isk
lymfe
lymfe subst. -nklar væske som fører næring til og avfallsstoffer fra legemets vev lat. '(klart) vann'
lymfekjertel
lymfekjertel lymfeknute
lymfeknute
lymfeknute liten, kjertellignende dannelse av bindevev og lymfeceller
lymfesystem
lymfesystem system av lymfeførende årer
lymfocytt
lymfocỵtt subst. -en, -ercelle i hvitt blodlegeme 2. ledd av gr. kytos hulrom, celle
lynlyn subst. -et, -gnist, (sterkt) lysglimt ved elektrisk utladning i atmosfæren: lyn og torden | lynet slo ned | reagere med lynets hastighet | rask som lynet | det kom som (et) lyn fra klar himmel ɔ:plutselig og uventet | tanken slo ned i meg som et lyn | stå som rammet av lynet ɔ:lamslått øynene skjøt lyn (av raseri) ɔ:glimtet besl. med lue II
lyn-
lyn- (om noe som skjer raskt): -innsamling, -intervju o. fl.
lynavlederlynavleder (jf. avleder)anordning (metallstenger forbundet med jord) som leder bort skadelig spenning fra lynnedslag
lynelyne v. -te-ingsende ut, vise lyn: det lynte i ett sett det lynte (glimtet sterkt) i smykker og diamanter | diamantene lynte | et lynende (rasende) blikk | øynene lynte (i adverbiell pres. pt.) være lynende intelligent, rask, sint avl. av lyn
lynett
lynẹtt subst. -en, -er1 halvmåneformet vindu el. veggfelt 2 plogformet skanse el. bastion fr. lunette, dim. av lune måne
lyng
lyng -en el.subst. -etplante i familien Ericaceae norr. lyng
lynghonning
lynghonning honning fra lyngblomster
lynglimt
lynglimt et kraftig lynglimt | som i et lynglimt så han hele situasjonen klart for seg
lyngshest
lyngshest nordlandshest til Lyngen i Troms
lyngtrekk
lyngtrekk subst. -et, -biers honningtrekk på lyng
lynkriglynkrig krig basert på overrumpling, hurtighet og sjokkvirkning e. ty. Blitzkrieg se blits
lynkurs
lynkurs kortvarig, gjerne elementært kurs, intensivkurs vi tilbyr lynkurs i informasjonssøking på Internett
lynlys
lynlys blitzlys
lynne
lynne subst. -tsinnelag gemytt: ha et godmodig, barskt, krigersk lynne | nordnorsk, britisk lynne norr. lyndi
lynol
lynọl subst. -enbetegnelse for lakktynner reg. varemerke
lynrask
lynrask en lynrask bevegelse, akselerasjon
lynsje
lynsje v. -et-ingavstraffe el. drepe ved selvtekt, uten lov og dom: voldtektsforbryteren var nær blitt lynsjet av den rasende folkemengden e. navnet på en amer. plantasjeeier, Lynch
lynsjjustis
lynsjjustis avstraffelse ved lynsjing
lynsnar
lynsnar en lynsnar bevegelse
lyntog
lyntog (utenl.) ekspresstog
lynvisitt
lynvisitt kort visitt
lyr
lyr Ⅱ subst. -en, -er(dial.) poleball: ta lyr (i ballspill) ta ballen i luften | gi lyr gi opp ball sv.
lyr
lyr Ⅰ subst. -en, -ertorskefisken Pollachius pollachius norr. lýrr, besl. med lys (pga. fiskens farge)
lyre
lyre subst. -n, -r1 antikt strengeinstrument (brukt som symbol på diktekunsten): ha mange strenger på sin lyre være en allsidig forfatter, ha mange interesser 2 (især i janitsjarorkester) slaginstrument av xylofontypen, med stålstenger i lyreformet ramme, brukt som klokkespill gr.
