enda
enda adv. og konj.; jf. ennåA ((som adv.)) 1 (som tidsadv.) den gang var han enda et barn | enda (så sent som) i forrige uke 2 (foran komp. for å betegne en høyere grad enn en allerede meget høy grad) han er enda lengre enn broren | det blir jo enda verre (el. (mer muntlig) verre enda) (foran tallord) enda en gang en gang til (som presiserende ledd) jeg husker det godt – det var enda den dagen da taket blåste av uthuset 3 tross alt likevel: det var enda godt vi hadde med regnfrakk | du har fått alt du bad om, og enda sitter du og surmuler! | hadde jeg enda (bare) visst dette før! B ((som konj.)) til tross for at: han kan ikke lese, enda han er 13 år norr. enn þá enda på det tidspunkt

endatil
endatil adv. til og med attpå til (jf. enda A 2): og så et privatfly! Og endatil et riktig stort et!

ende
ende Ⅱ -dte(se også endelse)1 (av)slutte: han endte sine dager som tigger | han endte som (ble til slutt) sjef for et storkonsern | alt endte godt | kampen endte uavgjort | hvordan skal dette ende? | etter endt skolegang, tjeneste, utdannelse (med prep.) diskusjonen endte i kaos | det endte med forferdelse | infinitiv ender oftest på e 2 (e. eng.) ende opp med til (syvende og) sist få (noe uønsket):vi risikerer å ende opp med en avtale ingen er tjent med avl. av ende I

ende
ende Ⅰ subst. -n, -r1 parti som avgrenser noe i dets lengderetning sluttpunkt: enden av bordet, gaten | korridoren hadde en dør i begge ender, i hver ende | verdens ende – bakdel: få et spark i enden angripe problemet i den gale enden | barna satte huset på ende ɔ:laget forferdelig huskestue; jf. over ende – (sjøu.) tau(stykke) til forskjellig bruk tamp: kaste ut en ende få endene til å møtes klare seg økonomisk | spinne en ende fortelle en sjømannsskrøne 2 slutt avslutning: vi ser ingen ende på konflikten | plager uten ende | alt har en ende | regnet tok aldri ende | jubelen ville ingen ende ta | det går, lakker mot enden (av livet) | komme til veis ende i en sak | jeg orket ikke høre programmet til ende | løgn fra ende til annen ɔ:fra begynnelse til slutt | han gjorde ende på (brukte opp, ødela) alle pengene | gjøre ende på en ta livet av en | enden på (resultatet av) det hele ble at … norr. endi(r)

endefram
endefram, -frem |-nd- -nn-|adj. -t-mme, enkel liketil: han var grei og endefram | det var ikke så endeframt

endegyldig
endegyldig (litt., filos.) endelig 2: et endegyldig svar ty.

en del
en dẹl se del 2

endelig
endelig |-nd-|adj. -A (som adj.) 1 som har bestemte grenser (mots. uendelig): endelige størrelser | det jordiske liv er endelig 2 definitiv: komme frem til en endelig løsning | reisens endelige mål (som adv.) da lovforslaget ble endelig vedtatt B (som adv.) 1 til slutt: endelig var vi ferdige | endelig (en gang) skal vi få hvile (til fremhevelse av det siste av flere ledd) … og endelig kan vi nevne at … 2 (forsterkende) for all del for enhver pris: husk nå endelig på å låse døren | når du endelig vil, så får du vel få lov mnty.

endelikt
endelikt |-nd-|subst. -etdød slutt ende: han, planen, saken fikk et sørgelig endelikt norr. endalykt av endi ende, og lykt avslutning, besl. med lukke

endelse
endelse |-nn- -nd-|subst. -n, -rsiste del av et ord når den tjener til å gi ordet en bestemt grammatisk funksjon (bøyningsendelse) el. en bestemt betydning i forhold til grunnordet (avledningsendelse) vbsubst. til ende II

endelsesløs
endelsesløs (gram.)

endeløs
endeløs |-nd-|som er uten ende uendelig: en endeløs vei | endeløs fiber, blankett | endeløs skrue skrue som er gjenget i hele sin lengde

endemi
endemịsubst. -en, -ersykdom som stadig opptrer i et bestemt område (t. forskj. fra epidemi) avl. av gr. endemos i landet

endemisk
endẹmisk adj. -stedegen: endemiske sykdommer | endemiske plante- og dyrearter se -isk

endemisme
endemịsme subst. -nutbredelse i et mindre område se -isme

endemorene
endemorene morene foran nederste ende av en bre

endepløye
endepløye (jf. pløye 3)endepløyde bord

endepunkt
endepunkt sted hvor noe ender (mots. startpunkt, utgangspunkt): endepunktet for en kurve, akse | Stavanger er Sørlandsbanens ene endepunkt

enderim
enderim rim som verselinjer slutter med (t. forskj. fra bokstavrim, innrim)

en détail
en détail |angdetạị|adv. d. s. s. i detalj i smått, se detalj 1fr.

