hjemme
hjemme adv. i hjemmet, hjemlandet på hjemstedet: Nils er ikke hjemme | jeg er hjemme igjen kl. 16 | bli hjemme la være å gå ut | treffe en hjemme (fam. også overf.: umiddelbart bli godt mottatt (av publikum, folk), jf. hjem II('gå (rett) hjem') | nekte seg hjemme | bo hjemme ɔ:hos sine foreldre | utviklingen går senere her hjemme enn i utlandet | føle seg (som) hjemme (befinne seg vel) et sted | føle seg, være hjemme i sitt fag ɔ:fullt ut beherske det | skipet hører hjemme i Bergen slike uttrykk hører ikke hjemme (passer ikke) i dannet tale | slike beskyldninger hører ingensteds hjemme ɔ:er meningsløse; | ha hjemme (sitt hjemsted) der eller der (hjemme er her eg. subst., men oppfattes nå som adv.) da. form;eg. dat. sg. av et subst. tilsvarende norr. heima hjem

hjemmearbeid
hjemmearbeid arbeid som utføres i hjemmet: industrielt hjemmearbeid | læreren hadde mye hjemmearbeid arbeid i hjemlandet: misjonærer skifter mellom utearbeid og hjemmearbeid

hjemmearbeidende
hjemmearbeidende adj. hjemmearbeidende kvinner

hjemmeavlet
hjemmeavlet adj. -edeavlet, dyrket hjemme (i Norge el. privat)

hjemmebakeri
hjemmebakeri bakeri som handler med bakverk av lignende art som det hjemmebakte

hjemmebakt
hjemmebakt adj. hjemmebakt brød

hjemmebane
hjemmebane (idr.) bane som et lag el. en utøver sogner til, regner som sin: spille på hjemmebane (mest fam.) være, føle seg på hjemmebane i ɔ: sikker, 'hjemme' fordi man er fortrolig med vedkommende emne, forhold

hjemmebrenner
hjemmebrenner, heime-person som driver hjemmebrenning

hjemmebrenning
hjemmebrenning el.(i bet.1) heime-1 ulovlig tilvirking av brennevin i hjemmet 2 (spøkef.) privat, mer el. mindre ulovlig kopiering ('brenning') av CD-er om 2. ledd se brenne III 3

hjemmebrent
hjemmebrent, heime-subst. -en(ofte skrevet HB) en flaske hjemmebrent substantivering av adj. hjemmebrent

hjemmebrygg
hjemmebrygg øl brygget hjemme

hjemmedåp
hjemmedåp dåp i hjemmet (på grunn av særlige omstendigheter)

hjemmefiske
hjemmefiske fiske som drives lokalt, til eget konsum og til lokal, uorganisert omsetning

hjemmefra
hjemmefra adv. være, reise hjemmefra 1. ledd svarer til norr. heiman hjemmefra

hjemmefront
hjemmefront motstandsbevegelse, især om forh. i tysk-okkuperte land under den 2. verdenskrig (som egennavn i best. form) Hjemmefronten motstandsbevegelsen i Norge

hjemmegjort
hjemmegjort adj. hjemmegjorte klær

hjemmehjelp
hjemmehjelp 1 hjelp i huset for eldre, funksjonshemmede o. a. 2 hjemmehjelper

hjemmehjelper
hjemmehjelper person som er ansatt av det offentlige for å gi hjelp i huset til eldre, funksjonshemmede o. a.

hjemmehørende
hjemmehørende adj. fartøyet er hjemmehørende i Oslo

hjemmeindustri
hjemmeindustri 1 industri(gren) som (vesentlig) arbeider for hjemmemarkedet (t. forskj. fra eksportindustri) 2 (foreld.) husflid

hjemmekamp
hjemmekamp fotballkamp e. l. på hjemmebane

hjemmekjent
hjemmekjent adj. 1 like godt kjent som i eget hjem svært godt kjent: jeg er hjemmekjent der 2 hjemlig: det virket hjemmekjent på meg

hjemmekjær
hjemmekjær (om person) glad i hjemmet

hjemmekontor
hjemmekontor kontor som arbeidsplass hjemme (istedenfor el. i tillegg til kontor i arbeidsgiverens lokaler)

