fl.
fl. se o. fl.

fla
fla subst. -et, -naken, jevn bergflate av flag, besl. med flå

flabb
flabb subst. -en, -er1 (bred) dyrekjeft gap: reven kom luskende med en høne i flabben (nedsett. om menneskemunn) kjeft: stoppe flabben på en 2 (nedsett.) grovmunnet, uforskammet og viktig person: din flabb! mnty. 'hengemunn'

flabbet
flabbet, flabbeteadj. -etegrovmunnet frekk: han er så flabbet(e) avl. av flabb 2

flabbethet
flabbethet subst. -ense -het

flage
flage subst. -n, -rvindstøt sterk vindbyge avl. av et vb. flage komme støtvis

flagell
flagẹll subst. -en, -erse flagellat

flagellant
flagellạnt subst. -en, -erreligiøs selvpisker lat. pres. pt. av flagellare piske

flagellantisme
flagellantịsme subst. -n(hang til) religiøs selvpisking se -isme

flagellasjon
flagellasjọn subst. -en(selv)pisking vbsubst. til flagellare, se flagellant

flagellat
flagellạt subst. -en, -erencellet organisme som svømmer ved hjelp av én el. flere lange svingtråder (flageller) lat. perf. pt. av flagellare piske

flageolett
flageolett |flasjålẹtt|subst. -en, -erliten fløyte, tidligere brukt i visse lands folkemusikk fr. dim. av gfr. flajol fløyte

flageolett-tone
flageolẹtt-tone, flageolẹttonehøy, fløytelignende tone som fremkommer på strykeinstrument når fingeren berører visse punkter ganske lett og strengen ikke svinger i hele sin lengde

flagg
flagg subst. -et, -(rektangulær) duk med farger og figurer, brukt som (nasjonalitets)merke, signal o. a., jf. banner, fane II, gjøs, vimpel: flagget vaiet i vinden | heise, fire, hilse flagget | (sjøu.) skip som seiler under norsk flagg | legge hval i flagg flaggmerke skutt hval – (med dels konkret, dels overf. bet.) seile under, føre falskt flagg seile under en annen nasjons flagg, utgi seg for en annen enn den man er, skjule sine hensikter | stryke flagget fire flagget, kapitulere | tone flagg se tone III | (om krigsskip) gå under (ned) med flagget til topps ɔ:uten å ha overgitt seg, (om virksomhet, institusjon, person) gå til grunne med brask og bram, uten å ha fraveket sine prinsipper e. l. nty.

flaggborg
flaggborg tropp av flaggbærere: flaggborgen foran musikkorpset

flaggdag
flaggdag dag da det (skal) flagges: nyttårsdag er offisiell flaggdag

flaggdiskriminering
flaggdiskriminering et lands forskjellsbehandling av andre nasjoners handelsskip når det gjelder sjøverts transport til og fra landet

flagge
flagge v. -et-ing1 ha flagg heist: flagge (til ære) for en | flagge på halv stang 2 registrere skip (utenlands) flytte næringsvirksomhet (til el. fra utlandet): redere, bedrifter som flagger ut | flagge hjem 3 gi tegn med flagg: rallyets vinner ble flagget inn (fam.) tilkjennegi gå inn for: de meningene han flagger avl. av flagg

flaggermus
flaggermus flyvende pattedyr i ordenen Chiroptera til flagre e. ty. Fledermaus

flagghval
flagghval flaggmerket hval

flaggkommandør
flaggkommandør offiser av øverste grad i kommandogruppen, som kan være flaggoffiser

flaggoffiser
flaggoffiser admiral (som fører admiralsflagg som kommandotegn)

flaggsak
flaggsak viktig(ste) sak merkesak

flaggskip
flaggskip det skip i en krigsflåte hvor flåtesjefen (kommanderende admiral) oppholder seg den av en rekke enheter som er gjevest (el. nyest) og mest representativ, og ansees som (eier)statusmerke, f. eks. skip (fly) i et rederis (flyselskaps) flåte

flaggsmykket
flaggsmykket adj. -edebyen var flaggsmykket

flaggspett
flaggspett hakkespetten Dendrocopus major

flaggstikk
flaggstikk stikk som særl. brukes til å feste flagget til flagglinen med

flagrans
flagrạns subst. -enheftighet hissighet lat. flagrantia, avl. av flagrare se flagrant

flagrant
flagrant |-ạnt|adj. -tydelig synlig for enhver: et flagrant traktatbrudd | et flagrant tilfelle jf. in flagrantilat. pres. pt. av flagrare brenne, lue

flagre
flagre v. -et-ing(under flukt) bevege seg hit og dit: sommerfuglene flagret gjennom luften | hun flagret forbi oss i menneskevrimmelen | løpe så skjorten, håret flagrer av norr. flǫgra flagre, og flǫkra streife

flak
flak subst. -et, -1 flatt stykke: malingen løsnet i store flak snøflak stor, flat snøfille | isflak | tåkeflak | det fløt flak av olje i fjorden (typ.) manuskriptark 2 flat strekning vidde stor grunne 3 flik av klesplagg: flakene på en skjorte av to besl. ord:flake fjeleluke (norr. flaki brystvern av fjeler og flettverk) og flage avflekket skive (norr. flaga)

flake
flake v. -et-ing1 flenge rive: flake av bark 2 (refl.) danne flak: isen flaker seg 3 malingen flaket av ɔ:løsnet i flak

flakk
flakk adj. flakt(mest i uttr.) hale flakt strekke seil så flatt som mulig | seilet stod flakt mnty. 'flat';besl. med flak

flakke
flakke v. -et-ing1 bevege seg (el. synes å bevege seg) urolig hit og dit: lysskjæret fra peisen flakket over veggene | et flakkende blikk 2 streife 1: han flakket om(kring) i utlandet i mange år norr. flakka; besl. med flagre

flakker
flakker subst. -en, -ehan har vært en bohem og en flakker hele sitt liv

flakne
flakne v. -et-ingflekkes opp i skiver flenges av: barken, malingen flakner avl. av flak

flakong
flakọng subst. -en, -erliten (parfyme)flaske, ofte av slipt glass fr., sm. ord som flaske I

flaks
flaks Ⅰ subst. -en(fam.) hell: ha flaks | en god porsjon flaks | det var rene, skjære flaksen sv. avl. av flakse

flaks
flaks Ⅱ subst. -et, -enkelt, flaksende bevegelse: tiuren lettet med noen veldige flaks avl. av flakse

flakse
flakse v. -et-ingslå urolig med vingene: fuglen lå og flakset i snaren | flakse med vingene fare forvirret hit og dit: flakse omkring for å gjøre alt i stand besl. med flagre, flakke

flambere
flambẹre v. -te-ingdesinfisere med spritflamme; flambere en rett ɔ:helle sprit over og tenne på før den serveres fr. 'svi', avl. av gfr. flambe flamme I

flamboyant
flamboyant Ⅰ |-båajạng|subst. -ensengotisk stil med stavverk i spisse, flammelignende ovaler fr. (style) flamboyant flammende (stil)

flamboyant
flamboyant Ⅱ |-båajạng| - |-båajạngt|, adj. (litt.) strålende praktfull fr., besl. med flambere

flamenco
flamenco |-mẹngko|subst. -en, -erspansk (andalusisk) dans til sang-, gitar-, klappe- og trampeakkompagnement sp. 'sigøyner'

flamingo
flamịngo subst. -en, -ervadefuglen Phoenicopterus ruber, med røde vinger portug. avl.; ○flamme I

flamlender
flamlender subst. -en, -einnbygger av den belgiske delstat Flandern nederlandsktalende belgier ty.; om 1. ledd se flamsk II,, 2. ledd avl. av land I

flamme
flamme Ⅰ subst. -n, -r1 lysning av gass som reagerer med annen gass under varmeutvikling: propan brenner med blå flamme | flammen på et stearinlys | slikkende flammer | hele gården stod i, var omspent av flammer (om lignende lysning) nordlysets, kveldshimmelens flammer begeistringens flamme | være (i) fyr og flamme for noe se fyr II 1 2 (mest spøkef.) person man er sterkt forelsket i: hans siste flamme ty., lat.; besl. med flagrare, se flagrant

flammebjerk
flammebjerk, -bjørkbjerk hvor vedfibrene går i bølger

flammégarn
flammégarn flerfarget effektgarn garn med uregelmessige fortykninger 1. ledd fr. 'flammet, skinnende'

flammehav
flammehav hele bygningen var et flammehav

flammekaster
flammekaster våpen som spyr ut brennende væske

flammepunkt
flammepunkt laveste temperatur hvor brennbar væske avgir damper som kan antennes med flamme

flammeskrift
flammeskrift ildskrift

flammet
flammet, flammeteadj. -etesom har flammelignende mønster e. l.: flammet(e) tøy | være (rød)flammet i ansiktet avl. av flamme I

flammetårn
flammetårn avbrenningstårn

flamsk
flamsk Ⅱ adj. -som stammer fra Flandern; flamsk språk nederlandsk språk i Belgia mnty. vlamesch, uviss oppr.

