kå
kå v. -dde-ing(dial.) vende høy sa. ord som norr. ká uroe
kåkkåk subst. -en, -er(fam.) simpelt husvære, bolig sv., sa. ord som kak, se kakstryke
kål
kål subst. -en, -erplante i slekten Brassica: dyrke kål blader av kålvekst, brukt som grønnsak: stuet kål (mest dial.) kjøttsuppe med kål (fam.) gjøre kål på noe ødelegge (ting), sløse bort (penger, arv e. l.); (fam.) de store planene kokte bort i kålen ɔ:ble ikke til noe, ble borte i snakk (arkais.) måtte søpe (søbe) den kål man har spyttet i måtte godta noe man før foraktfullt har vraket norr. kál, oppr. lat.
kålhodekålhode (i bet. 2 oftest) kålhue1 hode av visse kålarter (jf. hodekål) 2 (som skjellsord) tosk: ditt kålhue!
kålmark
kålmark kålsommerfuglens larve
kålrabi
kålrạbi subst. -en, -erkålrot ty., ital., lat.
kålrot
kålrot subst. -en, -røtterrotveksten Brassica napus
kålsommerfugl
kålsommerfugl sommerfuglen Pieris brassicae el. P. rapae
kåpekåpe subst. -n, -rytterplagg for kvinner: pels-, vinter-, overgangskåpe –sid kappe brukt av fyrster og høye geistlige: kroningskåpe, bispekåpe (poet.) dekke: fjellet lå under en kåpe av snø norr. kápa, senlat., besl. med kappe I
kår
kår subst. -et, -1 (leve)forhold: leve i (under) trange kår | sitte i gode, små kår | friheten hadde vanskelige kår i landet ɔ:ble undertrykt 2 (region.) føderåd: ta, ha, leve på kår norr. kør valg
kårde
kårde subst. -n, -rstikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge mnty., slav.
kåre
kåre v. -et-ing1 velge: bli kåret til skjønnhetsdronning | kåre en konge | folkets kårne de folkevalgte | det skal kåres (utropes, fastsettes) mester både i enkeltøvelser og sammenlagt 2 offentlig godkjenne som avlsdyr, politihund e. l. muligens fra mnty., jf. kår
kås
kås subst. en (foreld.) kos I
kåsere
kåsẹre v. -te-ingfremføre et kåseri: kåsere om (over) et emne fr., av lat. causari prosedere; derpå: 'småprate', jf. kose
kåserikåserịsubst. -et, -er(kortere) underholdende foredrag fr. avl.; ○kåsere,, se -eri
kåsørkåsø̣r subst. -en, -erperson som kåserer fr. avl.; ○kåsere
kåsøskåsø̣s subst. -en, -ersofa for to (især sofa med S-formet rygg hvor man sitter med ansiktet mot hverandre) sladresofa fr. f.-form causeuse; ○kåsør
kåt
kåt adj. -vilter yr spretten: en kåt fole | kåte sprett (i sms., fam.) ivrig, oppsatt (på det som 1. ledd betegner): PR-kåt; – seksuelt lysten: han var kåt som en hingst norr. kátr
kåtekåte subst. -n, -rstørre, kuleformet utvekst på tre sa. ord som sv. kota knoke; jf. kode I
kåthetkåthet subst. -en(mest i bet. 'lystighet, yrhet') ungdommelig kåthet se -het
kåtmunnet
kåtmunnet adj. -edeuvøren, lystig i sine bemerkninger