ID-
ID- fork. for identitets-: ID-kort, ID-nummer
id
id Ⅳ se id est
id
id Ⅰ subst. -en(foreld. el. arkais.) virksomhet streben norr. ið
id
id Ⅲ subst. -en, -er(dial.) vederbuk visstn. av en rot *id-, *aid- brenne, stråle
id
id Ⅱ |idd|subst. et (i Freuds psykoanalytiske teori) driftskomponenten i personlighetsstrukturen (t. forskj. fra ego, superego) lat. 'det'; jf. ty. das Es
idé
idẹ́subst. -en, -er1 (mest filos.) almenbegrep, 'urbilde' (i motsetning og i primærforhold til materien): Platons lære om ideene (i tilknytning til denne bet.) (fullkomment) mønster prinsipp: godhetens idé | det strider mot parlamentarismens idé å ha mindretallsregjering 2 forestilling begrep (første, grunnleggende) tanke: få en lys idé | få ideen til en oppfinnelse | gripe en idé (og gjøre noe ut av den) | dramaet bygger på en stor, samlende idé ɔ:hovedtanke | politiske, økonomiske, moralske ideer | en forsker som er rik på ideer ɔ:på originale tanker | det var da komisk at jeg kunne falle på en slik idé ɔ:få et slikt innfall | ha fikse ideer se fiks 1 | jeg har ingen idé (anelse) om hvor nøkkelen er fr., gr.; eg. 'synlig form, utseende'
ideal
ideạl Ⅱ adj. -tfullkommen som svarer til en idé, et ideal: sirkelen er en ideal figur | ideal væske (tenkt) væske uten indre friksjon | (e. Ibsen) 'den ideale fordring' høy moralsk idé senlat. avl.; ○idé
ideal
ideạl Ⅰ subst. -et, -er1 høyeste mål for streben: ha høye idealer | være tro mot, slå av på, svikte sine idealer 2 person som er i høyeste grad beundringsverdig el. mønsterverdig stort forbilde: han var guttenes ideal | hun stod for ham som et ideal | et ideal av kvinnelig skjønnhet fr. substantivering av ideal II
ideal-
ideạl- (i sms. med sm. bet. som ideell)
idealisere
idealisẹre v. -te-ing1 (filos.) fremstille noe i sin fullkomne el. typiske skikkelse (idet man ser bort fra mindre vesentlige egenskaper) 2 forestille seg el. fremstille noe som mer fullkomment enn det er: i minnet idealiserer man ofte barndommen | et idealisert portrett ty. avl.; ○ideal I
idealisme
idealịsme subst. -n1 filosofisk anskuelse som går ut på at ideene (det åndelige) er det virkelige (især t. forskj. fra materialisme) 2 uselvisk (og svermerisk) hengivelse for en sak: være fylt av en brennende idealisme | gjøre noe av ren idealisme 3 kunstretning som vil fremstille det typiske, fullkomne og dermed gi et forskjønnet bilde av virkeligheten (t. forskj. fra realisme og naturalisme) avl. av ideal II,, se -isme
idealist
idealịst subst. -en, -er1 tilhenger av idealismen (i bet. 1) 2 person som søker å virkeliggjøre idealer: det trengs noen idealister i foreningsarbeidet | livsfjerne, upraktiske idealister avl. av ideal II,, se -ist
idealistisk
idealịstisk adj. -1 (jf. idealisme 1)idealistisk filosofi 2 (jf. idealisme 2)uegennyttig (og svært ivrig): en idealistisk forkjemper for en sak se -isk
idealitet
idealitẹt subst. -en1 (filos.) det at noe er til bare i vår forestilling om tingen (jf. idealisme 1) 2 (mest foreld.) idealisme (i bet. 2) 3 det at noe svarer til en idé, er typisk (jf. idealisme 3) avl. av ideal II
idealkonkurrens
ideạlkonkurrens se konkurrens
idealtid
ideạltid sluttid i (ski)løp e. l. som det er om å gjøre å oppnå: gå på idealtid
idealtypisk
ideạltypisk i pakt med en 'idealtypus' idétypisk: den idealtypiske statskirkeprest
idéassosiasjon
idẹ́assosiasjon forestillingsforbindelse hvor en forestilling uvilkårlig vekker en annen e. eng.