flamsk
flamsk Ⅰ -enel.subst. et flamsk språk substantivering av flamsk II

flandersk
flandersk adj. -som angår Flandern: de flanderske grever | flandersk fe fransk ferase se -sk

flane
flane Ⅰ subst. -n, -rlettsindig, flørtesyk kvinne flokse avl. av flane II

flane
flane Ⅱ -etel.v. -te-ing(om kvinne) flørte, kokettere snart med den ene, snart med den annen norr. flana drive omkring, besl. med flakke

flanell
flanẹll subst. -enmykt ull- el. bomullsstoff med lo på retten: en pyjamas av flanell eng., fr., muligens av kymrisk gwlan ull

flanellograf
flanellogrạf subst. -en, -erflanelltrukket undervisningstavle til å feste figurer på se -graf

flanere
flanẹre v. -te-ingdrive sorgløst omkring slentre: være ute og flanere fr., visstn. eg. germ. og besl. med flane

flaneri
flanerịsubst. -et, -ersorgløst dagdriveri slentrende kåseri lett og munter epistel: Odd Eidems flanerier se -eri

flanet
flanet, flaneteadj. -eteflørtesyk koketterende flokset avl. av flane II

flangre
flangre subst. -n, -rplante av slekten Epipactis i marihåndfamilien avl. av dial. flangre flagre

flanke
flanke subst. -n, -r1 (fag.) del av dyrs bukside 2 side av troppeavdeling (t. forskj. fra front, rygg): høyre og venstre flanke | NATOs nordflanke | angripe i flanken (også: angripe en på et sårbart punkt) fr. 'side', visstn. fra ghty. hlanca hofte

flankere
flankẹre v. -te-ing1 danne avslutning på siden(e) befinne seg på sidene: slottet var flankert av to tårn 2 beskyte fra siden: flankerende ild fr. avl.; ○flanke

flanør
flanø̣r subst. -en, -eren som flanerer elegant dagdriver fr. avl.; ○flanere

flap
flap |flæpp|subst. -en, -s(mest i pl.) vingeklaff på fly, som gir øket løft under landing eng.

flare
flare Ⅲ |flær|subst. -n, -s(især i pl.) plutselig strålingsutbrudd fra solen el. fra fiksstjerne eng.; sm. ord som flare I og muligens lånt fra nordisk

flare
flare Ⅰ subst. -n, -rvindflage avl. av flare II

flare
flare Ⅱ v. -et-ingflamme opp blusse norr. flaðra eg. 'flagre, vifte'

flarn
flarn tynt, sprøtt bakvern (f. eks. havreflarn) sv.

flash
flash |flæsj|subst. -en, -lys-, lynglimt eng.

flashback
flashback |flæsjbæk|subst. -en, -er1 (især i film) innskudd av scener fra fortiden for å belyse handlingsgangen scene innskutt på denne måten 2 senvirkning av narkotikabruk eng., av flash glimt, og back tilbake

flask
flask subst. -en, -er1 flatside: ta bjelken og legg den på flasken 2 trestykke skåret etter årringene besl. med norr. flasa tynt skall, flis

flaske
flaske Ⅰ subst. -n, -rbeholder av glass el. plast som øverst har en trang åpning av en viss lengde: fylle, tømme en flaske | trekke opp en flaske | glass og flasker | en flaske øl (e. Matt. 9.17) ny vin på gamle flasker nytt innhold i gammel form; (om beholder av annet materiale) melk på pappflasker | gassflaske (om innholdet) han drakk opp hele flasken | barnet får flaske (i best. form, som symbol på alkoholisk drikk) være glad i, trøste seg med flasken | slå seg på flasken norr. flaska, besl. med flette; eg. om beholder omvundet av flettverk

flaske
flaske Ⅲ subst. -et(refl., fam.) det flasket seg ɔ:ordnet seg, forløp heldig nty., uviss oppr.

flaske
flaske Ⅱ subst. -ethan er blitt flasket opp (oppflasket) med (har fra barnsben av fått inn) mange underlige ideer avl. av flaske I; eg. 'ernære (spedbarn) med flaske'

flaskeautomat
flaskeautomat automat som teller returflasker

flaskebarn
flaskebarn spedbarn som får melk av flaske (t. forskj. fra brystbarn)

flaskefôr
flaskefôr (fam.) drikkevarer til en sammenkomst, tur e. l. ordspillaktig utviklet av en betegnelse for fôret, flerrommet skrin til flasker

flaskehals
flaskehals trang del av flaske (om noe som hindrer full, gjennomstrømning, virksomhet) Holmestrandtunnelen fjernet en flaskehals for biltrafikken mellom Oslo og Vestfold | mangelen på arbeidskraft var den store flaskehalsen

flaskemelk
flaskemelk t. forskj. fra morsmelk el. melk i spann direkte fra kua

flaskepant
flaskepant -enjf. pant 3

flaskepost
flaskepost skriftlig meddelelse som kastes i sjøen i vanntett tillukket flaske

flaskeskip
flaskeskip skipsmodell anbrakt i flaske

flass
flass subst. -etsmå flak av avskallet hud og hårfett fra hodebunnen: et middel mot flass større, løsnende hudflak: flass på ryggen etter solbrenthet uviss oppr.

flasse
flasse v. -et-ing1 avgi flass: hodebunnen flasser | han flasser i hodebunnen | flasse på ryggen av solbrenthet 2 falle av i flak: malingen flasset av

flat
flat adj. -t1 som er uten (større) forhøyninger plan ( t. forskj. fra ujevn, rund o. a.; til dels med flytende overgang til bet. 2): en båt med flat bunn | flate steiner | i Nord-Tyskland er det flatt | flat (mots. dyp II)tallerken | bildet virket så flatt ɔ:uten dybde, perspektiv | slå med flat hånd (mots. knyttet) | bli klemt flat | sykkelen stod plutselig med flatt (punktert) bakhjul batteriet var flatt ɔ:utladet | jeg skal slå ham flat ɔ:så han blir liggende rett ut, så han blir flatklemt | legge seg flat (flatt ned) (fam.) legge seg, ligge flat for en forgude, ligge på maven for el. uten forbehold beklage noe man har gjort, la seg refse; (sl.) jeg eier, spanderer ikke fem flate øre 2 horisontal: flat mark | de som tror at Jorden er flat | en flat pasning flat beskatning beskatning ut fra en fast prosentsats, progresjonsfri beskatning | flat rente ɔ:lik for alle beløpsstørrelser | kutte flatt ɔ:like mye overalt 3 (fam.) flau skamfull: jeg ble temmelig flat da jeg hørte det 4 banal hverdagslig: flate slagertekster | han syntes livet var blitt så tomt og flatt 5 (eufemistisk i kraftuttr.) fy flate! norr. flatr

flatbelg
flatbelg erteblomst av slekten Lathyrus

flatbrystet
flatbrystet adj. -ede(særl. om kvinne med lite utviklet byste)

flatbrød
flatbrød sprøtt, tynt, ugjæret brød

flatbunnet
flatbunnet -edeadj. en flatbunnet båt

flatbygd
flatbygd flatlandsbygd (t. forskj. fra dalbygd, fjellbygd) flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag

flatbygding
flatbygding subst. -en, -erse -ing 2

flate
flate Ⅱ v. -et-ingder hvor kurven flater (seg) ut ɔ:blir flat | flyveren flatet ut før han landet avl. av flat

flate
flate Ⅰ subst. -n, -r1 flatt område: store flater med myr og mo | nede på flaten vannoverflate: havets blanke flate flat side: speilets flate 2 legemes overflate målt i bredde og lengde 3 med overgang til bet. 2, jf. boflateplan II 2: en 150 m² leilighet på én flate avl. av flat

flatehugst
flatehugst snauhugging av skog over et visst (rektangulært) område (t. forskj. fra plukkhugst)

flateinnhold
flateinnhold antall flateenheter som en flate inneholder: regne ut flateinnholdet av en trekant

flatemål
flatemål enhet brukt ved måling av flateinnhold

flatevekt
flatevekt papirkvalitets vekt i gram pr. m²

flatfele
flatfele alminnelig fele (t. forskj. fra hardingfele som har mer hvelvet lokk og bunn)

flatfyll
flatfyll (politisjargong) det at berusede ligger sanseløse sterkt berusede personer som ligger slik

flathet
flathet subst. -ense -het

flatklemt
flatklemt adj. en flatklemt finger | vi stod der helt flatklemt(e)

flatland
flatland lavtliggende og forholdsvis flatt landområde (t. forskj. fra dalstrøk, fjellstrøk)

flatlus
flatlus lusearten Pthirus pubis, som kan finnes omkring menneskets kjønnsorganer

flatløp
flatløp løp uten hinder e. eng.

