hø
hø Ⅱ interj. brukt for å uttrykke hånlig avvisning: hø, er d e t noe å bry seg om? brukt gjentatt (høhø) som uttr. for rå el. hånlig latter

hø
hø Ⅰ -en el.subst. -a, -errundaktig, kuppelformet fjell som hever seg fra et høyfjellsplatå parallellform til norr. hæð høyde

høflig
høflig adj. -(om person) som i omgang opptrer hensynsfullt og dannet: være høflig mot en (om oppførsel, uttrykksmåte e. l.) få en høflig behandling | et høflig avslag | høflig tiltale se høflighetsform 2 (n)ty.; eg. 'som det sømmer seg ved et hoff'

høflighet
høflighet subst. -en, -er1 det å være høflig: vise høflighet 2 (konvensjonelt) høflig ytring: de utvekslet alminnelige høfligheter se -het

høflighetsform
høflighetsform 1 konvensjonelt uttrykk for høflig opptreden 2 enhver av pronomenformene De, Dem og Deres, som brukes i høflig tiltale

høgd
høgd subst. -a, -er(om no. topografi, især i stedsnavn) høyde(drag): Langtjernhøgda avl. av høg høy II

høgendeskirke
høgendeskirke (om norr. forh.) kirke oppført av en storbonde til privat bruk norr. hægindiskirkja til hægindi bekvemmelighet; sm. ord som hynde

høgstdags
høgstdags adv. midt på dagen

høgstdagsleite
høgstdagsleite ved høgstdagsleite

høgstnattes
høgstnattes adv. midt på natten

høk
høk, (i bet. 1) hauksubst. -en, -er1 se hauk 22 høk over høk det er alltid en som er høyere enn den høye (jf. Fork. 5.7), brukt når noen overgår en annen (og så selv blir overgått) østnordisk form av hauk; bet. 2visstn. en omdannelse av høy (høg)

høk-
høk-, høke-se hauk(e)-

høker
høker subst. -en, -e(hist.) person som drev småhandel, særl. med husholdningsvarer (m)nty.

høkeraktig
høkeraktig adj. -smålig (i pengeaffærer) se -aktig

høkerske
høkerske subst. -n, -rse -ske

høkre
høkre v. -et-ing(mest foreld.) drive småhandel (mest nedsett. og i forb.) høkre med (ut) noe selge noe for å gjøre seg ussel vinning avl. av høker

høl
høl Ⅱ subst. -et, -se hull I 3(fam., neds.) høl i hue(t) toppmålt idioti se også sms. som avhøl, rasshøl, snøhøl østno. dial.-form av norr. hol

høl
høl Ⅰ subst. -en, -erfordypning i elv el. bekk norr. hylr

hølje
hølje v. -et-ing(særl. om regn) styrte i strømmer: regnet høljer ned | det regnet så det høljet avl. av høl II

høne
høne -n el.subst. høna, -r(se også høns)1 hunn hos visse hønsefugler, særl. hos tamhønsene (Gallus domesticus): hønen legger egg (i faste uttr.) blind høne finner også et korn se blind | egget vil lære hønen å verpe den uerfarne vil belære den erfarne | ha en høne å plukke med en ha et ubehagelig, uoppgjort mellomværende med en | (fam.) det går den veien høna sparker det går ut i elendigheten (fam., om kvinne, pike) hun er en høne ɔ:tåpelig, innskrenket 2 (som etterledd i navn på ikke-hønsefugler) sivhøne, sothøne jf. gullhøne, marihønenorr. hæna

høneblund
høneblund ørliten blund: ta seg en høneblund

hønekylling
hønekylling (t. forskj. fra hanekylling)

hønemor
hønemor 1 (barnespr.) høne 2 (fam.) overdrevent omsorgsfull og engstelig mor

høns
høns subst. pl. hanner og hunner av (tamme) hønsefugler: holde høns | hønsene våre verper godt | fare omkring som oppskremte høns (i faste uttr.) en fjær kan bli til fem høns se fjær | gå til ro med hønsene gå meget tidlig til ro norr. hæns

hønseforstand
hønseforstand (fam.) innskrenket forstand

hønsefugl
hønsefugl fugl av ordenen Galliformes

hønsegård
hønsegård innhegnet område for høns; oppføre seg som en rev i en hønsegård grassere vilt

