krav
krav Ⅰ subst. -et, -1 det å kreve: gjøre sine krav gjeldende | ha et krav mot en | ha, anmelde krav i et konkursbo jf. fordring;fremsette krav om noe | avslå, etterkomme, frafalle, imøtekomme et krav (om noe) | han gjorde krav på halve arven | det sies med krav på pålitelighet at … | boken fyller de krav man kan stille til en lærebok | nye sosiale grupper begynner å stille krav –det som kreves: klare, oppfylle, tilfredsstille kravene | (i sms.) kvalifikasjons-, opptakskrav o. fl. | man har krav på (rett til) å bli informert, å bli tatt alvorlig 2 kravbrev regning: det er kommet krav fra lysverket norr. krǫf

krav
krav Ⅱ subst. -ettynn, nyfrosset is(hinne) frysende vann el. issørpe jf. norr. krap(i) halvoppløst is

kravbrev
kravbrev brev med krav om å betale skyldig beløp

krave
krave Ⅱ v. -et-ing(refl., om vann) begynne å fryse til: pyttene hadde kravet seg avl. av krav II

krave
krave Ⅰ subst. -n, -r1 brettet kant langs halsåpningen på klesplagg: høy krave | slå opp kraven | prestens kappe og krave | ta en i kraven (også: ta en i skole, stramme en opp) 2 (fag.) utstående kant noe som krager ut (se krage)spansk krave opphovning av forhud og penishode fordi en for trang forhud blir sittende fast bak hodet (parafimose) da. form; mnty. krage

kraveben
kraveben S-formet knokkel mellom brystben og skulderblad

kravell
kravẹll Ⅱ subst. -en, -er1 (foreld.) karavell 2 bygge på kravell (slik som på karavellen), se kravellbygge sm. ord som karavell

kravell
kravẹll Ⅰ subst. -en, -erlangskipsliggende bjelke visstn. nederl. karbeel støttebjelke, gfr.

kravellbygge
kravẹllbygge (mest i adjektivisk perf. pt.) en kravellbygget båt ɔ:med kledningsbordene lagt kant i kant (t. forskj. fra klinkbygget)

kravl
kravl subst. -etkravling

kravle
kravle v. -et-ingkrype (på hender og føtter, i stadig urolig bevegelse): ungen kravlet rundt på gulvet | kadaveret var fullt av kravlende mark krype, bevege seg med besvær: kravle seg opp en skråning, gjennom et buskas norr. krafla, besl. med krabbe

kravshaver
kravshaver subst. -en, -eperson som har økonomisk krav

kravstor
kravstor som forlanger (for) mye: når barn får alt de peker på, blir de lett kravstore

KRD
KRD Kommunal- og regionaldepartementet

kre
kre subst. -et, -stakkarslig skapning krek: et ynkelig lite kre jf. fjærkreav krek (da. kræg), visstn. under påvirkning av fe

kreasjon
kreasjọn subst. -en, -erhatt, klesdrakt skapt av motetegner: en kreasjon fra Paris fr., lat. avl.; ○kreere

kreasjonisme
kreasjonịsme subst. -nden oppfatning at verden er blitt til ved Guds skapelse og at det ikke har funnet sted noen evolusjon se -isme

kreasjonist
kreasjonịst subst. -en, -errepresentant for, tilhenger av kreasjonismen se -ist

kreasjonistisk
kreasjonịstisk adj. -se -isk

kreativ
kreativ adj. -t1 skapende: kreativt arbeid | kreative evner | en kreativ kunstner | stilling som kreativ leder i et reklamebyrå 2 idérik virksom fr., lat. avl.; ○kreere

kreativitet
kreativitẹt subst. -enskapende evne el. virksomhet idérikhet

kreatur
kreatụr subst. -et, -er(jf. krøtter)1 (mest foreld.) husdyr (særl. storfe) 2 (mest som skjellsord) dyr: stå ikke der som et umælende kreatur! tosk: ditt kreatur! lat. creatura skapelse, skapning;avl.; ○kreere

kreatør
kreatø̣r subst. -en, -ermoteskaper fr. avl.; ○kreere

kredibilitet
kredibilitẹt subst. -entroverdighet eng.

kredit
kredit subst. -en1 høyre side (formues-/inntektsside) av en konto føre et beløp til kredit 2 formues-/inntektspost(er) lat. credit, 3. person sg. av crederetro

kreditere
kreditẹre v. -te-ingoppføre på kreditsiden av: beløpet er kreditert Deres konto godskrive rose: det er han som må krediteres (for) at alt gikk så bra avl. av kredit, jf. ty. kreditieren

kreditiv
kreditịv subst. -et, -erakkreditiv mlat. adj. 'som gir tiltro'

kreditnota
kreditnota bevis på tilgodehavende: levere tilbake en vare og få kreditnota på kjøpesummen

kreditor
kreditor subst. -en, -er |-tọrer krẹ-|person, firma e. l. som har penger til gode fordringshaver lat. avl. av credere betro

kreditsaldo
kreditsaldo saldo som viser tilgodehavende (ved at kredit er større enn debet)

kreditside
kreditside kontoens kreditside

kreditt
kredịtt subst. -en, -er1 økonomisk tillit: han har solid kreditt over hele byen (e. eng., eg. 'kredit',jf. kreditere) ære ros: han skal ha kreditt for at … 2 henstand med betaling: kjøpe, ta noe på kreditt 3 pengeforstrekning lån: banken ytet en kreditt på kr 90 000 | kortsiktig og langsiktig kreditt | driftskreditt se kassakreditt ital., lat. 'lån, gjeld'; eg. perf. pt. av credere tro

kredittbank
kredịttbank eldre betegnelse for forretningsbank

kredittforening
kredịttforening sammenslutning av låntagere som alle står ansvarlige for medlemmenes lån (og derved oppnår bedre lånevilkår)

kredittkjøp
kredịttkjøp kjøp på kreditt

kredittkort
kredịttkort kort som gir rett til kredittkjøp

kredittopplag
kredịttopplag tollkreditt som består i at varene lagres hos eieren under tollvesenets tilsyn

kredittopplysning
kredịttopplysning opplysning om en persons, et firmas kredittverdighet

kredittverdig
kredịttverdig verdig til å få lån

kreere
kreẹre v. -te-ing1 skape: kreere en ny mote, en kjole | kreere en rolle (ofte: danne tradisjon ved å spille den for første gang) 2 høytidelig utnevne: bli kreert til æresdoktor lat. creare skape

kreft
kreft subst. -en1 betegnelse for en rekke svulstsykdommer som skyldes unormal cellevekst 2 sår og svulst på trestamme el. gren mnty. 'kreps, kreft', bet. fra lat. cancer kreps, kreft; e. svulstforgreningenes likhet med en kreps

kreftbyll
kreftbyll kreftsvulst narkotikasmuglerne – en kreftbyll på samfunnslegemet

kreftcelle
kreftcelle abnorm celle i kreftsvulst

kreftfremkallende
kreftfremkallende adj. kreftfremkallende stoffer i maten, i miljøet

kreftregister
kreftregister statlig institusjon som bl. a. registrerer alle krefttilfeller

kreiert
kreiert subst. -en, -er(hist.) tremastet kjøpmannsskip mnty. el. nederl.

krek
krek subst. -et, -ynkelig skapning: et stakkars krek besl. med kreke II

kreke
kreke Ⅱ -etel.v. -te-ing(mest refl.) bevege seg besværlig: gamlingen kreket seg bort til sengen | det er så vidt jeg kan kreke og gå besl. med bl. a. krok, visstn. eg. 'gå krumbøyd'

kreke
kreke Ⅰ subst. -n, -rbusken (treet) Prunus insititia slåpeplomme av krike, se krik

krekling
krekling subst. -en, -erkrypende busk i slekten Empetrum bær av slik busk besl. med kråke (jf. norr.krækiber, dial. krekebær), delvis assosiert med kreke

krem
krem subst. -en, -er1 skum av pisket fløte: vispe, piske krem (mest fam.) kremen (det beste) av Norges ungdom 2 bløt, vannholdig kosmetisk salve: hudkrem, solkrem, rensekrem pasta (især til å pusse med): skokrem, tannkrem fr., bet. 2 fra gr. khrisma salve

kremasjon
kremasjọn subst. -en, -erlikbrenning lat. avl.; ○kremere

krematorium
krematọrium subst. -iet, -ierbygning(er) hvor døde blir (bisatt og) brent nylat. avl.; ○kremere

krematør
krematø̣r subst. -en, -erkrematoriearbeider

kreme
kreme v. -et-ingtilsette kremfløte: kremede sauser

kremere
kremẹre v. -te-ingforeta likbrenning lat. 'brenne'

kremerer
kremẹrer subst. -en, -ekrematør

kremfløte
kremfløte fløte med minst 35 % fett

kremle
kremle subst. -n, -rskivesopp i slekten Russula uviss oppr.