flatmark
flatmark Ⅱ subst. -en, -erflatorm

flatmark
flatmark Ⅰ -enel. -aflat mark flatt lende (fam.) så stygg at man kan skremme fanden på flatmark

flatne
flatne v. -et-ingbli flatere: terrenget begynte å flatne (av) avl. av flat

flatorm
flatorm rekken Platyhelminthes av ormer (omfattende flimmerormer, ikter og bendelormer) med flattrykt kropp

flatpakke
flatpakke vb. få møblene levert flatpakket ɔ:pakket som deler for å skrues sammen av kjøperen

flatrense
flatrense rense (fisk) ved å sprette opp buken (t. forskj. fra rundrense)

flatseng
flatseng madrass som res opp på gulvet

flatside
flatside den flate (brede) siden av noe: flatsiden av en list

flatskurd
flatskurd treskurd med lavt og flatt relieff

flattere
flattẹre v. -te-ing(særl. i pres. pt.) forskjønne: en flatterende farge, belysning | ryktene stilte ham i et lite flatterende lys, skjær fr.; eg. 'klappe, kjærtegne'

flattjern
flattjern (verkstedsspr.) flattstål

flattrykk
flattrykk trykkemetode i litografi og offset (t. forskj. fra dyptrykk, høytrykk)

flattrykt
flattrykt adj. trykket, klemt flat flatere enn ellers: Jorden er litt flattrykt ved polene

flattstål
flattstål stangstål med rektangelformet profil og med bredde inntil 150 mm

flatulens
flatulẹns subst. -en, -erforøket dannelse og avgang av flatus avl. av flatus

flatus
flatus subst. -entarmgass lat. 'vind'

flatvev
flatvev subst. -en, -erhåndvevstol med liggende renning

flau
flau adj. -t1 svak tam: vinen smakte flaut | flaue priser, kurser | flau vind vind med hastighet 0,3–1,5 m/sek (med overgang til bet. 3) få en flau smak i munnen 2 banal: flaue vitser | stykket virket flaut 3 skamfull: bli flau for (over) noe | han syntes det var flaut å leke med dukker nty. nederl.

flaue
flaue subst. -etvinden flauet av ɔ:avtok i styrke avl. av flau

flauhet
flauhet subst. -en, -er1 det å være flau 2 flau vits e. l. se -het

flause
flause subst. -n, -rtåpelig handling dumhet: gjøre (en) flause fiasko: det ble flause ty. 'knep, utflukt'; uviss oppr.

flausemaker
flausemaker subst. -en, -ese -maker

flautando
flautạndo adv. (mus.) fløyteaktig spilt med buestrøk over gripebrettet (slik at tonen blir fløytelignende) ital.

flavedo
flavẹdo subst. -enytre, gule lag av sitrusfrukters skall avl. av lat. flavus gul

flavin
flavịn subst. -et, -errødgult stoff som kjemisk står nær riboflavin

flavon
flavọn subst. -et, -ergult plantefargestoff

fleece
fleece |flis|-ntett og bløtt tekstil av kunstfiber eng. 'ull(pels)'; sm. ord som vlies, se fliselin

flegma
flegma subst. -etuforstyrrelig sinnsro temperamentstreghet (som man i oldtiden tilskrev unormalt stor slimmengde i blodet) gr. 'brann, slim'

flegmatiker
flegmạtiker subst. -en, -eflegmatisk person

flegmatisk
flegmạtisk adj. -rolig upåvirkelig: et flegmatisk temperament | være flegmatisk av seg se -isk

fleinskalle
fleinskalle 1 hårløs skalle 2 fleinskallet person; jf. snauskalle 1. ledd dial. 'snau, naken'

fleinskallet
fleinskallet adj. -edeflintskallet

fleinsopp
fleinsopp sopp av slekten Psilocybe, med hallusinogene virkninger

fleip
fleip Ⅰ -etel.subst. -en(fam.) ertende, kåtmunnet snakk: jeg sa det bare på fleip | han tåler en fleip | fleipen gikk | gjøre noe på fleip ɔ:på 'ert' vbsubst. til fleipe

fleip
fleip Ⅱ subst. -en, -er(fam.) fleipete person til fleipe

fleipe
fleipe v. -et-ing(fam.) drive fleip: du bare fleiper | fleipe med en | han fleipet det bort norr. fleipa våse

fleipet
fleipet, fleipeteadj. -ete(fam.) han er så fleipet(e) | fleipet(e) snakk

fleis
fleis subst. -en(fam.) fjes 'syn': midt i fleisen besl. med dial. flise flire

flekk
flekk subst. -en, -er1 mindre overflateparti med avstikkende farge (jf. skjold I): fett setter stygge flekker | hunden var hvit med brune flekker | snøen lå i flekker | det er da en åker, selv om det ikke er store flekken de hvite flekkene (ukjente, uutforskede stedene) på kartet 2 sted: vi kom ikke av flekken | ikke kunne røre seg av flekken | kom hit, og det på (flyende) flekken ɔ:øyeblikkelig norr. flekkr

flekke
flekke Ⅱ v. -et-ing1 søle til med flekker: han har flekket til skjorten sette flekker: fargen flekker (av) 2 male over slitte steder før første strøk fylle huller i mur med sementblanding avl. av flekk

flekke
flekke Ⅰ v. -et-ing1 (mest fag.) partere på langs: flekke fisk skjære opp fisk langs ryggbenet, eventuelt ta dette ut helt eller delvis 2 flå av: flekke bark, mose vise: hunden knurret og flekket tenner besl. med norr. flaka stå åpen, gape

flekkefjæring
flekkefjæring, -fjordingsubst. -en, -erinnbygger av, person fra Flekkefjord 2. ledd avl. av fjord

flekker
flekker subst. -en, -efiskeindustriarbeider som flekker og salter fisk avl. av flekke I

flekket
flekket, flekketeadj. -etefull av flekker: en flekket(e) overall | leoparden er flekket(e) plettet: et flekket rulleblad; (ordtak) det er flere flekkete bikkjer enn prestens det er også andre dette kan sies om avl. av flekk

flekkevis
flekkevis adv. og adj. malingfargen forandret seg flekkevis se -vis

flekkfeber
flekkfeber epidemisk febersykdom med utslett

flekksteinbit
flekksteinbit steinbit med svarte flekker

flekkså
flekkså -ingså to el. flere frø sammen i 'flekker' (t. forkj. fra radså)

flekktyfus
flekktyfus flekkfeber

flekse
flekse v. -et-ingha fleksibel arbeidstid til fleksibel

fleksibel
fleksịbel adj. -t-ble, myk bøyelig: fleksibelt lær smidig som gir flere muligheter: en fleksibel ordning | være fleksibel (mots. sta, steil) | en fleksibel bolig, arbeidstid lat. avl.; ○flektere

fleksibilitet
fleksibilitẹt subst. -enbøyelighet smidighet lettforanderlighet til fleksibel

fleksitid
fleksitid fleksibel arbeidstid

fleksjon
fleksjọn subst. -en, -ergrammatisk bøyning lat. vbsubst.; ○flektere

fleksometer
fleksomẹter subst. -et, -treapparat til måling av formfasthet se -meter

fleksor
fleksor -en, -er |-sọrer|bøyemuskel avl. av flektere

flektere
flektẹre -tebøye grammatisk lat. 'bøye'

fleng
fleng subst. jeg nevner et par eksempler i fleng ɔ:etter tilfeldig valg, på slump | han har penger i fleng ɔ:i massevis avl. av flenge II

flenge
flenge Ⅱ -etel.v. -te-ingrive flenge(r) i: buksen var flengt (i stykker) | flenge (rive) opp et brev | flenge klærne av seg en flengende kritikk ɔ:meget skarp og ødeleggende norr. flengja piske;besl. med flå

flenge
flenge Ⅰ subst. -n, -rrevet, lang åpning: få en flenge i jakkeermet avl. av flenge II

flens
flens subst. -en, -erutstående kant på rør e. l., forsynt med hull til bolter oppbøyd kant på metallplate kant på jernbanevognhjul e. l. eng. flange

flense
flense Ⅰ v. -et-ingskjære spekket av hval muligens besl. med flenge

flense
flense Ⅱ v. -et-ingbøye flens på en plate avl. av flens

flenseplan
flenseplan dekk på hvalkokeri hvor flensingen utføres

flenser
flenser subst. -en, -eavl. av flense I

flensrør
flensrør rør med flens

fler
fler se flere

fler-
fler- brukt for å uttrykke et antall som oftest er større enn to, men mindre enn det som uttrykkes ved mange- e. ty. mehr-, jf. poly-

fleratomig
fleratomig adj. -(om molekyl) som består av flere atomer

flerbo
flerbo ub. adj. (om planteart) som har tvekjønnsblomster og han- og hunblomster på samme individ

