li
li Ⅰ -en el.subst. -a, -erskog- el. gressbevokst åsside, dalside: langt oppe i lia | 'fager er lien' norr. hlíð

liaison
liaison |liesạ̊ng|subst. -en, -er1 (litt.) kjærlighetsforhold 2 (fon.) overtrekking av en ellers stum endekonsonant til neste ord når dette begynner med vokal (især i fr., f. eks. at très aimable uttales 'tresemạbl' mens très bien uttales 'trebiæ̣ng') fr. avl. av lier binde sammen

liaisonoffiser
liaisọnoffiser forbindelsesoffiser

lian
liạn subst. -en, -eren klatreplante som især finnes i tropene fr., av lierne, liorne (omdannet e. lier binde, av viorne), lat. viburnum

libaneser
libanẹser subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Libanon 2 type cannabisstoff: rød, sort libaneser

libanesisk
libanẹsisk adj. -se -isk

libell
libẹll subst. -en, -erbønnskrift klageskrift smedeskrift lat. dim. til liber bok

libelle
libẹlle subst. -n, -r1 lite vaterpass 2 insekt (øyenstikker) i underordenen Anisoptera lat. dim. til libra vektskål; bet. 2 nylat., e. den ubevegelige stilling insektet ofte inntar i luften

liberal
liberạl adj. -t1 fri: de liberale yrker se fri I 4 2 vidsynt fordomsfri frisinnet: være liberal i sin bedømmelse av noe | ha et liberalt syn på noe –lite restriktiv: en liberal lov | et liberalt parti (ofte t. forskj. fra mer ideologibundne radikale og konservative partier) | liberal teologi teologisk retning som hevder retten til fri bibelkritikk lat. avl. av liber fri

liberaler
liberạler subst. -en, -eperson med liberalt syn liberal teolog til liberal

liberalisere
liberalisẹre v. -te-inggjøre fri(ere): arbeide for å liberalisere den internasjonale varehandelen avl. av liberal

liberalisme
liberalịsme subst. -nsamfunnssyn som går ut på at det enkelte menneske skal ha størst mulig politisk og økonomisk frihet (uten innblanding fra statens side) se -isme

liberalist
liberalịst subst. -en, -ertilhenger av liberalisme se -ist

liberalistisk
liberalịstisk adj. -som angår, preges av (især økonomisk) liberalisme: et liberalistisk økonomisk system | en liberalistisk politikk se -isk

liberalitet
liberalitẹt subst. -enfrisinn fordomsfrihet avl. av liberal

liberier
libẹrier subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Liberia 2 (sjømannsspr.) liberisk skip

liberisk
libẹrisk adj. -se -isk

libero
libero subst. -en, -er(i fotball) bakerste forsvarsspiller, som også kan gå fremover på banen, og som ikke har oppdekningsplikt ital. avl. av lat. liber fri

libertiner
libertịner subst. -en, -e1 vellysting utsvevende mann 2 (hist.) tilhenger av visse frisinnede, religionsfiendtlige bevegelser av lat. libertinus frigitt (slave)

libertinisme
libertinịsme subst. -nutsvevende livsførsel se -isme

libertinistisk
libertinịstisk adj. -se -isk

libidinøs
libidinø̣s adj. -tsom er et uttrykk for libido vellystig sanselig fr., lat. avl. av libido

libido
libịdo subst. en (fag.) seksuelt begjær lat.

libra
libra subst. en gammel (romersk) vektenhet pund lat. 'pund, vekt'

librettist
librettịst subst. -en, -erlibrettoforfatter se -ist

libretto
librẹtto subst. -en, -ertekst til musikkdramatisk verk (opera, operette o. l.)el. oratorium ital. dim. av libro bok

libyer
libyer subst. -en, -einnbygger av, person fra Libya

libysk
libysk adj. -se -sk

licentia
licẹntia |lisẹnsia|frihet tillatelse: licentia poetica dikterisk frihet | licentia practicandi tillatelse til å drive praksis lat.

lichenolog
lichenolọg |liken-|subst. -en, -ervitenskapsmann med lichenologi som spesiale lavforsker se -log

lichenologi
lichenologịsubst. -envitenskapen om lav lavforskning av lat. lichen, gr. leikhen mose, utslett, og -logi

lichenologisk
lichenolọgisk adj. -se -isk

liddelig
liddelig adv. (fam.) svært meget: liddelig sulten sm. ord som liderlig

lidderlig
lidderlig se liderlig

lide
lide Ⅱ se li II

lide
lide Ⅰ subst. led, lidd(se også lidelse)1 måtte gjennomgå være utsatt for: lide døden, drukningsdøden, sultedøden | lide nød, overlast, savn, skade, skipbrudd, urett | han led den vanskjebne å … 2 (i absolutt bruk) den syke lider | de lidende | se lidende ut | han har lidd meget | lide for sin forfengelighet plages pines: lide av en sykdom | jeg satt og led i varmen unngjelde: vi skal vel ikke lide fordi om … | arbeidet har lidd under mangel på bevilgninger ɔ:dette har gått ut over arbeidet | fremstillingen lider under (av) (er beheftet med) en rekke mangler sm. ord som li II; bet. fra mnty.

lidelse
lidelse subst. -n, -r1 det å lide pine: Kristi lidelse og død | det er en lidelse å høre ham synge 2 sykdom sykelig legems- el. sinnstilstand: nervøse lidelser (i sms.) rygg-, sinns- o. fl. vbsubst. til lide I

lidelsesfelle
lidelsesfelle 2. ledd felle I

lidelseshistorie
lidelseshistorie Kristi lidelseshistorie (spøkef.) beretning om sykdom og plager: vi fikk høre hele hans lidelseshistorie

lidenskap
lidenskap subst. -en, -er1 mektig følelse: ha, nære en lidenskap for noe | spille med glød og lidenskap 2 heftig (erotisk) følelse, begjær: vekke ens lidenskap | lidenskapene kom i kok gjenstand for slik følelse: teateret er hans store lidenskap e. ty., se -skap

lidenskapelig
lidenskạpelig adj. -1 som lett kommer i affekt, blir følelsesmessig engasjert: hun er en lidenskapelig natur | lidenskapelig kjærlighet 2 som er sterkt interessert ivrig pasjonert: en lidenskapelig frimerkesamler | være lidenskapelig opptatt av, interessert i noe se -lig

lidenskapsløs
lidenskapsløs nøktern objektiv: tiltalte forklarte seg kaldt og lidenskapsløst om ugjerningen

liderlig
liderlig, lidderligadj. -usedelig svinsk: et liderlig mannfolk ty.

liebhaber
liebhaber |lib-|subst. -en, -eperson som er interessert i å oppnå el. kjøpe noe: det er tre liebhabere til tomten | en liebhaber (elsker, samler) av moderne kunst ty., av lieb haben ha kjær

liebhaberi
liebhaberi subst. -et(samler)interesse se -eri

liechtensteiner
liechtensteiner |likjtensjtainer|subst. -en, -einnbygger av, person fra Liechtenstein

liechtensteinsk
liechtensteinsk adj. -se -sk

lied
lied subst. -en, -er(især tysk) lyrisk dikt med musikk romanse 2: Schuberts lieder ty.

liedsanger
liedsanger ty.