kremlolog
kremlolọg subst. -en, -erekspert på sovjetisk politikk forkortet form av kremlinolog; e. eng. kremlinologist; til Kreml byborgen og regjeringssentret i Moskva, se -log

kremmer
kremmer subst. -en, -e(hist.) (omreisende) handelsmann kramkar smålig, gjerrig handelsmann mnty., besl. med kram I

kremmerhus
kremmerhus kjegleformet papirbeger, papirpose mnty.

kremmersjel
kremmersjel gjerrig og småskåren person

kremoneser
kremonẹser se cremoneser

kremt
kremt subst. -et, -det å kremte en enkelt gang: et forsiktig kremt til kremte

kremte
kremte v. -et-ingklare stemmen med en skrapende lyd (svakere og mer behersket enn harke): kremte før man taler | han kremtet (forsiktig) for å vise at han var til stede lydord

kremtopp
kremtopp art konfekt

krenelere
krenelẹre v. -te-ing(se også krenelering)forsyne med skyteskår e. l.: en krenelert mur fr. avl. av créneau skyteskår

krenelering
krenelẹring subst. -en, -er1 det å krenelere 2 murkrone med skyteskår krenelert overkant

krenge
krenge v. -et-(n)ing1 helle (sterkt) til siden: skipet krenget faretruende (over) | bilen krenget i svingen (trans., sjøu.) få til å helle: krenge et skip under prøving 2 vrenge flå: krenge klærne av kroppen besl. med krank

krengetog
krengetog tog hvor karosseriet krenges innover i svinger, slik at sentrifugalkraften motvirkes

krengningsprøve
krengningsprøve prøve hvor et skips stabilitet undersøkes

krengningsstabilisator
krengningsstabilisator (på skip, jernbanevogn, i bil)

krengningsviser
krengningsviser (i fly)

krenke
krenke v. -et-ing el.-else(se også krenkelse)1 ydmyke fornærme såre: føle seg krenket 2 bryte: krenke en lov | krenke freden | et russisk militærfly krenket norsk luftterritoruim ɔ:fløy inn i det | krenke et lands nøytralitet, grenser 3 (litt.) vanære skjende (mest bib.) ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap voldta mnty. avl. av krank syk; eg. 'gjøre syk'

krenkelse
krenkelse subst. -n, -r1 det å krenke 2 krenkende uttalelse el. handling: måtte tåle krenkelser

krenkethet
krenkethet subst. -ense -het

kreol
kreọl Ⅱ -en el.subst. et kreolspråk

kreol
kreọl Ⅰ subst. -en, -er 1 innfødt latinamerikaner av fransk, spansk el. portugisisk avstamning 2 (i USA) person av romansk el. av blandet romansk negroid avstamning fr. el. eng., sp. criollo innfødt

kreolerinne
kreolerịnne subst. -n, -rse -inne

kreolsk
kreọlsk adj. -se -sk

kreolspråk
kreọlspråk blandingsspråk (pidgin) som er blitt morsmål for en gruppe mennesker

kreosot
kreosọt subst. -entjære av steinkull el. tre, (oppr. olje av destillert bøketjære), brukt til impregnering og desinfisering av gr. kreas kjøtt, og soter frelser, bevarer (stoffet har konserverende egenskaper)

krepere
krepẹre v. -te-ing(om dyr) stryke med dø: sauen kreperte av hundebittet (fam. om menneske) jeg tror jeg kreperer av varme ital., lat. 'sprake', eg. 'revne, eksplodere'

krepp
krepp subst. -ensmårynket, noe elastisk tøy el. papir fr., oppr. lat. adj. crispus krøllet

kreppe
kreppe v. -et-inggi et materiale (tøy, papir) en smårynket, kruset overflate, kvalitet fr. crêper, avl. av lat. crispare kruse

kreppstrekk
kreppstrekk subst. -en, -erstrekkbukse av kreppstoff

kreps
kreps subst. -en, -, -er1 krepsdyr, især om flodkreps: fange kreps 2 Krepsen fjerde stjernebilde i dyrekretsen person født i Krepsens tegn (22. juni-22. juli): han er kreps | Krepsens vendekrets parallellsirkelen på 23° 27' nordlig bredde ty., eg. sm. ord som kreft, besl. medkrabbe

krepsdyr
krepsdyr leddyr i klassen Crustacea

krepse
krepse v. -et-ingfange kreps

krepsegang
krepsegang baklengs gang

krepsehale
krepsehale gulrotsuppe med ingefær og krepsehaler

krepsepest
krepsepest soppinfeksjon hos flodkreps

krepser
krepser subst. -en, -ekrepsefanger

krepsgang
krepsgang (mus.) det at et tema spilles baklengs ty.; jf. krepsegang

kresen
kresen adj. -t-sne, 1 som er nøye på det mht. mat: en kresen hund 2 nøyeregnende kritisk utvelgende: et kresent publikum | en kresen skjønner | han er ikke kresen ɔ:tar hva som helst | ha en kresen smak | en kresen stilist besl. med norr. krás velsmakende rett, lekkerbisken

kresenhet
kresenhet subst. -ense -het

kresenpinn
kresenpinn (fam.) å, du er en kresenpinn!

kresol
kresọl subst. -enfenollignende stoff i steinkulltjære, brukt til bl. a. desinfisering avl. av kreosot

krestomati
krestomatịsubst. -en, -ersamling litteraturprøver (fra eldre tid), brukt som tekstbok antologi gr. 'nyttig lære'

kreter
kreter subst. -en, -einnbygger av, person fra Kreta

kreti
kreti subst. (nedsett., bare i forb.) kreti og pleti hvem som helst, alle slags mennesker: omgås kreti og pleti hebr., visstn. 'kretere og filistere'

kretiner
kretịner subst. -en, -eperson som lider av kretinisme fr. cretin sideform til chretien kristen (også: menneske, individ)

kretinisme
kretinịsme subst. -ndvergvekst og åndssvakhet som følge av utilstrekkelig hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen se -isme

kretisk
kretisk adj. -til Kreta, se -isk

kretong
kretọng subst. -entykkere, mønstret bomulls-el. linstoff (brukt til gardiner og møbeltrekk) fr., e. byen Creton

krets
krets subst. -en, -er1 (halv)sirkel sirkel-, ringlinje: elevene stod i en krets omkring læreren | slå krets om noe(n) lukket, sluttet ledningssystem (jf. bremsekrets, strømkrets): det var ikke strøm i kretsen | integrerte kretser se integrere 1 (litt.) sirkelformet bane, linje; hele jordens krets jordens overflate 2 gruppe av personer: i visse kretser | kjent i vide kretser | vanke i de beste kretser | politiske kretser | en engere krets | kretsen omkring N.N. (i sms.) familie-, vennekrets o. fl. 3 (administrativt) distrikt: alle skolene i kretsen (i sms.) idretts-, fylkes-, valgkrets o. fl. kretsorganisasjon: innkalle til møte i kretsen | lag, krets og forbund mnty. el. ty.

kretse
kretse v. -et-ingbevege seg i ring, kretsløp: flyene kretset over hodene på oss | satellitten kretset om månen i en avstand av 8000 km la tankene kretse om noe | han kretser alltid om sine egne problemer

kretsfengsel
kretsfengsel 1. ledd krets 3

kretsgang
kretsgang det å gå i ring rundgang: gå i kretsgang | årstidenes kretsgang

kretskamp
kretskamp (idr.)

kretskort
kretskort plate el. kort med elektroniske komponenter som har forbindelse med hverandre

kretsløp
kretsløp bevegelse i krets 1, i (lukket) bane: blodets kretsløp blodomløpet | naturens evige kretsløp

kretsmesterskap
kretsmesterskap (fork. KM) (idr.)

kreve
kreve -de el.v. -et-ing1 (med myndighet) gi til kjenne at man vil ha noe utført, utlevert, betalt e. l. gjøre krav på: kreve full oppreisning | politiet krevde førerkortet inndratt (med adv.) kreve tilbake en bok, et lån | kreve inn kontingent, skatt fremme krav overfor: kreve en for et beløp 2 nødvendiggjøre: et spørsmål som krever et raskt svar | det som tiden, verden, situasjonen krever av oss –stille krav om el. til: det kreves eksamen fra videregående skole | en oppgave som krever sin mann | en krevende stilling | et krevende (fordringsfullt) publikum 3 kreve en til ansvar, regnskap tilkjennegi at man gjør en ansvarlig, at man vil ha forklaring e. l. til krav I

