gnafsegnafse v. -et-ing(fam.) småspise: gå og gnafse på noe besl. med gnage
gnaggnag subst. -etdet å gnage: gnaget av en sko | sorgers og bekymringers gnag ensformig og trettende lyd (især om musikk): nå orker jeg ikke å høre på det gnaget lenger masing: gnag fra ungene om mer lommepenger til gnage
gnage
gnage -etel. gnogel.(i bet. 'tygge, slite') v. -de-ing1 (om dyr) hunden gnager på et kjøttben | musene gnaget seg gjennom veggen (om gjenstand) skoen har gnaget hull på huden (om sult, sorg, bekymringer e. l.) stadig plage, smerte: sulten gnog i tarmene | en gnagende tvil 2 stadig be mase: han gnog så lenge at han fikk lov stadig synge gnåle: han gikk og gnog på en visestump norr. gnaga
gnager
gnager subst. -en, -epattedyr i ordenen Rodentia, særl. kjennelig på fortennene, som er spesielt egnet til gnaging: mus og hare er gnagere
gnagsår
gnagsår hudsår etter sko el. plagg som er for trange
gnaske
gnaske v. -et-ingtygge (hørlig) knaske: gnaske i seg søtsaker nty., lydord
gnav
gnav -enel.subst. -etspill med kort el. brikker (som oppr. hadde bilder av en katt) ital. gnao kjælenavn på katten
gnaven
gnaven adj. -t-vne, (mest foreld.) gretten da.; avl. av gnave da. form av gnage (i bet. 2)
gnavenhetgnavenhet subst. -ense -het
gneis
gneis subst. -en, -ermiddels- til grovkornet skiferlignende bergart ty.
gneldergnelder -etgneldring til gneldre
gneldregneldre v. -et-inggjø høyt og skarpt: bikkjene gneldret (om tale) ha en skarp, gneldrende stemme avl. av gnelle
gneldrebikkje
gneldrebikkje hund som stadig gneldrer (fam.) person som stadig bruker seg kjeftesmelle masekråke
gnellgnell Ⅰ subst. -et, -det å gnelle (en enkelt gang): høre et skarpt gnell til gnelle
gnell
gnell Ⅱ adj. gneltskingrende hvinende: en gnell stemme
gnelle
gnelle v. gnelteel. gnall, gnelt-inghvine skingre: grisen gnelte norr. gnella
gni
gni gnedel.subst. gnidde, gnidd; v. gnis-dingel. -dning1 stryke frem og tilbake over noe med et visst trykk: gni på noe (for å blankpusse, fjerne flekk e. l.) | han kan gni litt på fiolin ɔ:spille så vidt det er | gni seg i hendene over noe (som uttrykk for at man er vel tilfreds, godter seg) | måtte gni seg i øynene (idet man ikke tror hva man ser) 2 (trans.) stryke massere: gni søvnen ut av øynene | gni en rute blank | gni noe inn med salve | gni seg inn med fett norr. gníða
gniddergnidder subst. -etnoe smått og gnidret, f. eks. gnidret skrift: det er noe skrekkelig gnidder han skriver besl. med gni
gnidelyd
gnidelyd (fon.) spirant
gnidningslyd
gnidningslyd (med.)