lyriker
lyriker subst. -en, -e1 forfatter av lyrikk 2 følelsesmenneske ty., jf. lyrisk
lyrikk
lyrịkk subst. -endiktning, særl. i versform, som gir uttrykk for følelser og stemninger fr., jf. lyrisk
lyrisklyrisk adj. -som er typisk for lyrikken som uttrykker følelser, stemninger: et lyrisk dikt (til forskj. fra dramatisk, episk) | lyrisk musikk | Griegs lyriske stykker | en lyrisk tenor (t. forskj. fra dramatisk) –følelsesbetonet: ha en lyrisk legning til fr. lyrique, se -sk; oppr. gr.lyrikos som hører til, blir ledsaget av lyrespill
lyslys Ⅱ adj. -t1 (om lysforh.) lysende: stå i lys lue fylt av lys: feste til den lyse morgen | midt på lyse dagen | de lyse netter ɔ:fra mai til august | den lyse årstid | stå opp før det blir lyst | bo lyst og luftig 2 (om farge) som nærmer seg det hvite: lyst hår være lys i huden som gradsadv., se også lys III lys blå, blond (jf. lyse-) 3 (om lyd) som ligger høyt (mots. mørk, dyp II): en lys stemme, klang | en lys sopran 4 glad: ha et lyst sinn, lyse minner | gå lysere tider i møte håpefull: se lyst på livet, fremtiden lovende: situasjonen har sine lyse sider | planen har lyse utsikter 5 intelligent tankeklar: ha, være et lyst hode | få en lys idé | han har sine lyse øyeblikk norr. ljóss, avl. av lys I
lyslys Ⅲ adv. helt: lys levende | lys våken sm. ord som lys II
lyslys Ⅰ subst. -et, -1 elektromagnetiske bølger som fremkaller synsinntrykk lysning lysskjær: lys og mørke | solen gir fra seg, sender ut lys | lysets hastighet | holde noe opp mot lyset (for å se bedre el. se igjennom) | lese i lyset fra en lykt belysning: naturlig og kunstig lys | hus, lys og brensel (jf. bet. 2) en ny verdensborger, en oppfinnelse så dagens lys ɔ:ble født, ble gjort | fremgangsmåten tåler ikke dagens, offentlighetens lys ɔ:er uhederlig, ulovlig | trekke noe frem i lyset ɔ:i offentlighetens oppmerksomhet | fordele lys og skygge gi en objektiv bedømmelse | føre en bak lyset narre en | saken er kommet i et underlig lys | se tingene i deres rette lys | se problemene i historiens lys, i lys av den historiske utvikling; | funnet av våpenet kaster nytt lys over mordsaken | det gikk et lys opp for meg jeg forstod plutselig | søke lyset (det gode) og sky mørket | spre lys og glede 2 belysningsmiddel lyssignal: det brant lys i gangen | tenne, slukke, dempe lyset | slå, skru på lyset (jf. bet. 1) legge inn lys (elektrisk strøm) og vann | kjøre mot rødt lys | grønt lys se grønn 1 –stearinlys o. a. lignende: en pakke lys | (med flamme) levende lys | (med elektrisitet) lysene på juletreet | elevene satt som tente lys | rett, rank som et lys | lysene (lyskasterne, lyktene) på en bil | lysene (lysbuntene, lysskjæret, jf. bet. 1) fra en bil lete med lys og lykte se lykt | blått lys se blå II | brenne sitt lys i begge ender tære på sin livskraft ved å arbeide for hardt og/el. leve for sterkt | han setter, stiller ikke sitt lys under en skjeppe ɔ:legger ikke skjul på sin dyktighet, holder seg frempå (jf. Matt. 5.15) | han er ikke nettopp noe lys ɔ:ikke særlig oppvakt (jf. skolelys) 3 normallys: en 75 lys pære norr. ljós
lysalv
lysalv vennligsinnet alv
lysammunisjon
lysammunisjon (mil.) lysbomber, -granater e. l. til belysning av angrepsmål
lysark
lysark transparent til bruk i overheadprosjektor
lysavis
lysavis arrangement av lyspærer hvor lysende bokstaver i stadig bevegelse danner ord og setninger
lysbehandling
lysbehandling behandling av pasienter med direkte sollys el. kunstige lyskilder
lysbilde
lysbilde forstørret bilde projisert på en flate ved hjelp av lysapparat: et foredrag med lysbilder
lysbildeapparatlysbildeapparat fremviser for gjennomsiktige bilder (jf. episkop, epidiaskop)
lysbombe
lysbombe bombe med sterkt lysbluss i fallskjerm
lysbue
lysbue intens, buet lyskilde mellom to ledende elektroder
lysbunt
lysbunt strålebunt fra lyskaster e. l.