liflig
liflig adj. -deilig herlig: din stemme er som liflig musikk | det duftet liflig av nykokt kaffe mnty.; 1. ledd 'kjær'

lift
lift subst. -en, -er1 (hydraulisk, elektrisk) løfteanordning 2 (fam.) få lift bli tatt med som haiker eng. avl. av to lift å løfte

liftomat
liftomạt subst. -en, -erløfteanordning på kontorstol

liga
liga subst. -en, -er1 forbund: Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet bande (mest i sms.): forbryter-, spion- 2 (i fotball o. l.) serie: kampene i den engelske liga ital. el. sp., avl. av lat. ligare binde

ligakamp
ligakamp seriekamp

ligament
ligamẹnt subst. -et, -erbindevevsstreng el. -plate leddbånd lat. avl. av ligare binde

ligand
ligạnd subst. -en, -ergruppe, ion el. molekyl knyttet til sentralt atom lat.; gerundiv av ligare binde

ligatur
ligatụr subst. -en, -er1 (med.) ombinding ved kirurgisk inngrep 2 (mus.) to el. flere like noter bundet sammen med bue og fremført som én tone slik tone 3 (typ.) to el. flere sammenstøpte bokstavtyper sammenskrevet tegn mlat. avl. av lat. ligare binde

ligg
ligg Ⅱ subst. -et, -(fag.) underflate av stein i mur: mure i ligg og bygg ɔ:i lodd og vater

ligg
ligg Ⅰ subst. -en(bergv.) berg som ligger under malmleiet (t. forskj. fra heng I) til ligge

ligge
ligge lå, v. ligget-ingA (i alm. bruk) 1 befinne seg i horisontal stilling: boken ligger på bordet | ligge på ryggen | noen drikker til de ligger der | ligge (lang)flat, pal, strøken | liggende stilling | ligge på kne | ligge til sengs holde sengen pga. sykdom | ligge syk | han ligger i dag | hønen ligger på egg | ligge for døden | han ligger begravet i Bergen | bilen ligger godt på veien | kniven ligger godt i hånden ikke ligge på latsiden være virksom, henge i | den saken lar vi ligge 2 være bredt utover: det lå snø ute | glassbiter lå strødd omkring | isen, fjorden ligger allerede 3 ha plass, befinne seg være: gården lå ensomt | Askim ligger i Østfold | bli passert når man ligger i venstre kjørefelt, ligger i 110 | dokumentet ligger (ute) på nettet | (fam.) ligge lavt (i terrenget) se terreng | jeg husker ikke hvor jeg har pengene liggende | tåken lå over byen | ligge i bløt, teten, trening, forhandlinger | ligge på seteren | (foreld.) ligge ved bad | forstå hvor landet ligger | undersøke hvor feilen ligger | prisen ligger på ca. 75 kroner | det ligger nær å tro at … | dette ligger på siden av emnet | flyktningeproblemet lå ham sterkt på hjerte(t) | det var misunnelse som lå til grunn for hans handlemåte | det ligger for høyt for meg ɔ:går over min forstand | det ligger i luften det kan skje når som helst | la gården, jorden ligge brakk | veien ligger åpen for nye forhandlinger 4 kunstmaling lå ikke for ham ɔ:hadde han ikke anlegg for | det ligger ikke for ham å furte B (med adv. el. prep.) 1 an geværet må ligge an mot skulderen | det norske laget lå an til en tredjeplass ɔ:hadde muligheten til å bli nr. 3 | (upers.) det ligger an til borgerlig valgseier | ligge godt, dårlig an | (fam.) nå ligger du tynt an se tynn 3 2 bak (om årsak, beveggrunn, jf. ligge under) jeg forstod ikke hva som lå bak 3 bi ligge bi jf. bi I 4 etter eleven ligger, blir liggende etter de andre i matematikk | han ligger to måneder etter med betalingen 5 hos avgjørelsen ligger hos statsråden 6 i ligge i startgropen | hva ligger det i det svaret? ɔ:hva betyr det 7 ihjel grisepurken hadde ligget ihjel en av ungene sine 8 inne han ligger inne (på sykehus) til observasjon | firmaet ligger inne med store varelagre, ordrer 9 med ligge med en ɔ:ha samleie 10 ned ligge ned en divan | ligg ned! 11 nede virksomheten har ligget nede (vært innstilt) i flere år 12 over vi måtte ligge over ɔ:overnatte | brødet har ligget over fra igår | han ligger over meg i kunnskaper 13 på ligge på årene ro kraftig, hvile på årene | ligge på været se vær III 3 | det har ligget (sånn) på meg (jeg har følt det som en plikt) å få ordnet opp i forholdet 14 til huset ligger pent til | det ligger til familien det er et særkjenne ved den familien 15 tilbake land som ligger tilbake (jf. tilbakeliggende) | hendelsen ligger langt tilbake i tiden 16 under ligge under for drikk | dette lyder mistenkelig - her må ligge noe under 17 ute saken ligger ute til offentlig gjennomsyn norr. liggja

liggedag
liggedag (i pl.) det antall dager et befraktet skip skal ligge for å laste og losse

liggedøgn
liggedøgn døgn en pasient ligger på sykehus: prisen pr. liggedøgn

liggendefe
liggendefe (litt., spøkef.) formue i mynt el. løsøre norr. liggjanda fé 'dødt fe', t. forskj. fra ganganda fé kveg

ligger
ligger subst. -en, -e1 nederste (fastliggende) kvernstein vannrett bjelke 2 vannrett borehull (t. forskj. fra stander)

liggesete
liggesete sete som kan reguleres til liggestilling: en bil, jernbanevogn med liggeseter

liggesår
liggesår (hos sengeliggende) sår på steder hvor huden er utsatt for trykk

liggetid
liggetid tidsrom da noe(n) ligger (især om liggedager)

liggeunderlag
liggeunderlag (vanntett, varmeisolerende) underlag til å ligge på når man ikke ligger i seng

liggevogn
liggevogn jernbanevogn med liggeplasser

lighter
lighter |laiter|subst. -en, -esigarettenner eng., avl. av light tenne

lignament
lignamẹnt subst. -et, -er (fam.) 1 likhet 2 rimelighet: var det lignament i slikt! dannet til ligne med fremmed suffiks

ligne
ligne -et (se også lignelse, ligning)1 være lik: han ligner faren | maleriet ligner ham på en prikk | det ligner ikke deg å klage slik | et tilfelle som ligner en tanke se tanke I 2 | en slik oppførsel ligner ingenting ɔ:er meningsløs, urimelig – (i pres. pt.) vi trenger noe tungt - en stein, et lodd eller lignende (fork. e. l.) | jeg har aldri opplevd noe lignende (som 2. sms. ledd, svarende til -aktig) menneskelignende, metallignende o. fl. 2 (mest foreld.) sammenligne: 'en sjømanns brud kan lignes med en yacht' 3 ligne ut se utligne fastsette skatt for: ligne en for høyt | han ble lignet med 55 prosent for overtidsarbeid avl. av lik III

lignelse
lignelse subst. -n, -r1 billedlig uttrykk: tale i lignelser fortelling som med et bilde anskueliggjør en sannhet eller etisk lærdom parabel: lignelsen om den rike mann og Lasarus 2 (litt.) skikkelse 1: folk trodde at han viste seg i en bjørns lignelse 3 (litt.) (en viss) likhet: stemmen hans hadde lignelse med en tåkelur

lignende
lignende se ligne 1

lignin
lignịn subst. -etvedstoff i planters cellevegger avl. av lat. lignum ved

ligning
ligning subst. -en, -er1 det å ligne(s) i bet. 3 fordeling, ansettelse av skatt: klage på ligningen ligningsliste: ligningen er utlagt til gjennomsyn i Rådhuset 2 matematisk uttrykk som sier at to størrelser er like store: løse en ligning med to ukjente

ligningsattest
ligningsattest attest som skatteyter får fra ligningsvesenet på inntekt og formue i et skatteår

ligningsbok
ligningsbok bok med fortegnelse over personer med inntekt og/el. formue over en viss grense

ligningsnemnd
ligningsnemnd kommunal nemnd som forestår skatteutligningen

ligningssjef
ligningssjef kommunens ligningssjef

ligningsvesen
ligningsvesen kommunal etat som utfører ligningsarbeidet

lignostone
lignostone |lingnoståon|subst. -npresset trevirke: treski med kanter av lignostone eng., av lat. lignum ved, og stone stein

ligurer
ligụrer subst. -en, -emedlem av oldtidsfolk i Nordvest-Italia

ligurisk
ligụrisk adj. -som angår ligurerne el. landskapet Liguria se -isk

liguster
ligụster subst. -en, -e-trebusk el. tre i slekten Ligustrum i oljetrefamilien, i Norge mest dyrket som hekk lat.

