jo
jo Ⅰ subst. -en, -ermåkelignende fugl i familien Stercorariidae rovmåke lydord

jo
jo Ⅱ interj. og adv. A (som interj., jf. jo vel, jo visst) 1 (som bekreftelse av det positive innhold i et nektende spørsmål) 'kommer du ikke?' 'jo, snart' | 'vil du ikke ha et askebeger?' 'jo takk' – (som bestridelse av en nektende påstand) 'han fikk ikke lov' 'jo, det fikk han' | 'jeg tror det ikke' 'jo, det må du' 2 (brukt som bekreftende svar på spørsmål som like gjerne kunne vært nektende) 'forstår du hva jeg mener?' 'jo, men …' | (gjentatt) jo jo, men … (brukt for å innlede en innvending) jo, men for det kan jeg vel ha min egen mening (som svar på et ønske som kunne hatt form av nektende spørsmål) 'du kan nok hjelpe meg med dette' 'jo, det skal nok bli en råd med det' – (brukt, ofte uten tilknytning til noe foregående, for å bekrefte for seg selv noe utrolig, noe man hadde glemt) 'hva var det jeg skulle si? jo, nå husker jeg det' | 'hva ville han?' 'jo, nå skal du høre …' | jo nå blir det liv og røre! 3 (som ironisk bekreftelse) 'det er da bare bagateller' 'bagateller! jo, du er god!' | jo, jo menn! | jo, så menn! (jf. mann 2) B (som adv.) 1 (i uttr. for noe (som menes å være) selvinnlysende, allment kjent) du har jo nylig vært i utlandet | han er jo alltid så bråkete | det er jo det jeg sier, jo 2 (allment bekreftende el. forsterkende) du kan jo selv se etter | lampen er jo i stykker | der kommer han jo likevel 3 (ved parallelliserte komparativer) jo mer han tjente, jo (dess, desto) mer brukte han | vi bestemte oss til å forlate stedet jo før jo heller | (med etterstilt leddsetn. og jo bare i denne) veien blir smalere jo lenger innover vi kommer i bet. A besl. med ja og parallellform til norr. jaur; i bet. B lån fra mnty. jo som eg. er sa. ord som norr. æ alltid

jobb
jobb |jåbb|subst. -en, -er1 kortvarig, tilfeldig, lønnet arbeid: i studietiden hadde han mange forskjellige jobber arbeid som skal gjøres ferdig iflg. oppdrag: være ute på en jobb | verkstedet satte to mann på jobben (fast) arbeid: miste jobben | han begynner på jobben klokken 7 –arbeidsplass: du treffer ham på jobben | ha kantine på jobben (fam.) nye jobber i utkantstrøkene 2 (anstrengende) foretagende: det var en hard jobb å få overtalt dem | jeg hadde jobben med å sende ut innbydelser (med overgang til bet. 1) gjøre en god jobb 3 oppgave definert av bruker for kjøring på datamaskin eng. job (akkord)arbeid

jobbe
jobbe v. -et-ing1 (foreld.) drive dristige, lettsindige spekulasjoner med aksjer, eiendommer e. l.: jobbe i skipsaksjer | jobbe med usikre papirer 2 arbeide (eg. hardt el. med anstrengelse; streve): virkelig jobbe med leksene | han jobber (har fast arbeid) på et skipsverft i bet. 1 avl. av jobber; i bet. 2 avl. av jobb

jobber
jobber subst. -en, -e(foreld.) person som jobber (i bet. 1) spekulant eng. avl. av vb. job slå, muligens et annet ord enn job arbeid

jobbestein
jobbestein (fag.) teglstein av mindre (især tynnere) format enn standardstein

jobbetid
jobbetid tid med sterk jobbing (i bet. 1), særl. om spekulasjonstiden under første verdenskrig

jobbrotasjon
jobbrotasjon veksling mellom flere funksjoner i arbeidsprosessen slik at den ansatte får variasjon i arbeidet

jobspost
jobspost (litt.) (uventet) sørgelig budskap: jeg bringer Dem en jobspost, det har vært innbrudd i forretningen Deres e. fortellingen om Job i Bibelen, som ble utsatt for hårde prøvelser