KrF
KrF Kristelig Folkeparti

krible
krible v. -et-ing1 (i upersonlige uttr.) det kribler i (blodet på) meg jeg er oppspilt, nervøs, ivrig –klø: det kribler i fingrene mine etter å rundjule ham 2 krype kravle myldre: krible og krable nty.

kriddende
kriddende se krittende

krig
krig subst. -en, -er1 væpnet kamp mellom stater el. folkegrupper: krig og fred | krigen brøt ut i september | erklære, føre krig | være i krig med noen | kald krig se kald 2 | (talemåte, visstn. e. Cervantes' Don Quijote) i krig og kjærlighet er alt tillatt 2 kamp strid: arbeiderne erklærte ledelsen full krig | gå til krig mot sulten (i sms.) handels-, rottekrig o. fl. mnty., eg. 'anstrengelse'

krige
krige v. -et-ing1 føre krig: krige med et annet land | de krigende 2 (fam.) kjempe 'slåss': han kriget med myndighetene for å få byggeløyve

kriger
kriger subst. -en, -ekrigsdeltager soldat: en tapper kriger (spøkef.) hei på deg, gamle kriger ty. avl.; ○krig

krigersk
krigersk adj. -krigslysten aggressiv: en krigersk politikk | en krigersk stamme e. ty.

krigførende
krigførende adj. de krigførende parter

krigsadvokat
krigsadvokat jurist som bistår den militære påtalemyndighet og fører aktoratet i militære straffesaker

krigsbarn
krigsbarn 1 barn som er født el. oppvokst under en krig 2 (om no. forh.) person med tysk far og norsk mor, født 1940–46

krigsdans
krigsdans visse naturfolks dans før krigshandlinger han ble så glad at han oppførte den rene krigsdans

krigsenke
krigsenke enke etter mann drept i krig

krigserklæring
krigserklæring (til krig 1 og 2)

krigsfange
krigsfange soldat el. offiser som tas til fange af fienden, og som iflg. folkeretten har visse rettigheter

krigsfilm
krigsfilm film med handling fra en krig

krigsforbryter
krigsforbryter person (tilknyttet militærmakten) som i krigstid bryter (en av) visse folkerettslover (f. eks. dreper krigsfanger, begår folkemord)

krigsfot
krigsfot sette en hær, flåte på krigsfot ɔ:gjøre den kampklar han var på krigsfot med hele personalet

krigsherre
krigsherre 1 (hist) øverstkommanderende i krig 2 lokal hærfører

krigshode
krigshode stridshode

krigshumør
krigshumør være i krigshumør være kamplysten, irritabel

krigskommissariat
krigskommissariat landsdelskontor for utskrivning av militære mannskaper: Krigskommissariat Akershus

krigslist
krigslist især overf. om spesielt lur, underfundig fremgangsmåte

krigslykke
krigslykke krigslykken vendte seg

krigsmakt
krigsmakt et lands hele militære styrke: den tyske krigsmakt

krigsmaling
krigsmaling 1 farge som av magiske grunner smøres på kroppen før krig: indianere i krigsmaling (spøkef. om sminke og pudder) hun var i full krigsmaling 2 kamuflasje i form av maling e. eng.

krigsmann
krigsmann 1 (mil.) militærperson: der krigsmenn er samlet, er det vanlig at eldste offiser utbringer H.M. Kongens skål 2 deltager i sangleken 'Bro, bro, brille': fare, fare, krigsmann, døden skal du lide

krigsmaskin
krigsmaskin (hist.) maskin til bruk i krig, f. eks. kastemaskin (effektiv) krigsmakt: invasjonen i Tsjekkoslovakia viste at den sovjetiske krigsmaskin fungerte

krigsoppsetningsplan
krigsoppsetningsplan (fork. KOP) plan som viser enhetenes organisasjon og utrustning i krig

krigspensjon
krigspensjon pensjon til krigsdeltager el. til person som er påført sykdom, skade e. l. pga. krig

krigspsykose
krigspsykose psykose fremkalt av redsel for krig

krigsrett
krigsrett militær straffedomstol

krigsrisikotillegg
krigsrisikotillegg tillegg i lønn pga. ekstra risiko ved krigstilstand (f. eks. for sjømenn som seiler i el. nær et krigsområde)

krigsrop
krigsrop (hist.) (signal)rop under krig (især før angrep)

krigsråd
krigsråd subst. -et, rådslagningsmøte foran vanskelig krigsoperasjon (fam.) møte for å diskutere noe vanskelig forestående: holde krigsråd

krigsseiler
krigsseiler sjømann i utenriks fart under en (verdens)krig

krigsskole
krigsskole militær skole som utdanner fagoffiserer

krigsskueplass
krigsskueplass sted hvor krigshandlinger foregår

krigssone
krigssone krigsfarlig område: Rødehavet ble erklært for krigssone

krigssti
krigssti indianere på krigsstien være på krigsstien være ute med angrep, sterk agitasjon e. l. e. eng.

krigstilstand
krigstilstand tilstand når et land angripes militært el. når det erklæres krig (fam.) sterkt motsetningsforhold: det hersket krigstilstand på kontoret

krigstjenestekort
krigstjenestekort (fork. KTK) kort som hvert år sendes den vernepliktige med beskjed om krigsfremmøte

krigstyper
krigstyper enorme typer i (sensasjons)overskrift

krigsøkonomi
krigsøkonomi økonomi innstilt på krigstilstand

krik
krik subst. -en, -er1 krok: lete i alle kroker og kriker (kriker og kroker) 2 buktning: bevege seg i kroker og kriker (kriker og kroker) av norr. kríkr lår (eg. 'krok, vinkel') og kriki krok

krikkand
krikkand gressanden Anas crecca 1. ledd visstn. lydord

krill
krill Ⅰ subst. -en, -errekelignende krepsdyr i ordenen Euphausiacea, som bl. a. bardehvalene ernærer seg av lyskreps besl. med dial. kril krusning

krill
krill Ⅱ subst. -en, -er(dial.) slynget el. kruset linje i treskurd (krillskurd) besl. med krill I

krim
krim -mmenkriminalromaner, kriminalfilmer o. l. forkortet form

krimfull
krimfull (dial.) forkjølet 1. ledd dial. krim(e) forkjølelse, snue

kriminal-
kriminal- forbrytelses- lovbrudds- lat. adj. criminalis, avl. av crimen forbrytelse

kriminalisere
kriminalisẹre v. -te-ing1 gjøre til gjenstand for straffeforfølgning: forsøpling av enhver art bør kriminaliseres jf. avkriminalisere2 drive inn i kriminalitet: kriminaliserte barn

kriminalist
kriminalịst subst. -en, -erekspert på strafferett person som studerer forbrytelser, deres årsaker og forebyggelse se -ist

kriminalistikk
kriminalistịkk subst. -enlæren om midlene til å fastslå forbrytelser og oppspore forbrytere

kriminalistisk
kriminalịstisk adj. -se -isk

kriminalitet
kriminalitẹt subst. -enutbredelse av forbrytelser forbrytersk virksomhet: kriminaliteten har steget avl. av kriminal-

kriminalpoliti
kriminạlpoliti politi som arbeider med å oppklare forbrytelser

kriminalroman
kriminạlroman roman som handler om en forbrytelse og oppklaringen av den landets historie er spennende som en kriminalroman

kriminalsak
kriminạlsak straffesak

kriminalteknikk
kriminạlteknikk teknisk/vitenskapelig undersøkelse av åsted og spor i forb. med forbrytelse, brann el. ulykke

kriminell
kriminẹll adj. -elt1 som angår forbrytelser forbrytersk straffbar: et kriminelt forhold | ha en kriminell fortid | den kriminelle lavalder se lavalder (substantivert) omgås kriminelle 2 (fam.) forestillingen er kriminelt dårlig, er aldeles kriminell ɔ:meget slett (eg. 'så dårlig at det burde straffes') fr., sm. ord som kriminal-

kriminolog
kriminolọg subst. -en, -erperson med kriminologi som fag se -log

kriminologi
kriminologịsubst. -enlæren om forbrytelser og deres årsak og bekjempelse av lat. crimen forbrytelse, og -logi

kriminologisk
kriminolọgisk adj. -se -isk

krims
krims subst. -etkrimskrams

krimskrams
krimskrams subst. -etsnirklete skrifttegn, figurer, utskjæringer e. l. billige og smakløse dekorasjoner ty., besl. med kram I, sa. ordtype somsnikksnakk, virvar o. a.