hjemmekos
hjemmekos det å kose seg hjemme

hjemmekoselig
hjemmekoselig et hjemmekoselig pensjonat, kontor

hjemmel
hjemmel subst. -en, hjemler1 berettigelse, gyldighet, lovlighet på grunnlag av lov, vedtekt, hevd e. l.: ha hjemmel for noe i loven | med hjemmel i gjeldende lov er avgiften forhøyet forhold som man kan henvise til for å bevise el. begrunne noe bevissted kilde 2 (dokument som gir) lovlig adkomst til, besittelse av noe: ha hjemmel på noe da. form;jf. norr. heimild, til heimr hjem

hjemmelag
hjemmelag (idr.) lag som spiller på hjemmebane jf. hjemmeseier

hjemmelekse
hjemmelekse lekse som skal læres el. gjøres hjemme forberedelse til et bestemt gjøremål: journalisten som intervjuet den malaysiske presidentkandidaten, hadde tydeligvis gjort hjemmeleksen

hjemmelsansvar
hjemmelsansvar jf. hjemmelsmann 1

hjemmelsbrev
hjemmelsbrev dokument som gir hjemmel 2 adkomstdokument

hjemmelsmann
hjemmelsmann 1 person som i egenskap av selger, overdrager er ansvarlig for at den annen får tingen el. rettigheten med hjemmel person med hjemmelsansvar 2 person som er ens kilde for opplysninger i en sak: jeg har det fra en pålitelig hjemmelsmann

hjemmemarked
hjemmemarked innenlandsk marked (t. forskj. fra eksportmarked): produsere for hjemmemarkedet

hjemmepåske
hjemmepåske påske som man tilbringer hjemme (og ikke på fjellet e. l.)

hjemmeseier
hjemmeseier (idr.) seier for hjemmelag, for det lag som er oppført først (på tippekupongen)

hjemmeside
hjemmeside internettdokument med presentasjons- og informasjonsstoff fra eieren

hjemmesitter
hjemmesitter subst. -en, -edet var mange hjemmesittere ved årets kommunevalg

hjemmesnekret
hjemmesnekret adj. -edesnekret hjemme: hjemmesnekrede møbler (iron., spøkef.) amatørmessig laget

hjemmestyrke
hjemmestyrke Hjemmestyrkene væpnet motstandsorganisasjon i Norge under den 2. verdenskrig

hjemmesykepleie
hjemmesykepleie kommunalt organisert sykepleie i hjemmet

hjemmevant
hjemmevant adj. bevege seg hjemmevant blant mennesker av alle samfunnslag ɔ:som om man føler seg hjemme, er vant til det

hjemmeværende
hjemmeværende adj. som bor hjemme (især tidligere i ekteskapslysninger om kvinne) som bor hos foreldrene og er uten lønnet arbeid (om ektefelle, samlivspartner) som utfører arbeidet i hjemmet og ikke har lønnet arbeid utenom

hjemom
hjemom adv. gå hjemom en tur midt i arbeidstiden

hjemover
hjemover adv. komme seg hjemover | skipet er på vei hjemover ɔ:mot hjemlandet

hjemreise
hjemreise reise til hjemmet, hjemstedet, hjemlandet: soldater har krav på et visst antall frie hjemreiser | på (under) hjemreisen

hjemsende
hjemsende -else(mest i pass. og perf. pt.) hjemsendte sparepenger | utlendinger straffes og hjemsendes når de begår lovbrudd | hjemsendelse av illegale innvandrere

hjemstavn
hjemstavn fødested hjemsted (spes. om kommune hvor man bl. a. har hatt minst to års sammenhengende opphold) 2. ledd stavn i bet. 'hjemsted'

hjemstavnsberettiget
hjemstavnsberettiget adj. -edesom har hjemstavnsrett (i den el. den kommune)

hjemstavnsdiktning
hjemstavnsdiktning (om no. forh. også heimstaddiktning) diktning om (især enklere landsens) forhold i forfatterens hjemstavn

hjemstavnsrett
hjemstavnsrett (før 1964) rett til å ha sin hjemstavn, regnes for hjemmehørende (i den el. den kommune) ord med hjemstavnsrett i språket

hjemsted
hjemsted sted hvor noe(n) hører hjemme: hans hjemsted er i Oslo | skipets hjemsted er Tønsberg | i oldtiden var Kreta hjemstedet for en blomstrende kultur