endetarm
endetarm ytterste del av tarmkanalen rectum

endetid
endetid (teol.) den siste tid, da Kristus iflg. troen skal komme igjen dommedagstid

endetil
endetil predik. adj. enkel liketil: det er ikke så endetil

endeved
endeved ved hvor fibrene er skåret av på tvers

endevende
endevende vende opp ned på: han endevendte kofferten for å finne toalettsakene | endevende folks vaner

endimensjonal
endimensjonal adj. -tsom har el. legger vekt på bare én side (dimensjon) ved noe: et endimensjonalt samfunn, menneske | endimensjonal tankegang e. eng., 2. ledd avl. av dimensjon

endiv
endiv |angdịv|subst. -enkurvplanten Cichorium endivia, brukt i salat sikori mlat., av gr. entybioi; semittisk oppr.

endo-
endo- indre innvendig (mots. ekso-, ekto-, jf. ento-) jf. ento-gr. endon

endoderm
endodẹrm subst. -en, -erinnerste barkcellelag, især på unge røtter (jf. entoderm) 2. ledd gr. derma hud

endodermal
endodermạl adj. -tsom angår, skriver seg fra endodermen

endog
endog |endåg|adv. (litt.) til og med sogar: det har endog vært sagt offentlig av enn I ogog i bet. 'også'

endogam
endogạm adj. -tsom angår, som er underkastet endogami av endo- og -gam, se endogami

endogami
endogamịsubst. -etforbud mot giftermål utenfor egen sosialgruppe 2. ledd av gr. gamos bryllup, giftermål

endogen
endogẹn adj. -t, som skyldes indre forhold (mots. eksogen) indre: endogen sykdom | endogene geologiske krefter 2. ledd av gr. gennan frembringe

endokrin
endokrịn adj. -tsom angår indre sekresjon: endokrine kjertler 2. ledd av gr. krinein avsondre

endokrinologi
endokrinologịsubst. -enlæren om indre sekresjon se -logi

endoparasitt
endoparasitt parasitt som lever inne i vertsindividet (f. eks. i fordøyelseskanalen)

endoplasma
endoplạsma indre celleplasma

endorfin
endorfịn subst. -en; -erpeptid med morfinlignenede virkning av gr. endon inne i, og morfin

endoskop
endoskọp subst. -et, -errørformet instrument med lys, til innvendig undersøkelse se -skop

endoskopi
endoskopịsubst. -enundersøkelse med endoskop se -skopi

endoskopisk
endoskọpisk adj. -se -isk

endosperm
endospẹrm subst. -en, -erfrøhvite om 2. ledd se sperma

endossat
endossạt, endossatạr |angdås-|subst. -en, -erden som overtar et verdipapir ved endossement til endossere

endossement
endossement |-mạng|subst. -et, -erverdipapiroverdragelse ved påtegning på baksiden fr. avl.; ○endossere

endossent
endossẹnt subst. -en, -erden som endosserer til endossere

endossere
endossẹre v. -te-ingoverdra et verdipapir ved påtegning på dets bakside fr., av en på, og dos rygg, bakside

endrakt
endrakt -en(arkais.) endrektighet mnty.

endre
endre v. -et-inggjøre annerledes forandre: endre et forslag | endrede forhold | (ordtak) gjort gjerning kan ikke endres | det står ikke til å endre (refl.) forholdene, situasjonen har endret seg (som vbsubst.) gjøre endringer | lovendring ty., avl. av ander annen

endrektig
endrẹktig |el. ẹn-|adj. -(litt.) samstemmig: et endrektig ønske (om flere) enige (om noe): forsamlingen var endrektig mnty., avl. av (over) ein dragen eg. 'bære sammen med en'

endrektighet
endrẹktighet subst. -ense -het

endringsledelse
endringsledelse det å lede en endringsprosess i en bedrift eller annen organisasjon: gjennom programmet Endringsledelse utvikles kunnskap og kompetanse om det å være pådriver i endringsprosesser

endskap
endskap subst. -enendelig avslutning ende: få endskap på noe avl. av ende I el.ende II, se -skap

ene
ene Ⅰ se en A 2

ene
ene Ⅲ vb. se enes

ene
ene Ⅱ adv. (bare i forb. ene og alene) det er ene og alene (utelukkende) din skyld sm. ord som ene I

ene-
ene- uttrykker at det som betegnes med 2. ledd, opptrer alene, selvstendig, finner sted uten ledsagelse se ene II

eneagentur
eneagentur eneste agentur

enearving
enearving enebarn

eneboer
eneboer subst. -en, -eperson som bor alene og avsides og sjelden omgås andre eremitt

enebolig
enebolig hus for én familie: frittliggende enebolig | enebolig i rekke, kjede

enebær
enebær se einerbær

enecelle
enecelle enmannscelle i fengsel: sitte i (på) enecelle

eneeie
eneeie (jur.) det at en person eier noe alene ( mots. sameie)

eneforelder
eneforelder subst. -en, -dremor el. far som alene forsørger og bor hos sitt/sine barn alenemor el. alenefar

eneforhandler
eneforhandler være eneforhandler for en vare

eneform
eneform eneste tillatte rettskrivnings- el. bøyningsform av et ord

enegget
enegget Ⅰ adj. -ede (t. forskj. fra tveegget)enegget sverd sverd med én egg 2. ledd avl. av egg I