jockey
jockey |(d)sjåkki|subst. -en, -er(profesjonell) veddeløpsrytter eng.; diminutiv av skotsk Jock = eng. Jack

jod
jod |jodd|subst. -en1 grunnstoff av halogenenes gruppe (kjem. symbol I) 2 oppløsning av dette stoffet, særl. i sprit jodtinktur: desinfisere et sår med jod ty., fr., e. gr. iodes fiolett e. fargen på joddampene)

jodat
jodạt subst. -et, -ersalt av jodsyre

jodbensin
jodbensin rensebensin til medisinsk bruk (jf. jodpreparat)

jodd
jodd |jådd|subst. -en, -ernavn på bokstaven, språklyden j se under J

jodid
jodịd subst. -et, -erenkel (binær) jodforbindelse

jodisere
jodisẹre v. -te-ingtilsette jod: jodisert salt

jodlampe
jodlampe halogenlampe med jod

jodle
jodle v. -et-ingsynge uten ord, med plutselige overganger mellom brysttoner og falsett (særl. alm. i visse alpestrøk) ty., eg. lydord

jodpreparat
jodpreparat legemiddel som inneholder jod i en eller annen form

jodtinktur
jodtinktur jod oppløst i sprit

jogg
jogg subst. -enjogging: gang, løp og jogg til jogge

jogge
jogge v. -et-ing1 småløpe som oppvarming før og utristing etter konkurranse el. trening drive lett mosjonsløping 2 (især om maskin) bringe ting med lik kontur (f. eks. bunke papirark) til å ligge i kant eng.

jogger
jogger subst. -en, -e1 en som driver lett mosjonsløping 2 (jf. jogge 2)joggeinnretning

joggetur
joggetur lett løpetur

joggu
joggu adv. (folk., fam.) jommen: joggu kom det regn, jo! eg. jo Gud, jf. gud 2

johanneisk
johannẹisk adj. -som angår (især apostelen) Johannes og Johannesevangeliet se -isk

johannesbrød
johạnnesbrød tørret, sukkerrik belgfrukt av johannesbrødtreet navnet fordi døperen Johannes skal ha levd av frukten

johannesbrødtre
johạnnesbrødtre treet Ceratonia siliqua, vanlig dyrket i middelhavslandene

johannitter
johannịtter subst. -en, -emedlem av Johannitterordenen (også kalt Malteserordenen), en geistlig orden som i 1530 fikk seg overlatt Malta

John Bull
John Bull |dsjån bull|personifisering av England og engelskmenn (tilsv. Ola nordmann)

joho
johọinterj. (brukt som forsterket form av jo) 'du var ikke på møtet i går!' 'joho, det var jeg!'

joik
joik subst. -en, -ersamenes spesielle enstonige og rytmekraftige sang (med korte tekst- og melodistubber som utvides improvisatorisk) til joike

joike
joike v. -et-ing1 synge joik 2 fremstille, illustrere med joik: joike en hund samisk juoigat

jojo
jojo Ⅰ subst. -en, -erleketøy i form av trisse som ruller seg av og på en snor: spille jojo amer.-eng.; fr. jou-jou leketøy

jo jo
jo jo Ⅱ se jo II A 2

joker
joker subst. -en, -eekstrakort (i alm. med bilde av en narr) utenom kortstokkens vanlige 52 kort, som kan telle for hvilket som helst kort og som i visse spill er sterkere enn alle de andre kortene opposisjonslederen er joker (det uberegnelige (og avgjørende) innslag) i dette spillet eng. 'spøkefugl'

jokertegn
jokertegn (IT) symbol som angir at det på aktuell plass i en tekststreng kan være et hvilket som helst tegn

jokke
jokke se jukke

jolle
jolle -nel.subst. jolla, -r1 liten robåt, alm. som minste skipsbåt 2 liten seilbåt: seile jolle (i sms.) finn-, Oslo-, seil- o. fl. mnty.