hønsehauk
hønsehauk rovfuglen Accipiter gentilis

hønsehjerne
hønsehjerne (fam.) jf. hønseforstand

hønsenetting
hønsenetting relativt grovmasket netting

hønsepest
hønsepest virussykdom som angriper høns og ville fugler

hønseri
hønserịsubst. -et, -eranlegg hvor det drives hønseavl (eggproduksjon og oppdrett av høns til slakt) se -eri

hønsestige
hønsestige stige for hønsene opp til en inngang i hønsehuset smal, skrøpelig trapp

hør
hør Ⅰ subst. -en(foreld.) lin norr. hǫrr

hør
hør Ⅲ vb. se høre A 6

hør
hør Ⅱ subst. (i uttr.) bort i hør og heim bort i veggene besl. med horg

hørbar
hørbar adj. -t1 som kan høres: mumle, snakke med knapt hørbar stemme 2 jf. la seg høre under høre A 1 (fam.) musikken, platen er absolutt hørbar se -bar

hørbarhet
hørbarhet subst. -ense -het

høre
høre v. -te-ing(se også høring)A (i alm. bruk) 1 (være i stand til å) oppfange, oppfatte lyd: høre godt, dårlig | høre riktig, feil, galt | jeg hørte på skrittene at det var deg | høre stemmer | fosseduren hørtes lang vei | la sin stemme høre | – høre (imøtekomme) en bønn | det er en pris som lar seg høre ɔ:som kan gå an 2 lytte (oppmerksomt): han vil ikke høre på det øre se øre II 2 | nei, hør nå her! | ikke hør på ham! bry deg ikke om hva han sier, la ham ikke overtale deg (med obj.) høre noe med et halvt øre se halv I 2 | høre et foredrag | jeg vil høre begge parter i saken før jeg uttaler meg | høre (eksaminere) en i leksen 3 få vite erfare: har du hørt siste nytt? | jeg hører du skal flytte | la oss høre hva du vet | du får det ikke, hører du! | har du hørt slikt (tull)! | der kan du bare høre der får du bekreftelse på det jeg sa | det er lenge siden vi har hørt (fått livstegn, brev) fra ham | jeg skal snart la høre fra meg | jeg venter å høre nærmere fra deg | De skal få høre fra min advokat | jeg har hørt om lignende ting fra historien | jeg har hørt si at han vil gå av | det vil jeg ikke høre tale om (tale er eg. inf., men oppfattes nå vanligvis som subst.) | jeg har bare hørt godt om ham | det kunne høres på uttalen at han var utlending | så rart det enn høres 4 forhøre seg (om): jeg ville bare høre hvordan det står til med deg | ringe for å høre prisen 5 (med prep. el. adv. for å betegne tilknytning e. l.; se også bet. B) en stor del av jorden hørte under kronen | saken hører ikke hit | skipet hører hjemme i Oslo | slik kjøring hører ingensteds hjemme | det hører mange uthus til gården | han hører til våre fremste diktere 6 (refl.) sømme seg: (nå bare i forb.) som (det) seg hør og bør se burde 1 B (med adv. el. (trykksterk) prep., se også bet. A 5) 1 etter hør nå godt etter hva jeg sier! | høre etter (være oppmerksom) i timen | har du hørt etter (undersøkt) om det er billetter igjen? 2 inn saken hører (inn) under Finansdepartementet 3 innom hør innom når du går forbi! (for å få rede på det el. det) 4 med det hører med i en fullstendig beskrivelse | høre med til noe, blant noen 5 opp (foreld.) høre opp holde opp, slutte 6 sammen de to tingene hører nøye sammen 7 til vi har ikke hørt noe til ham på lenge | han hører ikke til (har ikke sitt hjemsted, hører ikke hjemme) her | hun hører huset til ɔ:bor fast i huset | det hører fortiden til | … med dertil hørende utstyr 8 ut (e. se ut) det høres (ikke) ut som du kan det | det høres litt rart ut (se også A 3, slutten) norr. heyra

høreapparat
høreapparat lydforsterkningsapparat for folk med nedsatt hørsel

hørebilde
hørebilde mindre hørespill

hørebrille
hørebrille brille med høreapparat innebygget i brillestangen

hørelære
hørelære disiplin i musikkundervisningen som omfatter bl. a. intervallgjenkjenning, musikkdiktat og sang fra bladet

