kiasmekiasme |kjiạsme|subst. -n, -rkorsstilling av tilsvarende setningsdeler (f. eks. ille var det før, nå er det verre) gr., e. bokstaven Χ, se khi
kiastiskkiạstisk adj. -1 som angår kiasme 2 (i billedkunst) komposisjonsskjema med kryssende figurer el. hovedlinjer se -isk
kibb
kibb Ⅰ subst. -en, -ersidetippende heisekasse
kibbkibb Ⅱ subst. -et, -det å kibbe (en enkelt gang) til kibbe
kibbekibbe v. -et-ing (fam.) 1 puffe dytte lempe: de fikk kibbet ham ut | kibbe en koffert opp på bagasjehyllen 2 gi sparken: bli kibbet (ut) sm. ord som kippe III
kibbutz
kibbụtz |k-|subst. -en, -erkollektivsamfunn i Israel hebr. 'samling'
kick
kick Ⅰ |kikk kjik|subst. -en, -erkickstarter
kick
kick Ⅱ |kikk|subst. -et, - (fam.) 1 (brå, kraftig) inspirasjon puff: det var reportasjen om fallskjermhopping som gav meg kicket til å … 2 rusvirkning av narkotikum eng. 'spark'
kickboksing
kickboksing boksing hvor det er tillatt å sparke
kicker
kicker subst. -en, -espiller i amerikansk fotball, som er spesialist på lange spark
kickstarter
kickstarter startpedal på motorsykkel
KID
KID kundeidentifikasjon
kid
kid |kjidd|subst. -et, -geitekilling kje kjøtt av geitekilling norr. kið
kidnappe
kidnappe |kidd-|v. -et-ingbortføre (f. eks. barn av rike foreldre) for å få løsepenger el. få krav oppfylt eng. 'stjele barn'
kikkik Ⅰ subst. -en, -erkonisk del av kran ty., eg. 'kylling', jf. hane 2
kikkik Ⅱ subst. -et, -(enkelt) hiving etter pusten (ved kikhoste) kikelyd til kike
kike
kike v. -te-inghive, gispe etter pusten idet man hoster sterkt el. ler overstadig lydord
kikertkikert bukkert 1. ledd lat. cicer ert, se bukkert
kikhoste
kikhoste 1. ledd av kike
kikkkikk -en el.subst. -et, -det å kikke (en enkelt gang): få et kikk gjennom nøkkelhullet (mest fam.) vi skal ta en kikk på det til kikke I
kikke
kikke Ⅱ |k-|v. -et-ing(især sjøu.) klage: kikke på maten | ha noe å kikke på eng. kick
kikkekikke Ⅰ v. -et-ingtitte se spent, nysgjerrig, flyktig, stjålent: stå og kikke | kikke i, gjennom nøkkelhullet (mest fam.) kikke innom gå på kort visitt kikke en i kortene se kort I 2 visstn. mnty.
kikkerkikker subst. -en, -eperson som oppnår (seksuell) tilfredsstillelse ved å kikke på andre mennesker særl. om en som kikker inn gjennom vinduer for å se pikante situasjoner til kikke I
kikkert
kikkert subst. -en, -eroptisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander: se (på), betrakte noe(n) i kikkert jeg har ham i kikkerten ɔ:har mistanke til ham, holder ham under nøye oppsikt avl. av kikke e. ord som hevert, huggert
kikkertlinse
kikkertlinse (fam.) teleobjektiv
kikkertsikte
kikkertsikte siktemiddel på skarpskyttergevær o. a.