lysbølger
lysbølger (t. forskj. fra lydbølger, radiobølger o. a.)
lysbøye
lysbøye fyrbøye som gir lyssignal
lyse
lyse Ⅰ subst. -n(mest dial.) fiskelevertran norr. lýsi, eg. 'belysningsmiddel', idet tran ble brukt som lampeolje
lyselyse Ⅲ -te; i bet. 1 -ing(se også lysning I)1 sende ut, gi lys: lampen lyser godt | lyse under sengen med en lommelykt stråle skinne: en lysende karrière | være et lysende eksempel for andre | (som adv.) en lysende klar fremstilling | gleden, dårlig samvittighet lyste ut av øynene hans | øynene lyste av begeistring; –live(s) (opp): den gamles ansikt lyste opp ved synet av barnebarnet | litt musikk, farger lyser opp i hverdagen (om tenkt lysning) banne så det lyser 2 gjøre offentlig kjent: det lyses til ekteskap for … | det er lyst for dem de skal snart vies | lyse et embete ledig ved bekjentgjørelse bringe i det el. det rettslige forhold: lyse en i bann | lyse en fredløs | lyse i kull og kjønn se kull II 3 nedbe ønske: lyse velsignelse, forbannelse over en norr. lýsa, avl. av lys I el., lys II
lyse
lyse Ⅱ subst. dagslys (t. forskj. fra mørke, i uttr. som): nå hjem, utføre noe i lyse norr. lýsi
lyse-
lyse- i sms. med de fleste fargeadj., f. eks. -brun, -rød
lyseblålyseblå naiv blåøyet: lyseblå optimisme; (fam.) lett høyreorientert: de lyseblå til lys II
lysekronelysekrone forseggjort, hengende taklampe (oftest med flere lyspærer) til lys I
lysekte
lysekte som tåler (sol)lys (uten å falme): et lysekte tapet
lysekthetlysekthet subst. -ense -het
lysergsyrelysẹrgsyre 1. ledd av gr. lys(i)- løsning, og ergot- se ergotin
lysergsyredietylamid
lysẹrgsyredietylamid subst. -etLSD
lyserødlyserød// (fam.) lett kommunistisk orientert, venstreorientert til lys II
lyseslukkerlyseslukker subst. -en, -eliten hette til å slukke stearinlys med kritisk, sur person som ødelegger andres glede til lys I
lysestake
lysestake en syvarmet lysestake
lysestøper
lysestøper subst. -en, -eperson som har støping av lys som yrke
lysfiolettlysfiolett til lys II
lysfølsom
lysfølsom særl. om fotografisk film
lysgass
lysgass gass fremstilt av steinkull, brukt som varmekilde (og især tidligere til belysning)
lyshorn
lyshorn innretning (med fjærbelastet spak) til signalisering med billys
lyshåretlyshåret adj. -edetil lys II
lysinglysing subst. -en, -ertorskefisken Merluccius merluccius avl. av lys II, e. fiskens sølvhvite buk
lyskasselyskasse muret lysåpning foran et kjellervindu som ligger under terrenget til lys I
lyskaster
lyskaster lyskilde som ved hjelp av reflektor sender lyset ut i en samlet bunt
lyske
lyske Ⅰ subst. -n, -rfuren mellom forsiden av låret og underlivet: bli sparket i lysken uviss oppr.
lyskelyske Ⅱ v. -et-ingplukke lus av: prinsessen satt og lysket trollet avl. av lus
lyskebrokk
lyskebrokk brokk hvor noe fra bukhulen trenger ut gjennom lyskekanalen
lyskekanal
lyskekanal passasje gjennom nedre del av bukveggen
lyskildelyskilde kunstige og naturlige lyskilder | solen er vår viktigste lyskilde til lys I
lyskjegle
lyskjegle kjegleformet lysbunt
lyskopi
lyskopi kopi på lysfølsomt papir
lyskopiere
lyskopiere fremstille lyskopi(er)
lyskvantlyskvant se kvant
lyslettlyslett adj. -som har lys hud og lyst hår: han er liten og lyslett 1. ledd lys II, 2. ledd avl., av let I
lysløype
lysløype kunstig opplyst skiløype
lysmester
lysmester sjef for lysarrangementet ved teater e. l.