krine
krine -te el.v. -et-ing(dial.) krote besl. med krill

kringgå
kringgå gå rundt omgå

kringkaste
kringkaste v. -et-ing(se også kringkasting)sende lyd og/eller bilder i eteren: værmeldingene kringkastes flere ganger om dagen | å fortelle ham en hemmelighet er som å kringkaste den e. eng. broadcast, 1. ledd nyno. kring omkring

kringkaster
kringkaster subst. -en, -eradio- el. fjernsynssender

kringkasting
kringkasting subst. -en, -er1 det å kringkaste: kringkasting av nyheter 2 (om institusjonen) være ansatt i kringkastingen vbsubst. til kringkaste

kringkastingskort
kringkastingskort bevis for betalt kringkastingsavgift (lisensavgift for fjernsyn)

kringle
kringle subst. -n, -r1 rund skive trinse på skistav 2 bakverk i form av to slyngede ringer 3 (i håndball) det å sno ballen rundt en motspiller mens man støtter den ene hånden i gulvet norr. kringla krets, ring

kringlet
kringlet, kringleteadj. -etesnodd slynget

kringlyd
kringlyd foreslått avløserord for surround

kringsette
kringsette omringe: være kringsatt av fienden om 1. ledd se omkring

kringvern
kringvern (især mil.) forsvar(sstilling) beregnet på å møte angrep fra alle kanter: gå i kringvern | en moskusflokk danner kringvern når den blir angrepet

krinkel
krinkel subst. -en, krinkler1 buktning slyngning: bevege seg i krinkler og kroker 2 krok; krå: et loft med mørke krinkler besl. med kringle

krinkelkrok
krinkelkrok (mest i pl.) bortgjemt, vanskelig tilgjengelig krok: et hus med mange smutthull og krinkelkroker

krinklete
krinklete adj. -etefull av krinkler krokete

krinoline
krinolịne subst. -n, -r1 spileskjelett til å bue ut kjole med fra midjen og ned 2 kjole el. skjørt med slikt skjelett fr., av lat. crinis hår, og linum lin

kris
kris subst. -en, -ermalayisk dolk med slangebuktet blad malayisk

krise
krise subst. -n, -rsvært vanskelig, farlig situasjon akutte vanskeligheter: en politisk krise | en krise i forhandlingene (jf. krisis)pasienten er over krisen | være i, gjennomgå en økonomisk krise (også om omslag fra oppgang til nedgang) | en religiøs, sjelelig krise oppr. gr. krisis avgjørelse, dom

krisefond
krisefond fond som skal brukes i økonomiske kriser

krisemaksimering
krisemaksimering det å gjøre en krisesituasjon verst mulig fremstille en krisesituasjon som (langt) verre enn den er

krisesenter
krisesenter sted hvor man kan få hjelp i akutt vanskelige situasjoner

krisetelefon
krisetelefon telefonforbindelse, -nummer til krisesenter e. l. institusjon

krisetid
krisetid (især) tid med økonomisk krise: rasjonering i krisetider

krisis
krisis subst. (fag.) avgjørende vending i sykdom krise: krisis vil komme til natten jf. krise

krisle
krisle v. -et-ingkile prikke: det krisler i halsen sa. ord som dial. kritla, avl. av krita risse

Krist
Krist subst. (mest poet.) Kristus: o Herre Krist

kristelig
kristelig adj. -1 i pakt med kristendommen (mer el. mindre i det ytre): gi barna en kristelig oppdragelse | vise et kristelig sinnelag | en kristelig organisasjon | Kristelig Folkeparti from gudfryktig: han ble kristelig på sine gamle dager 2 anstendig sømmelig: kan du ikke te deg på kristelig vis? (jf. ukristelig) | en kristelig tid å stå opp på avl. av Krist(us), se -lig

kristeligdemokrat
kristeligdemokrat tilhenger av 'kristelig-demokratisk' parti

kristendom
kristendom -mmenreligion utgått fra Jesus Kristus, med Bibelen som den hellige skrift: innførelsen av kristendommen | arbeide for å utbre kristendommen se -dom

kristendomskunnskap
kristendomskunnskap (skolefag som gir) kunnskap om den kristne lære; jf. KRL

kristenfolk
kristenfolk (især om kristne organisasjoner) kristenfolket rustet seg til kamp mot alkoholen

kristenhet
kristenhet subst. -enhele kristenheten hele den kristne verden se -het

kristenliv
kristenliv religiøst liv: kristenlivet i Norge

kristenmann
kristenmann (mots. troll, underjordisk o. l.) kristenmanns blod

kristenplikt
kristenplikt det er en kristenplikt å hjelpe

kristenrett
kristenrett (norr.) del av loven som gjaldt kirken

kristentro
kristentro bevare sin kristentro

Kristi
Kristi se Kristus

kristianiasving
kristiạniasving sving med parallelle ski til Kristiania tidligere navn på Oslo

kristianienser
kristianiẹnser subst. -en, -einnbygger av Kristiania

kristianiensisk
kristianiẹnsisk adj. -se -isk

kristianisere
kristianisẹre v. -te-inggjøre kristen prege med kristendom

kristiansander
kristiansạnder subst. -en, -einnbygger av Kristiansand

kristiansunder
kristiansụnder subst. -en, -einnbygger av Kristiansund

Kristi blodsdråpe
Kristi blodsdråpe om forskjellige dyrkede planter i slekten Fuchsia

Kristi himmelfartsdag
Kristi himmelfartsdag se himmelfartsdag

Kristi legemsfest
Kristi legemsfest katolsk festdag torsdag e. trefoldighetssøndag

kristkirke
kristkirke (norr.) katedralkirke domkirke

kristne
kristne v. -et-ing1 innføre kristendommen i: Olav den hellige kristnet Norge 2 (arkais. el. hist.) døpe til kristen

kristologi
kristologịsubst. -enlæren om Kristus og hans gjerning se -logi

kristologisk
kristolọgisk adj. -se -isk

kristsømmelig
kristsø̣mmelig adj. -(arkais., spøkef.) som det sømmer seg en kristen: et kristsømmelig levnet

kristtorn
kristtorn subst. -en, -ereviggrønt tre (busk) av slekten Ilex e. ty.; navnet visstn. pga. assosiering med Kristi tornekrone

Kristus
Kristus gen. Kristi200 år før (etter) Kristus el. før (etter) Kristi fødsel (fork. f.(e.)Kr.) | Kristi himmelfartsdag se himmelfartsdag lat., gr. Khristos salvet

Kristus-bilde
Kristus-bilde, kristusbildebilde el. statue som gjengir Kristi hode

Kristus-monogram
Kristus-monogram, kristusmonogram(i kristen kunst) forkortet skrivemåte for Kristusnavnet

krita
krita subst. (fam.) ta på krita kjøpe på kreditt e. mnty., eg. 'kritt' (idet gjeldspostene tidligere ble skrevet opp med kritt på en tavle)

krite
krite v. -et-ing(fam.) handle på kreditt

kriterieløp
kritẹrieløp løp for unge hester (to- og treåringer)

kriterium
kritẹrium subst. -iet, -ier1 kjennetegn bedømmelsesgrunnlag: motsigelseslyst er ikke alltid et kriterium på kunnskaper | de kriterier man legger til grunn, bygger på 2 kriterieløp lat., gr.

kritiker
kritiker subst. -en, -e1 person som skriver kritikker i aviser og/eller tidsskrifter 2 person som er kritisk innstilt: systemet har sine kritikere person som (gjerne) kritiserer: en sur kritiker ty., av gr. kritikos se kritikk

kritikerrost
kritikerrost adj. en kritikerrost film

kritikk
kritịkk subst. -en, -er1 bedømmelse analyserende og vurderende dom, uttalelse anmeldelse: øve kritikk | diktet står for kritikk | romanen, filmen, pianisten har fått ypperlig kritikk | har du lest kritikken av stykket? | forestillingen, forholdene er under enhver kritikk ɔ:elendig(e) | være hevet over kritikk | kritikken (kritikerne) var velvillig –evne til å vurdere: lese, sluke alt uten kritikk | mangle kritikk jf. tekstkritikk2 klander nedsettende dom: hva jeg enn gjør, får jeg bare kritikk | rette skarp kritikk mot noe(n) gr. kritike (tekhne) kunsten å bedømme;f. av kritikos avl. av krisis

kritikkløs
kritịkkløs kritikkløs beundring | godta alt kritikkløst

kritikus
kritikus subst. -en, -er(spøkef., nedsett.) kritiker lat.