enegget
enegget Ⅱ adj. -ede (t. forskj. fra toegget)eneggede tvillinger tvillinger utviklet av ett egg 2. ledd avl. av egg II

eneherskende
eneherskende adj. som har eneherredømme som rår grunnen alene: den nye moten ble etterhvert eneherskende

enemerker
enemerker subst. pl. arbeidsfelt, område forbeholdt en enkelt: komme inn på andres enemerker da.; omdannelse av norr. endamerki grenseskjell; eg. om jord-, jaktområde som var én manns eiendom

ener
ener Ⅱ se einer

ener
ener Ⅰ subst. -en, -e1 (t. forskj. fra toer, treer osv.) noe(n) som har (start)nummer 1 el. kommer først i en rekke (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager; første taktslag):trampe på eneren og treeren karakteren 1 han er en ener ɔ:fremragende dyktig 2 (t. forskj. fra tier 2, hundrer)siffer som står til høyre i flersifret tall avl. av en

enerett
enerett (særl. om publiserings- og produksjonsrett) ha enerett(en) til noe | (med) enerett for Norge

energetikk
energetịkk subst. -enlæren om energien av gr. energetikos virksom; avl. ○energi

energetisk
energẹtisk adj. -se -isk

energetisme
energetịsme subst. -n(filos.) læren om at energien er grunnleggende i universet, og at alt er energiformer se -isme

energi
energi |-gị; i bet. 1 også -sjị|subst. -en, -er1 persons arbeidsevne og -kraft: han tok fatt på oppgaven med stor energi | han er full av energi, legger for dagen en voldsom energi | psykisk energi 2 (fys.) (fysisk) systems evne til å utføre et arbeid: termisk, kinetisk, mekanisk, elektrisk, kjemisk energi | potensiell energi fr., gr. energeia avl. av energos virksom, av en i, og ergon arbeid, verk

energibunt
energịbunt (meget) energisk person

energibærer
energịbærer energikilde (i bruk) sv.

energico
energico |enæ̣rrdsjikå|adv. (mus.) med kraft energisk ital.

energiinnhold
energịinnhold energiinnholdet i matvarer angis i kilojoule (tidligere i (kilo)kalorier)

energiintensiv
energịintensiv som krever stor energimengde pr. produsert enhet

energikilde
energịkilde olje og fossefall er energikilder

energipolitikk
energịpolitikk politikk som dreier seg om energikilder

energirik
energịrik (om mat)

energisk
enẹrgisk adj. -1 full av energi 1 virkelysten arbeidsom: han er energisk 2 kraftig intens: arbeide energisk | ryste energisk på hodet se -isk

energiverk
energịverk subst. -et, samnavn for elektrisitetsverk, fjernvarmeverk o. a.

energiøkonomisering
energịøkonomisering (fork. enøk)

enerom
enerom eneværelse jf. enrom

enerverende
enervẹrende adj. som går en på nervene sterkt irriterende (ved monotoni el. støy): bankingen var enerverende pres. pt., av foreld. enervere, lat., av ex ut av, og en avl. av nervus nerve

enerådende
enerådende adj. eneherskende: den nye moten ble snart nesten enerådende

enerådig
enerådig adj. -som råder over noe alene autoritær

enes
enes v. entes, har entesbli enig(e): enes med en om noe | de entes om å dele utgiftene pass. form av foreld. ene gjøre enig, avl. av en

eneste
eneste adj. 1 (brukt for å uttrykke at det ord som bestemmes, er alene i sitt slag) han var eneste sønn av en bygdeskomaker | det eneste saliggjørende | å du, min eneste! | jeg er storfornøyd med bilen - det eneste (som det er noe å si på) er varmeapparatet | denne er den eneste jeg har igjen 2 (brukt forsterkende til en, ett, hver(t)) kom hit med en eneste gang! | han sa ikke et(t) eneste ord | hver eneste dag | krigsårene føltes som et eneste langt mareritt eg. superl. av ene II

enestående
enestående adj. helt usedvanlig som er uten sidestykke: en enestående fremgang | benytt denne enestående anledningen! (som adv.) en enestående fin utsikt eg. 'som står alene'

enetale
enetale en enkelt persons tale (mots. samtale I)

enetasjes
enetasjes ub. adj. et enetasjes hus

eneveksel
eneveksel solaveksel

enevelde
enevelde monarkisk styreform hvor all makt er samlet hos fyrsten uinnskrenket regjeringsmakt

eneveldig
eneveldig adj. -en eneveldig konge, makt

enevoldsmakt
enevoldsmakt eneveldig makt

eneværelse
eneværelse (på sykehus o. l., jf. enkeltværelse)

en face
en face |angfạs(s)|adv. forfra (t. forskj. fra en profil): bli fotografert en face fr. 'i ansiktet'

enfamiliebruk
enfamiliebruk subst. -et, -2. ledd bruk II 2

en famille
en famille |angfamịj|adv. (litt.) fortrolig 'unter uns' fr. 'i familien'

enfant
enfant |angfạng|subst. -en, -er(hist.) barnekonge fr. 'barn'

enfant terrible
enfant terrible |-tærịbel|en el. et, enfants terriblesperson som ved sin opptreden kompromitterer seg selv og sine nærmeste umulius problembarn fr., eg. 'skrekkelig barn'

enfase
enfase enfasesystem, -nett se fase I 1

enfasemotor
enfasemotor vekselstrømsmotor for enfasenett

enfasesystem
enfasesystem elektrisk system som gjennom to ledere får kraft fra én vekselstrømskilde (enfasetoledersystem)

enfaset
enfaset adj. -ede(om vekselstrøm) se fase I 1

enfibret
enfibret adj. -ede(om garn)

enfilade
enfilạde |ang-|subst. -n, -r(ark.) ordning av en rekke rom slik at dørene ligger på rad slik rekke av rom fr.