lik
lik Ⅱ subst. -et, -tau fastsydd til kantene av et seil for å styrke det norr. lík, mnty.; muligens besl. med lat. ligare binde

lik
lik Ⅰ subst. -et, -død kropp (især av menneske): et lik ble funnet drivende i sjøen | ligge lik | han ser ut som et (levende) lik | blek som et lik | hit inn kommer du bare over mitt lik ɔ:jeg vil gjøre alt for å hindre deg (e. Ibsen) seile med lik i lasten hindres i sine positive bestrebelser av f. eks. gamle feil, døde og utviklingsfiendtlige tradisjoner (eg. om skip som ifølge overtro trues av ulykke når det er lik ombord) norr. lík (død) kropp

lik
lik Ⅲ adj. -t1 av mer el. mindre samme art, utseende e. l. som: hun er lik sin mor | du er deg selv lik (lik deg selv) ɔ: handler, snakker som du pleier, er uforbederlig | (ordtak) like barn leker best (fam.) han kan ikke - nei, var det likt seg ɔ: det kunne jeg ha tenkt meg | det er likt til det det ser ut til det 2 like stor (som) identisk (med): to like deler vann og saft | dele likt ɔ: så alle får like mye | summen av vinklene i en trekant er lik 180° | utbyttet var lik null | to av søkerne står likt i ansiennitet | (mest fam.) starte på likt ɔ: samtidig | alle borgerne må være like for loven 3 han fortalte likt og ulikt ɔ: litt av hvert, både vesentlig og uvesentlig 4 holde hagen ved like (g. dat. etter ved) ɔ: i (samme gode) stand 5 (folk., i komp. og superl.) bedre: likere kar finner du ikke | det var likere du gjorde noe nyttig | det gikk ikke likere enn at han gled og brakk benet best: det likeste han visste, kunne finne norr. (g)líkr

lik
lik Ⅳ konj.,adv. (litt.) likesom lik en ørn på sterke vinger...

likandes
likandes se likendes

likbegjengelse
likbegjengelse subst. -n, -r(foreld., hist.) (fornem) begravelse e. nty. el. ty.; 2. ledd avl. av begå eg. 'utføre'

likblek
likblek meget blek (i ansiktet)

like
like Ⅰ subst. -n, -1 likemann: hans like finnes neppe | han har ikke sin like når det gjelder å … 2 sidestykke: en tapperhet som søker sin like | det ble et rabalder uten like norr. líki, avl. av lik III

like
like Ⅲ -te (se også likendes)synes (godt) om: jeg liker ham ikke | være godt likt | liker du lutefisk? | hvordan liker du den nye bilen? | han liker å rusle i skogen (refl.) han likte seg (trivdes) godt i England norr. líka, eg. 'passe for', avl. av lik III

like
like Ⅳ adv. 1 jevn-: han er like gammel som jeg | like så stor 2 på samme måte i samme grad, mål: det gikk like ens som forrige gang | nå er vi like langt ɔ:er vi (atter) ved utgangspunktet | du kan like godt gi deg med det samme | han lovte å la være, men gjorde det like fullt ɔ:allikevel jf. full 2 | forklaringen var så dunkel at jeg er like klok | jeg er like glad (med det) jf. likeglad 3 tett nær rett: nå er det like før (det smeller) | han var like ved å falle | brevet ligger like for nesen på deg | hotellet ligger like overfor rådhuset ɔ:vis-à-vis norr. líka i samme grad, avl. av lik III

like
like Ⅱ ub. adj. 1 en like kamp kamp hvor partene er jevnbyrdige (jf. ulike 1) | han står på like fot (linje) med meg | i like måte se måte | det skal være like for like ytelse og gjenytelse, forgåelse og straff skal svare til hverandre 2 (om tall) som er delelig med 2: et like tall la fem være like ikke ta det så nøye 3 han nedstammer i like linje (direkte) fra N.N. stivnet best. form og pl. av lik III

likebent
likebent -elikebent trekant ɔ:med to like lange sider (ben)

likeberettigelse
likeberettigelse til like II

likeberettiget
likeberettiget adj. -edede var likeberettiget til arven

likedan
likedan adj. --nne, 1 lik (av utseende) maken: jeg har likedan skjorte som du (mest som adv.) tvillingene var likedan kledd | kan du gjøre likedan? 2 uforandret på samme måte: hjemme var alt likedan | det gikk likedan med ham som med broren 1. ledd lik II, 2. ledd mnty., besl. meddon gjøre

likedannet
likedannet adj. -ede(om geometriske figurer) som er fullstendig like av form ensformet: to likedannede trekanter til like II

likedele
likedele v. -ingdele felleseie i to like store deler ved skilsmisse el. separasjon t. forskj. fra skjevdele

likefinnet
likefinnet adj. -ede(bot., om blad) som består av parvis motstående småblad og mangler endeblad

likeformet
likeformet adj. -edeensformet

likefrem
likefrem adj. -t-mme, 1 (som adv.) rent ut direkte: han er likefrem utålelig | en likefrem umulig situasjon | han spurte meg likefrem om jeg var blitt gal 2 (som adj.) enkel åpen liketil: han er en likefrem natur | dette er et greit og likefremt spørsmål til like IV

likeglad
likeglad ubekymret likegyldig 2: jeg er likeglad (like glad) med hvordan det går | før var han aktiv og interessert, men nå er han sløv og likeglad

likegladhet
likegladhet subst. -ense -het

likegladsprøyte
likegladsprøyte (fam.) sprøyte med beroligende middel som pasient kan få (kvelden) før en operasjon

likegyldig
likegyldig |el. -jỵldi|adj. 1 uten interesse, betydning: det er meg revnende likegyldig hva du tror | det er ikke likegyldig hvordan denne saken gripes an | en for oss likegyldig person | jeg går nå, likegyldig (uansett) hva du sier 2 skjødesløs: være likegyldig med sitt utseende uinteressert sløv apatisk: han betraktet oss med et likegyldig blikk | du er så slapp og likegyldig for tiden e. ty.

likegyldighet
likegyldighet |el. -jỵldi-|subst. -en, -er1 vise likegyldighet overfor noe påtatt likegyldighet 2 likegyldig utsagn, forhold, hendelse e. l. se -het

likeledes
likeledes adv. likeså også: hans bror havnet på forbryterbanen og likeledes en av hans sønner (først i setning som bringer et tillegg til den foregående) på samme måte i tillegg til dette: likeledes kan det nevnes at … av. like IV og gen., av led I retning, måte

likelig
likelig adj. -jevn rimelig: alvor og skjemt i likelig fordeling avl. av like II

likelydende
likelydende adj. som er like (identiske): likelydende brev, skrivelser til like IV

likelønn
likelønn samme lønn for menn og kvinner som utfører samme arbeid til like II

likeløpende
likeløpende adj. 1 som går i samme retning parallell 2 rettløpende

likemann
likemann ingen er hans likemann (jevnbyrdige) i å fortelle historier | han vanker bare sammen med kolleger og likemenn

likendes
likendes, likandes(munt. adj.) (folk.) som man umiddelbart liker tiltalende: en likendes kar av like III

likere
likere se lik III 5

likerette
likerette gjøre (vekselstrøm) om til likestrøm

likeretter
likeretter subst. -en, -eapparat som omgjør vekselstrøm til likestrøm

likesidet
likesidet adj. -edeen likesidet trekant ɔ:hvor alle sider er like lange

likesinnet
likesinnet adj. -edesom har lignende sinnelag, meninger: omgås likesinnede | til skrekk og advarsel for likesinnede

likesom
likesom konj. og adv. 1 (som konj.) på samme måte som: han er arkitekt likesom sin far | likesom mange her hjemme kjenner lite til fremmede folkeslag, er mange utlendinger uvitende om nordmenn som om: han så på oss likesom han ville si noe 2 (som adv.) liksom 1 til like IV

likestille
likestille v. -stilte-ingstille på like linje gi like vilkår, rettigheter e. l.: likestille bøyningsformer | i arbeidslivet er kvinnen på vei til å bli likestilt med mannen | kjempe for likestilling mellom kjønnene til like II

likestillingsombud
likestillingsombud ombud oppnevnt av Kongen for seks år om gangen, som skal føre tilsyn med at likestillingsloven (1978) etterleves

likestillingsutvalg
likestillingsutvalg kommunalt utvalg som skal arbeide for likestilling mellom menn og kvinner