kikkertøye
kikkertøye øye med langstrakt form og sterkt hvelvet hornhinne hos noen dyphavsfisk og blekkspruter
kikkhull
kikkhull hull til å observere igjennom
kiks
kiks |k-|subst. -en, -er-feilstøt, sleivstøt i biljard eng. kicks (pl.) støt, spark
kikse
kikse v. -et-ing1 gjøre en kiks 2 spille med kiksekuler
kiksekule
kiksekule klinkekule
kikuyu
kikụyu |k-|subst. -en, -ermedlem av et afrikansk folk i Kenya
kilkil Ⅰ subst. -en, -erlang og smal bukt sm. ord som kile I
kildekilde subst. -n, -r1 oppkomme: varme kilder | drikke av kildens klare vann 2 årsak grunn opphav: være en kilde til stadig ergrelse | lyskilde, støykilde 3 opphav til kunnskap originalt skriftstykke, dokument person med førstehånds kjennskap: historiske kilder | studere kildene | oppgi sin kilde | jeg har det fra en sikker kilde | diplomatiske kilder i Paris melder at … norr. kelda, besl. med kald
kildegress
kildegress gresset Catabrosa aquatica
kildekritikk
kildekritikk kritisk prøving av kilder (3)
kildenkilden adj. -t-dne, delikat ømtålig: et kildent spørsmål, emne | en kilden sak avl. av kile III
kildenhetkildenhet subst. -ense -het
kildeskrift
kildeskrift subst. -et, -erskrift som gir førstehånds (historiske) opplysninger
kildesortering
kildesortering sortering av avfall etter art der avfallet blir til
kildestudiumkildestudium (til kilde 3)drive kildestudier
kildevann
kildevann friskt, klart kildevann
kildevell
kildevell subst. -et, - (poet.) kilde 1
kildrekildre v. -et-ingskape behagelig følelse hos: det kildrer mine sanser avl. av kile III
kildrer
kildrer subst. -en, -eclitoris
kile
kile Ⅰ subst. -n, -r1 trekantet (tøy)stykke, felt: sy en kile i buksen | tomten danner en spiss kile 2 konisk stykke tre el. metall (hvor sprengvirkningen utnyttes) blei: feste øksen til skaftet ved å slå inn en kile | spalte en steinblokk med en kile noe som splitter, sprenger: sosialistene slo en kile inn i den borgerlige koalisjon mnty. kil
kilekile Ⅱ v. -te-ing1 drive kile(r) inn i: kile et økseskaft presse: kile seg inn mellom noen i en kø | kile ut noe ɔ:drive det ut med en kile | kile seg fast (jf. forkile) 2 (fam.) bevege seg raskt pile – kile på skynde seg avl. av kile I 2
kile
kile Ⅲ v. -te-ing1 berøre (følsom kroppsdel hos en person) slik at det gir en (pirrende) lystfølelse: kile en under føttene, armene 2 (i upersonlige uttr.) det kiler når du kommer borti meg (om sugende følelse som under høyt fall) det kiler i maven norr. kitla
kileben
kileben knokkel som danner midtre del av hjerneskallens gulv
kilebenshulen
kilebenshulen en av nesens bihuler
kilenkilen adj. -t-lne, følsom for kiling: være kilen avl. av kile III
kilenot
kilenot laksenot hvor fisken ledes inn i et lukket rom
kilerem
kilerem drivrem med kileformet tverrsnitt
kileskrift
kileskrift subst. -enskrifttype med kileformede tegn, brukt i oldtiden, oppfunnet av sumererne
kilevink
kilevịnk subst. -en, -erørefik slag (i hodet): jeg fikk en kilevink så det svartnet for øynene eg. killemvink til dial. killem, visstn. av kinnlem kinnslag, jf. norr. lemja slå
kiliade
kiliạde |kj-|subst. -n, -rtidsrom på 1000 år gr.; av khilias ett tusen
kiliasme
kiliạsme subst. -nlæren om tusenårsriket
kiliast
kiliạst subst. -en, -ertilhenger av kiliasmen
kiliastiskkiliạstisk adj. -se -isk
kille
kille interj. lokkeord til geit norr. *kiðla (jf. tilnavnet killa)
killing
killing Ⅰ subst. -en, -erkje (ofte i sms.) geite- norr. kiðlingr
killing