flerbruk
flerbruk bruk på flere måter: flerbruk av et skogområde (til f. eks. skogsdrift og friluftsliv)

flerbrukermaskin
flerbrukermaskin datamaskin (med programvare) som kan betjene flere brukere samtidig

flerdobbelt
flerdobbelt det flerdobbelte antall

flere
flere adj. komp., i bet. 1 i substantivisk bruk også , fler(jf. mang en, flest)1 (med uttrykt el. underforstått sammenligning) han har flere venner enn hun (har) | mange ganger fler(e) enn … | fler(e) og fler(e) | stadig fler(e) | enda fler(e) | jeg har ikke flere penger på meg | ingen fler(e) | det går flere tog se tog 2 2 (ganske) mange adskillige: jeg har sagt det flere ganger | flere (av tilskuerne) gikk før forestillingen var slutt norr. fleiri

flerfoldige
flerfọldige adj. pl. svært mange: jeg har jo sagt det flerfoldige ganger om 2. ledd se -foldig

flerfødsel
flerfødsel (hos pattedyr) det å føde to el. flere unger samtidig

flergifte
flergifte det å være gift med flere samtidig polygami

flerguderi
flerguderi subst. -etdyrkelse av flere guder polyteisme se -eri

flerhet
flerhet subst. -en(litt.) majoritet flertall: en flerhet av de forespurte mener at … se -het

flerkoneri
flerkoneri subst. -etse -eri

flerkulturell
flerkulturell Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn

flernasjonal
flernasjonal flernasjonalt selskap forretningsforetagende med virksomhet i flere land | flernasjonale styrker (under FN-kommando)

flerparallell
flerparallell subst. -en, -erskole med flere enn to parallellklasser på de enkelte trinn

flerpartisystem
flerpartisystem system med flere enn to (jevnbyrdige) politiske partier

flerre
flerre Ⅰ subst. -n, -rflenge muligens fra ty.; besl. med flass

flerre
flerre Ⅱ v. -et-ingrive flenge: flerre opp noe

flersidet
flersidet adj. -edesom har flere sider: en flersidet figur

flersidig
flersidig adj. -1 (t. forskj. fra ensidig)en flersidig begavelse 2 (t. forskj. fra tosidig) multilateral: en flersidig handelsavtale 3 flersidig gjødsel kunstgjødsel med minst to hovednæringsstoffer 2. ledd avl. av side

flersifret
flersifret adj. -ede(om tall) med to el. flere sifre

flerspråklig
flerspråklig 1 som behersker flere språk (som morsmål): han er flerspråklig 2 som har tekst på flere språk: en flerspråklig brosjyre

flerstavelsesord
flerstavelsesord ord med flere enn to stavelser

flerstemmig
flerstemmig adj. -flerstemmig sang | synge flerstemmig 2. ledd avl. av stemme I

flertall
flertall 1 mengde større enn halvparten majoritet: de moderate var i flertall | forslaget ble vedtatt med, fikk stort flertall | oppnå flertall for noe | simpelt, kvalifisert, to tredjedels flertall | ha flertallet på sin side | det store flertall ɔ:folk flest (e. eng.) det tause flertall se majoritet 2 form av et ord som viser at det betegner flere personer, ting, forhold e. l. pluralis: entall og flertall

flertallsform
flertallsform til flertall 2

flertallsstyre
flertallsstyre til flertall 1

flertrinnsrakett
flertrinnsrakett rakett med flere enn to trinn, jf. totrinnsrakett

flertydig
flertydig adj. -1 som har flere betydninger: et flertydig ord 2 som kan tydes på flere måter: en flertydig uttalelse 2. ledd avl. av tyde

flerumettet
flerumettet adj. -ede(om fettsyre) med to til seks dobbeltbindinger i molekylet jf. umettet

flervalgssvar
flervalgssvar testspørsmål med flervalgssvar

flerverdig
flerverdig 1 (kjem.) med valens større enn 2 2 flerverdig logikk logikk hvor antall sannhetsverdier overstiger to

flerårig
flerårig adj. -(om plante) som overvintrer og blomstrer flere el. mange år på rad (om avtale e. l.) som gjelder i flere år

fles
fles -enel.subst. -a, -er(mest dial.) lavt skjær som sjøen vasker over norr. fles

flesk
flesk subst. -etfettlag (med tilhørende kjøtt) på rygg og sider av svineslakt: grisen fløt på flesket | (som matrett) erter, kjøtt og flesk | stekt flesk | (i sms.) buk-, rygg-, side- (fam.) fett og kvapsete parti på menneskekropp (i faste uttr.) gi grisen flesk gi til unytte | smør på flesk dobbelt opp av noe | det koster flesk ɔ:store summer | store ord og fett flesk (sitter ikke fast i halsen) (det er lett å komme med) høyttravende og tomme talemåter | selge flesk gå med underkjolen hengende nedenfor ytterkjolen norr. flesk,besl. med flis I, eg. 'avskåret stykke'

fleske
fleske v. -et-ing(fam., folk.) fleske på skynde seg, 'gi på' | fleske til dundre, 'mæle' besl. med flesk; visstn. eg. 'flenge (store) skiver av',, jf. flå III

fleskefabrikk
fleskefabrikk virksomhet for storproduksjon av flesk uten tilknytning til jordbruk for øvrig

fleskefett
fleskefett steke i fleskefett

fleskeklanner
fleskeklanner billen Dermestes lardarius, som angriper bl. a. fleskeskinker

fleskepølse
fleskepølse art påleggspølse av konsistens som postei

fleskeside
fleskeside halvdel av slaktet gris delt på langs

flesket
flesket, flesketeadj. -ete(fam.) fet og kvapsete

flest
flest adj. superl. (jf. mang en, flere)han fikk de fleste stemmene (flest stemmer) | de fleste av oss | folk flest folk i sin alminnelighet, mengden | han var full av liv, som gutter flest norr. flestr

flesteparten
flesteparten (mest fam.) flesteparten (de fleste) av dem som var til stede

fletning
fletning subst. -en, -er1 det å flette(s) 2 måte som noe er flettet på: løs, stram i fletningen 3 flettverk

flette
flette Ⅰ subst. -n, -rflettet hodehår: gå med fletter avl. av flette II

flette
flette Ⅲ v. -et-ing(dial., litt.) flå jf. hudflettenorr. fletta

flette
flette Ⅱ v. -et-ingel. fletning(se også fletning)sno (særl. tre el. flere) emner om hverandre til et hele: flette håret | flette kurver, kranser | flettet tau (t. forskj. fra tvunnet) | gå med flettet hår føye (sammen): flette detaljene sammen til en helhet | la meg få flette inn (innskyte) en bemerkning; (i IT) flette utskrifter fra flere filer | fletting glidelåskjøring norr. flétta, sa. ord som lat. plectere

flettverk
flettverk noe som er flettet: et flettverk av grener spesielt solid og stormasket netting: et gjerde av flettverk 2. ledd verk II 4

fli
fli -dde v. flis-ing1 stelle: fli håret (refl.) fli seg 2 (mest dial.) gi rekke sen norr. fligja, flygja, mnty.

flid
flid subst. -eniver og omhu i arbeid: eleven viste flid | anvende flid på, gjøre seg flid med noe | han unnlot med flid (omhyggelig, med velberådd hu) å komme inn på politiske spørsmål mnty.; eg. 'kampiver'

fligg
fligg se ankerfligg

flik
flik subst. -en, -er1 tøysnipp: en flik av seilet løfte en flik av sløret antyde litt av en hemmelighet e. l. 2 (bot.) del av blad mellom to innskjæringer norr. flík, visstn. besl. med flis I

fliket
fliket, fliketeadj. -ete(mest bot.) et fliket(e) blad blad med innskjæringer

flikk
flikk subst. -en, -erlapp til skosåle el. hæl (n)ty., besl. med flik

flikke
flikke subst. -et, -ingsette flikk på: flikke en sko | såling og flikking utbedre 'lappe': han gav seg til å flikke på gjerdet | man forsøkte ikke noe nytt, men flikket på den ordningen man hadde

flikker
flikker subst. -en, -eperson (skomaker) som gjør flikkarbeid

flikkflakk
flikkflakk subst. -en, -er1 (idr.) baklengs stift 2 floke I 2: slå flikkflakk 3 cornflakes fr., eget lydord (etterligning av piskesmell)

flimmer
flimmer subst. -et, -1 flimrende lys, skinn: et flimmer av sol over vannet 2 flimmerarytmi: hjerteflimmer avl. av flimre

flimmerarytmi
flimmerarytmi uregelmessige, meget hurtige sammentrekninger i hjertemuskulaturen

flimmerhår
flimmerhår bevegelig hår på overflaten av visse encellede organismer (flimmerdyr)