hjemsøke
hjemsøke -else(om ulykke, motgang e. l.) ramme plage: bli hjemsøkt av sykdom, uår | (substantivert perf. pt.) de hjemsøkte (om Gud) straffe hevne: fedrenes synder hjemsøkes på barna (e. 2. Mos. 34.7) e. ty.; eg. 'oppsøke en i hans hjem'

hjemtrakter
hjemtrakter subst. pl. på (i) mine hjemtrakter

hjemtur
hjemtur (jf. hjemreise, hjemvei)vi snakker om det på hjemturen | være på hjemtur ɔ:på vei hjemover

hjemve
hjemve (litt.) sterk hjemlengsel: lide av hjemve ty.; til ve I

hjemvei
hjemvei på hjemveien (tilbakeveien) traff jeg en gammel kjenning

hjemvende
hjemvende (bare i pt.) en hjemvendende hær | en hjemvendt norskamerikaner

hjemvise
hjemvise -ning(jur.) sende tilbake til lavere rett for ny behandling

hjerne
hjerne subst. -n, -rdel av sentralnervesystemet som ligger i skallehulen: menneskets hjerne | svulst på hjernen | den store og den lille hjerne, storhjernen og lillehjernen om hjernens større (forreste) del og mindre (bakerste) del (med bibetydning av) forstand: bry hjernen med noe | legge hjernen i bløt se bløt I | være klar i hjernen | ha både hjerne og hjerte ɔ:både forstand og følelse | få noe på hjernen bli urimelig opptatt av noe (om person med henspilling på forstand) landets skarpeste hjerner | hjernen bak et kupp, en plan den som får ideene, tenker, planlegger norr. hjarni

hjernebark
hjernebark ytterste lag av den store hjerne

hjerneblødning
hjerneblødning blødning i hjernen når en pulsåre brister

hjernedød
hjernedød Ⅰ subst. -enfullstendig og varig stans i hjernefunksjonene (kretsløp og elektrisk virksomhet)

hjernedød
hjernedød Ⅱ adj. -ttransplantere organer fra hjernedøde mennesker

hjernegymnastikk
hjernegymnastikk trening av hjernevirksomheten, især ved logisk-systematisk tankearbeid

hjernehalvdel
hjernehalvdel høyre og venstre hjernehalvdel

hjernehinnebetennelse
hjernehinnebetennelse betennelse i hinnene om hjerne og ryggmarg meningitt: smittsom hjernehinnebetennelse | tuberkuløs hjernehinnebetennelse

hjernelapp
hjernelapp jf. lapp II 1

hjernemasse
hjernemasse masse, stoff som hjernen består av

hjernerystelse
hjernerystelse forstyrrelse i hjernen når hodet har vært utsatt for sterkt støt

hjerneskalle
hjerneskalle hodeskalle kranium: få brudd på hjerneskallen

hjerneslag
hjerneslag slagtilfelle som rammer hjernen

hjernespinn
hjernespinn fantasifoster innbilning: det han forteller, er det rene hjernespinn e. ty.

hjernestamme
hjernestamme del av hjernen som danner forbindelsen til ryggmargen

hjernetrust
hjernetrust gruppe av ledende eksperter på et område e. eng.

hjernevask
hjernevask systematisk psykisk påvirkning for å få en person (fange) til å tilstå noe han ikke har gjort hardhendt, tvangsmessig politisk skolering av politiske fanger og krigsfanger for å få dem til å 'omvende seg' også i all alm. om intens påvirkning for å få en til å glemme det som er lært el. tilvennet el. til å handle el. mene slik el. slik e. eng.

hjernevaske
hjernevaske bli hjernevasket

hjernevinding
hjernevinding en(hver) av de buktede små forhøyninger av hjernen, adskilt ved furer sette hjernevindingene i virksomhet