killing Ⅱ subst. -en, -erseilbåttype e. øya Killingen i Oslo
kilo
kilo -en el.subst. -et, -kilogram: en kilo smør | 10 kroner kiloen | det gikk fire appelsiner på kiloen | han prøvde å kvitte seg med overflødige kilo (fam.) kiloen til kiloen like deler bær/frukt og sukker når man sylter
kilo-
kilo- (symbol k) uttrykker tusendobling i sms. med måleenheter gr. 'tusen'
kilobytekilobyte (symbol kB) se byte
kilocykel
kilocykel tidligere betegnelse for kilohertz
kilogram
kilogram (symbol kg) enhet for masse i SI-systemet 1000 gram
kilogrammeter
kilogrammẹter tidligere betegnelse for kilopondmeter
kilohertz
kilohertz (symbol kHz) 1000 hertz
kilojoule
kilojoule (symbol kJ) 1000 joule
kilokalori
kilokalori (symbol kcal) eldre enhet for varmemengde
kilometer
kilometer |el. -mẹter|(symbol km) 1000 meter (om løpsdistanse) 50-kilometeren på ski | km pr. time (internasjonalt symbol km/h enhet for hastighet | (i alm. spr.) en fart på 60 km i timen (dagligspr. også: 60 kilometers fart)
kilometeravgift
kilometeravgift |el. -mẹter-|avgift pr. kjørt kilometer
kilometerstand
kilometerstand |el. -mẹter-|antall kjørte kilometer som speedometer viser
kilometertellerkilometerteller |el. -mẹter-|(på speedometer) telleverk som viser antall kjørte kilometer (jf. trippteller)
kilometertid
kilometertid |el. -mẹter-|anvendt tid pr. kilometer: hestens kilometertid
kilometerviskilometervis |el. -mẹter-|adv. kilometervis med piggtrådsperringer se -vis
kilopondkilopond |-pånn|subst. et, -, (symbol kp) eldre enhet for kraft i det tekniske målesystem (= tyngden av en masse på 1 kg); jf. newton
kilopondmeter
kilopondmeter (symbol kpm) enhet for arbeid (den kraft som skal til for å løfte 1 kg 1 meter i været)
kilopris
kilopris pris pr. kilogram
kilosfisk
kilosfisk (især sportsfiskerspr.) fisk som veier omtrent 1 kg
kilotonn
kilotonn (symbol kt) sprengvirkning målt i 1000 tonn TNT
kiloviskilovis adv. kjøpe egg kilovis | han kjører i seg kilovis av (med) tabletter se -vis
kilovolt
kilovolt (symbol kV) 1000 volt
kilovoltampere
kilovoltampere (symbol kVA) 1000 voltampere
kilowatt
kilowatt (symbol kW) enhet for effekt (= 1,36 hestekrefter) 1000 watt
kilowatt-time
kilowatt-tịme (symbol kWh) enhet for elektrisk energi (arbeid) = 1000 watt i 1 time
kilt
kilt |kilt|subst. -en, -erknekort, rutet foldeskjørt brukt av skotter skotsk, til vb. kilt, av nordisk kilt(r)e brette (opp)
kimkim subst. -en, --er(i frø) anlegg til ny plante (jf. forkim) tidlig utviklingsstadium hos et individ (f. eks. befruktet egg i deling); jf. kime Ivisstn. mnty.
kimblad
kimblad 1 første blad på frøplante 2 ethvert av tre cellelag som et foster består av på gastrulastadiet
kimbrer
kimbrer |k-|subst. -en, -eperson av et germansk oldtidsfolk som visstn. bodde i Jylland lat.
kimbriskkimbrisk adj. -se -isk
kimekime Ⅱ -et el.v. -te-ingfrembringe lyd i (kirke)klokke med mange hurtige slag ringe intenst og vedvarende: ringeren kimet med klokkene | klokkene, telefonen kimte | det kimte på døren eng., visstn. avl. av cymbal
kimekime Ⅰ subst. -n, -r1 kim 2 opphav spire: ydmykende fredsbetingelser ble kimen til en ny krig sm. ord som kim
kimingkiming, kimmingsubst. -en, -er1 (sjøu.) himmelrand horisont 2 overgangsparti mellom skipsbunn og side jf. slag I 6nty.
kimingdaling
kimingdaling, kimmingdalingsubst. -envinkel mellom horisontalplan og kiming 1
kimono
kimono |k-|subst. -en, -erfotsidt klesplagg med vide ermer og åpning foran jap.