flimmerorm
flimmerorm klassen Turbellaria av flatorm

flimre
flimre v. -et-inglyse, skinne urolig: stjernene flimret | flimrende lys | det flimrer for øynene man ser alt i uklar, dirrende bevegelse (f. eks. ved overanstrengelse) | en gammel film med flimrende bilder ty., visstn. sammensmeltning av flammen flamme, og glimmern glimre

flink
flink adj. -tdyktig (særl. på områder hvor det ikke kreves skapende evne): en flink elev | en flink hund | han er flink i språk | spillet var mer flinkt enn dyptloddende | fort og flinkt | være flink til å stikke seg frem, til å baktale andre nty., eg. 'strålende';besl. med flunkende

flinkhet
flinkhet subst. -en1 det å være flink, smart 2 dyktig utført detalj fiffig trekk: jeg lar meg ikke lenger imponere av hans flinkheter se -het

flint
flint subst. -en1 jeg er så sint at jeg kunne fly i flint eg. 'sprenges i stumper og stykker' 2 flintestein: steinaldermenneskenes redskaper av flint | hard som flint 3 flintporselen besl. med flis og splint

flintebørse
flintebørse flintelåsgevær

flintelås
flintelås (på våpen fra 1600- og 1700-tallet) innretning hvor fengkruttet ble antent av gnist fra flintestein

flintestein
flintestein hard og sprø silisiumholdig bergart: slå ild med flintestein

flintporselen
flintporselen flintholdig porselen

flintskallet
flintskallet adj. -edeskallet (eg. på forsiden av skallen, mellom pannen og issen) omdannet av fleinskallet

flipp
flipp Ⅲ subst. -et, -rustilstand med manglende selvkontroll eng.

flipp
flipp Ⅱ subst. -en, -ersprang i kunstløp (som toe-loop, men med sats på venstre skøyte) eng. 'rykk, vending'o. a.

flipp
flipp Ⅰ subst. -en, -er(foreld.) flik herresnipp nå mest i sms. øre- muligens nty.; eg. 'noe slapt nedhengende'

flippe
flippe v. -et-ing(fam. i uttr.) flippe ut miste selvkontrollen, la hemninger fare; begynne å bruke narkotika

flipper
flipper subst. -en-e(sl.) narkotiker rusmiddelmisbruker

flipperspill
flipperspill spill hvor kule støtes i en monter 1. ledd eng. avl. av flip knipse, slå

flippover
flippover subst. -en, -ehefte, stor blokk til å bla opp- og bakover, festet på stativ og brukt som undervisningstavle stativblokk eng.; 1. ledd flip kaste

flir
flir -etel.subst. -en, -det å flire hånsmil: et vemmelig flir (mest fam.) få seg en flir | jeg skal stoppe fliren på dem avl. av flire II

flire
flire Ⅰ subst. -n, -rkarpefisken Blicca bjoerkna visstn. av dial. flidre tynn skive

flire
flire Ⅱ v. -te-ingsmile (el. le) skadefro, ondskapsfullt el. tåpelig: hva er det du står og flirer av? av sa. rot som dial. fline fnise (eg. 'le med blottede tenner', jf. fleinskallet)

flis
flis Ⅰ subst. -en, -er1 flatt, tynt avløsnet stykke: spikke fliser til å tenne opp med | hugge så flisene fyker | få en flis i fingeren | (i sms.) høvel-, sag-o. fl. | han er tynn som en flis (fam.) spikke fliser henge seg opp i bagateller (jf. flisespikker) | snu på flisa endre praksis el. fremgangsmåte | du er sannelig en fin flis d. s. s. 'nydelig nellik' 2 (maskin)kløvet stykke til taktekking takspon 3 maskinfremstilt flisråstoff til tremasseindustri norr. flís

flis
flis Ⅱ subst. -en, -erliten plate av stein, keramikk el. plast til gulv- og veggbekledning: legge fliser på badet mnty. vlise el. ty. Fliese; sm. ord som flis I

flise
flise -etel.v. -te-ingdele, skjære opp i fliser: flise opp et stykke tre (refl.) gulvet begynte å flise seg opp

fliselegge
fliselegge til flis II

fliselin
fliselịn -enel.subst. -etart innleggsstoff i tøy reg. varemerke Vlieseline; til ty. Vlies fåreskinn

flisespikker
flisespikker subst. -en, -eperson som gjør stort vesen av bagateller og formelle finesser spissfindig person

flisespikkeri
flisespikkeri subst. -et, -erse -eri

fliset
fliset, fliseteadj. -eteoppfliset: et fliset(e) plankegjerde fliset(e) hår, skjegg ɔ:som har delt seg i tafser pga. fett el. fuktighet

flishøvel
flishøvel kraftig høvel til fremstilling av flis 2

flismegress
flismegress (dial.) legeveronika eg. 'gress mot flismer' (en slags byller)

flitsbue
flitsbue armbrøst ty.; 1. ledd av fr. flèche pil

flitter
flitter subst. -etsmå tynne plater, strimler, figurer av gull- el. sølvblikk verdiløs pynt, stas jugl ty., avl av flittern hviske, fnise

flittig
flittig adj. -1 som viser flid, iherdighet: en flittig elev | flittig som en maur | flittige henders arbeid | flittig arbeid 2 stadig (i iver, interesse for noe); hyppig: han var en flittig gjest i huset | gjøre flittig bruk av noe (som adv.) hyppig ofte: gå flittig i kirke | de skålte flittig (mest foreld.) du får hilse så flittig ɔ:så meget, så hjertelig mnty. avl.; ○flid

flittiglise
flittiglịse subst. -n, -rstueplanten Impatiens walleriana, som blomstrer nesten hele året

flo
flo Ⅲ subst. -en, -erflør(dial.) jevnt utbredt lag: legge sild i flør norr. fló

flo
flo Ⅴ ub. adj. (bare i uttr.) ved flo sjø når det er flo oppr. dat. av flo I i det norr. uttr.at flóði sævar ved sjøens flo

flo
flo Ⅰ -enel. -astigende vann høyvann: flo og fjære norr. flóð

flo
flo Ⅱ -enel.subst. -et, -er(dial.) grunn, større pytt overvann avl. av norr. flóa, se floe II

flo
flo Ⅳ -etel.subst. -a, -erflør(dial.) plutselig regnskyll tordenregn sm. ord som flo I

float
float |flåot|-enbeløp som bank disponerer uten rentekostnad ved betalingformidling

flobbert
flobbert subst. -en, -erleketøyspistol (farlig og forbudt i Norge) eg. personnavn

flod
flod subst. -en, -er1 flom oversvømmelse (bare i sms. storm-, synd-) materie e. l. som flyter ut (mest i sms. utflod) 2 (utenl.) stor og bred elv: Ganges-floden noe som strømmer rikt: en flod av tårer, lys sm. ord som flo I; bet. 2 fra mnty.

flodbølge
flodbølge stor (hav)bølge som oppstår ved jordskjelv, kraftige eksplosjoner o. l.

flodhest
flodhest hovdyr i familien Hippopotamidae e. gr.

flodilder
flodilder europeisk mink (Mustela lutreola) nertz

flodkreps
flodkreps tifotkrepsen Astacus astacus

flodsvin
flodsvin den sydamer. gnageren Hydrochoerus capybara

floe
floe Ⅰ subst. -n, -r(dial.) vann på myr myrstrekning (jf. flo II) norr. flói

floe
floe Ⅱ v. -dde-ing(dial.) flyte over sine bredder norr. flóa

floet
floet, floeteadj. -ete(dial.) lagdelt avl. av flo III

flog
flog |flåg|subst. -et, -bratt fjellvegg avl. av fly III; eg. 'flukt'

floggikt
floggikt (dial.) gikt (som 'flyr' i kroppen)

floghavre
floghavre ugressplanten Avena fatua (nær beslektet med dyrket havre) hvis frø under visse betingelser kan 'krype' bortover el. bore seg ned i jorden

flogistiker
flogịstiker subst. -en, -etilhenger av flogistonteorien

flogiston
flogiston subst. -et(hist.) stoff som ifølge en kjemisk teori tenktes frigjort ved forbrenning avl. av gr. flogistos brent, avl. av floks II

floke
floke Ⅰ subst. -n, -r1 hår, tråd e. l. som er kommet i ugreie forvikling vanskelig, uklar situasjon: løse floken 2 slå floke for å holde varmen slå armene i kryss, så høyre hånd slår mot venstre skulder og venstre hånd mot høyre skulder norr. flóki

floke
floke Ⅱ v. -et-ing(mest refl.) danne floke: håret har floket seg (sammen) | situasjonen har floket seg