enfilere
enfilẹre |ang-|v. -te-ing(mil.) beskyte i lengderetningen fr.; eg. 'trekke (noe) på snor'

enfleurage
enfleurage |angflørạsj|subst. -nutvinning av duftstoffer og parfymeoljer fra blomster fr. vbsubst. til enfleurer; avl. av fleur blomst

enfold
enfold subst. et (litt.) troskyldighet naivitet: i sitt hjertes enfold trodde han at… | (e. lat. o sancta simplicitas) o hellige enfold! e. ty.

enfoldig
enfọldig adj. -troskyldig godtroende: enfoldig som et barn dum: du er da ikke så enfoldig at du tror dette? avl. av foreld. adj. enfold, jf. norr. einfaldr; eg. 'som er sammenfoldet én gang'

enfoldighet
enfọldighet subst. -eni min enfoldighet trodde jeg at … se -het

enfoting
enfoting subst. -en, -ernoe som har (bare) én fot se -ing 3

enfrøbladet
enfrøbladet adj. -ede(om klassen Monocotyledonac av dekkfrøede blomsterplanter) som har bare ett frøblad

eng
eng Ⅱ adj. -tsnever: i engere forstand | i ordets engere betydning som omfatter få fortrolig: en engere krets av kunstnere | i enge(re) kretser ty. 'trang'

eng
eng Ⅰ -enel.subst. -a, -erjordstykke med gressarter og andre urteaktige planter: naturlig og kunstig eng | åker og eng | trives som kua i en grønn eng norr. eng

engang
engang adv. (se også gang 3)det er nå engang (i realiteten, når alt kommer til alt) slik | ikke engang (til og med ikke) han greide å svare (trykklett) han er jo ikke sliten engang! av en gang

engangs
engangs ub. adj. som foregår, brukes én gang: til engangs bruk | engangs pappemballasje

engangsbeløp
engangsbeløp beløp som (inn)betales én gang (istf. mindre delbeløp)

engangsbruk
engangsbruk -enel.subst. -etpapirklær til engangsbruk

en garde
en garde |anggạrd|adv. på sin post på vakt: være en garde | en garde! kommandorop til fektere for at de skal innta gardestilling fr., av en i, på, og garde vakt

engasjement
engasjement |anggasjemạng|subst. -et, -er1 det å være engasjert i bet. 1 engasjementsstilling: han fikk engasjement ved et teater | den faste stillingen ble omgjort til et engasjement 2 (jf. engasjere 2)han ble kritisert for sitt engasjement i spørsmål som ikke vedkom ham personlig | politisk engasjement | boken mangler engasjement (merk.) forpliktelses-, kredittforhold: inngå et engasjement med en 3 (i fekting) ta engasjement krysse klinger fr. avl.; ○engasjere

engasjementsstilling
engasjemẹntsstilling jf. engasjere 1

engasjere
engasjẹre v. -te-ing1 (ved kontrakt) ansette for en viss tid tinge for et verv: engasjere et danseorkester, en advokat by opp til dans: damene skulle engasjere 2 (refl.) engasjere seg i (være sterkt opptatt av, og bruke tid og krefter på) et spørsmål | jeg vil nødig engasjere (binde, forplikte) meg (for sterkt) | engasjere seg økonomisk i et foretagende ɔ:investere penger i det (i pt.) han er sterkt engasjert i flyktningarbeidet | være politisk engasjert | en engasjerende film 3 (mil.) engasjere fienden ɔ:innvikle ham i kamp fr., eg. 'pantsette', av en i, og gager se gasjere

engel
engel subst. -en, -gler1 overnaturlig sendebud og tjener for Gud i flere åpenbaringsreligioner, bl. a. jødedom, kristendom og islam, i folketradisjon og kunst ofte utstyrt med vinger: en Guds engel | engelen Gabriel (som symbol) fredens engel skytsånd: opptre som ens gode engel | han kom som en reddende engel (fam.) ualminnelig snill, god, tålmodig person: å, du er en engel! 2 tilsvarende ond ånd, som er djevelens tjener (jf. Lucifer): Satans engler eng. el. ty., gr. angelos sendebud, besl. med evangelium

engelsk
engelsk Ⅰ et el. subst. -enengelsk språk: han taler et godt engelsk | engelsken greide han lett substantivering av engelsk II