kimplante
kimplante første utviklingstrinn av plante etter frøspiring
kimse
kimse |k- kj-|v. -et-inghan, dette er ikke (til) å kimse ad ɔ:ikke å forakte, bør ikke undervurderes da.-no. ord, avl. av dial. kima vrikke, kaste med nakken
kimære
kimæ̣re |kj-|subst. -n, -r1 fantastisk dyreskikkelse, særl. brukt som dekorasjon på middelalderkirker: kimærene på Notre Dame fantasifoster hjernespinn 2 (bot.) podningsbastard gr. khimaira geit; navn på et fabelvesen
kimæriskkimæ̣risk adj. -oppdiktet fantastisk se -isk
kinabark
kinabark bark av kinatre 1. ledd sp., indiansk;jf. kinin
kinakål
kinakål kålplanten Brassica pekinensis
kinamann
kinamann (spøkef.) kineser
kinamat
kinamat kinesisk mat
kinaputt
kinaputt subst. -en, -erliten smellbombe brukt som fyrverkeri 2. ledd lydord
kinasjakk
kinasjakk brettspill for 2–6 personer, hvor brikkene skal flyttes over andre brikker etter opptegnede linjer
kinatrekinatre sydamerikansk tre i slekten Cinchona i maurefamilien jf. kinabark
kinematikk
kinematịkk subst. -enbevegelseslære som del av mekanikken avl. av gr. kinema bevegelse
kinematiskkinemạtisk adj. -se -isk
kinematografkinematogrạf subst. -en, -er1 (foreld.) filmfremviser 2 faglig el. eldre betegnelse for kino se -graf
kinematografikinematografịsubst. -enopptak av levende bilder filmvesen filmvirksomhet se -grafi
kineser
kinẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Kina (i overrasket utrop) du store kineser!
kineserikineserịsubst. -et, -er1 etterligning av kinesisk kunst, stil o. l. 2 pedantisk overholdelse av tradisjonelle seremonier o. l. jf. fr. chinoiserie, se -eri
kinesiologikinesiologị |k-|subst. -enbevegelseslære (mht. muskelbevegelse) avl. av gr. kinesis bevegelse, se -logi
kinesiologiskkinesiolọgisk adj. -se -isk
kinesiskkinẹsisk Ⅰ -en el.subst. et kinesisk språk substantivering av kinesisk II
kinesiskkinẹsisk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra Kina: Den kinesiske mur | kinesisk eske sett av esker hvor den ene passer nøyaktig i den annen se -isk
kinestesi
kinestesị |k-|subst. -enkinestetisk sans avl. av gr. kinesis bevegelse
kinestetiskkinestẹtisk adj. -kinestetisk sans fornemmelse av legemsdelers stilling og bevegelse se -isk
kinetikk
kinetịkk |k-|subst. -en1 bevegelseslære dynamikk 2 kinetisk kunst av gr. kinetikos som setter i bevegelse, avl. av kinesis bevegelse
kinetiskkinẹtisk |k-|adj. -som angår bevegelse: kinetisk energi bevegelsesenergi | kinetisk kunst bildende kunst hvor bevegelse er det viktigste virkemiddel se -isk
kingbolt
kingbolt |k-|loddrettstående stor bolt som forhjulenes akseltapp på (eldre) bil e. l. svinger om eng.’hovedbolt’
kingelvevkingelvev -en el.subst. -et, -spindelvev av (mest) dial. kingel edderkopp, og vev II
king size
king size |sais|subst. en ekstra stor størrelse (utgave) av noe (ofte brukt adjektivisk) en king size sigarett eng. 'kongelig format'
kininkinịn -et el.subst. -enlegemiddel fremstilt av kinabark (bl. a. brukt mot malaria) ty., fr., se kinabark
kink
kink subst. -et, -1 leddsmerte (især om akutt tilfelle av lett lumbago): få, ha kink i ryggen 2 uønsket skarp bukt på tauverk, vannslange e. l. eg. 'vridning'
kinkig
kinkig adj. -vanskelig problematisk: en kinkig situasjon | et kinkig spørsmål avl. av kink, eg. 'forvridd, sammenfiltret'
kinn
kinn subst. -et, --er(kjøttfull) sideflate i ansikt: stryke en over kinnet | danse kinn mot kinn | runde, røde, innsunkne, innfalne kinn(er) | være rød i kinnene | vende det annet kinn til ikke la seg provosere (e. Matt. 5.39) norr. kinn
kinnben
kinnben ansiktsknokkel til side for øyehulen: utstående kinnben
kinne
kinne Ⅰ -n el.subst. kinna, -r(dial.) kjerne II
kinne
kinne Ⅱ v. -et-ing(dial.) kjerne III
kinnhest
kinnhest (fam.) kraftig ørefik ordet henspiller på hestens spark bakut
kinntann
kinntann jeksel tilsv. tann hos pattedyr
kino
kino Ⅱ subst. -en, -er1 lokale til filmfremvisning: gå på kino | filmen hadde première på Saga kino 2 (om filmens og dermed bildenes bevegelseshastighet el. -retning) kjøre en film i langsom kino | se noe i baklengs kino (om bevegelsesmåte som kan minne om dette) han gjorde alle kroppsbevegelser i langsom kino forkortet form av kinematograf, jf. ty. Kino
kino
kino Ⅰ subst. -entørket plantesaft av tropiske trær, bl. a. Pterocarpus marsupium, brukt til bl. a. garve- og fargemateriale sudanesisk
kinobesøk
kinobesøk de tar seg råd til et kinobesøk i uken | nedgang i kinobesøket
kinoorgel
kinoorgel orgel som kan etterligne instrumenter, brukt i kinoens eldre dager, bl. a. til stumfilm
kinoreklame
kinoreklame reklame (i form av lysbilder, film) på kino
kinosjef
kinosjef (især) sjef for en kommunes kinodrift
kinotek
kinotẹk subst. -et, -ercinematek 2 e. bibliotek o. l.