floket
floket, floketeadj. -eteen floket situasjon

flokk
flokk Ⅰ subst. -en, -er1 (større) mengde av dyr el. mennesker som opptrer sammen: store flokker av rein | en flokk mennesker | ulver lever i flokk | de kom i flokk og følge | skille seg ut fra, følge flokken også overf.: fra mengden, massen løfte i flokk se løfte II 2 småspeideravdeling tilsv. storspeidernes tropp 3 (gjenopptatt fra norr. flokkr i bet. 'løs samling vers') norrønt skaldekvad som (t. forskj. fra dråpa) ikke har omkved norr. flokkr; eg. 'flyvende sverm'

flokk
flokk Ⅱ subst. -en, -ersnøfille jf. fjellflokkmnty. vlocke fnugg, dott

flokkdyr
flokkdyr dyr som lever i flokk

flokke
flokke v. -et-ing(refl.) samle i flokk: folk flokker seg om ham

flokkes
flokkes subst. flokkedes, har flokkesflokke seg

flokketall
flokketall i flokketall i hopetall

flokkevis
flokkevis adv. de kom (i) flokkevis se -vis

flokking
flokking subst. -en1 flokkulering 2 metode til fremstilling av plysjlignende tekstiler avl. av flokk II e.flokkulering

flokkinstinkt
flokkinstinkt (hos dyr)

flokkmentalitet
flokkmentalitet (hos mennesker)

flokkulere
flokkulẹre v. -te-ingfå væskepartikler til å slå seg sammen avl. av lat. flocculus fnugg

flokkull
flokkull avfallsull etter karding og kjemming

floks
floks Ⅰ -enel.subst. -etfiberstøv til flokking

floks
floks Ⅱ subst. -en, --erplante av slekten Phlox av fjellflokkfamilien gr. 'ild'

flokse
flokse Ⅰ -nel.subst. floksa, -r(fam.) pike, kvinne som flokser avl. av flokse II

flokse
flokse Ⅱ v. -et-ing(fam.) fjase og flørte snart med den ene og snart med den andre besl. med fly III

flom
flom subst. -mmen, -mmervannstand over det normale i elv el. innsjø oversvømmelse i vassdrag: flom i Mjøsa | det er flom i elven | elven går i flom stor mengde (av noe strømmende): en flom av tårer, ord, fraser, lys norr. flaumr,besl. med flyte

flombelyse
flombelyse -ningbelyse med store lysmengder: festningen er flombelyst om nettene

flomdiger
flomdiger flomdigre elver

flomlys
flomlys (jf. flombelyse)fotballkampen ble spilt i flomlys

flomme
flomme v. -et-ingstrømme over sine bredder: elven flommet over flyte, strømme rikelig: vinen flommet solskinnet flommet inn i rommet | skrivebordet flommet over med papir avl. av flom

flommerke
flommerke merke som viser vannstanden under flom

flomtid
flomtid vårflomtid

flomål
flomål høyvannslinje

floorshow
floorshow |flår-|showunderholdning i nattklubb, restaurant e. l., hvor det ikke er scene eng. 'gulvshow'

flopp
flopp subst. -en, -er1 høydesprang hvor hopperen passerer listen med ryggen ned 2 fiasko 3 noe som viser seg å være uten hold 'boble' bløff eng.

floppe
floppe v. -et-ingutføre flopp 1

flor
flor Ⅱ subst. -etgasvevet stoff (jf. sørgeflor) ty., visstn. sm. ord som velur

flor
flor Ⅰ subst. -et1 rik blomstermengde: et flor av blomster | blomstenes flor 2 blomstring: blomstene, frukttrærne stod i fullt flor | neste års flor en tid med kunst og vitenskap i fullt flor ty., lat. flos (gen. floris) blomst

flora
flora subst. -en, -er1 et områdes samlede planteverden: den tropiske flora stor og variert mengde: vår flora av tidsskrifter og ukeblader 2 bok med beskrivelse av et områdes planter lat. navn på blomstenes gudinne, avl. av flos blomst

floragrafere
floragrafẹre v. -te-ingsende floragram e. telegrafere

floragram
floragrạm subst. -mmet, -mmerblomsterhilsen bestilt hos en blomsterhandler på ett sted og levert av en på et annet e. telegram

floral
florạl adj. -tblomster- lat. avl. av flos, se flora

floraværing
floraværing subst. -en, -erinnbygger av Flora i Sogn og Fjordane se -væring

flore
flore Ⅰ subst. -n, -r(fag.) lag, høyde av trelast, tønner, isblokker e. l. av norr. flórr gulv bak båser

flore
flore Ⅱ v. -et-inglegge i florer

florentiner
florentịner subst. -en, -einnbygger av Firenze avl. av det eldre navn Florentia

florentinsk
florentịnsk adj. -se -sk

florere
florẹre v. -te-ing(oftest om noe uheldig) være i full utfoldelse blomstre: smugling og hjemmebrenning florerte lat. avl. av flos, se flora

florett
florẹtt subst. -en, -er1 fektesportsvåpen med tynn rektangulær klinge som ender i en plate el. elektrisk bryter (om elegant, spirituell debattform) han var ingen tungvekter og alvorsmann, hans våpen var floretten 2 silkeormens ytterste, grove vev ty., sp.; avl. av lat. flos ( jf. flor I) idet tuppen oppr. var blomsterformet

florettsilke
florẹttsilke silke av floretter avfallssilke

florin
florịn subst. -en, -ergullmynt som fra 1250-årene ble preget i Firenze, og som ble utgangspunkt for nederl. gylden (gulden), jf. fl. ital. fiorino liten blomst, idet myntbildet på den florentinske florin var en lilje

florisant
florisant |-sạn(g)t|adj. -blomstrende: florisante tider fr., gfr. pres. pt. av florir (fr. fleurir) blomstre

florist
florịst subst. -en, -ervitenskapsmann som er spesialist i floristikk avl. av flora, se -ist

floristikk
floristịkk subst. -enstudium av plantelivet i et floraområde f. eks. en landsdel

floristisk
florịstisk adj. -se -isk

florlett
florlett en florlett dis til flor II

flormel
flormel særlig fint hvetemel e. eng. flour mel, oppr. lat. flos farinae blomstendet beste av melet; jf. farin

flormelis
flormelis fin, støvlignende melis e. flormel

floromvunden
floromvunden, -omvundetadj. -vundet-vundne, omvunden med sørgeflor: floromvundne faner

florstoff
florstoff tekstil av fiber og bindemiddel, ikke spunnet og vevet

floskel
floskel subst. -en, -klertom, blomstrende talemåte frase: en tale full av floskler lat. flosculus liten blomst, tankespråk; dim. til flos, se flor I

floss
floss subst. -en, -er1 silke- el. kamelhårsstoff som er glatt på den ene siden og loddent på den andre 2 (fam.) flosshatt muligens fr. floche opptrevlet tøystump, ulldott

flosset
flosset, flosseteadj. -ete1 av utseende el. konsistens som floss 2 opptrevlet tafset

flosshatt
flosshatt høy, sylindrisk hatt trukket med floss

flotasjon
flotasjọn subst. -enanrikingsmetode hvor finknust malm slemmes i vann eng., fr. vbsubst. til flotter flyte

flotell
flotẹll subst. -en, -erstasjonært 'flytende hotell' hotellskip e. motell o. l.

flotilje
flotịlje subst. -n, -rflåteavdeling av mindre skip fr.; av sp. dim. av flota flåte; fra germ.

flotne
flotne v. -et-ing(mest dial.) flotne opp flyte opp til overflaten avl. av flott 1

flott
flott adj. -1 (predik. og som adv.) holde, bringe et skip flott ɔ:flytende, klar av grunnen | komme flott 2 som slår stort på raus: være, leve flott 3 (mest fam.) strålende imponerende: det gikk flott | ta seg flott ut | en flott kar elegant stilig: han tok opp sigarettetuiet med en flott bevegelse 4 (adv.) med letthet: den greide du flott nty.; bet. 1eg. norr. subst. flot flyting;bet. 2 og 3eg. 'flytende ovenpå'

flotte
flotte v. -et-ing (refl., mest fam.) 1 være flott 2: vi flottet oss med billett på luksusklasse 2 flotte seg (gjøre seg viktig, slå om seg) med sjeldne fremmedord

flottenfeier
flottenfeier subst. -en, -eflott person til flott, særl. i bet. 2, e. ty. orddannelsesmønster

flottenheimer
flottenheimer subst. -en, -eflottenfeier e. ty. innbyggernavn på -heimer

flottenheimeri
flottenheimeri subst. -etse -eri

flottere
flottẹre v. -te-ing(om tråd i vev) ligge løs over et antall tversgående tråder fr. 'henge fritt'

flotthet
flotthet subst. -en(især til flott 2) se -het

flotting
flotting subst. -en, -erflottenfeier se -ing 2

flottør
flottø̣r subst. -en, -er1 flytelegeme som regulerer væsketilstrømning el. viser væskestand 2 båtformet sjøflyunderstell fr. avl. av flotter flyte