kritisere
kritisẹre v. -te-ingbebreide klandre: kritisere en for noe finne og påpeke feil ved: opposisjonen kritiserte regjeringens handlemåte avl. av kritikk, jf. eldre fr. critiser

kritisisme
kritisịsme subst. -nkritisk filosofi filosofi som prøver grunnlaget for vår erkjennelsesevne (t. forskj. fra dogmatisme): Kants kritisisme se -isme

kritisk
kritisk adj. -1 skeptisk granskende kritiserende: en kritisk holdning | stille seg kritisk til noe(n) | kritiske bemerkninger | han er svært kritisk 2 vanskelig avgjørende: situasjonen er kritisk | drøftelsene er kommet til et kritisk punkt, i en kritisk fase –som markerer en vending el. grense: en hoppbakkes kritiske punkt det punkt i unnarennet hvor overgangskrumningen begynner | kvinnens kritiske alder klimakteriet | kritisk temperatur den høyeste temperatur en gass kan ha hvis den skal kunne kondenseres e. gr. kritikos, se -isk, besl. med, krise

kritt
kritt Ⅰ en se kritt-tid

kritt
kritt Ⅱ subst. -et, -hvit el. lysegrå kalkstein stykke el. pulver av slik stein: skrive med kritt på en tavle mnty., lat. creta, eg. 'jord fra Kreta'

kritte
kritte v. -et-ingbelegge, smøre med krittblanding: kritte sko tegne med kritt: kritte opp et paradis

krittende
krittende forsterkende adv. (bare i forb.) krittende hvit utvidelse av kritt-

kritthus
kritthus (bare i uttr.) være i kritthuset (hos en) være vel ansett (av en) eg. 'oppbevaringsbøsse for kritt til regnskap (jf. krita), penger o. a.'

kritthvit
kritthvit bli, være kritthvit i ansiktet

krittpipe
krittpipe pipe av jernfattig leire, som blir hvit under brenning

kritt-tid
kritt-tid, krittid -en, krittsubst. en periode i Jordens historie da de store krittavleiringene ble dannet (mellom jura- og tertiærtiden)

KRL
KRL fork. for (skolefaget) kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

kro
kro Ⅲ v. -dde-ing -et(refl.) bryste seg føle seg stor, betydningsfull føle velvære e. l.: kro seg som en hane avl. av kro II, eg. 'spile opp kroen'

kro
kro Ⅱ subst. -en, -er(hos visse fugler) poseformet utvidelse av spiserøret besl. med krave

kro
kro Ⅰ subst. -en, -erintimt spisested, gjerne med gammeldags preget interiør: gå på (en) kro nty., uviss oppr.

kroat
kroạt subst. -en, -erinnbygger av, person fra Kroatia (i det tidligere Jugoslavia)

kroatisk
kroạtisk adj. -som angår Kroatia og kroatene jf. serbokroatisk Ise -isk

kroe
kroe se kro III

krok
krok subst. -en, -er1 krum gjenstand: henge opp et bilde på en krok | fisken bet på kroken | (i sms., e. form el. funksjon, f. eks.) vinkel-, øye-, kaste-, fiskekrok bite på kroken la seg lokke, narre (fam.) hun har (fått) ham på kroken ɔ:som beundrer, kjæreste | avslaget betydde kroken på døren (døra) for (slutten på) ethvert samarbeid (ordtak) den må tidlig krøkes som god krok skal bli for å bli dyktig i noe må man tidlig begynne å øve seg 2 spenne krok for en sette frem benet for å få en til å snuble | dra, trekke krok prøve styrken ved å trekke hverandre etter langfingeren 3 bøyning sving: veien, elven går i en stor krok | bjelken har en krok | kriker og kroker, krinkler og kroker | slå krok på seg 4 hjørne: vask godt i krokene | en lun krok | kroker og kriker se krik | en bortgjemt krok et avsidesliggende sted jf. ravnekrok5 (gammel) mann el. kvinne som vekker medynk: den stakkars gamle kroken (eg. 'krokrygget person') norr. krókr

krokan
krokạn subst. -ensukker brent til karamell, med hakkede mandler fr., eg. pres. pt.; ○krokere

krokanis
krokạnis iskrem med krokanbiter

kroke
kroke v. -et-ing1 (mest refl.) bøye: kroke seg sammen | der elven kroker seg 2 få (fisk) til å sitte fast på kroken avl. av krok

krokere
krokẹre v. -te-ingtegne kroki fr. 'tegne med få streker'

kroket
kroket, kroketeadj. -etesom går i krok krokformet: en kroket(e) vei, nese | kroket(e) trematerialer | være kroket(e) i ryggen vrang, vrien: | være krokete i ord avl. av krok

krokett
krokẹtt subst. -en, -erliten, panert blandingsrett fr. avl. av croquer knase

krokfinger
krokfinger 1 langfinger som man trekker krok med 2 krummet finger

krokhals
krokhals planten Anchusa arvensis i rubladfamilien

kroki
kroki |kråkị|subst. -en, -erskisse øvelsestegning etter levende (naken) modell: tegne kroki fr. avl.; ○krokere

krokkere
krokkẹre v. -te-ingtreffe krokketkule sende krokketkule av sted ved slag mot egen kule lagt inntil den sm. ord som krokere

krokket
krokket subst. -enutendørsspill hvor man slår trekuler under stålbøyler eng., fr. dial. 'krokkjepp'

krokne
krokne v. -et-ingbli kroket krumme seg

kroknematode
kroknematode rundormen Ditylenchus radicicolus, som angriper gress og korn byggål

krokodille
krokodịlle subst. -n, -rkrypdyr i ordenen Crocodylia gr.

krokodillekjeft
krokodịllekjeft (liten) metallklemme med forholdsvis lange, tannete kjever

krokodilleskinn
krokodilleskinn en veske av krokodilleskinn

krokodilletåre
krokodịlletåre gråte krokodilletårer gråte falske tårer, hykle medfølelse, sorg e. g. oppfatning at krokodiller gråt som barn for å lokke folk til å nærme seg, som de så kunne spise

krokpipe
krokpipe (fam.) krum snadde

kroktindharv
kroktindharv harv med spisse, litt krummede tinder

krokus
krokus subst. -en, -ertidligblomstrende plante i slekten Crocus av sverdliljefamilien lat., gr.

krokvei
krokvei gå krokveier gå frem på en underfundig, uredelig måte

krom
krom |-o-| -mmethvitt, glinsende metallisk grunnstoff (kjem. symbol Cr,) hvis forbindelser har vakre farger gr. khroma farge

kromat
kromạt subst. -et, -ersalt av kromsyre

kromatere
kromatẹre v. -te-ingoverflatebehandle med kromforbindelse

kromatikk
kromatịkk subst. -en(mus.) bruk av kromatiske tonerekker

kromatisk
kromạtisk adj. -1 (fys.) som angår fargene: kromatisk bilde bilde dannet av linse med fargespredning | kromatiske feil ved en linse 2 (mus.) inndelt i halvtonetrinn: en kromatisk skala, rekke | kromatiske blåseinstrumenter (t. forskj. fra naturtoneinstrumenter) e. gr., avl. av khroma farge, se -isk

kromatofor
kromatofọr subst. -en, -er1 fargekorn i plantecelle 2 fargebærende hudcelle hos dyr av gr. khroma farge, og en avl. av pherein bære

kromatografi
kromatografịsubst. -enmetode til adskillelse av komponenter i kjemiske blandinger se -grafi

kromatometer
kromatomẹter subst. -et, -trefargemåler se -meter

kromere
kromẹre v. -te-inginnføre krom i metalloverflate

kromgarve
kromgarve garve med kromsalter

kromgult
kromgult subst. et gul malerfarge av blykromat

kromitt
kromịtt subst. -enmineralet kromjernstein

kromlær
kromlær kromgarvet lær

kromnikkelstål
kromnikkelstål stål legert med krom og nikkel

kromoplast
kromoplạst subst. -en, -erfargelegeme i celle

kromosom
kromosọm subst. -et, -erstavformet legeme i en cellekjerne, som er bærer av arveanleggene av gr. khroma farge og soma legeme

kron
kron se krone I 4

kronavling
kronavling jf. kronår

kronblad
kronblad (farget) blad som en plantes blomst består av til krone I

krone
krone Ⅱ v. -et-ing1 innvie til (konge)verdighet ved en seremoni hvor kronen settes på personens hode: bli kronet til konge, dronning, keiser (også forklarlig som adj. avledet av krone I) Europas kronede hoder ɔ:konger, fyrster 2 danne (lykkelig) avslutning på: forsøket ble kronet med hell avl. av krone I