hjerte
hjerte subst. -t, -r(se også hjertens)1 pæreformet hulmuskel som pumper blodet rundt i kroppen: hjertet banker, hamrer | ha svakt, dårlig hjerte | nervøst hjerte se nervøs (litt.) bære et barn under sitt hjerte være gravid 2 (i uttr., ofte billedlige, med utgangspunkt i hjertets virksomhet, plassering e. l., til dels berøring med bet. 3) gjøre noe på fastende hjerte se faste II | bli så redd at hjertet står stille | hans hjerte banker for henne han nærer varme følelser overfor henne | det skjærer meg i, går meg til hjertet ɔ:gjør meg opprørt, sorgfull | mitt hjerte blør jeg føler medlidenhet, sorg | hulke som om hjertet skulle briste | ha hjertet på rette sted være modig (godhjertet) | skyte hjertet opp i livet ta mot til seg | ha hjertet i halsen være redd | legge hånden på hjertet (som uttr. for oppriktighet) | hånden på hjertet! - kan du nekte for at du var der? 3 (om hjertet som sete for følelser og sinnstilstander) sinn 'indre': alt hva hjertet begjærer alt hva man kan ønske seg | granske hjerter og nyrer granske sinnets innerste hemmeligheter | lette, åpne sitt hjerte for en | (ordtak) hva hjertet er fullt av, løper munnen over med | gjøre noe med lett hjerte ɔ:med lett sinn, med glede | være lett om hjertet ɔ:lett, glad til sinns | bli varm om hjertet se varm 3 | det fryder mitt hjerte | ha noe på hjerte(t) ønske å meddele noe | legge en, legge seg noe på hjerte(t) innprente en, seg noe | saken ligger meg sterkt på hjerte(t) ɔ:opptar meg sterkt | det er som talt ut av mitt (eget) hjerte ɔ:dekker min innerste mening | jeg slutter meg til forslaget av fullt hjerte ɔ:fullt og helt | hate en av et godt hjerte ɔ:inderlig, oppriktig | en mann helt etter mitt hjerte ɔ:helt som jeg ønsker ham | ordene kom fra hjertet ɔ:var dypt alvorlig ment | det er med sorg i hjertet (at) jeg sier nei | i sitt hjerte (innerst inne) er han fritenker –følelse(sliv) medfølelse: ha et godt, et varmt hjerte, et hjerte av gull | ha et hjerte av sten være følelsesløs | Oslo har vært kalt byen med det store hjerte ɔ:hjertelag | ha hjerte for en, noe | en venn som står mitt hjerte nær | vinne alles hjerter ɔ:sympati | tale til ens hjerte | han sang seg inn i alles hjerter | jeg har ikke hjerte til (får meg ikke til på grunn av medfølelse) å gjøre det | ha hjerte (følelse, mot) i livet –kjærlighet: gi en sitt hjerte | tape sitt hjerte til en bli forelsket 4 innerste, viktigste del 'kjerne': i hjertet av London, av Europa 5 noe som har form som et hjerte: et kjede med et hjerte av gull | et lite hus med hjerte i døren norr. hjarta

hjerteanfall
hjerteanfall forstyrrelse av hjertevirksomheten, forbundet med smerter

hjertearytmi
hjertearytmi rytmeforstyrrelse i hjertet

hjerteattakk
hjerteattakk hjerteanfall

hjertebank
hjertebank subst. -ensterk føling av hjerteslagene (ved anstrengelse el. sinnsbevegelse) palpitasjon 2. ledd bank III

hjertebarn
hjertebarn yndlingsbarn denne saken er mitt hjertebarn ɔ:noe som jeg er særlig opptatt av

hjerteblad
hjerteblad plantes innerste, spede blad kimblad

hjerteblod
hjerteblod forfatteren har skrevet verket med sitt hjerteblod ɔ:ut fra sine innerste følelser

hjerteblokk
hjerteblokk subst. -et, -eravbrudd og uregelmessighet i hjertefunksjonene

hjertedannelse
hjertedannelse sinnets, karakterens dannelse ekte dannelse

hjertedør
hjertedør (poet.) banke på ens hjertedør søke å oppnå fortrolig kontakt med en

hjertefeil
hjertefeil organisk feil i hjertet, særl. i skillevegger og klaffer

hjerteflimmer
hjerteflimmer hjertearytmi med meget raske slag

hjerteformet
hjerteformet adj. -edehjerteformede blad

hjertegod
hjertegod inderlig god: et hjertegodt menneske

hjerteinfarkt
hjerteinfarkt (akutt) sykelig tilstand i hjertet pga. tilstopning av en av hjertets kransarterier

hjertekammer
hjertekammer innerste rom i hver av hjertets halvdeler (t. forskj. fra forkammer): høyre, venstre hjertekammer

