jødejøde subst. -n, -r1 person av det semittiske folk som bodde i Palestina og bekjente seg til den jødiske religion; etterkommer av dette folket; person som tilhører et mosaisk trossamfunn 2 den evige jøde Jerusalems skomaker, se skomaker mnty. jode (norr. júði fra mnty. sideform jude); lånt til germ. via lat. og gr. fra hebr. Jehudi, eg. 'person av Juda stamme'
jødedomjødedom -mmenjødisk religion og kultur se -dom
jødekristenjødekristen person som har gått over fra jødisk til kristen religion, særl. jøde som i kristendommens første tid lot seg døpe, men vedble å holde Moseloven (t. forskj. fra hedningkristen)
Jødeland
Jødeland (hist.) jødenes land Palestina
jødinnejødịnne subst. -n, -rjødisk kvinne se -inne
jødiskjødisk adj. -som angår jødene og jødedommen: jødisk kultur | jødisk utseende avl. av jøde
jøkel
jøkel subst. -en, jøkler1 (dial.) istapp 2 (arm av) isbre norr. jǫkull
jøss
jøss, (i bet. 1) jøssesinterj.; (fam.) 1 som utrop for å uttrykke forferdelse el. (forferdet) overraskelse: jøss, hvor du skremte meg! 2 som forsterkning av 'ja', med bet. 'naturligvis, selvfølgelig': 'har du noengang glemt å låse døren' 'jøss (ja) da, flere ganger' eg. navnet Jesus
jøsse
jøsse (fam., bare i uttr.) (nei men) i jøsse navn! uttr. for overraskelse, forferdelse eg. Jesu
jøssing
jøssing subst. -en, -erbetegnelse for 'god nordmann' under den tyske okkupasjon oppr. brukt av nazistene som økenavn på deres motstandere, med henspilling på Altmark-affæren i Jøssingfjord i februar 1940
jøyejøye interj. (fam. i forb.) (å) jøye meg! uttrykk for at noe overvelder, overrasker en besl. med ve IV