jo men
jo men se jo II A 2

jomfru
jomfru subst. -en, -er1 (foreld., hist.) ung, ugift kvinne (oppr. om adelsdame, senere også om kvinne av borgerstanden, nå avløst av frøken): en vakker, ung jomfru (med tilknytning til bet. 2 nå mest i forb.) bli, være gammel jomfru ɔ:peppermø 2 kvinne som ikke har hatt samleie: være jomfru (om Jesu mor) Jomfru Maria | den hellige jomfru 3 (mest foreld. unntagen i sms.) tjenestepike kvinne i underordnet stilling i forretning e. l. (i sms.) hus-, kold- o. fl. 4 redskap til å stampe ned brostein, fyllmasse e. l. med 5 Jomfruen sjette stjernebilde i dyrekretsen person født i Jomfruens tegn (mellom 23. august og 22. september): han, hun er jomfru sen norr. jungfrú fra mnty. junkvrowe, eg. 'ung frue' ɔ:ung adelsdame

jomfrubur
jomfrubur (om middelalderforh.) værelse, bygning for ugifte kvinner (spøkef.) ungpikeværelse se bur

jomfrudom
jomfrudom -mmen(jf. jomfru 2)uberørthet: miste sin jomfrudom se -dom

jomfruelig
jomfrụelig adj. -kysk uberørt: en jomfruelig brud | jomfruelig (jomfruaktig) blyghet nybyggerne fant jomfruelig (ubrukt) land | med disse undersøkelsene betrådte forskeren jomfruelig mark se -lig

jomfruelighet
jomfrụelighet subst. -ense -het

jomfrufødsel
jomfrufødsel særl. om Kristi fødsel av jomfruen Maria ved Den Hellige Ånds kraft: tro på jomfrufødselen

jomfruhinne
jomfruhinne slimhinne foran skjedeinngangen, som vanligvis brister ved første samleie hymen

jomfrunalsk
jomfrunạlsk adj. -affektert tertefin: ha et jomfrunalsk vesen (også om mann) spøkef., latiniserende avl. av jomfru; jf. bestialsk, infernalsk o. l.; eg. 'typisk for ugift kvinne'

jomfrutale
jomfrutale første tale som et medlem av en (politisk) forsamling holder e. eng.

jomfrutur
jomfrutur første tur som et nybygget skip foretar e. eng.

jommen
jommen adv. brukt forsterkende (som jammen): jommen tror jeg du kan, hvis du bare vil | jommen sa jeg smør! sammentrukket av jo (så) menn, se mann 2

jomsviking
jomsviking viking som tilhørte besetningen i den danske borg Jomsborg ved munningen av Oder (e. Snorre) ennå er ikke alle jomsvikinger døde ennå er det håp

Jon blund
Jon blund Ole lukkøye

joner
joner subst. -en, -emedlem av et folk i oldtidens Hellas avl. av gr. Ion, e. sagnet stamfar til jonerne

jonglere
jonglere se sjonglere

jonisk
jonisk adj. -som vedrører jonerne: jonisk stil, søyle | jonisk toneart, skala gresk skala som tilsvarer vår durskala e. gr.; avl. av Ion, se joner, -isk

jonsok
jonsok subst. -en(mest dial.) sankthans norr. Jónsvaka, eg. 'Sankt Johannes' festdag'

jonsokblom
jonsokblom subst. -mmen, -mmerplante i slekten Melandrium i nellikfamilien (d. s. s. praktstjerne): hvit, rød jonsokblom