engelsk
engelsk Ⅱ adj. -som gjelder el. skriver seg fra England og engelskmennene (jf. britisk): engelsk språk | Den engelske kanal | engelsk syke rakitt (først beskrevet av en engelsk lege) | engelsk horn altobo | engelsk mil 1609 meter | engelsk salt magnesiumsulfatheptahydrat, brukt til bl. a. avføringsmiddel | engelsk setter fuglehund av engelsk rase | engelsk mynde se mynde norr. engilskr, enskr

engelskblått
engelskblått subst. et blått fargestoff

engelskdans
engelskdans turdans i todelt takt anglaise

engelskmann
engelskmann 1 mann av engelsk nasjonalitet 2 (sjøu.) engelsk skip knuten nakkestikk 3 (i turn) avsprang fra svingstang el. ringer med volte bakover

engelskrødt
engelskrødt subst. et rødt jernoksidholdig fargestoff

engelskspråklig
engelskspråklig som foreligger i engelsk språkform: et engelskspråklig tidsskrift

engere
engere se eng II

enghumleblom
enghumleblom, -humleblomstplanten Geum rivale

engifte
engifte ekteskap mellom én mann og én kvinne monogami: leve i engifte

engkall
engkall plante i slekten Rhinanthus i maskeblomstfamilien

engkarse
engkarse planten Cardamine pratensis i korsblomstfamilien

engkvein
engkvein gressplanten Agrostis capillaris

englandsfarer
englandsfarer subst. -en, -eperson som dro til Storbritannia fra Norge 1940–45 for å kjempe mot tyskerne på utefronten

engleaktig
engleaktig adj. -et engleaktig utseende se -aktig

englebarn
englebarn (fam.) særdeles snilt og veloppdragent barn

englegge
englegge legge (jord, åker) om til eng

englehår
englehår hårlignende juletrepynt

englender
englender subst. -en, -eperson av engelsk nasjonalitet engelskmann muligens ty.

englenderinne
englenderịnne subst. -n, -rse -inne

englergrad
englergrad mål for viskositet (symbol øE) e. den ty. teknolog C. Engler 1842–1925

englevakt
englevakt (spøkef.) ha englevakt ha utrolig hell i å klare seg gjennom noe vanskelig, unngå en fare e. l.

englevinge
englevinge engels vinge (spøkef.) ta englevingene på anstille seg from el. uskyldig

englis
englis subst. -en, -erengelskdans

engmark
engmark (t. forskj. fra åker)

engobe
engobe |anggạ̊b|subst. -ndekorasjonsteknikk for leir- og stentøy begitting fr.; av en i, og et ord besl. med gobet munnfull, bit

engpiplerke
engpiplerke heipiplerke

engrapp
engrapp gressplanten Poa pratensis 2. ledd rapp I

en gros
en gros |anggrọ|adv. kjøpe og selge en gros ɔ:i store partier fr., om 2. ledd se gross I

engrospris
engrọspris pris som grossist selger for til detaljist

engrosprisindeks
engrọsprisindeks indeks over priser ved varers førstegangsomsetning innenlands

engsmelle
engsmelle ugressplanten Silene vulgaris i nellikfamilien

engsoleie
engsoleie arten Ranunculus acris i soleieslekten smørblomst

engste
engste v. -et-else(se også engstelse)(litt.) gjøre redd: du engster meg! | dette engstende tomrom (i alm. spr., refl.) det er ingenting å engste seg (frykte, være nervøs) for mnty. avl. av angst I

engstelig
engstelig adj. -1 redd fryktsom: han er svært engstelig av seg 2 bekymret: vi er engstelige for ham, for at det har tilstøtt ham noe mnty.; avl. av angst I

engstelse
engstelse subst. -n, -rdet å være engstelig: føle, nære, bli grepet av engstelse for noe engstende tanke: engstelser og bekymringer vbsubst. til engste

engsvingel
engsvingel gressplanten Festuca pratensis

engvekst
engvekst flerårig fôrplante dyrket til slått (f. eks. rødkløver, timotei, raigress)

en haie
en haie |ang-ẹ|adv. oppstilt i to rekker midt imot hverandre fr.

enharmoni
enharmoni gr.; av en i, og harmoni

enharmonisk
enharmonisk (om toner) som noteres forskjellig, men som klinger likt på temperert instrument (f. eks. giss og ass)

enhester
enhester subst. -en, -emotor som yter 1 hestekraft

enhesters
enhesters ub. adj. enhesters motor

enhests
enhests ub. adj. enhests slåmaskin

enhet
enhet subst. -en, -er1 det å være én, ett: arbeidet for europeisk enhet | danne, utgjøre en enhet | gå opp i en høyere enhet –sammenheng: søke etter enheten i mangfoldigheten | stedets, tidens og handlingens enhet i et skuespill det at det er én handling som utspilles på samme sted i løpet av ett døgn 2 grunnstørrelse i målesystem: de enheter som brukes i fysikken én av en viss mengde like deler, gjenstander, produkter e. l.: produksjonen kom opp i 10 000 enheter pr. måned | forretningskjeden hadde 25 enheter minste selvstendige del av et system, en struktur: samfunnet bygger på familien som enhet | i geværtroppen er laget enheten | militære enheter ɔ:avdelinger (selvstendig) del av apparat el. maskineri: koblingsenheten måtte skiftes avl. av en Ae. ty.,, se -het