krone
krone Ⅰ subst. -n, -r1 hodepryd som symbol på herskerverdighet: kongens krone hodepynt, især for brud (i sms.) brude-, keiser-, kongekrone o. fl.; se også tornekrone være arving til kronen ɔ:kongemakten | gods som hører under kronen kongens, statens gods | livets krone saligheten 2 øverste el. avsluttende del: treets krone | sette ny krone på en tann | kronen på en kakkelovn isse: munker med glattraket krone | kronen (opptrekkeren) på et armbåndsur | hjortens krone ɔ:horn (i sms.) hår-, lyse-, trekrone o. fl. sette kronen på verket ɔ:fullende det 3 (eg. 'mynt med (konge)krone på') myntenhet fork. kren svensk krone | kr |kroner| 1,50 | regne ut verdien i kroner og øre (se også øre I) | en krones penger ca. en krone 4 (også i formen kron) myntside med krone: slå (kaste) mynt og kron(e) om noe norr. krúna, mnty., oppr. gr.; sm. ord som korona

kronemutter
kronemutter sekskantmutter med innsnitt til stengningssplint

kronerulling
kronerulling pengeinnsamling

kronestykke
kronestykke to blanke kronestykker

kronetillegg
kronetillegg (lønns)tillegg regnet i kroner (og ikke i prosent)

krongle
krongle v. -et-ingbevege seg, gå i krinkler og kroker streve (seg frem): stien, han kronglet seg frem gjennom tett skog jf. kronglet(e)

kronglefuru
kronglefuru kroket, forkrøplet furu furu med mange bøyninger

kronglet
kronglet, krongleteadj. -etekroket smal og svinget: en kronglet(e) sti | et kronglet(e) bjerketre | det var kronglet(e) å finne frem kronglet(e) språk avl. av dial. krong kroket, vantreven gren

krongods
krongods gods som tilhører kronen til krone I 1

kronhjort
kronhjort hjort med stort gevir (den hjorteart som finnes i Norge)

kronhjul
kronhjul 1 hjul i urverk mellom transmisjonshjul og sperrehjul 2 konisk tannhjul i differensialledd, som står i inngrep med pinjongen

kronidiot
kronidiot (fam.) stor idiot

kroniker
kroniker subst. -en, -eperson med kronisk lidelse avl. av kronisk

kronikk
kronịkk subst. -en, -er(lengre) orienterende artikkel om aktuelt emne på fast plass i dagsavis (kort) foredrag fremført i radio el. fjernsyn som fast programpost (i sms.) bok-, radio-, utenrikskronikk fr.; oppr. gr. adj. 'tidsmessig', avl. av khronos tid

kronikkere
kronikkẹre v. -te-ingskrive, holde kronikk

kronikkplass
kronịkkplass (i avis) på kronikkplass

kronikør
kronikø̣r subst. -en, -erforfatter (og fremfører) av en kronikk fr. avl.; ○kronikk

kronisk
kronisk adj. -vedvarende 'evig': være i kronisk pengemangel | han er kronisk blakk uhelbredelig (mots. akutt II): en kronisk lidelse, sykdom | han er kronisk forkjølet ty., av gr., jfr . kronikk, se -isk

kronjuvel
kronjuvel juvel som tilhører kronen, fyrsten (i pl.) regalier besatt med slike juveler til krone I 1

kronkoloni
kronkoloni britisk koloni direkte styrt fra London gjennom guvernør utnevnt av dronningen/kongen (t. forskj. fra dominion) e. eng.

kronograf
kronogrạf subst. -en, -er1 krønikeskriver 2 apparat som registrerer tidspunkter av gr. khronos tid og -graf

kronografi
kronografịsubst. -en1 krønikeskriving 2 registrering av tidspunkter se -grafi

kronografisk
kronogrạfisk adj. -se -isk

kronolog
kronolọg subst. -en, -erforsker som beskjeftiger seg med tidsregning se -log

kronologi
kronologịsubst. -en, -er1 læren om tidsregning er og tidsinndelinger 2 begivenheters tidsfølge: holde rede på kronologien se -logi

kronologisk
kronolọgisk adj. -(ordnet) etter tidsfølgen: kronologisk orden, rekkefølge se -isk

kronometer
kronomẹter subst. -et, -tremeget nøyaktig ur presisjonsur se -meter

kronometrisk
kronomẹtrisk adj. -kronometrisk nøyaktighet se -isk

kronprins
kronprins konges nærmeste mannlige arvefølger: Kongen og Kronprinsen (fam.) ventet arvtager etter person i ledende stilling: partiets, presidentens, langrennssportens kronprins

kronprinsesse
kronprinsẹsse kronprins' ektefelle kvinnelig tronfølger

kronprinsregent
kronprinsregent kronprins som midlertidig opptrer i den regjerende monarks sted (f. eks. ved dennes sykdom): Kronprinsregentens resolusjon

kronrake
kronrake barbere håret av issen

kronregalier
kronregalier pl. jf. kronjuvel

kronvitne
kronvitne hovedvitne viktig vitne e. eng.; eg. om mistenkt som ble lovet straffrihet av staten ('kronen') for å vitne mot sine medskyldige

kronår
kronår svært godt år: kronår på høy, korn

kroon
kroon subst. -en, -myntenhet i Estland sa. ord som krone

kropp
kropp subst. -en, -er1 sentraldelen av legeme, hvortil hode og lemmer er festet: skille hodet fra kroppen | en velbygget kropp | en høyre hook til kroppen | (med tanke på hele legemet) kropp og sjel | det klør, jeg skjelver over hele kroppen | få litt sol på kroppen, litt mat i kroppen | ikke ha en tørr tråd på kroppen være våt til skinnet | fotturen, sykdommen satt i kroppen | han har dansen i kroppen ɔ:naturlig (medfødt el. innøvet) | føle vanskelighetene på kroppen ɔ:direkte, i praksis 2 (fam., dial.) person fyr: hvem er nå den kroppen? | en artig kropp 3 skrog hoveddel: flyets kropp | bygningskropp norr. kroppr

kroppsbygger
kroppsbygger en som driver med kroppsbygging

kroppsbygging
kroppsbygging systematisk belastningstrening for å øke muskelvolumet

kroppsbygning
kroppsbygning måte som kroppen er bygget på legemsbygning

kroppsdel
kroppsdel del av kroppen bryst og armer er kroppsdeler

kroppsfiksert
kroppsfiksert adj. (jf. fiksere)kroppsfiksert ungdom trener ofte så det går utover helsen

kroppsføring
kroppsføring danserens, skihopperens kroppsføring

kroppskultur
kroppskultur bevisst arbeid for å utvikle kroppsstyrke og -ferdighet

kroppslig
kroppslig adj. -som angår kroppen: kroppslig aktivitet | kroppslig avstraffelse | kroppslig arbeid se -lig

kroppslus
kroppslus luseart som vsa. flatlus og hodelus kan forekomme på menneskekroppen

kroppsspråk
kroppsspråk bevegelser, mimikk som uttrykk for tanker, følelser, reaksjoner

kroppstakling
kroppstakling (idr.) takling med kroppen (mer enn med ben/kølle)

kroppstemperatur
kroppstemperatur mennesket har en kroppstemperatur på 37 °C

kroppstype
kroppstype atletisk, pyknisk kroppstype

kroppsvisitere
kroppsvisitere -ing; politimannen kroppsvisiterte den mistenkte for å finne våpenet

kroppsøving
kroppsøving skolefag som skal styrke kroppen og utvikle kroppslige ferdigheter (vanligvis kalt gymnastikk)

krossved
krossved busken Viburnum opulus i kaprifoliumfamilien 1. ledd 'kors'; e. grenstillingen

krot
krot subst. -et1 (mest dial.) snirklete figurer som pynt 2 snirklete, uleselige skrifttegn rabbel til krote

krote
krote v. -et-ing1 dekorere med krot 2 rable lage kruseduller, krot: han satt og krotet i en bok mno. krota

krotekake
krotekake stor, lefselignende kake dekorert med figurer

krotekjerring
krotekjerring krotekone

krotekone
krotekone (hist.) kone som krotet (malte, sydde, broderte)

krotsøm
krotsøm brodering, søm med snirklete figurer, mønstre

krovert
krovert til kro I

krugget
krugget, kruggeteadj. -ete(dial.), krumbøyd avl. av krugg krumrygg

krukedans
krukedans (dial.) dans med bøyde knær norr. krœkidans

krukke
krukke subst. -n, -rflatbunnet, rund beholder: hente vann i en krukke | en krukke med genever, syltetøy, salve (fam.) flaske brennevin: åpne en krukke (ordtak) krukken går så lenge til vanns at den kommer hankeløs hjem så lenge driver man sjansespill at det til slutt går galt norr. krukka, ags. el. mnty.

krum
krum adj. -t-mme, som danner bue bøyd: en krum linje, nese | et bord med krumme ben gå på med krum hals ɔ:med fast vilje, uten å gi seg mnty.