jonsokkoll
jonsokkoll den leppeblomstrede planten Ajuga pyramidalis

jonsokleite
jonsokleite ved jonsokleite

jord
jord subst. -en1 (om jordkloden) planeten Jorden | reise Jorden rundt | Guds grønne jord | himmel og jord se også himmel 1, himmel 2 | jordens undergang | forsvinne fra jordens overflate | ingen makt på jord(en) kunne stanse ham | jordens barn menneskene | han strevde og slet mens han var her på jord(en) ɔ:mens han levde | forlate denne jord dø | moder jord (e. lat. terra mater) jorden tenkt som en gudinne og mor til alt liv 2 (om jordoverflaten, jordskorpen) bøye seg til jorden | jordskjelvet jevnet landsbyen med jorden | grave noe ned i jorden | sette spaden i jorden se spade | stikke fingeren i jorden se finger B 2 | forbinde en ledning med jord | det var som han kunne synke i (gjennom) jorden av skam | være som sunket i jorden være sporløst forsvunnet | bli begravet i viet jord | få en i jorden begrave en forslaget falt til jorden ble upåaktet, uten virkning | holde seg på jorden holde seg til det virkelige, det reelle | komme ned på jorden igjen; | gå under jorden gå i dekning, skjule seg (for å drive illegal virksomhet) 3 (om åkerjord e. l.) dyrke jorden | bryte ny jord | fet, god, lett, mager, skrinn jord | få potetene i jorden få satt potetene forslaget falt i god jord ɔ:ble godt mottatt; – (om jordeiendom) kjøpe, bygsle jord | kjøpe et stykke jord | gården hørte til kronens jord – territorium: på fremmed jord | fedrelandets jord 4 (om muld, jordart) de fire elementer var ild, luft, jord og vann | et lass jord | få jord på fingrene | (i sms.) sand-, leir-, grus-, humus- o. fl. (i begravelsesritualet) av jord er du kommet, til jord skal du bli norr. jǫrð

jordakse
jordakse tenkt linje fra pol til pol som Jorden dreier seg rundt

jordaner
jordạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Jordan

jordansk
jordạnsk adj. -se -sk

jordbane
jordbane 1 Jordens bane rundt solen 2 satellitts el. romfartøys bane rundt Jorden

jordbaneradius
jordbaneradius jf. astronomisk 2

jordboer
jordboer subst. -en, -emenneske (i motsetning til mulige vesener på andre kloder)

jordbruk
jordbruk -et(jf. landbruk)planteproduksjon på åker og eng (til dels medregnet husdyrbruk, hagebruk, skogbruk o. l.): drive jordbruk | intensivt jordbruk se intensiv | det norske jordbruk

jordbruksland
jordbruksland 1 land hvor jordbruk er en viktig (dominerende) næringsvei: Danmark er et jordbruksland 2 område til å drive jordbruk på: rydde jordbruksland

jordbrukstelling
jordbrukstelling statistikk over produksjon og produksjonsmidler i jordbruket, opptatt hvert tiende år

jordbunden
jordbunden, -bundetadj. -bundet-bundne, som ikke ser/går lenger enn til det nære (især materialistiske): et jordbundet menneske | jordbundet strev

jordbunn
jordbunn de øverste jordlag jordsmonn: en jordbunn som egner seg for potetdyrking utenlandske ideer omplantet på norsk jordbunn

jordbær
jordbær 1 bær av jordbærplanten: plukke jordbær | jordbær med fløte 2 plante i slekten Fragaria i rosefamilien: viltvoksende jordbær navnet fordi bærene sitter så nær jorden

jordbærmidd
jordbærmidd midden Steneotarsonemus pallidus, som skader jordbærplanter

jordbærnematode
jordbærnematode rundormen Aphelenchoides fragariae, som skader jordbærplanter og visse veksthusplanter (begonia)

jorddrott
jorddrott (mest hist.) eier av større jordeiendom (med leilendinger)

jorde
jorde Ⅰ subst. -t, -ravgrenset stykke dyrket mark: flate, vidstrakte jorder (fam.) du er helt på jordet ('på viddene') med svarene dine blandingsform av gjerde I inngjerdet stykke jord, ogjord

jorde
jorde Ⅱ v. -et-ing(se også jording)1 (arkais.) begrave: han ble jordet på sitt hjemsteds kirkegård 2 forbinde elektrisk ledning med jord (for å avlede farlige spenninger): jorde et radioapparat | jordede stikkontakter avl. av jord

jordebok
jordebok |jore-|fortegnelse (fra middelalderen) over de eiendommer som tilhører et jordegods

jordegods
jordegods jordeiendom: kirkens, kronens jordegods

jordeier
jordeier eier av dyrkingsjord

jordekorn
jordekorn nordamerikansk (chipmunk) og nordasiatisk ekorndyr i slektene Tamias og Eutamias, som lever i jordhuler