hjerte-kar-sykdom
hjerte-kar-sykdom (i pl.) fellesbetegnelse for sykdommer i hjertet og karsystemet

hjerteklaff
hjerteklaff klaff mellom forkammer og hjertekammer som sikrer at blodstrømmen pumpes i riktig retning

hjerteklapp
hjerteklapp Ⅰ subst. -enhjerteklaff 2. ledd nty. klapp

hjerteklapp
hjerteklapp Ⅱ subst. -enhjertebank 2. ledd vbsubst. til klappe

hjerteknuser
hjerteknuser sjarmerende person, ofte barn: en liten hjerteknuser

hjertekrampe
hjertekrampe klemmende smerter i brystet pga. utilstrekkelig blodforsyning til hjertet angina pectoris

hjertekule
hjertekule trekantet fordypning like under brystbenet: få et støt i hjertekulen 2. ledd kule II

hjertelag
hjertelag trang til å hjelpe og glede andre: ha, mangle hjertelag (for en, noe) | ha et godt hjertelag 2. ledd lag 2

hjertelammelse
hjertelammelse opphør av hjertevirksomheten som følge av hjertesykdom hjerteslag

hjertelig
hjertelig adj. -1 (om person) som viser varme, vennlige følelser: han er lite hjertelig av seg (om ytring, handling) som vitner om velvilje, inderlighet: et hjertelig møte | en hjertelig hilsen | min hjerteligste takk! | hjertelig velkommen! (om følelse) kjærlig inderlig: nære hjertelige følelser for en | føle en hjertelig glede | (som adv.) det gleder meg hjertelig | en hjertelig latter 2 (brukt nærmest forsterkende som gradsadv.) være hjertelig enig, uenig med en | han er hjertelig dum se -lig

hjerte-lunge-kapasitet
hjerte-lunge-kapasitet hjertets og lungesystemets arbeidskapasitet

hjerte-lunge-maskin
hjerte-lunge-maskin maskin som overtar hjertets pumping og lungenes pustefunksjon ved hjerteoperasjon

hjerteløs
hjerteløs som er uten hjertelag ufølsom: at du kunne være så hjerteløs! | hjerteløse ord

hjertemassasje
hjertemassasje gjenopplivningsteknikk i form av rytmisk press mot nedre halvdel av brystbenet for å klemme hjertet sammen

hjertens
hjertens ub. adj. inderlig oppriktig hjertelig: le av hjertens lyst | si sin hjertens mening | det gjør jeg hjertens gjerne g. gen. best. form sg. av hjerte

hjertensgod
hjertensgod hjertegod inderlig god

hjertenskjær
hjertenskjær subst. en min hjertenskjær min kjæreste, elskede substantivering av adj. hjertenskjær inderlig kjær

hjertepasient
hjertepasient person med hjertesykdom (spes. om person som har fått overført hjerte)

hjertepinnsvin
hjertepinnsvin sjøpinnsvinet Echinocardium cordatum

hjertepose
hjertepose bindevevshinne som omgir hjertet og tilstøtende deler av de store blodårer

hjerter
hjerter subst. -en, -e-navn på en kortfarge kort i denne fargen: melde hjerter | han meldte 3 hjerter | hjerter er trumf | ha mange hjertere på hånden | hjerter to, tre …, ess (el. hjerterto, hjertertre …, hjerteress) ty. Herzen, pl. av Herz hjerte, e. fr. coeur

hjerterom
hjerterom omsorgsfullhet gjestfrihet: (stående vending) hvor det er hjerterom, er det også husrom

hjerterot
hjerterot 1 muskelbunt som hører til hjertet (det innerste av hjertet som sete for) ens innerste sjel, dypeste følelser: det griper meg om hjerterøttene 2 hovedrot på plante el. tre (jf. hjerteblad)

hjerterto
hjerterto osv. se hjerter

hjertertoer
hjertertoer osv. hjerterto (i best. sg. og i pl. bare -toer): kaste hjertertoeren

hjerterå
hjerterå inderlig rå umenneskelig: hjerterått dyreplageri | det var hjerterått av deg

hjertesak
hjertesak sak som ligger en særlig på hjerte: det ble en hjertesak for ham å hjelpe de nødlidende

hjerteskjærende
hjerteskjærende adj. som skjærer en i hjertet (jf. hjerte 2): et hjerteskjærende skrik | hjerteskjærende scener fra katastrofeområdet