flottørkammer
flottørkammer til flottør 1

flu
flu -enel.subst. -a, -erskjær som oversvømmes ved flo båe norr. flúð

flue
flue subst. -n, -r1 tovinget insekt, særl. av gruppen Cyclorrhapha (i faste uttr.) dø, falle som fluer ɔ:i mengdevis | sitte så tett som fluer på en kukropp ha fluer (griller) i hodet | sette fluer i hodet på en; | ha fluer i maven ɔ:kriblende fornemmelse pga. nervøsitet, spenning (spøkef.) se fluer ha hallusinasjoner i det begynnende stadium av delirium | slå to fluer i én (ett) smekk utrette to ting, oppnå to fordeler på én gang | jeg skulle gjerne ha vært flue på veggen (vært ubemerket til stede) da han fridde 2 fiskekrok med imitert insekt: fiske ørret med flue norr. fluga,besl. med fly II

fluefanger
fluefanger subst. -en, -e1 nordamer. insektetende plante 2 redskap (særl. klebrig papir) til å fange fluer med

fluelort
fluelort fluelort på vinduet

fluenetting
fluenetting finmasket netting som skal holde insekter unna

fluesnapper
fluesnapper subst. -en, -espurvefugl av slekten Muscicapa

fluesopp
fluesopp sopp av slekten Amanita navnet muligens pga. visse soppers anvendelse som råstoff til fluegift

fluevekt
fluevekt laveste vektklasse i boksing (inntil 51 kg)

fluevekter
fluevekter subst. -en, -ebokser i fluevektklassen

fluffy
fluffy |fløffi|ub. adj. (fam., om hår, klær) lett og luftig eng. avl. av fluff dun, lo

fluid
fluịd Ⅱ adj. -(fag.) lettflytende lat. fluidus flytende

fluid
fluịd Ⅰ subst. -et, -erfellesbetegnelse for væsker og gasser substantivering av fluid II

fluiditet
fluiditẹt subst. -enevne til å være flytende (t. forskj. fra viskositet)

fluidum
fluidum subst. -et, -da(ofte spøkef. el. nedsett.) noe flytende væske: vin, det edle fluidum | et ubestemmelig fluidum substantivering av fluid II

fluks
fluks Ⅰ -en(fys.)1 mål for mengde som pr. tidsenhet gjennomstrømmer en flate 2 antall feltlinjer: fluksen gjennom en flate | magnetisk fluks 3 flussmiddel lat. 'strøm(ning)'

fluks
fluks Ⅱ adv. fluksens mnty., eg. gen. av vlug flukt

fluksens
fluksens adv. (mest fam.) øyeblikkelig på flekken: han reiste fluksens hjem utvidet form av fluks II

fluksjon
fluksjọn subst. -en1 overgang til flytende tilstand 2 blodtilstrømning lat. vbsubst. til fluere flyte

fluksmeter
fluksmeter subst. -et, -treinstrument til måling av magnetisk fluks se -meter

flukt
flukt subst. -en1 det å flykte: redde seg ved flukt | være på flukt | drive, jage, slå en på flukt | gripe, ta flukten | vill flukt flukten fra landsbygda (særl. om fraflyttingen i 1950–60-årene) | en flukt fra pund til dollar, fra tekniske til merkantile yrker | flukt fra problemer; jf. faneflukt, virkelighetsflukt 2 det å fly: fuglenes flukt | skyte en fugl i flukten rask bevegelse, utvikling: tidens, tankens, ideers flukt; liv og kraft: diktet har poetisk flukt 3 bygningen ligger i flukt med rådhuset ɔ:i samme retning som og i direkte fortsettelse av i flukt med det jeg sa i sted, vil jeg nå ta for meg … mnty.; vbsubst. til fly IV og V

fluktdyr
fluktdyr dyr som redder seg ved flukt (f. eks. hjort)

flukte
flukte v. -et-ing1 (i fotball o. l.) sparke (el. slå, støte) ballen videre fremover mens den er i luften 2 ligge i flukt med: bjelkene flukter avl. av flukt

fluktforsøk
fluktforsøk til flukt 1

fluktstol
fluktstol sammenleggbar liggestol hvor sete og rygg går i ett ('i flukt')

fluktuasjon
fluktuasjọn subst. -en, -erdet å fluktuere bølging svingning lat. vbsubst.; ○fluktuere

fluktuere
fluktuẹre v. -te-ingbølge: væsken fluktuerer stige og falle svinge: fluktuerende priser, kurser lat. avl. av fluctus (en) bølge

flunkende
flunkende adv. (bare i forb.) flunkende ny helt ny, skinnende ny eg. pres. pt. av et mnty. vb. flunke stråle

fluor
fluor subst. -engassformig grunnstoff, kjem. symbol F (i dagligtale også om fluorholdig forbindelse, fluorid): tannkrem med fluor lat., besl. med fluktuere; eg. 'det bølgende'

fluorbørsting
fluorbørsting fluorpussing

fluorescens
fluorescens |-sẹns|subst. -enstoffs (evne til) lysutsendelse under påvirkning av lysstråler el. andre stråler (jf. fosforescens) lat. avl. av fluor

fluorescere
fluorescẹre v. -te-ingvise fluorescens: fluorescerende stoffer

fluorid
fluorịd subst. -et, -erkjemisk forbindelse av fluor og et annet grunnstoff av fluor og -id av eng. oxid

fluoridere
fluoridẹre, fluorisẹrev. -te-ingtilsette fluorider (i drikkevann, tannpasta el. næringsmidler) til fluorid

fluorose
fluorọse subst. -nfluorforgiftning

fluorpussing
fluorpussing tannpussing med fluoridholdig middel

flus
flus se flust

flush
flush |fløsj|subst. -en, -er(i poker) fem kort i samme farge (jf. straight I) eng., muligens sm. ord som fluks I

flusk
flusk subst. -en, -er(mest dial.) hårdusk lugg muligens besl. med dial. flure bustehår

fluss
fluss subst. -en, -erstoff som påskynder en smelteprosess (f. eks. sveisepulver) ty. 'det å være i flytende bevegelse'

flussmiddel
flussmiddel fluss

fluss-syre
fluss-syre, flussyreløsning av hydrogenfluorid i vann

flust
flust adv. (mest fam.) rikelig: ha flust med penger | de har det ikke for flust, stakkar nok: ha flust (opp) å gjøre eg. n. av dial. adj. flus raus, gavmild

flutter
flutter |fløtter|subst. -en(i lydteknikk) uønskede hurtige variasjoner i lydfrekvens (og dermed tonehøyde) jf. woweng. 'flagring'

fluvial
fluviạl adj. -tsom hører til en elv: fluviale dannelser geologiske avleiringer i rennende vann lat. avl. av fluvius flod

fly
fly Ⅴ subst. fløy, fløyet; v. flys -vningel. (bare i bet. 1 og 2 og mest i sms.) , flyve(se også flyvning); i bet. 3 og 4 perf. pt. fløyetel. flydd, vbsubst. -ing; i bet. 1, 2 og til dels 3 pres. pt. flyvende, i bet. 4 flyende, se også flyende1 bevege seg gjennom luften ved hjelp av vinger e. l.: grågåsen fløy mot nord | det fløy opp en flokk ryper fuglen var fløyet se fugl | med flyvende (vaiende) faner og klingende spill (om luftfartøy) maskinen fløy i lav høyde | fly lavt (e. eng.) flyvende festning stort amerikansk bombefly fra 2. verdenskrig | flyvende tallerken 2 reise med el. føre fly arbeide ombord i fly: han har ikke fløyet før | fly jet | flyvende tjeneste (t. forskj. fra bakketjeneste) frakte med fly: flyselskapet har fløyet 5 mill. passasjerer | reservedelene måtte flys til ulykkesstedet drive flyrute: selskapet har fløyet på Østen i fem år 3 fare i luften (etter å ha vært kastet, skutt e. l.): glasssplintene fløy om ørene på oss | flyvende mare et tak i bryting | bensintanken fløy i luften ɔ:eksploderte fly i luften av raseri | fly i flint; | prisene fløy i været | ryktet fløy fra by til by 4 renne fare: hva er det du flyr og maser med? | fly bena av seg | han flyr på ski støtt og stadig | vi ble flyende i butikker, trapper | flyvende start se flying start | hun flyr ikke om halsen på den første den beste | så sint at jeg kunne fly i synet på ham | fly på en | han er ute og flyr, som vanlig | fly med jenter | det var så mange tanker som fløy gjennom hodet | tiden flyr (så fort) norr. fljúga

fly
fly Ⅵ adv. (fam.) flyende 2, bare i uttr. fly forbannet

fly
fly Ⅲ subst. -et, -mekanisk drevet luftfartøy med vinger: fly og helikoptere | reise med fly forkortet form av flyvemaskin

fly
fly Ⅱ subst. -etsmå insekter, særl. fluer og mygg: hesten viftet vekk fly med halen besl. med fly V, flue