krumbanevåpen
krumbanevåpen skyts (haubits el. bombekaster) hvor prosjektilet går i krum bane, f. eks. over høydedrag

krumbøyd
krumbøyd adj. en krumbøyd rygg | stå krumbøyd

krumkake
krumkake kake som får kremmerhusform ved å krummes om en trekjegle

krumle
krumle subst. -n, -r(mest dial.) krumme I 2

krumlinjal
krumlinjal linjal til tegning av krumme linjer

krumme
krumme Ⅰ subst. -n, -r1 del av brødet som er innenfor skorpen 2 (litt.) brødsmule mnty.

krumme
krumme Ⅱ v. -et-ing(se også krumning)gjøre krum: krumme seg av smerte | uten å krumme et hår på hans hode uten å tilføye ham den minste overlast avl. av krum

krummelur
krummelụr subst. -en, -er(mest i pl.) krusedull dikkedar omsvøp sv., dannet av krum med rom. endelse

krumning
krumning subst. -en, -er1 krumhet: jordoverflatens, kurvens krumning 2 bøy sving: stien, elven gjorde en krumning vbsubst. til krumme II

krumsabel
krumsabel sabel med krumt blad: sjørøvere med krumsabel

krumspring
krumspring geitene gjorde krumspring tiltalte forsøkte, gjorde alskens krumspring for å vri seg unna eg. 'sprang med krumme ben'

krumstav
krumstav bispestav som er krummet oventil

krumtapp
krumtapp veivtapp han er krumtappen i verket ɔ:den viktigste person, drivkraften

krupade
krupạde, croupạdesubst. -n, -r(i ridning) hestens sprang på stedet slik at bena trekkes opp under kroppen fr. avl. av croupe kryss I 3

krupp
krupp subst. -enstrupehevelse med hoste og pustebesvær strupedifteri: falsk krupp se falsk II 2 fr., eng. lydord

krus
krus Ⅰ -en el.subst. -et1 noe som er kruset: en bluse med krus på brystet | krus i håret 2 gjøre krus av (på, for) noen gjøre ære på, oppvarte til kruse

krus
krus Ⅱ subst. -et, -drikkekar med hank (og lokk): et krus av tinn, porselen (om innholdet) et krus øl sen norr. krús, visstn. mnty.

krusbladet
krusbladet adj. -ede(om plante) som har krusete blad

krusbrott
krusbrott subst. -etpotteskår 1. ledd krus II

kruse
kruse -et el.v. -te-ing(se også krusning)1 gjøre kruset: vinden kruset vannflaten | vannflaten kruste seg | kruse håret et smil kruste hennes lepper | hennes lepper kruste seg til et smil 2 (jf. krus I 2)kruse for en gjøre vesen av en mnty.

krusedull
krusedụll subst. -en, -er1 noe snirklet: en håndskrift, et mønster med mange kruseduller 2 (i pl.) omsvøp dikkedarer: taleren gikk rett på sak uten omskrivninger og kruseduller nty., 1. ledd besl. med kruse, 2. ledd av uviss oppr.

krusemynte
krusemỵnte subst. -n, -rplante i mynteslekten (Mentha) med sterkt krusete blad, tidligere brukt som krydderplante nty.

krusesyke
krusesyke gulrotskade pga. insektangrep (især av gulrotsuger)

kruset
kruset, kruseteadj. -etesmåbølget småkrøllet fint rynket: negrene har kruset(e) hår | kruset(e)e blad, blomster (litt.) gjøre ens hode kruset, gjøre hodet kruset på en gjøre en forvirret avl. av krus I el. perf. pt. avkruse

krusetistel
krusetistel tistelen Carduus crispus med krusete blad

krusifiks
krusifịks subst. -et, -erfremstilling i tre, gips, metall e. l. av Kristus på korset mlat., eg. 'korsfestet'

kruska
kruska subst. -enrett av kli med havregryn og rosiner ital. crusca kli

kruskål
kruskål grønnkål med sterkt krusete blad

kruslav
kruslav lav i slekten Tuckermanopsis med kruset bladkant

kruslet
kruslet, krusleteadj. -eteskrøpelig skranten besl. med roten i krum

krusling
krusling subst. -en, -erskrøpelig, skranten person se -ing 2

krusning
krusning subst. -en, -erdet å kruses svak, fin bevegelse på overflaten: en krusning på vannflaten | uten at det gikk en krusning over hans ansikt saken vakte debatt, men det var bare krusninger (på overflaten) mot de bølger som senere skulle komme vbsubst. til kruse

kruspersille
kruspersille persille med sterkt krusete blad

krustade
krustạde subst. -n, -rbakverk formet som en kopp, kokt i smult og servert med stuing i fr. avl. av croĖte, lat. crusta skorpe

krustasé
krustasé subst. -en, -erkrepsdyr lat.

krutong
krutọng subst. -en, -er1 terning av brød el. loff ristet i smør 2 ristet brødstykke som underlag el. som garnityr fr. croûton, avl. av croûte, lat. crusta skorpe

krutt
krutt subst. -eteksplosivt stoff (pulver) brukt til drivmiddel i skytevåpen: kuler og krutt | løskrutt | kaffen var sterk som krutt (jf. kruttsterk) en kar med krutt (kraft, energi) i | en fotballspiller med krutt i støvlene; | en sak med politisk krutt ɔ:stoff som kan føre til uro, brennbart stoff | foredragsholderen sparte ikke på kruttet ɔ:kom med sterke, provoserende uttalelser | holde kruttet tørt holde seg klar til el. stadig være på høyden i kamp | han har ikke oppfunnet kruttet ɔ:er uintelligent, lite oppvakt | skyte med løst krutt komme med oppsiktsvekkende, men ikke holdbare påstander mnty., eg. 2. ledd i bussen-krut børsekrydder, jf. krydderi

kruttflagg
kruttflagg rødt varselflagg ført av fartøy el. kjøretøy som frakter eksplosiver

krutthorn
krutthorn (hist.) kruttbeholder av (okse)horn

kruttkjerring
kruttkjerring liten smellbombe som spretter og freser

kruttlapp
kruttlapp papirlapp med tennsats som eksploderer ved slag

kruttslam
kruttslam rester etter forbrent krutt

kruttsterk
kruttsterk meget sterk: kruttsterk kaffe

krutt-tønne
krutt-tønne, kruttønnehan er en krutt-tønne ɔ:blir lett rasende | dype, indre motsetninger har gjort landet til en krutt-tønne ɔ:et sted hvor uro kan bryte ut når som helst

kry
kry Ⅰ subst. -, -stolt: gutten viste frem pokalen, kry som en hane | være kry av noe (med bibet. 'hovmodig') du skal ikke være så kry uviss oppr.

kry
kry Ⅱ -ddemyldre: det krydde av folk i gatene avl. av dial. kru stor mengde

krybbe
krybbe subst. -n, -r1 fôrkasse: hesten åt av krybben når krybben er tom, bites hestene mangel, armod skaper uvennskap og krangel selv blant venner 2 julekrybbe barnekrybbe mnty.

krybbebiter
krybbebiter subst. -en, -ehest som gjerne biter i krybben og sluker luft

krybbedød
krybbedød subst. -enplutselig og uforklarlig spebarndød

krydder
krydder subst. -et, -e1 tørrede plantedeler med sterk smak og lukt: bruke krydder i maten 2 noe som setter farge på, forhøyer nytelsen av noe: for mange er sladrehistorier hverdagens krydder eg. pl. av foreld. krydde, mnty. 'urt'

krydderi
krydderịsubst. -et, -er(mest i pl.) krydder 1: pepper, muskat, ingefær og andre krydderier nty. avl. av krut, krude urt

krydderkake
krydderkake formkake med flere krydderier (især kanel og ingefær)

kryddernellik
kryddernellik tørrede blomsterknopper av kryddernelliktreet (Syzygium caryophyllatum av myrtefamilien)

kryddersild
kryddersild sildefileter i krydret lake

krydre
krydre v. -et-ing1 tilsette krydder: krydre maten | en sterkt krydret rett 2 han krydret foredraget med gode historier avl. av krydder

krykke
krykke subst. -n, -rgåstøtte i form av stav som settes oppunder armhulen el. som går til albuen: gå med krykker besl. med krok

krykkje
krykkje subst. -n, -rfuglen Rissa tridactyla av måkefuglene uviss oppr.