hørensagen
hørensagen subst. jeg har det von (fra) hørensagen ɔ:fra rykter, snakk ty., av (ich habe es) hören sagen (jeg har) hørt si

hører
hører subst. -en, -egammel tittel for underlærer i den lærde skole (i 1806 avløst av adjunkt)

hørerør
hørerør 1 stetoskop 2 (hist.) rør brukt av tunghørte for å lette lydoppfattelsen

høres
høres subst. hørtes, har hørtesse høre A 3 og C (høres ut)

hørespill
hørespill dramatisk verk som (er beregnet på å) fremføres i radio

høretelefon
høretelefon hodetelefon

høreverdig
høreverdig et høreverdig radioprogram e. severdig

hørevidde
hørevidde være innenfor, utenfor hørevidde

høring
høring subst. -en, -er1 komités utspørring av innkalte personer: holde en høring | bli innkalt til høring 2 innhenting av uttalelser om en sak fra de berørte (uttalelsesberettigede) instanser: sende en sak til høring e. eng. hearing

hørlig
hørlig adj. -som kan høres hørbar 1: lyden var bare såvidt hørlig se -lig

hørsel
hørsel subst. -enhøreevne høresans: ha god, dårlig hørsel avl. av høre

hørselshemming
hørselshemming nedsatt hørsel

hørselsmåling
hørselsmåling måling av hørsel med hørselstest el. utstyr hvor pasienten ikke deltar aktivt

hørselstap
hørselstap hørselshemming

hørselstest
hørselstest test av hørsel i lydtett rom, med hodetelefoner, ved å sjekke om testpersonen hører lyder med ulike frekvenser

hørselvern
hørselvern 1 det å verne om hørselen: drive hørselvern 2 ørepropper, -klokker e. l. til beskyttelse av øret mot støy: bruke hørselvern under skyting

høst
høst subst. -en, -er1 utbytte av innhøstingen grøde: bringe høsten i hus han gjorde en rik høst under sin innsamling av folkeminner | en bok av årets høst (jf. bokhøst) 2 årstid mellom sommer og vinter: en kald, mild høst | høsten kom tidlig i år | vi blir her høsten over | jeg trives ikke om høsten | sent på høsten | vi flytter til høsten | han har vært syk i hele høst | i høst livets høst norr. haust

høstbær
høstbær adj. -t(om ku) som skal kalve om høsten 2. ledd avl. av bære i bet. 'føde', jf. båren

høste
høste v. -et-ing1 berge (grøden) i hus: høste korn | høste epler | de holder på å høste inn pærene | høste (plukke frukten av) et pæretre | høste juletreet ɔ:ta av pynten høste fruktene av et arbeid ɔ:nyte godt av resultatet av det | som man sår, skal man høste man får lønn etter fortjeneste | så vind og høste storm se vind I –oppnå vinne: vi høstet ikke stor lønn for våre anstrengelser | høste lovord, laurbær | foredraget høstet sterkt bifall | høste fordelen av andres strev 2 det høstes det går mot høst avl. av høst; norr. hausta bli høst

høster
høster subst. -en, -e(især om maskin) jf. fôrhøster

høstfag
høstfag fag som har tariffoppgjør om høsten

høstfarger
høstfarger løvets gule og rødgule farger om høsten

høstgul
høstgul høstgult løv

høstingsbruk
høstingsbruk primitivt jordbruk som (t. forskj. fra dyrk(n)ingsbruk) går ut på å utnytte beitene og samle inn fôr fra småslåtter og skog

høstjevndøgn
høstjevndøgn jevndøgn om høsten (22. el. 23. september)

høstkant
høstkant (mest i forb.) på høstkanten jf. høstpart

høstkorn
høstkorn korn som sås om høsten (i Norge især rug: høstrug)

høstlig
høstlig adj. -det begynner alt å bli høstlig | luften var klar og høstlig se -lig

høstmåned
høstmåned (på den nordlige halvkule om september, oktober og november)

høstpart
høstpart (mest i best. form med prep.) (frem)på høstparten ɔ:utpå høsten

høstrug
høstrug jf. høstkorn

høstside
høstside høstpart: på høstsiden

høstsild
høstsild sild når den fanges om høsten

høsttakkefest
høsttakkefest takkegudstjeneste etter innhøstingen

høvding
høvding subst. -en, -eroverhode for en stamme, flokk e. l. (om eldre, især norr. forh.) person (storbonde) som inntok en ledende stilling i sin krets lederskikkelse: Johan Sverdrup var en av Venstres høvdinger | åndslivets høvdinger norr. hǫfðingi, avl. av hode