enhetlig
enhetlig adj. -som danner, kan oppfattes som en enhet (jf. ensartet, homogen): et enhetlig skriftspråk | et enhetlig preg se -lig

enhetlighet
enhetlighet subst. -ense -het

enhetsbestrebelser
enhetsbestrebelser (i politikk)

enhetsgevær
enhetsgevær standardgevær i det norske forsvar

enhetslast
enhetslast (skips)last av like godsenheter

enhetspris
enhetspris 1 pris pr. enhet 2 samme (lave) utsalgspris på varer av helt forskjellig slag, solgt i enhetsprisforretning (som er forbudt i Norge) 3 enhetlig pris standardpris

enhetsskole
enhetsskole 1 felles grunnskole som alle videregående skoler bygger på: den niårige enhetsskolen 2 skolesystem hvor grunnskolen og den videregående skole danner en enhet

enhetsstat
enhetsstat stat hvor den konstitusjonelle myndighet ligger sentralt (som i Norge), t. forskj. fra føderalstat (som USA)

enhjuling
enhjuling subst. -en, -erkjøreredskap med ett hjul se -ing 3

enhjørning
enhjørning subst. -en, -erhestelignende fabeldyr med spisst, snodd horn i pannen av en og en avl. av horn

enhånds
enhånds ub. adj. som skjer med én hånd: enhånds fluekasting

enhåndsalfabet
enhåndsalfabet døvealfabet hvor bokstavtegnene vises med én hånd

enhåndsstang
enhåndsstang (om fiskestang)

enig
enig adj. -som er av samme mening som vil, ønsker det samme: så er vi altså enige? | jeg kan være enig (med deg) i det | de ble ikke enige om prisen | vi ble enige om å vente til i morgen | han kunne ikke bli enig med seg selv ɔ:kunne ikke bestemme seg norr. einigr hvem som helst, ingen; nåværende bet. fra ty. einig

enighet
enighet subst. -endet å være enige: komme til enighet (med en) om noe | det var bred enighet om forsvarspolitikken | (ordtak) enighet gjør sterk se -het

enigma
enịgma subst. -en, -ergåte noe gåtefullt lat., gr. ainigma

enigmatisk
enigmạtisk adj. -gåtefull se -isk

eningen
eningen subst. best. form (mest fam.) i eningen i det uendelige, uten opphold, stadig avl. av en, jf. norr. eining enhet

enjambement
enjambement |angsjambemạng|subst. -et, -erdet at en setning el. mening ikke avsluttes ved verselinjeslutt, men fortsetter på neste linje fr. vbsubst. til enjamber skride over

enkaustere
enkaustẹre v. -te-ingbrenne voks inn i innsette el. male med oppvarmede farger tilsatt voks til enkaustikk

enkaustikk
enkaustịkk subst. -enenkausteringsarbeid gr.; av en i, og en avl. av kaiein brenne; jf. kaustisk

enka ustisk
enkạụstisk adj. -innbrent malt med voksfarger se -isk

enke
enke subst. -n, -r1 kvinne hvis ektemann er død: hun er enke etter dr. N. N. | enker og faderløse 2 (typ.) begynnelseslinje på avsnitt nederst på en side 3 (fam.) gul enke champagnen Veuve cliquot (med gul etikett) da. form;norr. ekkja; besl. med en, enkel

enkefrue
enkefrue (mest som tittel) enkefru N. N.

enkel
enkel adj. -t-kle, 1 (mots. 'fin', luksuriøs) leve på enkel kost | ha enkle vaner | kle seg enkelt | prinsessen var kledt i en enkel kjole ukunstlet naturlig: enkle mennesker 2 (mots. innviklet) grei liketil: en enkel oppgave, sak | saken er den enkle at … | maskinen er enkel å betjene | han nektet ganske enkelt ɔ:kort og godt 3 enfoldig primitiv: han er visst nokså enkel oppe i hodet 4 (mots. dobbel(t)) enkel dør, enkelt vindu, enkle dører, vinduer | tøy i enkel og dobbel(t) bredde | enkel sovesofa for én | enkelt tonelag se tonelag | enkel bestemmelse se bestemmelse 5 mnty., besl. med en; oppr. 'eneste, enkelt'

enkelhet
enkelhet subst. -envil du spise med oss, i all enkelhet? se -het

enkelt
enkelt adj. -1 (brukt især sammen med art. el. pron., forsterkende) for en enkelt gangs skyld | den enkelte (borger, skattebetaler e. l., mots. massen, mengden, samfunnet) | hver enkelt av oss | oppløse noe i sine enkelte bestanddeler – (i pl.) enkelte (noen (få)) mener at … 2 (mest i sg.) enkel 4 mnty., parallellform til enkel

enkeltbeger
enkeltbeger (bot.) beger av én bladkrets

enkeltbekkasin
enkeltbekkasin bekkasinen Gallinago gallinago mekregauk

enkeltbinding
enkeltbinding binding mellom atomer ved hjelp av én valens

enkeldans
enkeldans, enkeltdans(i fristil (skøyting) på ski) gangart hvor løperen tar dobbelttak med stavene for annethvert fraskyv (t. forskj. fra dobbel(t)dans;, jf. padle 2)