likestrøm
likestrøm elektrisk strøm med konstant strømretning

likesæl
likesæl adj. -tlikeglad likegyldig: han er slapp og likesæl til like IV

likeså
likeså adv. (se også like IV)også: han gikk sin vei, og jeg likeså

liketil
liketil adj. --lle, ukunstlet enkel: være grei og liketil | dette spørsmålet er ikke så liketil

likevarm
likevarm likevarme dyr dyr med konstant kroppstemperatur (t. forskj. fra vekselvarm)

likevekt
likevekt 1 jevnt fordelt vekt i forhold til et tyngdepunkt balanse: linedanseren mistet likevekten og falt ned | vektarmen, stangen er i likevekt (fys.) legemes tilstand når summen av alle krefter som virker på det, er lik null: stabil, labil og indifferent likevekt lignende forandringsløs tilstand i annet system: kjemisk likevekt | termisk likevekt det provoserende spørsmålet brakte ham ut av likevekt | kravet om politisk likevekt i NRK-programmene 2 (sprv.) jamvekt til like II e. ty.Gleichgewicht, som igjen er dannet e. lat. aequilibrium

likevektig
likevektig oppføre seg rolig og likevektig ɔ:behersket

likevektsord
likevektsord jamvektsord

likevektsorgan
likevektsorgan (i det indre øre)

likevektssans
likevektssans sans (styrt av organer i ørelabyrinten) som bidrar til at kroppen holdes i likevekt

likevel
likevel adv. 1 tross det som er uttrykt e. l. i det foregående like fullt ikke desto mindre: hvis du likevel ikke vil, får du si fra i morgen | du fikk rett likevel |ofte uttalt: lịke vẹl |2 (med svekket bet.) kan du ikke bli en stund når du likevel (nå engang) er her? | siden vi (nå) (al)likevel snakker om det e. mnty. likewol like fullt

likeverd
likeverd like stort verd: de forskjellige rasers, menneskers likeverd til like II

likeverdig
likeverdig likeverdige mennesker | de regnet to års praksis som likeverdig med ett års skolegang

likferd
likferd begravelse likfølge

likfingre
likfingre subst. pl. stive, hvite, følelsesløse fingre, gjerne pga. nedsatt blodtilførsel

likhet
likhet subst. -en, -er1 det å ligne: en slående likhet | fotografisk likhet | forholdene oppviser enkelte likheter ɔ:likhetspunkter | i likhet med (likesom) sin far har han alltid vært en forsiktig mann 2 det å ha samme rettigheter e. l. likestilling: frihet, likhet og brorskap | likhet for loven se -het

likhetspunkt
likhetspunkt de to melodiene, sakene har flere likhetspunkter

likhetstegn
likhetstegn tegnet =, som settes mellom to størrelser for å uttrykke at de er like store man kan ikke uten videre sette likhetstegn mellom rikdom og lykke

likhetstrekk
likhetstrekk likhetspunkt

likhus
likhus hus som lik legges i før begravelse el. bisettelse, jf. gravkapell

likkiste
likkiste kiste som lik ligger i under begravelse el. bisettelse en pinn til ens likkiste se pinne I

likklede
likklede klede som dekker likkiste

likklær
likklær klær som et lik er svøpt i

liks
liks subst. -enfork. for lesbarhetsindeks

likskjender
likskjender person som skjender et lik

likskjorte
likskjorte jf. likklær

likskue
likskue subst. -t, -rbesiktigelse av et lik pga. mistanke om drap e. l.: holde likskue

liksom
liksom, (i bet. 1) likesom i bet. 2 også lissomadv. 1 på en måte på sett og vis: han virker liksom mer forfinet enn broren | det skal liksom være så kjekt å … 2 (fam.) vi gjorde det bare på lissom ɔ:lot som vi gjorde det, gjorde det som lek, imitasjon (mots. på ordentlig) sm. ord som likesom

likstrå
likstrå (bare i uttr.) ligge på likstrå ligge lik eg. 'strå, halm som en har ligget på da en døde'

liksvøp
liksvøp se svøp 1

liksyn
liksyn likskue

liktale
liktale tale over en avdød ved en begravelse se gravtale

liktor
liktor subst. -en, -er |-tọrer|tjener, livvakt i det gamle Roma lat. avl. av ligare binde

liktorn
liktorn hornaktig hudfortykkelse (særlig på oversiden av tå) eg. 'pigg, torn i kroppen'

liktå
liktå tå med liktorn

likvake
likvake våking over et lik som er lagt i kisten, før begravelsen 2. ledd vake 1

likvid
likvịd Ⅱ adj. -1 (om penger) som ikke er bundet, men står til øyeblikkelig disposisjon lett å realisere: likvide midler | mannen, firmaet er likvid ɔ:har tilgjengelig kapital 2 (fon., om konsonant) som står vokalene nær el. som lett kan få vokalisk uttale (især l og r) lat. 'flytende'

likvid
likvịd Ⅰ subst. -en, -er1 se likvider2 likvid språklyd substantivering av likvid II

likvidasjon
likvidasjọn subst. -en, -er1 avvikling av formueskompleks (f. eks. forretningsvirksomhet som er opphørt) slik at midlene realiseres: firmaet er gått til likvidasjon | være under likvidasjon 2 det å likvidere 2 mlat. vbsubst.; ○likvidere

likvidator
likvidạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som forestår en likvidasjon

likvider
likvịder subst. pl. kontante betalingsmidler substantivering av likvid II

likvidere
likvidẹre v. -te-ing1 (jf. likvidasjon 1)avvikle en forretningsvirksomhet: likvidere et firma bli oppløst: bedriften måtte likvidere 2 tilintetgjøre rydde av veien (særl. om drap på (politisk) motstander): under krigen ble enkelte nazister likvidert av hjemmefrontfolk mlat. avl.; ○likvid II

likviditet
likviditẹt subst. -en1 betalingsdyktighet: bedriftens likviditet er god 2 finansobjekts omsettelighet til rede penger avl. av likvid II

likvifisere
likvifisẹre v. -te-inggjøre flytende avl. av likvid II

likvogn
likvogn vogn som lik transporteres på/i

likvoks
likvoks masse som kan dannes i lik ved liten tilgang på oksygen

likør
likø̣r subst. -en, -ersøt, alkoholholdig drikk (fra hetvins til brennevins styrke) tilsatt forskjellige smaksstoffer: servere likør til kaffen fr., lat. liquor væske; besl. med likvid

likåpning
likåpning obduksjon

lilje
lilje subst. -n, -r1 plante i slekten Lilium i liljefamilien; slank som en lilje 2 tegn, ornament av form som stilisert lilje: fransk lilje se fransk II | speiderlilje norr. lilja, lat.

liljekonvall
liljekonvall subst. -en, -erplanten Convallaria majalis i liljefamilien lat. lilium convallium dalenes lilje

lilla
lilla ub. adj. syrinfarget blekfiolett: en lilla sløyfe, orkidé | (fam.) lilla føre skiføre omkring 0°, da man smører med 'lilla voks' (substantivert) hun var kledd i lilla fr. 'syrin', arab.

lille
lille adj. best. form sg. av liten II1 den lille piken | la det være min lille hemmelighet | den lille mann den jevne mann, mannen i gaten lille julaften dagen før julaften | lille nyttårsaften 2 (mus.) lille oktav oktaven over store oktav | lille F norr. litli

lilleasiatisk
lilleasiatisk som angår Lilleasia

lillebror
lillebror yngre bror

lillefinger
lillefinger håndens minste finger hun kan sno ham om lillefingeren ɔ:har ham helt i sin makt | gi fanden lillefingeren se fanden

lillegutt
lillegutt 1 yngste gutt (i en familie), oftest brukt og oppfattet som egennavn: hvor er lillegutt (Lillegutt) blitt av? 2 idrettsutøver (især ballspiller) i aldersklassen 10–11 år

lillehamring
lillehamring subst. -en, -erinnbygger av Lillehammer se -ing 2

lillehjerne
lillehjerne (mest i best. form) del av hjernen, som ligger nederst i bakhodet over den forlengede ryggmarg

lillejentelag
lillejentelag ballspillag for jenter i alderen 10–12 år; se også småjentelag

lillejente, -pike
lillejente, -pike jf. lillegutt

lilleputt
lilleputt subst. -en, -er1 innbygger av staten Lilliput i J. Swifts fantasiroman Gulliver's Travels bittelite vesen 2 en fyrverkerisak eng.