høvdingemne
høvdingemne person med evner til å bli høvding

høvdingskikkelse
høvdingskikkelse lederskikkelse (jf. høvding)

høve
høve Ⅰ subst. -t, -(litt.,) anledning leilighet: ha høve til noe | nytte høvet | ved det høve kom det til et oppgjør mellom dem til høve II

høve
høve Ⅱ v. -depasse: det som høver best | (refl.) de gjemte sakene der det høvde seg | opptre slik det høver seg en stormann norr. hœfa

høvedsmann
høvedsmann 1 (hist.) befalingsmann for en hæravdeling el. en borg: høvedsmannen på Akershus 2 (mest om eldre forh. i Nord-Norge) leder ombord i åpen fiskebåt omdannelse av norr. hǫfuðsmaðr e. mnty.

høvel
høvel subst. -en, -vlerverktøy til å jevne overflate (av tre) med jf. veihøvelmnty.

høvelbenk
høvelbenk arbeidsbenk hvor trestykker kan spennes fast under høvling el. annen bearbeidelse

høvelflis
høvelflis høvelspon

høvelig
høvelig adj. -passende: finne et høvelig emne avl. av høve II,, se -lig

høvellast
høvellast 1 (skårne) materialer som skal høvles 2 høvlede materialer (med en viss profil)

høvelmaskin
høvelmaskin (for tre- el. metallbearbeidelse)

høvisk
høvisk adj. -mest arkais., jf. uhøvisksom har en beleven og dannet opptreden: en høvisk ridder | opptre høvisk norr. hœve(r)skr, mnty. avl.; ○hoff; eg. 'som det sømmer seg ved hoffet'

høvle
høvle v. -et-ingarbeide med høvel: høvle og sage jevne med høvel: uhøvlet, justert og høvlet trelast | høvle en kant jevn | høvle ned en kant | veien er nylig høvlet jf. overhøvle, ubehøvletmnty. avl.; ○høvel

høvleri
høvlerịsubst. -et, -erverksted, fabrikk for høvling med maskiner se -eri

høvre
høvre subst. -t, -rdel av hestesele, med to plater (puter) som hviler på hver sin side av manken og holder draget oppe norr. hyfri, av sa. rot som heve, haug