lysmåler
lysmåler (fotoelektrisk) måleapparat til bruk ved fotografering, filmopptak o. l.
lysnelysne v. -et-ing(se også lysning II)bli lys(ere): det lysnet av dag | været lysner | håret har lysnet i sommer | det lysnet i skogen ɔ:trærne stod mindre tett | humøret lysnet | situasjonen har lysnet betraktelig avl. av lys II
lysnett
lysnett elektrisk ledningsnett
lysninglysning Ⅱ subst. -en, -er1 det å bli lysere: en svak lysning av dag i øst | utpå ettermiddagen ble det en lysning i været | en lysning i den økonomiske situasjon 2 forholdsvis åpent sted: vi kom til en lysning i skogen vbsubst. til lysne
lysninglysning Ⅰ |lang y|subst. -en, -eroffentlig bekjentgjørelse: ta ut lysning (til ekteskap) vbsubst. til lyse III 2
lysol
lysọl subst. -entjæreholdig desinfeksjonsmiddel av gr. lysis oppløsning og lat. oleum olje
lysosom
lysosọm subst. -et, -ercellekorn med spaltende og oppløsende enzymer av gr. lysis oppløsning, og soma legeme
lyspenn
lyspenn inndateringsenhet av form som en kulepenn
lyspunkt
lyspunkt 1 tilkoblingspunkt for lyskilde (jf. lampepunkt): en lysekrone med 12 lyspunkter 2 lysende punkt, flekk: lyspunkter på en mørk flate søndagene var lyspunkter i en grå tilværelse | situasjonen er ikke uten lyspunkter
lyspære
lyspære mer el. mindre pæreformet glødelampe: en 60 watts lyspære
lysregulere
lysregulere -ingregulere med elektrisk lys: et lysregulert gatekryss | kryss med lysregulering | lysregulering ved plantedyrking i gartnerier
lysreklamelysreklame belyst el. lysende reklameskilt (jf. neonreklame)
lysrør
lysrør gassfylt rør til belysning
lyssetting
lyssetting bruk av lys(virkninger) i scenestykke og film
lysside
lysside (bare i forb.) lys- og skyggesider heldige og uheldige sider
lyssky
lyssky ub. adj. som ikke liker, tåler (dags)lys: uglene er lyssky fugler uhederlig forbrytersk: lyssky individer, forretninger
lyssterk
lyssterk lyssterke stjerner
lysstoff
lysstoff fluorescerende, uorganisk gassformig stoff i lysrør, som stråler med synlig lys når det treffes av ultrafiolett stråling
lysstoffrør
lysstoffrør lysrør
lysstrømlysstrøm se lumen
lysstyrke
lysstyrke 1 utsendt lysmengde pr. tids- og romvinkelenhet, målt i candela 2 mål for tilsynelatende el. absolutt lysutsendelse fra himmellegeme
lyssvak
lyssvak lyssvake stjerner
lystlyst subst. -en, -er1 det å være opplagt på noe, gå til noe med glede trang tilbøyelighet: ha, få lyst på noe | ha, få lyst til å gjøre noe | har du lyst, har du lov | jeg kunne ha lyst til å mørbanke deg | miste lysten | lysten driver verket interessen for arbeidet, saken er en vesentlig drivkraft | hver sin lyst sagt om en interesse el. smak man finner merkelig 2 attrå begjær: kjødets lyst | den søte lyst 3 fryd glede: synge av hjertens lyst, så det er en lyst å høre | arbeidet gikk med liv og lyst | ei blott til lyst se blott 2 sen norr. lyst, mnty.