lilleputtstat
lilleputtstat bitte liten stat: lilleputtstaten Andorra

lilleslem
lilleslem (kortsp.) det at man får alle stikk unntatt ett: få lilleslem se slem I

lillesøster
lillesøster yngre søster

lilletå
lilletå fotens minste tå

lilleviser
lilleviser timeviser

lim
lim subst. -et, -binde- og klebemiddel: seig som lim norr. lím

limba
limba subst. -endet tropiske tre Terminalia superba ved av dette treet fra et vestafrikansk spr.

limburger
limburger subst. -en, -ekraftig, halvfast ost, oppr. fra provinsen Liège i Belgia av provinsnavnet Limburg (fr. Limbourg)

lime
lime Ⅰ subst. -n, -rlang kost av sammenbundne kvister norr. lími

lime
lime Ⅱ |laim|subst. -n1 limett 2 lime juice: vodka og lime eng., oppr. pers.

lime
lime Ⅲ -te el.v. -et-ing(se også liming)feste med lim: lime sammen en knust vase | lime på en etikett | lime inn bilder i et album | klippe og lime (også i IT) flytte tekst fra et sted i dokumentet til et annet sted el. fra et dokument til et annet | limte ski | han stod som limt fast norr. líma

lime juice
lime juice |laimdsjus|saft av lime II

limerick
limerick |limmerik|subst. -en, -erfemlinjers dikt med fastlagt metrisk mønster og med spøkefullt innhold, ofte ordspill eng., e. byen Limerick i Irland

limett
limẹtt subst. -en, -ersøt sitronlignende frukt (Citrus medica var. limetta el. Citrus aurantifolia) ital.

liming
liming subst. -en, -er1 det å lime: liming av møbler 2 sted hvor noe er limt limt sammenføyning: stolen er gått opp i limingen (også overf., fam., om f. eks. organisasjon, samarbeidsavtale) vbsubst. til lime III

limit
limit |limmit|subst. -en, -ergrense (mht. antall, pris o. l.) eng., lat.

limited
limited se Ltd.

limitere
limitẹre v. -te-ingfastsette grense for begrense: limitert ordre oppdrag hvor det betinges en maksimums-el. minimumspris lat. avl.; ○limit

limnigraf
limnigrạf subst. -en, -erapparat som registrerer vannstand og vannføring i elv 1. ledd av gr. limne innsjø; se -graf

limnisk
limnisk adj. -som gjelder innsjøer, ferskvann

limnolog
limnolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med limnologi som fag se -log

limnologi
limnologịsubst. -envitenskapen om innsjøer og elver se -logi

limnologisk
limnolọgisk adj. -se -sk

limonade
limonạde subst. -n, -rdrikk av fruktsaft, sukker og vann fr., avl. av limon sitron

limonitt
limonịtt subst. -enbrunjernstein myrmalm fr. avl. av limon søle

limousin
limousin |limusịn|subst. -n, -rstor, lukket (og luksuriøs) bil (eg. med førerrommet adskilt fra passasjerrommet) e. det fr. landskap Limousin

limpet
limpet subst. -en, -s(om forh. under den annen verdenskrig) sabotørsprengladning som ble magnetisk festet til skipsside, maskin e. l. eng.

limpinne
limpinne pinne påsmurt lim til å fange fugler med gå på limpinnen la seg narre

limstryke
limstryke påføre limstoff som forbehandling av porøs flate

limtre
limtre laminert trevirke, især brukt i bærende konstruksjoner

lin
lin subst. -et1 planten Linum usitatissimum i linfamilien 2 garn fremstilt av trevler fra denne planten tøy el. klesplagg av lingarn norr. lín

lincolnsau
lincolnsau |linken-|sau av eng. rase e. grevskapet Lincolnshire

lind
lind subst. -en, -ertre i slekten Tilia norr. lind

linde
linde Ⅰ subst. -n, -r(mest dial., arkais.) bredt bånd til pynt el. (især) barnesvøp reiv norr. lindi lindebast

linde
linde Ⅱ v. -et-ingvikle bånd om reive

lindorm
lindorm se linnorm

lindre
lindre v. -et-ingdempe mildne: lindre smerte, sorg, nød | søke lindring for sine plager ty. avl. av lind mild, bløt, sm. ord som linn

lindrig
lindrig adj. -mild lett skånsom: med lindrig hånd | lindrig sensur, vold sv.

line
line subst. -n, -r1 tynt tau: til trossen er det festet en lang line | danse på line | stram, slakk line løpe linen ut fortsette så lenge det er mulig (selv om det bærer galt av sted) 2 fiskeredskap i form av snøre hvor det med jevne mellomrom er festet fortommer og kroker norr. lína (noe som er laget av) lin

lineal
lineạl adj. -t(om slektskap, arvefølge, arverett) rett opp- og nedstigende lat. avl.; ○linje

lineament
lineamẹnt subst. -et, -eransiktstrekk håndflatelinje avl. av lat. linea se linje

linear
lineạr adj. -tlinjeformet rettlinjet lat. avl.; ○linje

linear-A-skrift
lineạr-A-skrift skrift fra den førgreske kultur på Kreta

linearitet
linearitẹt subst. -endet å være linear, lineær

lineasjon
lineasjọn subst. -en, -erlineær struktur i bergart

linebiter
linebiter hund som gjerne biter i linen, båndet

linebruk
linebruk subst. -et, -det å fiske med line fiskeredskapet line

linedans
linedans balansering på line

liner
liner |lainer|subst. -en, -e1 linjeskip 2 (tekn.) glatt (under)lag eng.

linerle
linerle subst. -n, -rspurvefuglen Motacilla alba i erlefamilien 1. ledd visstn. lin

linesetning
linesetning samling av liner som er satt ut på én gang

linesetting
linesetting det å sette ut line

lineær
lineæ̣r adj. -t1 linjeformet linear 2 (mus.) kontrapunktisk (strengt) imiterende: lineær stil, sats 3 (om mat. ligning, uttrykk) som er av første grad og kan symboliseres med en rett linje: lineær algebra | lineær økning ɔ:jevn (f. eks. i forholdet 1–2-3–4 osv., t. forskj. fra eksponentiell ) fr., sm. ord som linear

linfrø
linfrø frø av dyrket linplante

lingo
lingo subst. -et, -er(nedsett.) særspråk sjargong kaudervelsk eng.; sm. ord som lingua

lingua
lingua |lingva|subst. tunge språk lat.

linguafonkurs
linguafọnkurs |lingva-|språkkurs basert på grammofonplater inntalt av innfødte lærere i vedkommende språk 1. ledd av lingua og-fon

lingua franca
lingua franca |frangka|subst. et 1 blandingsspråk brukt i de indre Middelhavsstrøk fra korstogstiden av 2 internasjonalt hjelpespråk (f. eks. fransk som diplomatspråk) ital., eg. 'frankisk språk'

lingval
lingvạl adj. -tsom angår tungen avl. av lat. lingua tunge

lingvist
lingvịst subst. -en, -erspråkforsker se -ist

lingvistikk
lingvistịkk subst. -enren språkvitenskap (ofte t. forskj. fra filologi) til lingvist

lingvistisk
lingvịstisk adj. -; språkvitenskapelig:lingvistiske studier se -isk

liniment
linimẹnt subst. -et, -ertyktflytende væske til inngnidning i huden lat. avl. av linire bestryke, smøre

linjal
linjạl subst. -en, -erredskap til å trekke rette linjer etter (el. krumme: kurvelinjal): konstruere med passer og linjal | være rett som en linjal substantivering av lineal