hjerteslag
hjerteslag 1 hjertets slag: hjerteslagene var ujevne 2 hjertelammelse: dø av hjerteslag

hjertesorg
hjertesorg dyp, inderlig sorg

hjertestyrker
hjertestyrker subst. -en, -e(fam.) få, ta seg en hjertestyrker ɔ:en dram

hjertestyrkning
hjertestyrkning (sj.) hjertestyrker

hjertesukk
hjertesukk dypt sukk ytring, uttalelse som gir (spontant) uttrykk for ens følelser el. innerste mening

hjertesvikt
hjertesvikt svikt i hjertets arbeidsevne (evne til å forsyne kroppen med blod)

hjertesykdom
hjertesykdom hjerte- og karsykdommer

hjertetransplantasjon
hjertetransplantasjon jf. transplantasjon

hjertevarm
hjertevarm som viser varme og kjærlige følelser: et hjertevarmt menneske | en hjertevarm takk

hjertevenn
hjertevenn venn som står ens hjerte nær: de ble straks hjertevenner

hjord
hjord subst. -en, -er(litt.) flokk av husdyr buskap: noen hyrder var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord (Luk. 2.8) Herrens hjord de kristne | en selvstendig natur som ikke følger hjorden ɔ:massen norr. hjǫrð

hjort
hjort subst. -en, -er1 klovdyret Cervus elaphus: springe som en hjort 2 skyteskive som forestiller en hjort og beveges tvers over banen norr. hjǫrtr

hjortekolle
hjortekolle hunhjort hind

hjorterot
hjorterot skjermplanten Seseli libanotis med brune, hårlignende trevler ved rothalsen

hjorteskyting
hjorteskyting se hjort 2

hjortesprang
hjortesprang (i ridning) kapriol

hjortetakk
hjortetakk subst. -en, -er1 (i pl.) hjortehorn 2 smultbakverk i form av ringer med 'takker' 2. ledd takk I

hjortetakksalt
hjortetakksalt stoff særl. brukt til heving i bakverk (tidligere fremstilt ved destillasjon av hjortehorn) hornsalt

hjortetrøst
hjortetrøst kurvplanten Eupatorium cannabinum, brukt i folkemedisin

hjul
hjul subst. -et, -1 rund, mer el. mindre skiveformet maskindel til utførelse av rullebevegelse el. til kraftoverføring: en vogn med fire hjul | bilen lå på to hjul i svingene | få bilen på hjulene igjen etter en velt | hjulene i et urverk | tannhjul | det går som kjepper i hjul se kjepp femte hjul på vogna se femteet folk på hjul ɔ:av kjørende, bilister | (fam.) finne opp hjulet på nytt ɔ:bruke tid og krefter på å finne ut noe (grunnleggende) som alle vet, presentere en gammel sannhet som en nyhet | alle hjul er i sving industrien går for fullt | holde hjulene i gang | føle seg som et lite hjul i samfunnsmaskineriet | tidens hjul går hurtig rundt | lykkens hjul (symbol for lykkens omskiftelighet) – (eg. i sykkelritt) ligge på hjul (med en) kjøre, løpe like bak en (konkurrent) | slå hjul svinge kroppen sidelengs helt rundt 2 noe som minner om et hjul: trille hjul | solhjulet eldre strafferedskap (jf. radbrekke, steile I): bli lagt på steile og hjul norr. hjól, hvél

hjulavstand
hjulavstand (på bil) avstand mellom hjulene på én aksling, målt fra dekkenes midtlinje sporvidde 1

hjulbent
hjulbent adj. være hjulbent ha ben som er krummet utover slik at knærne ikke når sammen

hjulbrakke
hjulbrakke arbeidsbrakke på hjul

hjulbår
hjulbår subst. -en, -erjf. trillebår

hjulbåt
hjulbåt dampskip som drives frem av skovlhjul

hjuldamper
hjuldamper hjulbåt

hjuldyr
hjuldyr lite flercellet vanndyr i rekken Rotatoria

hjulgående
hjulgående adj. hjulgående gravemaskin

hjulkors
hjulkors 1 solkors 2 hjulkryss

hjulkryss
hjulkryss hjulvinde i form av et kors

hjullaster
hjullaster lastemaskin på hjul