lystavle
lystavle opplysningstavle med lysende skrift
lystbetonet
lystbetonet -ede, -betontadj. et lystbetonet arbeid
lystelyste subst. -etha lyst til: gjør som du lyster avl. av lyst
lysteliglystelig adj. -gledelig: ikke særlig lystelige fremtidsutsikter avl. av lyst, se -lig
lysten
lysten adj. -t-tne, 1 som har lyst til: jeg er ikke særlig lysten på (å gjøre) det (ofte i sms.) eventyr-, strids-, giftelysten 2 fylt av seksuelt begjær: være kåt og lysten | et lystent blikk avl. av norr. adj. lystr
lystenhetlystenhet subst. -ense -het
lyster
lyster subst. -en, -trerlang gaffel med mothaker til å fange (spidde) fisk med (særl. ål og flyndre) norr. ljóstr avl. av ljósta slå, stikke
lystett
lystett ugjennomtrengelig for lys
lystetthet
lystetthet 1 det å være lystett 2 luminans
lystfartøy
lystfartøy fartøy til sports- og fritidsbruk
lystgass
lystgass fargeløs gass (dinitrogenoksyd) som virker bedøvende og gir en viss lystfølelse (bl. a. brukt ved fødsler)
lysthus
lysthus spinkelt hagehus (av tregitter med slyngplanter)
lystiglystig adj. -munter festlig livlig: være i lystig lag | en lystig fyr, vise | gjøre seg lystig over noe(n), på noens bekostning latterliggjøre noe(n) | det brant lystig på peisen mnty. avl. av lyst
lystighetlystighet subst. -ense -het
lystløgner
lystløgner person med sykelig trang til å lyve
lystmord
lystmord mord som begås for å få tilfredsstilt sykelig (seksuell) lyst
lystrelystre Ⅰ v. -et-ingfange (fisk) med lyster avl. av lyster
lystre
lystre Ⅱ v. -et-ingadlyde (ubetinget) underkaste seg en annens vilje: lystre ordre, lystre ens minste vink | lære å lystre | du har å lystre! | skipet lystret ikke roret mnty., besl. med lyd, lyde
lystrykk
lystrykk subst. -et, -1 fotografisk reproduksjonsmetode 2 bilde, avtrykk fremstilt slik
lystspill
lystspill muntert, lett teaterstykke komedie e. ty.
lysømfintlig
lysømfintlig som lett påvirkes, omdannes, forandres under lyspåvirkning: lysømfintlige stoffer
lysår
lysår (symbol l. y.) den strekning lyset tilbakelegger i lufttomt rom på ett år (ca. 9,4 billioner km): stjernen Sirius befinner seg 8,5 lysår fra Jorden
lyte
lyte subst. -t, -rlegemsfeil: han har et nesten umerkelig lyte (ofte i sms.) kroppslyte feil ufullkommenhet: et byggverk, kunstverk uten plett og lyte norr. lýti, avl. av ljótr stygg
lytefri
lytefri perfekt fullkommen
lytt
lytt ub. pred. adj. adj. 1 (især om bygning, rom) hvor lyd trenger lett inn og høres godt: det er så lytt her i huset | leiligheten er lytt 2 (foreld.) høy(t) og klar(t) høylytt eg. n. av et adj. ly, norr. hljóðr stille, taus
lytte
lytte v. -et-ing1 anspenne seg for å oppfange el. oppfatte lyd prøve å høre: stå og lytte | lytte ved dørene | lytte etter lyden av noe 2 høre (på): lytte på radio | lytte til en konsert undersøke ved å høre (på): legen lyttet på hjertet (høre og) legge vekt (på): man bør lytte til et godt råd | lytte til sladder visstn. nty.
lytteapparat
lytteapparat varslingsapparat som oppfanger lyd
lyttepost
lyttepost (om vakt- og observasjonspost)
lytterlytter subst. -en, -esærl. om radiolytter: en melding til lytterne | en programpost som har mange lyttere avl. av lytte
lytteravgift
lytteravgift (hist.) avgift for å ha radio
lytterforening
lytterforening forening av radiolyttere
lytterlisens
lytterlisens 1 lisens til å eie radio 2 lytteravgift
lytthetlytthet subst. -ense -het
lyvelyve løy, v. løyet-ing(jf. juge)tale bevisst usant: lyve for en | han løy om sin alder | den som hvisker, lyver | lyve for seg selv (særl. for å unnslippe livets ubehageligheter) | de løy på meg så jeg ble oppsagt | lyve seg unna plikter | lyve seg yngre enn man er (fam.) jeg lyver (overdriver) ikke når jeg sier det var 35 grader i skyggen | lyve noen (huden) full innbille noen en rekke usannheter | lyve sammen en tilforlatelig historie være uriktig: hvis ikke ryktet lyver, …; gi falsk forestilling: et fotografi lyver ikke da. form; norr. ljúga