kioskkiosk |kjåsk kiåsk|subst. -en, -er1 liten, ofte frittstående butikk hvor det selges lesestoff, sjokolade, frukt m. m. 2 telefonkiosk: jeg ringer fra kiosk transformatorkiosk tyrk. 'lysthus'
kiosklitteratur
kiosklitteratur lett underholdningslitteratur som selges i kiosk
kipa
kipa subst. -en, -erjødisk kalott hebr.
kipe
kipe subst. -n, -r(dial.) vidjekurv til å bære på ryggen mnty.
kipen
kipen adj. -t-pne, (mest dial.) full av lystig, munter uro kåt avl. av dial. kipa vimse, hoppe, gjøre raske bevegelser; besl. med kippe
kippkipp subst. -et, -1 det å kippe (en enkelt gang) 2 jf. kippkjøring de kjørte 15 kipp i døgnet til kippe III
kippekippe Ⅲ v. -et-ing(jf. kibbe)1 skoene kipper ɔ:slutter ikke fast om hælen | kippe skoene av seg ɔ:vippe, sparke dem av 2 (mest fam.) frakte raskt 'svippe': jeg skal kippe deg hjem norr. kippa rykke, nappe
kippe
kippe Ⅰ subst. -n, -r(foreld.) kneipe muligens sa. ord som kipe
kippe
kippe Ⅱ subst. -t, -r(dial.) knippe fiskehank: bære fisk på kippe norr. kippi
kippers
kippers |k-|subst. -en, el. -erflekket og røket sild eng. pl.
kippkjøringkippkjøring kjøring av flere vognlaster (gods, personer) på samme strekning når man ikke får med alt (alle) på ett lass, jf. matebuss, tilbringertjeneste
kippskodd
kippskodd adj. gå kippskodd ɔ:barbent i sko el. tøfler
kippstang
kippstang portstang i slalåm o. l. med elastisk ledd nede
kir
kir |k-|subst. -enaperitiff av tørr hvitvin og solbærlikør fr.; e. en borgermester i Dijon,Canon Felix Kir 1876–1968
kiragrakiragra |kj-|subst. -enhåndgikt om 1. ledd se kiro-; 2. ledd gr.agra jakt, fangst
kirgiser
kirgịser |k-|subst. -en, -emedlem av det tyrkisktalende folket i Kirgisistan
kirgisiskkirgịsisk adj. -se -isk
kiribatier
kiribạtier |k-|subst. -en, -einnbygger av, person fra øystaten Kiribati (Gilbertøyene)
kiribatiskkiribạtisk adj. -se -isk
kirkekirke subst. -n, -r1 kristent gudshus: bygge en kirke | gå i kirke(n) | banne i kirken se banne | amen i kirken (kjerka) se amen II 2 kristent trossamfunn: den reformerte, lutherske, evangeliske, katolske, ortodokse kirke | Den norske kirke | Kirken | skille stat og kirke norr. kirkja, ags., gr. adj. kyri(a)kon, avl. av kyrios herre, gud
kirkeasyl
kirkeasyl det at mennesker søker beskyttelse i en kirke og nekter å forlate den av frykt for pågripelse
kirkebakke
kirkebakke bakke opp til, (samlings)plass foran en kirke: i eldre tid ble kunngjøringer opplest på kirkebakken
kirkebok
kirkebok bok hvor personlige opplysninger i forbindelse med dåp, konfirmasjon, vielse, begravelse o. l. blir innført
kirkebryllup
kirkebryllup vielse i kirke
kirkebønn
kirkebønn fast bønn som leses etter prekenen
kirkedepartement
kirkedepartement departement for kirkesaker (i Norge f. o. m. 1991) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet; (fra 2001) Kultur- og kirkedepartementet
kirkefader
kirkefader (mest i pl.) autoritativ kirkelig forfatter fra oldtiden el. tidlig middelalder
kirkefremmed
kirkefremmed som står fremmed el. likegyldig (men ikke fiendtlig) overfor kirken