enkelthet
enkelthet subst. -en, -erenkelt ting, side detalj: saken er ikke drøftet i alle enkeltheter se -het

enkeltindivid
enkeltindivid (mest i best. form sg. og i pl.) det enkelte menneske: enkeltindividets rettigheter

enkeltknappet
enkeltknappet adj. -edesom har én rad knapper: en enkeltknappet frakk

enkeltløpet
enkeltløpet adj. -edeet enkeltløpet haglgevær ɔ:med ett løp

enkeltmannsforetak
enkeltmannsforetak enkeltpersonforetak

enkeltmannspakke
enkeltmannspakke forbindingspakning av innpakket gas som kan legges på et sår uten å berøre det med fingrene

enkeltmenneske
enkeltmenneske mest i best. form sg. og i pl., jf. enkeltindivid enkeltmenneskets betydning minker jo mer komplisert samfunnet blir

enkeltperson
enkeltperson ett enkelt menneske ett menneske alene: ingen enkeltperson kan makte dette

enkeltpersonforetak
enkeltpersonforetak, enkeltmannsforetaknæringsvirksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko

enkeltprestasjon
enkeltprestasjon ytelse av enkeltperson: N.N. stod for beste enkeltprestasjonen i landskampen, filmen, skuespillet e. l.

enkeltrekke
enkeltrekke enkelt tipperekke uten garderinger: tippe enkeltrekker (t. forskj. fra system)

enkeltrom
enkeltrom på hotell o. a., jf. enerom

enkeltseng
enkeltseng seng for én

enkeltskrueskip
enkeltskrueskip skip med én propell

enkeltspent
enkeltspent adj. enkeltknappet

enkeltsporet
enkeltsporet -ede, adj. se ensporet

enkeltstående
enkeltstående adj. et enkeltstående tilfelle

enkelt-v
enkelt-v vanlig v t. forskj. fra w ('dobbelt-v')

enkeltvirkende
enkeltvirkende adj. enkeltvirkende pumpe pumpe som virker på opp- el. nedgående stempelslag

enkeltvis
enkeltvis adv. og adj. én for én: de kom enkeltvis (som adj.) enkeltvis(t) fremmøte se -vis

enkeltværelse
enkeltværelse på hotell o. a., jf. eneværelse

enkemann
enkemann mann hvis kone er død

enkemannsstøt
enkemannsstøt albustøt (hvor smerten likesom en enkemanns sorg er heftig, men kortvarig)

enketrygd
enketrygd se etterlattepensjon

enkjønnet
enkjønnet adj. -ede(om blomst) som mangler enten støvbærere el. fruktemner

enklang
enklang forbindelse av to el. flere toner av samme høyde

enklave
enklạve subst. -n, -r1 område som er adskilt fra omgivelsene (f. eks. med en ringvei) statsområde (især del av en stat) som er omgitt av fremmed territorium, f. eks. Øst-Preussen 1918–39 2 avsondret gruppe: sosiale enklaver fr. av lat. in i, og clavis nøkkel

enkle
enkle v. -et-ing(sjøu.) gjøre enkel: enkle (opp) fortøyningene e. eng. single

enklise
enklịse subst. -n, -rdet forhold at et ord står enklitisk gr. 'helning'

enklitikon
enklịtikon subst. -et, -kaord som står enklitisk

enklitisk
enklitisk |-klịttisk|adj. -(om ord) som knyttes så nær til det foregående at det mister sitt trykk (f. eks. 'seg' i 'slå seg') se -isk

enkom
enkom adv. bare for den ene tings skyld éns ærend: han gikk enkom hjem for å fortelle det norr. einkum, eg. dat. pl. av einka særegen

enkrone
enkrone mynt av en krones verdi

enkrones
enkrones ub. adj. et enkrones frimerke

enkroning
enkroning subst. -en, -erenkrone se -ing

enliter
enliter se -liter

enmanns
enmanns ub. adj. (mest i sms.)

enmannsbetjent
enmannsbetjent adj. enmannsbetjent buss buss hvor sjåføren også er billettør

enmannskrets
enmannskrets valgkrets hvor det skal velges én representant

en masse
en masse |angmạss ang mass|adv. i massevis, hopetall: det kom protester en masse fr., jf. masse

enmaster
enmaster subst. -en, -eenmastet fartøy

en miniature
en miniature |angminiatỵr|adv. i forminsket størrelse i lite format fr.; se miniatyr

enmotors
enmotors ub. adj. enmotors fly

enn
enn Ⅲ konj. (foran sammenligningsledd) det gikk annerledes enn jeg tenkte | det var større enn det pleier å være | fortere enn fortest | jeg er mer enn fornøyd | mer enn nok | hun er flinkere enn jeg (meg) | han har ikke flere venner enn hun ɔ:enn hun har | han har ikke flere venner enn henne ɔ:han har bare henne norr. an, en; sa. ord som eng. than, eg. 'deretter'

enn
enn Ⅱ konj. (i spørrende uttr. og setninger) takk, jeg har det bra – enn du da? | enn om vi forsøkte? norr. en og, men

enn
enn Ⅰ adv. 1 (bare i forb. enn videre og (mest foreld.) enn mer(e), enn mindre) | enn videre (videre, dessuten) kan det hevdes at … | han slo seg ned i Østen for enn (desto) mer å kunne fordype seg i de gamle religioner 2 (i innrømmende uttr.) behold fatningen, hva som enn skjer | sterk, om enn liten | han må kritiseres, om det enn kan sies at han har hatt en vanskelig oppgave | enn si (av norr. enn síðr desto mindre (eg. 'enda senere') hvor 2. ledd oppfattes som si):han forstår ikke de enkleste ting, enn si (og enda mindre, for ikke å snakke om) de mer innviklede norr. enn; eg. 'enda, ennå'

ennea-
ennea- ni- gr.