høy
høy Ⅱ adj. -t1 som har (forholdsvis) stor høyde: høye fjell, hus | en høy mann | høye smørbrød | sjøen gikk høy | hoppe høyt | jubelen stod høyt i taket (bilspr.) høy pedal ɔ:innstilt slik at den virker straks den trås litt inn | høyt (kraftig fremspringende) relieff | høyt under taket se tak I 2 som befinner seg (forholdsvis) langt oppe: fjellets høyeste punkt | 'høyt henger de, og sure er de', sa reven om rognebærene | høye bryster | høyt til værs | jeg lette både høyt og lavt ɔ:overalt | himmelen er høy og blå | ha en høy stjerne se stjerne 1 | solen står høyt på himmelen | ære være Gud i det høyeste | bære hodet høyt være stolt | være høy i hatten se hatt 1 | henge høyt se henge I A 1 | båten lå høyt på vannet | komme høyt på strå se strå | hvor høyt ligger dette stedet? | huset lå litt høyere oppe i byen – som ligger langt oppe på den nordlige halvkule: det høye nord | bo høyt oppe mot nord | på høye breddegrader – (om plass, retning i forhold til den vinden blåser fra) ligge høyere enn en annen båt | gå høyt opp i vinden – (om plass ved et bord) langt oppe, langt borte fra inngangen: være plassert høyt oppe ved bordet (også:) på en av de fornemste plassene 3 (om lyd) som ligger langt oppe i toneskalaen el. registeret: ta en høy tone | en høy sopran | melodien lå for høyt for hans stemme | rose noe i høye toner ɔ:i begeistrede ordelag 4 (om lyd) sterk kraftig: tale med høy røst | ikke rop så høyt! | lese høyt ɔ:med stemme (t. forskj. fra innenat) | tenke høyt jeg har egentlig ikke lov til å snakke høyt om det ennå ɔ:til å la det bli kjent | myndighetene hørte bare på dem som skrek høyest 5 (om tid, i forb.) det er på høy tid (på høye tid) det er på tide, det er i siste liten 6 (om noe som uttrykkes tallmessig) høye og lave kort | høye tall | høye skatter | høy prisklasse | en høy prosent | være høyt lønnet | få en høy straff | nå en høy alder | han var åndsfrisk høyt opp i alderdommen | høy temperatur | høy feber | CO₂-utslippet er for høyt | høyt vakuum rom hvor trykket er under 0,01 pascal | i høy(este) grad | høyt gir se høygir | bilen er høyt giret (i forbrenningsmotor) høy (tidlig) tenning – (fam.) de kom tre (fire, fem) mann høy ɔ:i et antall av tre (fire, fem, jf. sterk 2)eg. om dybde av tre (fire, fem) geledder – (i uttr. for vurdering uten tallmessig bet.) tøv i høyeste potens | stille høye krav | spille (et) høyt (dristig, vågelig) spill | gå en en høy gang se gang 1 | sette en høyt sette stor pris på en (i superl.) det dreier seg om høyst (i det høyeste, høyt regnet) (rommelig regnet) femti kroner 7 (om (utviklings)grad, kvalitet e. l.) som er langt fremskreden som ligger over det vanlige: teknikken har nådd en høy grad av fullkommenhet | sommeren er nå på sitt høyeste | ha høy utdannelse | høy kvalitet | prestasjonen ligger høyt | (med overgang til bet. 9) det ligger for høyt for meg | høyeste mote | høy stemning | nå høy berømmelse | være høyt ansett | beundre en høyt | (som absolutt brukt komp.) høyere dyr, planter | høyere matematikk | høyere undervisning, utdannelse | den høyere skole – (som gradsadv.) i sterk grad: være høyt begavet | høyt intelligente mennesker | vårt høyt elskede fedreland | en høyt aktet kollega | (som absolutt superl. i formen høyst) det var høyst (overordentlig) beklagelig | høyst merkelig | han gjør ikke mer enn høyst (absolutt) nødvendig 8 (om rang e. l.) de høyere samfunnsklasser | han var avholdt både av høy og lav ɔ:både av rike og fattige | leve høyt (flott og rikelig) på noe | en høy stilling, embetsmann | appellere til en høyere domstol | kongen var utstillingens høye beskytter | i egen (høye) person | møte på høyeste plan 9 som er hevet over det alminnelige opphøyet: tro på høyere (guddommelige) makter | mangle høyere (åndelige) interesser | ha høye tanker om en sette en høyt, beundre og respektere en | de høyeste (mest betydningsfulle) livsproblemer | sverge høyt og hellig ɔ:ved alt som er opphøyet og hellig besl. med norr. hár høy

høy
høy Ⅰ subst. -ettørket gress (brukt som fôr): kjøpe høy | berge høy(et) | fôre med høy slått, utørket gress: det dufter som nyslått høy | bre(ie) høy (til tørk) norr. hey

høyadel
høyadel del av adelen som har høyest rang (t. forskj. fra lavadel)

høyakte
høyakte -else(mest foreld., spøkef.) en høyaktet person | med høyaktelse tidligere brukt som høflig underskriftsformel i brev

høyaktuell
høyaktuell en høyaktuell (i høyeste grad aktuell) reportasje

høyalter
høyalter hovedalter, med plass i koret (i katolsk kirke)

høyastma
høyastma astma hos dem som er allergiske mot gresspollen

høyavling
høyavling store høyavlinger

høybane
høybane skinnebane i by, bygget på pilarer og brospenn

høyblad
høyblad blad som sitter nær en plantes blomsterstand

høyblokk
høyblokk jf. høyhus

høybordet
høybordet adj. -ede(om båt) som har høye sider

høyborg
høyborg disse kretser utgjør konservatismens høyborg ɔ:viktigste støttepunkter foreslått av dansken H. P. Selmer i 1861 som gjengivelse av gr. akropolis øvre by, høytliggende borg

høybro
høybro bro i stor høyde (over skipsled el. fastland, så trafikk kan gå uhindret under): Europaveien ble ført i høybro over byens sentrum

høybrystet
høybrystet adj. -ede(om kvinne)

høybygg
høybygg bygning med mange etasjer

høybåren
høybåren adj. -t-bårne, (hist.) som er av fornem (adelig) byrd 2. ledd perf. pt. av bære I