kirkegang
kirkegang det å gå i kirken
kirkegjenger
kirkegjenger subst. -en, -een flittig kirkegjenger
kirkegulv
kirkegulv gå oppover kirkegulvet (som brud) | stå på kirkegulvet (som konfirmant)
kirkegård
kirkegård han ligger begravet på Oppsann kirkegård bilkirkegård
kirkehistorie
kirkehistorie (vitenskapen om) kristendommens historie og utbredelse
kirkekaffe
kirkekaffe kaffesamvær etter gudstjeneste
kirkeligkirkelig adj. -de kirkelige organer | kirkelig vielse (t. forskj. fra borgerlig) se -lig
kirkeminister
kirkeminister sjef for kirkedepartement
kirkemusikk
kirkemusikk musikk som er en del av el. har tilknytning til liturgien (t. forskj. fra profan musikk)
kirkerett
kirkerett rettsregler for kirkens rettsforhold innad og utad (overfor staten o. a.)
kirkerotte
kirkerotte, kjerke-(fam.) blakk, fattig som en kirkerotte
kirkesamfunn
kirkesamfunn større kristenreligiøs organisasjon samfunn av troende: verdens forskjellige kirkesamfunn
kirkesanger
kirkesanger forsanger for menigheten og prestens medhjelper under og utenom gudstjenesten klokker
kirkeskjender
kirkeskjender person som vanhelliger en kirke
kirkeslavisk
kirkeslavisk eldste slaviske skriftspråk (bevart fra 1000-tallet)
kirkestat
kirkestat Kirkestaten (hist.) pavestaten
kirkestatsråd
kirkestatsråd sjef for kirkedepartement
kirkested
kirkested bygdesentrum omkring en kirke: Kautokeino kirkested
kirkesøkning
kirkesøkning det å gå i kirken: god, dårlig kirkesøkning
kirkesøndag
kirkesøndag (om landsens forh.) søndag da det er gudstjeneste i stedets kirke
kirketid
kirketid tid på søndagen da det er gudstjeneste: midt i kirketiden
kirketjener
kirketjener person som tar seg av det praktiske arbeidet i en kirke
kirketonal
kirketonal som angår, er i kirketoneart: kirketonal sats, harmonisering
kirketoneart
kirketoneart skala som stammer fra de gamle greske oktavrekker, brukt i bl. a. kirkemusikk før dur- og molltoneartene kom i bruk
kirketukt
kirketukt kirkesamfunns disiplinærstraff mot medlemmer som overtrer reglene
kirkeverge
kirkeverge subst. -n, -rvalgt el. ansatt kirketilsynsmann i et sogn
kirkevielse
kirkevielse vielse i kirke
kirkevigsel
kirkevigsel innvielse av kirke
kirkeårkirkeår år som begynner 1. søndag i advent (t. forskj. fra kalenderår, skoleår)
kiro-
kiro- |kj-|hånd- av gr. kheir hånd
kirografkirogrạf subst. -en, -erhåndskrift II se -graf
kirografikirografịsubst. -enlæren om håndskrifter se -grafi
kirografiskkirogrạfisk adj. -se -isk
kiromant
kiromạnt subst. -enperson som praktiserer kiromantikk
kiromanti
kiromantị, kiromantịkksubst. -enkunsten å spå i hånden 2. ledd av gr. manteia spådom
kiromantiskkiromạntisk adj. -se -isk
kiropraktiker
kiroprạktiker subst. -en, -ekiropraktor
kiropraktikk
kiropraktịkk subst. -enhelbredelsesmetode som bygger på behandling av ryggsøylen (med hendene) 2. ledd av gr. praktikos virksom
kiropraktiskkiroprạktisk adj. -kiropraktisk virksomhet, behandling se -isk
kiropraktor
kiroprạktor subst. -en, -er |el. -tọrer|person som utøver kiropraktikk