linje
linje subst. -n, -r1 strek: trekke en linje | en rett, krum, stiplet linje tenkt rett strek: syd for en linje Bergen-Oslo | krysse, passere linjen ɔ:ekvator –kontur trekk: landskapets myke, beroligende linjer | bilens rene, elegante linjer | jeg foretrekker den slanke linje ɔ:å være slank, dem som er slanke ha klare linjer ɔ:faste regler –taktikk fremgangsmåte: han trakk opp de store linjer for den nye reklamekampanjen | følge en hard linje 2 rekke av bokstaver, personer e. l.: et dikt på fire linjer | begynne på ny linje | send meg noen linjer når du kommer frem | stille opp, rykke frem på linje ɔ:ved siden av hverandre (t. forskj. fra på rekke I 1, jf. skytterlinje ) | soldaten ble refset på linjen ɔ:oppstillingen | nedstamme i rett linje fra en | administrasjons-, kommando-, produksjonslinje lese mellom linjene forstå en i skrift ikke direkte uttrykt tanke | – i arbeidet for de åndssvake har han stått i første linje | som ordkunstner står han på linje med de fremste; | delta på like linje med en | i det spørsmålet er vi helt på linje ɔ:av samme mening | stille seg på linje med en være solidarisk med, av samme mening som | soldatene brøt (seg) igjennom fiendens linjer – (mil.) mobiliseringsstyrke av mannskaper i alderen 20–34 år (t. forskj. fra landvern): være oppsatt i linjen det var lutter velvilje over hele linjen ɔ:blant alle 3 (om kommunikasjonsforbindelse) feil, brudd på linjen ɔ:(telefon)forbindelsen | linjen (skinnegangen) vil være ryddet om et par timer bane (trikke)rute: ta linje 4 –komponent i fjernsynsbilde: et 600 linjers bilde 4 gren avdeling: skolen har en praktisk og en teoretisk linje | musikklinjen ved studieretning for estetiske fag ty.; lat. linea avl. av linum lin

linjeakevitt
linjeakevitt akevitt som i modningsøyemed er fraktet med skip over ekvator (jf. linje 1)

linjeavstand
linjeavstand avstand mellom trykte el. (maskin)skrevne linjer: enkelt og dobbelt linjeavstand

linjedeling
linjedeling (i skolen)

linjedelt
linjedelt adj. linjedelt skole til linje 4

linjediagram
linjediagram kurvediagram

linjedommer
linjedommer (idr.) dommer som avgjør om ballen er gått ut over (side)linjen (i fotball o. l.) dommer som beveger seg langs sidelinjen og som i tillegg til linjedømming bistår dommeren på forskjellig vis

linjefag
linjefag (skolespr.) fag som er spesielt for en linje (4) innen en studieretning

linjefart
linjefart skips fart i fast rute med anløp av faste havner (t. forskj. fra trampfart)

linjeføring
linjeføring 1 (jf. linje 1)en ren, elegant, stram linjeføring 2 (jf. linje 3)geometrisk utforming av en trasé for innpassing i terrenget

linjemann
linjemann 1 linjedommer i fotball o. l. 2 sambandssoldat utdannet som linjelegger

linjenummer
linjenummer 1 internt (telefon)nummer 2 nummer på buss-, bane og sporveislinje

linjere
linjẹre v. -te-ing(se også linjering)trekke opp, fremstille, forsyne med rette linjer: linjert papir avl. av linje

linjerederi
linjerederi rederi som driver linjefart

linjering
linjẹring subst. -en, -er1 det å linjere 2 linjert(e) strek(er): feil i linjeringen

linjeskift
linjeskift, linjeskifte1 funksjonen 'ny linje' på skriveapparat: slå linjeskift(e) 2 (mest i formen linjeskifte) sted hvor teksten fortsetter på ny linje: deling av ord ved linjeskifte

linjeskip
linjeskip skip i linjefart

linjeskriver
linjeskriver (data)utskrivningsmaskin som skriver én linje om gangen (jf. tegnskriver)

linjesystem
linjesystem (mus.) de fem parallelle linjene hvor notene skrives to el. flere slike linjebunter, som hører sammen og er forbundet med klamme

link
link subst. -en, -er1 radiolinje: sende over link 2 linkstasjon: linken på Storfjellet er ute av drift 3 (i IT) direkte forbindelse mellom to punkter el. dokumenter, som operatøren kan aktivere eng. 'ledd'

linke
linke v. -et-ing(til link 3)linke seg frem på www

links
links adj. -venstre(gjenget, -hånds), oftest som adv.: skruen går links ɔ:er venstregjenget (mots. rechts) | (om geværskytter) skyte links ɔ:med anlegg mot venstre skulder ty.

linkstasjon
linkstasjon radiolinjestasjon til link

linn
linn adj. lint1 lett forsiktig: hun strøk ham lint over håret 2 linn røkelaks ɔ:mild, lite salt (mest dial.) lint (mildt) vær norr. linr

linne
linne Ⅰ -n el.subst. linna, -r(mest dial.) mildvær mildværsperiode (jf. kakelinne) avl. av linn

linne
linne Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) være el. bli mildvær: det linner avl. av linn

linnea
linnẹa subst. -en, -erplanten Linnea borealis i kaprifoliumfamilien e. den sv. botaniker Linné

linnet
linnet subst. -et, -er1 (mest foreld.) lintøy 2 nattkjole: hun satt der i bare linnetet substantivering av mnty. linnen av linlerret

linning
linning subst. -en, -erfoldet el. forsterket kant på visse klesplagg: buksen var slitt i linningen (ofte i sms.) bukse-, skjørte-, halslinning o. fl. visstn. avl. av lin, eg. 'lerretskant'

linnorm
linnorm kjempestort slange- el. dragelignende fabeldyr til linn i bet. 'myk, bøyelig'

linnsalte
linnsalte salte med lite salt lettsalte

linnvær
linnvær mildvær

linolensyre
linolẹnsyre umettet fettsyre i linolje o. a. planteoljer

linoleum
linọleum subst. -engulvbelegg av oksydert linolje, harpiks o. a., presset på jutevev: legge linoleum av lat. linum lin, og oleum olje

linoleumssnitt
linọleumssnitt linoleumstrykk

linoleumstrykk
linọleumstrykk grafisk blad, avtrykk (på papir) av linoleumsstykke med utskjæringer

linolje
linolje olje fremstilt av linfrø

linolsyre
linọlsyre umettet fettsyre i linolje o. a. planteoljer

linon
linon |-ạ̊ng|subst. -entøy av fintrådet bomull, som ved appretering får linkarakter fr. avl. av lin; oppr. et lintøy

linosnitt
linosnitt linoleumssnitt

linotype
linotype |lainotaip|subst. -n, -r(hist.) settemaskin som støpte hele linjer eng., 1. ledd av line linje

linse
linse subst. -n, -r1 planten Lens culinaris frø av denne planten rett av linsefrø selge sin førstefødselsrett for en rett linser svikte sin overbevisning for å oppnå en øyeblikkelig fordel (e. 1. Mos., 25) 2 lysbrytende, linseformet (glass)legeme: en konkav, konveks linse | linsen på et kamera | bruke linser (kontaktlinser) istedenfor briller –rundt, bikonvekst legeme bak øyets pupill 3 formstekt liten kake med oppbuet overflate ty., lat.

linseformet
linseformet adj. -edeskrue med linseformet hode

linselus
linselus (fam.) uvedkommede person som dukker opp på fjernsynsskjerm under reportasje e. eng.

linsøster
linsøster (ugress)planten Camelina linicola i korsblomstfamilien

lintorskemunn
lintorskemunn torskemunn

lintøy
lintøy duker, sengetøy o. l. av lin

lions club
lions club |laiens kløbb|subst. en forening i organisasjonen Lions International som bl. a. driver sosialt hjelpearbeid og som arbeider for mellomfolkelig forståelse eng., 1. ledd av forbokstavene i Liberty, Intelligence, Our Nation's Safety

lipase
lipạse subst. -n, -efettspaltende enzym

lipid
lipịd subst. -et, -erfettstoff fettlignende stoff avl. av gr. lipos fett

lipoid
lipoịd subst. -et, -erfettlignende stoff

lipom
lipọm subst. -et, -erfettsvulst

liquor
liquor |likvår|subst. (med., fork. liq.) væske løsning av legemiddel i vann lat.