høyde
høyde subst. -n, -r1 utstrekning oppover: husets høyde er 20 meter | han er av middels høyde | strekke seg i høyden ɔ:i retning oppover –så el. så stor avstand fra et lavereliggende nivå: solens høyde | stedets høyde over havet | flyet tapte, mistet høyde | sengekøyer i flere høyder (over hverandre) | flyvning i lav høyde, i stor høyde | høyden (avstanden fra toppunktet til grunnlinjen) i en trekant (ved navigering) ta en høyde ta en høydeobservasjon (som middel til stedsbestemmelse) | være på høyden av (omtrent på samme breddegrad som) Kanariøyene | de to båtene var kommet på høyde med hverandre ɔ:var rett overfor hverandre | seilbåten vant høyde ɔ:kom seg opp mot vinden (i uttr.) ta høyde for ta med i beregningen (så det ikke blir for lite av noe) 2 (idr.) høydesprang: norgesmester i høyde | hoppe høyde 3 høyereliggende strøk: skiføret er godt i høyden naturlig, større forhøyning i terrenget høydedrag: byen ligger på en høyde | Romas syv høyder | Palatinerhøyden | Nygårdshøyden (i Bergen); jf. høgd på samfunnets høyder i de høyere sirkler, i toppskiktet 4 om lyd, jf. høy II 3 bestemme en tones høyde ɔ:svingetall, plass i skalaen | stemmen bar ikke så godt i høyden ɔ:i øverste del av registeret 5 nivå utviklingsgrad: prisene har nådd en uhørt høyde | svinge seg, stige til de store høyder | norske grønnsaker står fullt på høyde med (kan fullt ut måle seg med) de utenlandske | være på høyde med (kunne mestre) situasjonen (i best. form) høyeste grad i utvikling kulminasjon: være på høyden av sin utvikling | på 1200-tallet var Norge på høyden av sin makt | det koster i høyden (maksimalt) fem kroner (også, fam. og uttalt med tonem 1) det tar høyden fem minutter avl. av høy; besl. med norr. hæð høyde

høydedrag
høydedrag langstrakt forhøyning i terrenget

høydehopp
høydehopp høydesprang

høydehus
høydehus (idr.) hus, rom med lavt lufttrykk som gir høydetreningseffekt sammentrukket av høydetreningshus

høydele
høydele mat., jf. gyllen 2dele et linjestykke i to slik at den største delen blir mellomproporsjonalleddet mellom hele linjestykket og den minste delen

høydemåling
høydemåling (især mht. høyde over havet og i skogbruk)

høydepunkt
høydepunkt toppunkt, klimaks (i en utvikling): sommeren har nådd sitt høydepunkt | frokosten er dagens høydepunkt for meg

høyderor
høyderor ror som man regulerer et flys høyde med

høydesirkel
høydesirkel storsirkel på himmelen, som går igjennom senit og nadir (og dermed står vinkelrett på horisonten)

høydeskrekk
høydeskrekk skrekk for å befinne seg i (især: se ned fra) stor høyde

høydesprang
høydesprang (idr.) sprang over list: høydesprang med eller uten tilløp

høydesteg
høydesteg på skrivemaskin og i maskinskrift, jf. breddesteg

høydetone
høydetone hans stemme er for svak i høydetonene

høydetrening
høydetrening (idr.) (kondisjons)trening i strøk som ligger høyt over havet (hvor et lavere lufttrykk stiller større krav og gir større effekt)

høydramatisk
høydramatisk høydramatiske (svært dramatiske) begivenheter

høye
høye v. -et-inghøste inn, berge høy avl. av høy I

høyeffektiv
høyeffektiv meget effektiv: høyeffektiv isolering

høyenergifysikk
høyenergifysikk fysikk som omfatter akselerasjon av elementærpartikler til høye energier

høyereliggende
høyereliggende adj. (mest til høy II 2)i høyereliggende strøk

høyereordens
høyereordens ub. adj. (om enhet) av høyere orden i hierarkisk system

høyerestående
høyerestående adj. (til høy II 7)høyerestående dyr, kulturfolk

høyesterett
høyesterett øverste instans for alle domstoler i et land (om no. forh.) appellere til Høyesterett