kirsch
kirsch |kirsj|subst. -enkirsebærbrennevin ty. Kirschwasser
kirschstang
kirschstang |k-|regulerbar gardinstang e. oppfinneren, amerikaneren Charles W. Kirsch
kirsebærkirsebær (frukt av) treet Prunus cerasus i stenfruktfamilien (jf. morell) spise kirsebær med de store innlate seg med sine overmenn mnty., lat.; 1. ledd avl. av gr. kerasia kirsebærtre
kirsebærbladlus
kirsebærbladlus insektet Myzus cerasi, som angriper kirsebær og morell
kirurg
kirụrg subst. -en, -erlege som er spesialist i kirurgi operasjonslege gr., jf. kiro- eg. 'som arbeider med hånden'
kirurgi
kirurgịsubst. -en, -er(læren om) sykdomsbehandling ved hjelp av operasjoner
kirurgiskkirụrgisk adj. -sykdommen behandles kirurgisk | foreta et kirurgisk inngrep, en kirurgisk operasjon (e. eng. surgical) kirugisk bombing bombing med ekstremt høy presisjon og ødeleggelsesgrad se -isk
kis
kis Ⅱ |kis kjis|subst. -enmineral med svovel (el. arsen) og metall ty. 'grus'
kis
kis Ⅰ |k-|subst. -en, -er(fam., sl.) fyr: den kisen der sv.; fra månsing
kiselkisel |k- kj-|subst. -eneldre navn på silisium ty., avl. av kis II, eg. betegnelse forsilisium
kiselalge
kiselalge alge (diatomé) med kiselsyre i celleveggene
kiselgur
kiselgur subst. -enløs, melaktig jord av kiselalgeskall 2. ledd ty. Gur gjæring
kiselsyre
kiselsyre 'silisiumsyre' (silisiumoksidhydrat)
kisle
kisle |kj-|v. -et-ing(mest dial., om katt) få unger
kiss
kiss |k-|interj. lokkeord til katt jf. norr. kisi katt
kiste
kiste subst. -n, -rstørre avlang kasse med lokk: en kiste med lintøy (om likkiste) avdødes barn bar kisten norr. kista, lat. cista, gr.
kistebunn
kistebunn ha penger på kistebunnen være velstående
kisteglad
kisteglad (fam.) jublende glad visstn. dannet e. (dåre)kistegal ɔ:så gal at man hører hjemme i en dårekiste, senere oppfattet som forsterkende forledd
kisteklær
kisteklær mørke stasklær (som man har liggende i kiste)
kitin
kitịn -et el.subst. -en, -erhornaktig stoff som bl. a. danner krepsdyrenes panser av. gr. khiton panserskjorte
kitsch
kitsch |k-|subst. -enbillig, uekte kunst juks makkverk ty.; avl. av kitschen skrape sammen i hauger, el. verkitschen selge billig
kitt
kitt -et el.(især i bet. 'påført kitt, kitting') -endeigaktig masse til tetting av fuger ty.
kitte
kitte v. -et-ingtette med kitt: kitte et vindu (spøkef.) hun er både kittet og malt ɔ:er sterkt sminket
kittel
kittel |kj- k-|subst. -en, kitlerarbeidsfrakk (især brukt av leger og tannleger): en hvit kittel vidt, kittellignende klesplagg ty.
kivkiv subst. -ettrette kjekl: kiv og strid til kives
kivaktigkivaktig adj. -trettekjær se -aktig
kives
kives kivdes , v. har kivdes, kivev. -etkivingkrangle trette strides: det er ikke noe å kive(s) om | kive(s) om ord norr. kífa; muligens mnty.
kivi
kivi |k-|subst. -en, -ernewzealandsk strutselignende fugl i slekten Apteryx (New Zealands nasjonalfugl) eng. kiwi, fra maori
kiwikiwi, kiwifrukt |k-|subst. -en, -ervitaminrik frukt som nå særl. dyrkes på New Zealand sm. ord som kivi