gnidregnidre v. -et-ingskrive gnidret: han gnidret ned noen linjer avl. av gnidder
gnidretgnidret, gnidreteadj. -etesom er altfor smått og sammenpresset: gnidret(e) skrift avl. av gnidder
gniekte
gniekte (om tekstil) som tåler gnidning
gniergnier subst. -en, -esvært gjerrig person (eg. 'en som gnir (snur og vender) på skillingen') avl. av gni
gnieraktiggnieraktig adj. -se -aktig
gnikk
gnikk -etgnikking: felegnikk til gnikke
gnikkegnikke v. -et-inggni (gjentatte ganger): gnikke seg i øynene | gnikke på en fele | gnikke og gnu spare på en gjerrig måte besl. med gni
gnikse
gnikse v. -et-ingknirke gnisse
gnislegnisle v. -et-inglyde skjærende el. gnissende: den usmurte låsen gnislet | gnisle med tennene besl. med gni
gnisninggnisning subst. -en, -erdet oppstod sterke gnisninger (uoverensstemmelser) mellom partene vbsubst. til gnisse
gnissegnisse v. -et-ing(se også gnisning)gni, gnure (mot noe): båtene gnisset mot hverandre gi en (ubehagelig) friksjonslyd (som av isoporplater som gnis mot hverandre) knirke: det gnisset i samarbeidet besl. med gni
gnisselgnissel Ⅰ -en(se også gnissel II)skjærende lyd ved gnissing av ting mot hverandre vbsubst. til gnisle
gnisselgnissel Ⅱ subst. -en(i uttr.) gråt og tenners gnissel (tegn på) dyp fortvilelse (jf. Luk. 13,28) sm. ord som gnissel I
gnist
gnist subst. -en, -er1 glødende partikkel (som fyker i luften): det føk gnister fra bålet | hjulene slo gnister mot brolegningen | en elektrisk gnist lysfenomen ved elektrisk utladning være så sint at man spruter gnister, at det spruter gnister av en | gnisten som tente revolusjonen 2 glød inspirasjon: jeg eier ikke gnist i dag | mangle gnist(en) 3 (oftest ved nektelse) antydning glimt: ikke en gnist av humor | det finnes ikke gnist av håp 4 (sjøu., e. eng. spark) mannlig radiotelegrafist norr. gneisti; lydformen av da. oppr.
gniste
gniste subst. gnista, -r(sjøu.) kvinnelig radiotelegrafist
gnistfanger
gnistfanger subst. -en, -eståltrådnett i skorsteiner og ildsteder som hindrer gnister el. glødende kullbiter i å fare ut
gnistgap
gnistgap avstanden mellom to elektroder som peker mot hverandre og med luft el. annen gass imellom: gnistgapet på en tennplugg
gnistkammer
gnistkammer apparat til registrering av ioniserende høyenergetiske partikler
gnistregnistre v. -et-ing1 sprute gnister: hesten galopperte så det gnistret om hovene | det gikk så det gnistret ɔ:svært fort | gnistrende føre 2 lyse skarpt glimte skyte lyn: fingrene gnistret av juveler | øynene gnistret av forbitrelse | gnistre av sinne | banne så det gnistrer | det er gnistrende (svært) kaldt avl. av gnist
gnistregn
gnistregn et gnistregn fra brannen
gnisttenning
gnisttenning (f. eks. i bilmotor)
gnitengniten adj. -t-tne, gjerrig gnieraktig avl. av dial. gnit, gnett, knet luseegg, el. av gnite osv. lite stykke;besl. med gni
gnom
gnom subst. -en, -er(i middelalderlig lærd mytol.) liten jordånd dvergaktig vesen mlat., av gnome
gnome
gnome subst. -n, -rtankespråk fyndord sentens gr. 'forstand, tanke(språk)'
gnomiker
gnomiker subst. -en, -eforfatter av gnomer
gnomiskgnomisk adj. -gnomisk diktning lærediktning se -isk
gnostiker
gnostiker subst. -en, -etilhenger av gnostisismen
gnostisismegnostisịsme subst. -nretning i oldkirken som bl. a. søkte å forene hedensk filosofi og kristne ideer av gr. gnostikos 'som angår erkjennelsen av', avl. av gnosis erkjennelse; se -isme
gnostiskgnostisk adj. -avl. av gnostisisme, se -isk
gnr.
gnr. gårdsnummer
gnu
gnu Ⅱ -dde v. gnus-inggni (hardt): hesten gnudde seg mot et tre norr. gnúa
gnu
gnu Ⅰ subst. -en, -erantilope i slekten Connachaetes hottentottisk ord
gnuggegnugge v. -et-inggnu gni iherdig: gnugge på fele besl. med gnu II
gnukk
gnukk subst. -etgnukking: felegnukk
gnukkegnukke v. -et-inggnikke gnugge besl. med gnu II
gnuregnure -etel.v. -te-inggni, skure (mot noe, særl. så det gir en skrapende lyd): båten gnuret mot stranden | en gnurende lyd avl. av gnu II
gnusle
gnusle v. -et-inggnisle skure
gnygny subst. -etlarm bulder: stormens gny | kampens, våpnenes gny norr. gnýr,besl. med gnu II
gnålgnål subst. -etdet å gnåle gnåling: hold opp med det gnålet til gnåle
gnålegnåle v. -te-ingstadig mase på det samme: gnåle (nynne, synge uavbrutt) på en visestump besl. med gnu II