lira
lira subst. -en, -tyrkisk myntenhet sm. ord som lire II

lire
lire Ⅳ -te el.v. -et-ing(i forb. lire av seg) ramse opp, fremføre (tale, musikkstykke e. l.) enstonig og mekanisk: lire av seg noe som folk vil høre | han lirte av seg leksen i rasende fart avl. av lire III el. nty.liren, eg. 'spille på lire'

lire
lire Ⅱ subst. -n, -italiensk myntenhet ital., pl. av lira, lat. libra pund, vekt

lire
lire Ⅰ subst. -n, -rfugl i slekten Puffinus i stormfuglfamilien norr. líri muligens lydord

lire
lire Ⅲ subst. -n, -rart strykeinstrument med klaviatur og håndsveiv ital., gr.; sm. ord som lyre

lirekasse
lirekasse lite, transportabelt belginstrument som spiller melodier når man dreier på en sveiv

lirekassemusikk
lirekassemusikk musikk fra lirekasse fortersket, enstonig og mekanisk fremført musikk

lirendreier
lirendreier (foreld.) lirekassemann nty.

lirke
lirke v. -et-inggjøre små bevegelser for å bringe noe i en viss stilling: lirke løs en steinblokk | lirke for å få opp en lås | lirke noe på plass manøvrere: vi måtte lirke lenge med ham for å få ham til å fortelle; lokke lure: lirke noe ut av en | lirke seg frem gå forsiktig til verks visstn. eg. *liðka, avl. av norr. liða bøye

lirumlarum
lirumlarum |el. -lạ-|subst. et ensformig, kjedelig og vrøvlete tale el. musikk lydord eg. interj., etterligning av lirekasselyd

lirype
lirype rypen Lagopus lagopus, med mer brunspraglet sommerdrakt enn fjellrype

lise
lise subst. en lettelse befrielse: det var en lise å komme vekk fra storbylarmen substantivering av nty. lise stille, sakte; sa. ord som ty. leise

lisene
lisẹne subst. -n, -rflatt, litt fremspringende (søylelignende) parti i murvegg ty.; av lat. licium tråd, bånd

lisens
lisẹns subst. -en, -er1 tillatelse bevilling: fremstille et produkt på lisens (fra rettighetshaveren) | importlisens, våpenlisens (spes. om tillatelse til å eie fjernsynsapparat): løse lisens 2 (fam.) lisensavgift for fjernsyn: betale lisens fr., lat.

lisensavgift
lisẹnsavgift avgift (royalty) som lisenstager betaler rettighetshaver (spes. om avgift for fjernsynslisens)

lisensiand
lisensiạnd subst. -en, -erperson som skal ta lisensiatgraden bøyningsform av licentiare se lisensiat

lisensiat
lisensiạt subst. -en, -er(fork. lic.) innehaver av en akademisk grad, noe lavere enn doktorgraden mlat. perf. pt. av licentiare gi tillatelse til

lisensiere
lisensiẹre v. -te-inggi lisens (for) fr. avl.; ○lisens

lisitant
lisitạnt subst. -en, -eranbyder ved lisitasjon lat. pres. pt.; ○lisitere

lisitasjon
lisitasjọn subst. -en, -erdet å lisitere lat. vbsubst.; ○lisitere

lisitere
lisitẹre v. -te-inginnby til å gi anbud lat. licitari by på noe

lispund
lispund eldre vektenhet (i Norge og Danmark 16 pund à 498 g) mnty. lives(ch)punt, lispunt livlandsk pund

lisse
lisse subst. -n, -rtynn snor (især til skosnøring) ty., lat. 'tråd i vev'

lissepasning
lissepasning (i fotball) perfekt pasning (som mottageren får direkte på støvelen) (fam.) ytelse som synes å være tilpasset en bestemt mottager den nye skattebestemmelsen var en lissepasning til de rike fra finansministeren

lissom
lissom adv. (fam.) se liksom 2

list
list Ⅱ subst. -en, -erforholdsvis smalt, tynt (oftest profilert) stykke tre, metall, gummi e. l., især brukt til pryd, avslutning el. overgang gerikt: listene rundt et vindu | bilens forkrommede lister | (i sms.) gulv-, pynte-, tetningslist o. fl. | listen i stav- og høydesprang (fam.) legge listen (for) høyt sette seg (for) høye mål norr. lista kant, strimmel

list
list Ⅰ subst. -enunderfundighet lurhet kløkt: bruke list | vinne over en ved list | med list og lempe norr. list

liste
liste Ⅳ v. -et-ing(opp)føre på liste: varen er listet som luksusartikkel | styret hadde listet opp en rekke diskusjonstemaer e. eng. list; avl. av liste I

liste
liste Ⅰ subst. -n, -rfortegnelse (over navn, ord, tall e. l.): føre liste over deltagere | skrive seg, tegne seg på liste | han står høyt oppe på listen over mulige kandidater | førstemann på partiets liste (ofte i sms.) huske-, tegnings-, ord-, svarte-, partiliste o. fl. fr., ital., eg. sa. ord som list II i bet. 'smal papirstrimmel'

liste
liste Ⅱ v. -et-ingbevege i smug: hun listet frem lommetørkleet (mest refl.) han listet seg (på tå) opp trappen med skoene i hånden | komme listende | listende skritt visstn. avl. av list I

liste
liste Ⅲ v. -et-ingforsyne, beslå med list(er): liste rundt gulvet | liste vinduer avl. av list II

listebærer
listebærer listebærerne ved valget

listeforbund
listeforbund (i norsk valgordning 1930–49) jf. fellesliste

listeføre
listeføre oppføre i fortegnelse: produkter som skal listeføres

listefører
listefører person som fører (manntalls)liste

listelig
listelig adv. (arkais.) på en underfundig måte: alle skjulte feil og mangler hadde han listelig unnlatt å nevne avl. av list I,, se -lig

listepop
listepop popmusikk rangert på lister

listepris
listepris ordinær pris: selge under listepris

listerbåt
listerbåt lett dekksbåt, særlig brukt sørpå i slutten av det 19. århundre 1. ledd eldre form av Lista

listesamarbeid
listesamarbeid (ved valg)

listesamband
listesamband listeforbund

listig
listig adj. -meget lur slu: en listig plan | han er listig som en rev, slange norr. listugr kløktig, avl. av list I

listighet
listighet subst. -ense -het

listring
listring subst. -en, -er1 person fra Lista 2 listerbåt se -ing 2

listverk
listverk konstruksjon av el. med (tre)lister

lit
lit Ⅰ subst. -entro tillit: sette sin lit til, feste lit til noe(n) norr. hlít så meget at det er nok

lit
lit Ⅱ se liten I

litani
litanịsubst. -et, -erkirkebønn som synges el. leses vekselvis av prest og menighet gr. 'bønnfallelse'

litas
litas subst. -en, -myntenhet i Litauen gr. 'bønnfallelse'

litauer
litauer subst. -en, -einnbygger av, person fra Litauen

litauisk
litauisk adj. -se -isk

litchi
litchi subst. -en, -er, litchiplommefrukt av treet Litchi chinensis kjærlighetsfrukt kinaplomme kantonesisk lai chi

lit de parade
lit de parade |lidøparạdd|subst. en praktseng el. åpen kiste hvor berømt persons lik stilles til skue før begravelsen paradeseng: ligge på lit de parade fr.