idébank
idẹ́bank forum hvor ideer (om fornyelse, utvikling o. a.) lanseres
idédebatt
idẹ́debatt debatt om (politiske, moralske) ideer
idédugnad
idẹ́dugnad møte, sammenkomst hvor man kommer med ideer til hva man skal gjøre, hvordan man skal gå frem i en viss sak: det ble arrangert en idédugnad for norsk toppidrett avløserord for eng. brainstorming
ideell
ideẹll adj. -elt1 best tenkelig fortreffelig utmerket: i dag er det ideelt vær for seiling | den ideelle ektemann 2 som har el. er preget av åndelige verdier: være ideelt anlagt | ha ideelle beveggrunner 3 (jur.) ideell eiendomsrett felles eiendomsrett (sameie) uten at noen eier en spesiell del | ideell halvpart av tomannsbolig | ideell skade skade av ikke-økonomisk art ty. avl.; ○ideal II
idéhistorie
idéhistorie læren om idéstrømningene i kulturlivet åndshistorie
idékonkurranse
idẹ́konkurranse konkurranse om ideer, især til løsning av problemer
idel
idel ub. adj. utelukkende lutter: idel glede mnty.
idelig
idelig adj. -vedholdende ustanselig: idelige beklagelser norr. iðu(g)ligr; besl. med id I
idélære
idẹ́lære (særl. i forb.) Platons idélære (jf. idé 1)
idémaker
idẹ́maker subst. -en, -ese -maker
idémessig
idẹ́messig adj. -se -messig
identifikasjon
identifikasjọn subst. -en, -er1 det å identifisere 1: opplysningene førte til identifikasjon av den drepte 2 det å identifisere seg (med noen): de unges identifikasjon med folk i utviklingslandene mlat. vbsubst.; ○identifisere
identifikasjonstegn
identifikasjọnstegn til identifikasjon 1
identifisere
identifisẹre v. -te-ing1 fastslå identitet gjenkjenne: liket er ennå ikke identifisert 2 (refl.) betrakte seg som identisk gjøre seg til ett ha samfølelse: han identifiserer seg med Napoleon | skuespilleren identifiserer seg fullstendig med sin rolle | identifisere seg med undertrykte mennesker mlat.; avl. av lat. idem det samme og -ficere gjøre
identisk
idẹntisk adj. -som er én (ett) og den (det) samme sammenfallende: forbryteren og anmelderen viste seg å være identiske ɔ:én og samme person | forfatteren er identisk med bokens hovedperson mlat. avl. av lat. idem det samme
identitet
identitẹt subst. -en1 (om to el. flere vesener, ting e. l.) det å være identiske: påvise en identitet mellom to utsagn 2 fastslå den dødes identitet ɔ:hvem han er | miste (følelsen av) sin identitet ɔ:sin jeg-følelse 3 (følelse av) å tilhøre et fellesskap: nasjonal, etnisk identitet nylat. avl. av lat. idem det samme
identitetskort
identitẹtskort legitimasjonskort ID-kort
identitetskrise
identitẹtskrise det at ens personlighetsfølelse, jeg-følelse synes å gå i oppløsning
identitetsmerke
identitẹtsmerke gjenkjenningsmerke for soldater el. pasienter
ideografi
ideografịsubst. -en, -erskriftsystem som bygger på ideogrammer av idé og -grafi
ideografisk
ideogrạfisk adj. -se -isk
ideogram
ideogrạm subst. -mmet, -mmer(bl. a. i kinesisk skriftsystem) skrifttegn for et helt begrep (t. forskj. fra bokstavtegn) se -gram
ideolog
ideolọg subst. -en, -erperson som er med på å bestemme en ideologi: partiets ledende ideolog se -log
ideologi
ideologịsubst. -en, -eridésystem som ligger til grunn for en (politisk, sosial, religiøs, filosofisk) bevegelse el. for et parti: marxistisk ideologi se -logi
ideologisere
ideologisẹre v. -te-inggjøre ideologisk trekke frem ideologiske elementer: en ideologisering av samfunnsdebatten avl. av ideologi
ideologisk
ideolọgisk adj. -som angår, bygger på ideologi: partiet manglet et ideologisk grunnlag | ideologisk renhet, smitte se -isk
idérik
idérik en idérik forsker
idéskisse
idẹ́skisse utkast som klargjør det vesentlige (i noe planlagt): arkitektens idéskisse til bymotorveien
idest
idest, ist idest el. ist, iddest, har iddest(dial.) gidde: han i(de)st ikke gjøre hverken det ene eller det andre avl. av id I
id est
id est (fork. i. e.) det betyr lat. 'det er'
idet
idẹt konj. 1 (som tidskonj.) i samme øyeblikk som da: idet jeg gikk av bussen, snublet jeg og falt | og idet jeg hever mitt glass, vil jeg uttrykke … 2 (litt., om årsak, begrunnelse) siden ved at: vi måtte ta en omvei, idet hovedveien var sperret | han var noe betenkt, idet han mente at … av prep. i og pron. det