kryl
kryl subst. -en, -er(dial.) sterk ryggkrumning pukkel: ha, slå kryl på ryggen besl. med krum

krylling
krylling subst. -en, -erperson fra Krødsherad se -ing 2

krylrygget
krylrygget adj. -ede(dial.) krumrygget pukkelrygget se kryl

krymmel
krymmel subst. -etstrøssel ty. dim.; °krumme I 2

krympe
krympe v. -et-(n)ing1 krympe et par votter ɔ:gjøre dem mindre (ved vask) (fag.) krympe fast en jernring sette den på i varm tilstand så den klemmer seg fast når den avkjøles (intrans.) trekke seg sammen: ull krymper i vask (fam.) krympende lønningspose jf. krympefri; (refl.) vri, dukke seg: krympe seg av smerte | krympe seg av skam, under ydmykelsene 2 (fam.) feire noe ved å drikke: han inviterte vennene med ut for å krympe tippegevinsten | krympe en pokal i champagne ɔ:feire at man har vunnet den ved å drikke champagne av den da., sv.; jf. norr. kreppa

krympebehandle
krympebehandle behandle (tekstilvare) mot krymping

krympefri
krympefri krympefrie stoffer (fam.) en krympefri lønningspose om lønninger, lønnspålegg som ikke reduseres ved inflasjon

krympeplast
krympeplast emballasjeplast som slutter tett om gjenstanden

kryofor
kryofọr subst. -en, -erapparat til måling av temperaturfall ved fordampning av gr. kryos kulde, is, og en avl. av pherein bære

kryohydrat
kryohydrạt blanding av is og et salt i et visst forhold kuldeblanding

kryokirurgi
kryokirurgi (med.) kirurgisk inngrep med sterkt nedkjølte instrumenter

kryologi
kryologịsubst. -enlæren om snø og is se -logi

kryostat
kryostạt subst. -en, -ertermostat for lave temperaturer 2. ledd avl. av gr. -states som står

kryoterapi
kryoterapi (med.) behandling med frysing

kryp
kryp -et el.(i bet. 2) subst. -en, -1 krypende dyr: huggormen er et giftig kryp lite dyr, insekt, vesen: gjødselhaugen var full av alskens kryp 2 stakkar: ved siden av ham føler jeg meg som et usselt kryp til krype

krypdyr
krypdyr vekselvarmt hvirveldyr i klassen Reptilia

krype
krype krøp, v. krøpet-ing1 bevege seg med kroppen mot underlaget: metemarken krøp ned i hullet sitt –krabbe: krype på alle fire | alt som kunne krype og gå (alle) var møtt frem | krype til køys legge seg –balle, trekke seg sammen: hunden krøp sammen i kroken for å sove | barnet krøp sammen av redsel (om langsom bevegelse) angsten kom krypende inn over meg | solen begynte å krype over horisonten | temperaturen, kvikksølvet krøp oppover | man må lære å krype før man kan lære å gå ɔ:lære det elementære først | det er like godt å hoppe i det som å krype i det man kan like godt ta det ubehagelige straks | krype til korset se kors I 2 smiske: krype for sine overordnede | ha et krypende vesen 3 krympe: plagg som kryper i vask 4 (kortsp.) legge på et lavere kort for å unngå å ta stikk: han krøp med knekten norr. krjúpa

krypekjeller
krypekjeller, (fag.) krypkjellerkjeller så lav at man bare kan krype i den

kryperi
kryperị |el. krỵp-|subst. -etkrypende opptreden avl. av krype 2,, se -eri

kryperom
kryperom, (fag.) krypromha kryperom under verandaen

krypestrøm
krypestrøm strøm som lekker ut gjennom isolasjon

krypinn
krypinn subst. -et, -lite(n), beskjedent utstyrt (rom til) bolig primitivt oppholdssted: finne (seg), få seg et krypinn e. sv.

krypkvein
krypkvein gresset Agrostis stolonifera

krypskytter
krypskytter jeger som jakter ulovlig

krypsoleie
krypsoleie ugresset Ranunculus repens i soleiefamilien

krypt
krypt subst. -en, -erunderjordisk (grav)kammer (under kirke) gr., avl. av kryptein skjule

kryptere
kryptẹre v. -te-ing(i IT) omforme data så de blir uleselige

kryptisk
kryptisk adj. -gåtefull uforståelig mystisk se -isk

krypto-
krypto- skjult hemmelig (f. eks. kryptofascisme) gr., av kryptos skjult

kryptogam
kryptogạm subst. -en, -ersporeplante 2. ledd av gr. gamos ekteskap; betegnelsen innført av Linné (på en tid da formeringsmåten var ukjent)

kryptograf
kryptogrạf subst. -en, -er1 apparat til transkripsjon fra vanlig til hemmelig skrift og omvendt 2 person som transkriberer fra vanlig til hemmelig skrift og omvendt se -graf

kryptografi
kryptografịsubst. -enlæren om hemmelig skrift (chiffer og kode) se -grafi

kryptografisk
kryptogrạfisk adj. -se -isk

kryptogram
kryptogrạm subst. -mmet, -mmermeddelelse i hemmelig skrift se -gram

kryptolog
kryptolọg subst. -en, -erperson som er kyndig i kryptologi se -log

kryptologi
kryptologịsubst. -enlæren om 'forsering' (tyding) av hemmelig skrift se -logi

kryptologisk
kryptolọgisk adj. -se -isk

krypton
krypton subst. -etgrunnstoff, edelgass (kjem. symbol Kr) avl. av gr. kryptos skjult (idet den finnes i så små mengder)

krysantemum
krysạntemum subst. -en, -temer |-tẹmer|kurvplante i slekten Chrysanthemum gr., av khrysos gull, og anthemon blomst

krysning
krysning subst. -en, -er1 det å krysse 2 bastard hybrid: en krysning mellom to raser, sorter 3 veikryss planovergang vbsubst. til krysse I

krysningsavl
krysningsavl (av husdyr)

krysningspunkt
krysningspunkt 1 sted hvor traseer krysser hverandre, f. eks. elgtrekk og vei 2 sted på enkeltsporet bane hvor tog kan krysse

krysningsspor
krysningsspor spor på stasjon for kryssende tog

krysolitt
krysolịtt subst. -en(gul)grønn edelsten av olivin av gr. khrysos gull, og lithos stein

kryss
kryss Ⅲ subst. -et, -kalvekryss

kryss
kryss Ⅰ subst. -et, -1 figur av to rette linjer som skjærer hverandre noe som minner om slik figur: merke noe med et kryss i margen | elevene fikk kryss når de kom for sent (fam., om noe enestående, uventet) kryss i taket, du greide det! | kryss på linjen ugreie i telefonforbindelsen (mus.) fortegnet ♯, som markerer at noten skal forhøyes et halvt trinn: kryss for f kalles fiss 2 veikryss (idr.) der hvor målstolpe og tverrligger møtes: ballen føk inn i krysset 3 parti omkring bekkenbena hos husdyr 4 om kryssende bevegelse, se også kryss II på kryss og tvers hit og dit, i mange (alle) retninger mnty., lat. crux, sm. ord som kors I

kryss
kryss Ⅱ subst. -et, -det å krysse (i bet. 4), også om distansen: båten tapte 25 meter på første kryss til krysse I

kryssbestøvning
kryssbestøvning fremmedbestøvning mellom blomster av forskjellige planteindivider av samme art

kryssbytte
kryssbytte kryssbytte bilhjul bytte slik at høyre bakhjul blir venstre forhjul og omvendt, og venstre bakhjul blir høyre forhjul og omvendt

krysse
krysse Ⅰ v. -et-ing el.krysning(se også krysning)1 merke (med kryss): krysse av en på listen | krysse over et ord ɔ:stryke det (med kryss) (e. eng.) krysse en sjekk ɔ:merke den med to parallelle streker på forsiden, som tegn på at den bare kan heves av bankens egne kunder el. av en annen bank 2 legge i kryss: krysse bena | krysse fingrene (i håp om at det skal gå godt) | krysse klinge(r) se klinge I 3 (om linjer, bevegelser) danne kryss møtes i et skjæringspunkt: to veier som krysser hverandre | togene krysser på Jessheim | stanse for kryssende tog | (om skøyteløper på vekslingssiden) han krysset foran | brevene våre krysset hverandre i posten kryssende interesser, hensyn | krysse ens planer ɔ:vanskeliggjøre, ødelegge dem (e. eng.) krysse (reise over) Atlanteren | krysse gaten 4 (e. eng., nederl.) seile (i sikksakk) opp mot vinden (om fartøy i sin alm.) gå frem og tilbake i et farvann, f. eks. for å patruljere 5 krysse (pare) to ulike raser avl. av kryss I

krysse
krysse Ⅱ se krøsse

krysseksaminasjon
krysseksaminasjon nærgående, grundig eksaminasjon