høyesterettsadvokat
høyesterettsadvokat (fork. h. r. adv.) (fra 1978 ikke utstedt) tittel for advokat med rett til å føre saker før Høyesterett

høyesterettsdommer
høyesterettsdommer dommer i Høyesterett

høyesterettsjustitiarius
høyesterettsjustitiarius formann i Høyesterett

høyfang
høyfang, høyfangesubst. -(e)t, -(e)rså mye høy som man kan bære i et fang

høyfeber
høyfeber allergisk sykdom fremkalt av gresspollen

høyfjell
høyfjell fjellparti som når over tregrensen

høyfjellssol
høyfjellssol (mest overf. i bet.) lysbehandlingslampe som sender ut ultrafiolett lys: kjøpe en høyfjellssol | ta høyfjellssol ɔ:behandling med slik lampe

høyforræderi
høyforræderi (utenl.) grov forbrytelse mot statens uavhengighet el. mot statsoverhodets liv el. frihet

høyfrekvens
høyfrekvens (fork. HF) frekvensområde fra de hørbare svingninger (ca. 20 000 hertz) og opp til lys- og varmestrålefrekvensene

høyfrekvent
høyfrekvent høyfrekvent vekselstrøm

høygir
høygir gir med lite utvekslingsforhold slik at kjøretøyets fart blir stor, men trekkkraften forholdsvis liten (fam.) arbeide på høygir ɔ:på spreng | det gikk på høygir i full fart, for full kraft

høyglans
høyglans sterk glans (især i polert flate)

høyglanspolere
høyglanspolere høyglanspolert aluminium

høygradig
høygradig adj. - (jf. høy II 7)høygradig kloakkrensing

høygravid
høygravid (om kvinne i de siste ukene av svangerskapet)

høyhalset
høyhalset adj. -ede(om klesplagg) en høyhalset genser

høyhet
høyhet subst. -en, -er1 opphøyethet edelhet: en tenkemåte av edel høyhet | Guds høyhet 2 (brukt som tittel for fyrstelig, ikke regjerende person) Hans, Hennes Kongelige Høyhet (fork. H.K.H.) | Deres Kongelige Høyheter avl. av høy II,, se -het

høyhetsrett
høyhetsrett overhøyhet suverenitet: Norges høyhetsrett over Svalbard

høyhus
høyhus frittliggende boligblokk med mer enn fem (ofte mer enn ti) etasjer punkthus

høyhælt
høyhælt adj. høyhælte sko

høykant
høykant sette, stille noe på høykant ɔ:slik at det hviler på en smalside el. endeside nervene står på høykant man er svært nervøs

høykirke
høykirke retning i den anglikanske kirke som strengt holder på den episkopale kirkeordning og den katoliserende liturgi e. eng.

høykirkelig
høykirkelig (om kirkelig retning) som legger vinn på en aristokratisk kirkeorganisasjon og på en rik og vakker liturgi

høykommissær
høykommissær høy (diplomatisk) embetsmann innehaver av høyt verv i organisasjon: FNs høykommissær for flyktninger e. eng. High Commissioner eg. 'innehaver av høyt oppdrag'

høykonjunktur
høykonjunktur periode med sterk økonomisk vekst: landet er inne i en høykonjunktur

høykor
høykor (i større kirkebygning) kor som er skilt fra skipet ved ett el. flere trinn opp

høykostland
høykostland land med høye produksjonsomkostninger

høykvalifisert
høykvalifisert adj. høykvalifisert arbeidskraft

høyland
høyland landstrøk som ligger minst ca. 200 meter over havet (e. eng. the Highlands) de skotske høyland

høylende
høylende høytliggende terreng, område

høylender
høylender subst. -en, -eperson fra (det skotske) høyland

høylig
høylig adv., (litt.) svært meget: jeg ble høylig forbauset over å høre det se -lig

høyloft
høyloft Ⅰ loft hvor det oppbevares høy

høyloft
høyloftⅡ , høyenloft1 (om middelalderforh.) øverste stokkverk i trehus 2 festsal i borg el. slott 'høyloft'; formen høyen- fra folkevisespr.