idig
idig adj. -(dial.) iherdig flittig strevsom avl. av id I
idio-
idio- (sær)egen- personlig gr. idios egen
idioblast
idioblạst subst. -en, -eravvikende element i cellevev om 2. ledd se blastula
idiografisk
idiogrạfisk adj. -som gjelder det spesifikke, det én gang forekommende (t. forskj. fra nomotetisk) se -isk
idiolekt
idiolẹkt subst. -en, -ersærspråk personlig språk 2. ledd av dia lekt
idiolektisk
idiolẹktisk adj. -idiolektal se -isk
idiom
idiọm subst. -et, -er1 uttrykk, vending som er karakteristisk for et språk: pugge engelske idiomer 2 (litt.) språk dialekt: han taler et underlig idiom gr. 'særegenhet'; avl. av idios (sær)egen
idiomatisk
idiomạtisk adj. -karakteristisk for et språk: idiomatiske uttrykk språkriktig: en idiomatisk uttrykksmåte gr. avl.; ○idiom
idiosynkrasi
idiosynkrasịsubst. -en, -er1 (psykol.) adferdsform som er karakteristisk for et individ i forhold til andre individer 2 overømfintlighet overfor visse næringsmidler og legemidler allergi (mest fam.) han har idiosynkrasi mot hardingfelemusikk 2. ledd gr. 'blanding' (eg. av organismens elementer)
idiosynkratisk
idiosynkrạtisk adj. -se -isk
idiot
idiọt subst. -en, -er1 (mest brukt som skjellsord) meget dum person: din idiot! | jeg er idiot i matematikk (i sms.) om person med én altoverskyggende interesse) fag-, sports- o. fl. 2 eldre betegnelse for person med alvorligste form for psykisk utviklingshemning (IQ under 35) gr. 'privatmann, uvitende person'
idioti
idiotị -en 1 dumhet tåpelighet tull og tøv: det du sier der, er den rene idioti 2 eldre betegnelse for alvorligste form for psykisk utviklingshemning
idiotisk
idiọtisk adj. -dum tåpelig: et idiotisk påfunn | han oppførte seg fullstendig idiotisk se -isk
idiotsikker
idiọtsikker helt sikker: et idiotsikkert system e. eng. foolproof
ID-kort
ID-kort identitetskort
ido
ido subst. -enel.-etforenklet form for esperanto av esperanto – endelsen -ido avkom, ætling
idoist
idoịst subst. -en, -erse -ist
idol
idọl subst. -et, -eravgudsbilde gudebilde blindt beundret person ideal: popsangeren var et idol for mange tenåringer lat., gr. 'bilde, syn'
idolisere
idolisẹre v. -te-inggjøre til idol
idrett
idrett subst. -en, -er1 (arkais., spøkef.) virksomhet gjerning: åndelige idretter | skattesnyteri var en av hans kjæreste idretter 2 (konkurrering i) definerte øvelser som krever kroppslig dyktighet, styrke og/el. utholdenhet konkurransesport (jf. sport): drive idrett | han konkurrerer i flere idretter ɔ:idrettsgrener | bevilgningene til idretten ɔ:til idrettsarbeidet norr. iþrótt
idrettsanlegg
idrettsanlegg et idrettsanlegg med stadion og svømmehall
idrettsgren
idrettsgren fotball, svømming og turn er idrettsgrener, og svømming og turn omfatter flere øvelser
idrettskandidat
idrettskandidat person med eksamen fra Norges idrettshøyskole
idrettskonsulent
idrettskonsulent offentlig ansatt idrettsinstruktør og -rådgiver
idrettsleder
idrettsleder (i idrettens organisasjoner)
idrettslig
idrettslig adj. -idrettslige sysler se -lig
idrettsmedisin
idrettsmedisin læren om forholdet mellom idrett og helse
idrettsmerke
idrettsmerke merke (i bronse, sølv el. gull) som utdeles av Norges idrettsforbund til dem som har oppfylt bestemte fordringer i visse idrettsøvelser
Idretts-Norge
Idretts-Norge (de som er knyttet til) norsk idrettsliv idrettsbevegelsen i Norge
idrettsstjerne
idrettsstjerne se stjerne 3
idyll
idỵll subst. -en, -er1 dikterverk om fredelige, landlige forhold 2 fredelig og harmonisk tilstand: deres ekteskap var ikke bare idyll 3 fredelig, vakkert sted: en landlig idyll lat., gr. eidyllion lite bilde, dim. til eidos bilde
idylliker
idỵlliker subst. -en, -edikter som skildrer idyller
idyllisere
idyllisẹre v. -te-inggjøre idyllisk fremstille som idyll: idyllisere tilstandene | idylliserende beskrivelser avl. av idyll
idyllisk
idỵllisk adj. -1 (jf. idyll 1)idyllisk diktning 2 fredelig og harmonisk: idylliske forhold | en idyllisk stemning 3 fredelig og naturskjønn: et idyllisk sted se -isk
idømme
idømme -elsedømme til: bli idømt en straff; jf. ilegge