fly
fly Ⅳ -dde(arkais., poet.) flykte (fra) sky norr. flýja

fly
fly Ⅰ -enel.subst. -a, -ervid fjellslette eg. om myrlendt strekning;besl. med flod, flyte

flybensin
flybensin (høyoktan)bensin til flymotor

flybesetning
flybesetning se besetning 2

flybrett
flybrett brett med mat som utgjør et lite måltid

flybuss
flybuss buss som frakter passasjerer til og fra flyplass

flybåren
flybåren, -båretadj. -båret-bårne, fraktet med fly: flybåren torsk | flybårne tropper

flybåt
flybåt fly med båtformet skrog og med flottører

flyende
flyende adj. og adv. 1 på flyende flekken øyeblikkelig | i flyende (stor) fart 2 bli flyende sint pres. pt. av fly V

flyer
flyer |flaier|subst. -en, -e1 rask, men ikke utholdende hest (mots. stayer) 2 flyveblad; løpeseddel eng., eg. 'flyver'

flyfille
flyfille subst. -filla, -r(fam.) lettsindig, flokset pike el. kvinne

flyfotografere
flyfotografere -ing; flyfotografere et område

flygel
flygel Ⅱ subst. -et, -glerstort vingeformet klaverinstrument med liggende strenger: spille på flygel | 'ved flygelet: N. N.' ty. 'vinge', besl. med fly V

flygel
flygel Ⅰ subst. -en, -glerpropellapparat til måling av vanns strømningshastighet sm. ord som flygel II

flygelhorn
flygelhorn messingblåseinstrument av kornettypen, med rund tone

flying start
flying start |flaiing start|subst. en start hvor man er i fart når startstreken passeres foretagendet fikk en flying start ɔ:kom svært godt i gang pga. gunstige omstendigheter eng. 'flyvende start'

flykaprer
flykaprer subst. -en, -eflypassasjer som tiltvinger seg kommandoen over et fly under fart

flykapring
flykapring subst. -en, -erse kapre

flykjenning
flykjenning subst. -en(læren om) hurtig identifisering av flytyper

flykte
flykte v. -et-ingdra sin vei av frykt: fienden flyktet over hals og hode | flykte fra sitt hjemland (jf. flyktning) | han flyktet straks han så henne flykte fra hverdagen ɔ:glemme den og gi seg hen til drømmer mnty. avl.; ○flukt

flyktig
flyktig adj. -1 kortvarig lite inngående: et flyktig bekjentskap | en flyktig undersøkelse | kaste et flyktig blikk på noe | en flyktig (kort, rask) hilsen 2 ustadig: han er en flyktig natur 3 (e. lat. volatilis, avl. av volare fly) flyktige væsker væsker som fordamper lett mnty. avl.; ○flukt

flyktighet
flyktighet subst. -ense -het

flyktning
flyktning subst. -en, -erperson som er på flukt person som har flyktet fra sitt hjemland omdannet e. ord på -ning av eldre flyktling, ty. avl.; ○flykte

flyktningmottak
flyktningmottak 1 det å motta flyktninger 2 sted hvor flyktninger mottas (registreres og skaffes midlertidig opphold)

flyleder
flyleder se fly(ve)leder

flymaskin
flymaskin, flyve-fly III

flymedisin
flymedisin 2. ledd medisin 1

flymekaniker
flymekaniker mekaniker som etterser og vedlikeholder fly

flyndre
flyndre subst. -n, -r1 fisk av familien Pleuronectidae (særl. om rødspette) kaste flyndre d. s. s. 'kaste smutt' 2 (sjøu.) flatt stykke (treplate i seil, rorflyndre) norr. flyðra, jf. ty. Flunder; besl. med 'flat'

flyoffiser
flyoffiser offiser i flyvåpen

flyplass
flyplass anlegg for avvikling av lufttrafikk; lufthavn (jf. flystripe)

flyplassavgift
flyplassavgift avgift til staten for bruk av flyplass; jf. passasjeravgift, terminalavgift

flypost
flypost luftpost

flyselskap
flyselskap firma som driver flytrafikk

flysende
flysende sende med fly: våpen flysendes til fronten

flyseteavgift
flyseteavgift se seteavgift

flysoldat
flysoldat soldat i flyvåpen (luftforsvar)

flystasjon
flystasjon sted hvor det er stasjonert flystyrker

flystripe
flystripe 1 enkel (provisorisk) rullebane for fly 2 rullebane på flyplass

flystyrke
flystyrke avdeling kampfly

flystyrt
flystyrt jf. styrt 2

flystøtte
flystøtte infanteristene fikk flystøtte

flyt
flyt subst. -endet at noe flyter (strømmer) jevnt og lett: det var god flyt i trafikken, arrangementet, ekspederingen | få, skape flyt i noe til flyte

flyte
flyte fløt, v. flytt-ing1 strømme: Volga flyter ut i Det kaspiske hav | slåss så blodet flyter | vinen fløt rikelig ɔ:det var nok av den | et land som flyter med melk og honning ɔ:hvor det er overflod (jf. 2. Mos., 3.17) | – karet fløt over | dråpen som fikk begeret til å flyte over se beger 1 hennes hår fløt vakkert nedover skuldrene | samtalen fløt lett | lese, spille flytende | tale (et) flytende engelsk; – alt flyter ɔ:er under omskiftning, er usikkert | situasjonen er flytende; | la en valuta flyte ɔ:la kursen bestemmes av tilbud og etterspørsel | inntrykkene fløt sammen ɔ:enkelthetene i dem ble konturløse el. utvisket | diskusjonen fløt ut i ingenting 2 ha væskeform: flytende stoffer | luft i flytende form | flytende brensel, føde | flytende last (t. forskj. fra tørrlast) flytende (fritt disponibel) kapital (med overgang til bet. 1) flytende (vage, usikre) begreper | flytende grenser, overganger 3 bæres av en væske ikke synke: tre flyter | liket av den druknede fløt opp (i eventyret) grisen fløt på flesket | flytende hotell stort passasjerskip (i cruisefart) flytende gulv gulvkonstruksjon hvor øverste lag hviler på et underlag som ikke er festet til bærebjelker (som ligger oppå betonggulvet) | han flyter på (greier seg lett ved hjelp av) sine språkkunnskaper | holde forretningen flytende 4 være sølt el. rotet utover drive: klærne lå og fløt overalt | det fløt med klær overalt | rommet fløt med klær norr. fljóta

flytebrygge
flytebrygge fastankret, flytende brygge

flytedokk
flytedokk flytende tørrdokk

flytelegeme
flytelegeme flytende (hul) gjenstand med en bestemt funksjon

flyter
flyter subst. -en, -e1 flottør 2 flytende underlag

flyterminal
flyterminal endepunkt for flytrafikk, med ekspedisjonshaller, tollstasjon o. a. (i dagligtale også om terminal for busstrafikk til og fra flyplass)

flytholt
flytholt -etel.subst. -en, -erflytelegeme som holder fiskegarn oppe 2. ledd holt 2

flytid
flytid 1 (især i pl.) rutetider for fly: jeg har ikke flytidene i hodet 2 den tid det tar å fly en strekning 3 tid man har ført et fly flytimer

flytime
flytime til trafikkflyversertifikat i klasse I kreves det 1200 flytimer

flytog
flytog tog som frakter passasjerer til og fra flyplass

flytskjema
flytskjema grafisk fremstilling av gangen i noe (f. eks. enkeltoperasjoner i en prosess) prosess-skjema e. eng. flow chart el. flow sheet

flyttbar
flyttbar adj. -tse -bar

flyttbarhet
flyttbarhet subst. -ense -het

flyttblokk
flyttblokk steinblokk transportert av isbre el. drivis

flytte
flytte v. -et-ingel.subst. flytning(se også fløtte)1 føre fra ett sted til et annet: flytte stolen nærmere | jeg kunne ikke flytte en fot ɔ:ikke rikke meg | denne steinen blir ikke god å flytte (på) | eleven ble ikke flyttet opp (i neste klasse) (ordtak) tro kan flytte bjerge (refl.) flytte seg urolig på stolen | flytt (på) deg! (med underforstått obj.) det er din tur til å flytte (brikken) 2 skifte bolig, oppholdssted e. l.: de har nettopp flyttet | flytte inn i nytt hus | de var separert en tid, men har flyttet sammen igjen | bedriften flyttet ut av byen norr. flytja; eg. 'la flyte (bort)'

flyttebil
flyttebil bil fra flyttebyrå

flyttebyrå
flyttebyrå bedrift som besørger flytting (jf. flytte 2)

flyttefolk
flyttefolk folk som besørger flytting

flyttefot
flyttefot stå, være på flyttefot skulle til å flytte | leve på flyttefot stadig flytte

flyttemønster
flyttemønster mønster for hvordan folk flytter innen et (større) område