høyloftet
høyloftet adj. -ede(om værelse) hvor det er høyt under taket

høylovet
høylovet adj. -ede(rel.) Gud være høylovet i all evighet perf. pt. av foreld. høylove love, prise høyt

høylys
høylys adj. (bare i forb.) ved høylys dag ved fullt dagslys se spøkelser ved høylys dag engste seg uten grunn

høylytt
høylytt (særl. om utbrudd av glede el. smerte) som tydelig kan høres høy: briste i høylytt gråt til lytt

høyløe
høyløe til høy I

høylønnsgruppe
høylønnsgruppe yrkesgruppe med lønn (betydelig) over gjennomsnittet

høymesse
høymesse 1 (i den protestantiske kirke) hovedgudstjeneste på søn- og helligdager: forrette høymesse 2 (i den katolske kirke) høytidelig messe; jf. høy II 9 e. lat. summa missa messe som ble feiret (høylytt) ved kirkens høyalter, t. forskj. fra stille messe ved sidealtrene

høymiddelalder
høymiddelalder høymiddelalderen middelalderen i dens rikeste blomstring (ca. 1100–1300)

høymo
høymo smårusk, avfall av høy 2. ledd visstn. mo I 1 bet. 'fin, tørr jord'

høymodig
høymọdig adj. -(litt.) høysinnet edel: vise seg høymodig mot en eg. sm. ord som hovmodig

høymodighet
høymọdighet subst. -ense -het

høymol
høymol subst. -en, -er, -molesubst. -n, -r(ugress)plante i slekten Rumex eg. heimil(i) idet planten vokser ved husene; omtydet e. høy I

høymolekylær
høymolekylær (om stoff) med høy molekylmasse

høymælt
høymælt adj. (mest litt.) høyrøstet

høyne
høyne v. -et-inglandskapet høyner (hever) seg | høyne (heve, forbedre) det kulturelle nivå | høyne et (til)bud | Øst startet med to kløver, og Vest høynet til tre avl. av høy II

høyoktanbensin
høyoktanbensin jf. oktantall

høyonn
høyonn til høy I

høyproduktiv
høyproduktiv høyproduktiv jord (mots. lavproduktiv)

høyprosa
høyprosa høytidelig, opphøyet prosa

høyre
høyre Ⅰ subst. et mer el. mindre konservativt politisk parti (jf. sentrum 3): det finske høyre navn på norsk politisk parti: stemme Høyre e. fr. la droite betegnelse for de kongevennlige, som i den franske nasjonalforsamling i 1789 satt til høyre for presidenten

høyre
høyre Ⅱ ub. adj. 1 (mots. venstre II 1)høyre ben, hjernehalvdel | bruke høyre hånd | kjøre på høyre side av veien | huset ligger på høyre hånd (på høyre side, til høyre) når du går nordover | sjefens høyre hånd ɔ:uunnværlige medarbeider (som adv.) gjøre høyre om vende seg til høyre – (brukt substantivisk) ikke vite forskjell på høyre og venstre være enfoldig og uvitende | lagets ytre høyre ɔ:høyre kantspiller (om slag med høyre hånd) bokseren fikk inn en rett høyre (med prep.) svinge inn fra høyre | bøye av til høyre | sitte til høyre for en | hverken se til høyre eller venstre gå rett frem like mot målet, uten å ense noen omkring seg 2 (jf. høyre I)partiets høyre fløy | han står til høyre for flertallet norr. hægri; eg. komp. til adj. hægr bekvem

høyredreining
høyredreining dreining i konservativ retning

høyreekstremist
høyreekstremist ytterliggående høyreorientert person

høyrefløy
høyrefløy se høyre I

høyregjenger
høyregjenger subst. pl. gjenger som har stigning fra venstre mot høyre, slik at skruen må skrues inn 'med solen'

høyrehendt
høyrehendt adj. som helst bruker høyre hånd retthendt 2. ledd avl. av hånd

høyrehengslet
høyrehengslet adj. -ededøren er høyrehengslet ɔ:hengslet slik at den svinger til høyre når man trekker den til seg

høyrehåndsspiller
høyrehåndsspiller tennisspiller e. l. som (helst) bruker høyre hånd

høyreist
høyreist adj. en høyreist (rank og statelig) skikkelse

høyrekjøring
høyrekjøring påbudt kjøring på høyre side av vei el. gate: Norge har høyrekjøring

høyrekvinne
høyrekvinne kvinne som er tilhenger av partiet Høyre

høyremann
høyremann mann som er tilhenger av partiet Høyre

høyrenessanse
høyrenessanse høyrenessansen den sentrale del av renessansen (ca. 1480–1530)