enneade
enneạde subst. -n, -rgruppe på ni gr.

enneagon
enneagọn subst. -en, -ernikant av ennea- og -gon

enn si
enn si se enn I 2

ennskjønt
ennskjø̣nt konj. skjønt av enn I ogskjønt

enn videre
enn vịdere adv. se enn I 1

ennå
ennå, (især om fortidsforh.) endatidsadv. 1 hittil: vi har ennå ikke hørt noe 2 fremdeles (på det el. det tidspunkt): han lever ennå | enda (så sent som) i forrige uke jf. enda Aav enn I og, nå II;eg. 'ennå i dette øyeblikk'

enogtyve
enogtyve se tjueen

enogtyvende
enogtyvende se tjueførste

enogtyvendedel
enogtyvendedel se tjueendel

enorm
enọrm adj. -tovermåte stor: landet har enorme ressurser – (fam., som adv.) det betyr enormt å ha gode forbindelser jeg ble enormt skuffet fr., lat., av ex ut av, utenfor, og norma regel

en passant
en passant |angpasạng|adv. i forbigående: han nevnte det en passant fr., av en i, og pres. pt. av passer passere

en pied
en pied |angpiẹ|adv. (om chargé d'affaires) i tjeneste fr.

enplans
enplans ub. adj. jf. plan II 2, om leilighet, lokalesom går over bare ett plan: en enplans lagerhall

enpolet
enpolet adj. -ede(om elektr. bryter, sikring) som bryter bare den ene polen i en forsyningsledning

en profil
en profil |angprofịl|adv. fra siden (t. forskj. fra en face) fr.

enpuklet
enpuklet adj. -ede(om dyr) dromedaren er enpuklet

en quatre
en quatre |angkạtr|adv. for fire: sjakk en quatre fr.

enquête
enquête |angkẹt|subst. -n, -rrundspørring fr., avl. av lat. inquirere etterforske

enrams
enrams ub. adj. et enrams vindu 2. ledd avl. av ramme I

enrom
enrom 1 (innsetting i) enecelle, brukt som refselsesmiddel i fengsel 2 fengselcelle for én innsatt: settes i enrom 3 (i uttr.) i enrom under fire øyne la meg få tale med deg i enrom | gå i enrom med en

ens
ens Ⅰ ub. adj. lik: de var ens kledd | han har vært forkjølet, og like ens (på samme måte, også) jeg eg. gen. av en

ensartet
ensartet adj. -edesom er av samme slag: ensartede klimatiske forhold

ensartethet
ensartethet subst. -ense -het

ensatset
ensatset adj. -ede(om musikkstykke) som har (bare) én sats

ensbenevnt
ensbenevnt adj. ensbenevnte brøker brøker med samme nevner

ensbetydende
ensbetydende adj. som har samme betydning som noe annet: ensbetydende ord | brudd i forhandlingene vil være ensbetydende med (innebære, automatisk føre til) streik

ensdannet
ensdannet adj. -ededannet på samme måte (som noe annet)

ense
ense subst. -etta hensyn til bry seg om: han enset ikke kulden norr. enza

ensemble
ensemble |angsạmbel|subst. -t, -r1 samspillende gruppe musikere, skuespillere el. dansere 2 (i opera, kantate o. l.) sangnummer utført av tre el. flere solister 3 klær som hører sammen og utgjør en helhet (f. eks. kåpe og kjole i samme stoff) fr., avl. av senlat. insimul samtidig

enseter
enseter subst. -en, -ekjøretøy, fartøy, fly med plass for én person

enseters
enseters se ensetes

ensfarget
ensfarget adj. -edesom har én jevn farge: ensfarget stoff

ensformet
ensformet adj. -edesom har samme form som noe annet: ensformede geometriske figurer

ensformethet
ensformethet subst. -ense -het

ensformig
ensformig adj. -uten variasjon (og derfor trettende, kjedelig): ensformig musikk | en ensformig tilværelse 2. ledd avl. av form

ensformighet
ensformighet subst. -ense -het

ensidig
ensidig adj. -1 (t. forskj. fra dobbeltsidig, tosidig)ensidig lammelse, lungebetennelse, sveising | en ensidig preget mynt 2 som bare legger vekt på én side av en sak trangsynt partisk: en ensidig fremstilling, oppfatning | komiteen har fått en ensidig sammensetning 2. ledd avl. av side

ensidighet
ensidighet subst. -endet å være ensidig 2 se -het

ensifret
ensifret adj. -edesom består av ett siffer: et ensifret tall, beløp