lite
lite Ⅱ subst. let, litt(i forb. lite på stole på, og mest i inf.) kan jeg lite på at du kommer? | du skal nok få det igjen, det kan du lite på! norr. hlíta

lite
lite Ⅰ se liten II

liten
liten Ⅰ subst. best. form sg. (bare i uttr.) i siste liten like før det er for sent norr. lítr, besl. med leite I

liten
liten Ⅱ adj. lite, små mindre, minst, (se også lille, små)A (med subst.) 1 (om størrelse, omfang, grad) ikke stor: en liten tallerken | et lite hus, land | fotnoter trykkes med liten skrift | en liten gruppe | et lite parti | arbeide for liten betaling | et lite firma | i liten målestokk | liten kuling, storm vind med hastighet henholdsvis 10,8–13,8 og 20,8–24,4 m/sek. (mus.) liten ters ters (mollters) som er et halvt tonetrinn mindre enn stor ters –ubetydelig: forslaget har liten verdi | her har du en liten presang | jeg føler meg så liten (med svekket bet.) han er en liten hjerteknuser | oppføre seg som en liten konge | lite grann litt 2 (om tid) ikke lang ikke god: vi tar en liten pause | jeg har liten tid | de kommer om en liten (snau) time B (uten subst.) 1 i substantivisk bruk, jf. mindre 1 hun venter, skal ha, har fått en liten ɔ:en baby | jeg husker ham fra jeg var liten | stakkars liten! | jeg har lite å si ɔ:liten innflytelse | han har lite å fare med ɔ:få kunnskaper, dårlige argumenter | gjøre lite av seg | han er ikke så lite av en bløffmaker 2 (som gradsadv.) lite morsom | han er lite pen | ikke så lite frekk | være lite for seg | lite godt (fork. Lg) dårligste karakter i ungdomsskolen norr. litill

litenhet
litenhet subst. -endet å være ubetydelig, maktesløs: føle sin litenhet se -het

liter
liter subst. -en, -1 (fork. l) enhet for volum (= 1 dm³): en liter melk (fag.) en 3 liters motor motor på 3000 cm³ 2 (med pl. -e) literflaske literbeholder énliter: tre litere og to tolitere fr., gr. litra vektenhet

litervis
litervis adv. 1 målt i liter kjøpe parafin litervis 2 i store mengder han tyller i seg litervis av (med) kaffe se -vis

litium
litium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Li) avl. av gr. lithos stein

litograf
litogrạf subst. -en, -erperson som fremstiller litografier se -graf

litografere
litografẹre v. -te-ingfremstille litografier ty., se litografi I

litografi
litografịⅠ subst. -en, -ermetode til å mangfoldiggjøre bilder ved hjelp av stein-el. metallplater av gr. lithos stein og -grafi

litografi
litografịⅡ subst. -et, -er(om bildet, trykket) kjøpe et litografi sm. ord som litografi I

litografisk
litogrạfisk adj. -se -isk

litologi
litologịsubst. -enlæren om steinartene især sedimentære bergarter; jf. petrografi av gr. lithos stein, og -logi

litot
litọt subst. -en, -erstilistisk figur som består i at man bruker et svakt uttrykk for å oppnå større indirekte virkning (t. forskj. fra hyperbel), f. eks. 'han er ikke plaget av arbeidslyst' istf. 'han er meget doven' gr. litotes 'litenhet, jevnhet', avl. av litos glatt

litotisk
litọtisk adj. -se -isk

litotypi
litotypịsubst. -enlitografisk reproduksjon av gr. lithos stein, og en avl. av gr. typos form

litra
litra subst. 1 (merk., fork. ltr.) betegnelse brukt på veksel foran trassentens navn 2 (fork. ltr. el. litr.) stor bokstav brukt sammen med nummer ved serienummerering (f. eks. av pengesedler) sa. ord som lat. littera bokstav

littera
littera subst. -en, litteraebokstav lat.

litterat
litterạt subst. -en, -erperson som arbeider med litteratur skribent publisist lat. litteratus belest, avl. av littera

litteratur
litteratụr subst. -en, -eri videste forstand ethvert skriftlig vitnesbyrd om menneskelig åndsarbeid (innen en epoke, et område e. l.): den eldste egyptiske litteratur | litteraturen om antikken, om Ibsen | faglig litteratur (ofte om skjønnlitteratur): norsk litteratur | litteratur for barn | lett litteratur lat. 'skriftlig fremstilling', avl. av littera bokstav

litteraturhistorie
litteratụrhistorie (fremstilling av) en litteraturs utvikling: norsk litteraturhistorie

litteraturspråk
litteraturspråk 1 språk som brukes i litteraturen skriftspråk 2 språk som har litteratur: de store, moderne litteraturspråkene

litterær
litteræ̣r adj. -t1 som angår skjønnlitteratur: en litterær genre | litterære interesser, retninger –boklig: et litterært verk | ordet brukes mest litterært ɔ:i litteraturen | uttrykke seg litterært ɔ:slik det er typisk for skriftspråk, skriftspråklig 2 kyndig, interessert i litteratur: det litterære publikum | vanke i litterære kretser fr., lat.; avl. av littera

littisk
littisk adj. -som gjelder stein el. sedimentære bergarter avl. av gr. lithos stein; se -isk

liturg
litụrg subst. -en, -erprest som utfører altertjeneste ved visse gudstjenester gr., eg. 'offentlig tjener'

liturgi
liturgịsubst. -en, -erden kristne kirkes ritual gudstjenesteordning gr. 'offentlig verv, gudstjeneste'

liturgikk
liturgịkk subst. -engudstjenestens teori og historie

liturgisk
litụrgisk adj. -som hører til gudstjenesten: liturgisk musikk se -isk

liv
liv Ⅱ subst. -et, -A (i alm. bruk) 1 nedre del av overkroppen legge armen om ens liv | uskyldig som (et) barn i mors liv | fra mors liv av fra (før) fødselen | ha hardt, tynt liv ɔ: avføring; – (om tilsv. del av plagg) jakken er lang i livet 2 bluse-, trøyelignende plagg (ofte i sms.): bluse-, kjoleliv 3 (fag.) større vertikal flate (mest i sms.) fasade-, mur-, veggelivB (med prep.) 1 fra holde en tre skritt fra livet | holde armoden fra livet 2 i ha mot, skam, ære i livet | få seg noe i livet ɔ: noe å spise 3 med gå inn for noe med liv (kropp) og sjel 4 på den mistenkte tilstod da man gikk ham nærmere inn på livet | det er vanskelig å komme ham inn på livet ɔ: bli ordentlig kjent med ham | ha folk nær innpå livet av seg 5 til ville noe(n) til livs ville gjøre det av med noe(n) | komme uvesenet til livs; | sette til livs spise og/el. drikke (større mengder) samme ord som liv I

liv
liv Ⅰ subst. -et, -(se også livsens)A (i alm. bruk) 1 det å leve, det å være til tilstand som levende vesen (mots. død I): holde sammen i liv og død | det står om, gjelder livet | det er vel ikke livet om å gjøre ɔ:haster vel ikke så | så lenge det er liv, er det håp | livets tre (livsens tre, livstreet) det tre i Edens have som gav evig liv til den som spiste av fruktene (om fosters bevegelser) kjenne liv | skjenke en (f. eks. fiende) livet la være å drepe | det er liv i ham han lever, (også:) han er aktiv, livlig (jf. bet. 4) | risikere liv og lemmer | plage, skremme, ønske livet av noen | du tar livet av meg med maset ditt | holde liv i en | komme fra noe med livet (i behold) | gi, ofre sitt liv for fedrelandet –(med tanke på tid, varighet: hele livet | (med tanke på livsinnhold) knytte, vie sitt liv til noe | leve sitt eget liv | forskjell på liv og lære 2 tilværelse: gjøre livet surt for en | han har ødelagt livet vårt | ta livet med ro | nyte livet | livets alvor | slik er livet | liv og levnet | et liv i luksus | et liv etter døden | være liv laga se laga eksistens: han kjempet for sitt politiske liv | musikken er hele hans liv ɔ:opptar ham helt 3 levetid: ikke i hele mitt liv har jeg hørt maken 4 livlighet fart: det er liv i (over) fortellingen | arbeidet gikk med liv og lyst | liv og rørelse | et yrende liv | blåse, puste nytt liv i en forening 5 (om virksomhet) det offentlige, praktiske, økonomiske liv | det religiøse, åndelige liv 6 (i forsikringsspr.) et godt liv person med god helse B (med prep.) 1 etter han står meg etter livet ɔ:vil drepe meg, vil meg vondt 2 for løp for livet! | det tør jeg ikke for mitt bare liv ɔ:absolutt ikke | bli merket for livet 3 i sette en plan ut i livet ɔ:realisere den | være i live (g. dat. etter i) leve | jeg så ham aldri i levende live | (forsterkende) aldri i livet 4 med bøte med livet se bøte II 3 5 mellom pasienten svever mellom liv og død 6 på arbeide, slåss på harde livet | det gikk på livet løs det gjaldt livet, gikk livsfarlig for seg | (fam.) være ute på livet feste, rangle | kjempe på liv og død | han vil på liv og død (absolutt) være med | bli truet på livet 7 til det står til liv (pasienten) vil overleve, (fam.) det går ikke så verst | vekke noe(n) til live norr. lif