el
el subst. -et, -(dial.) byge norr. él
el-
el- elektrisitets-, elektrisk, elektro-
el.
el. eller
elaborere
elaborẹre v. -te-ingutarbeide detaljert lat.
elan
elan |elạng|subst. -enflukt og fart 'sving' fr. avl. av élancer styrte frem
eland
eland subst. -en, -erstørste antilope elgantilope nederl. 'elg'
elastikkelastịkk subst. -en, -erelastisk snor stoff med innvevede gummistrikker: elastikken i underbenklær avl. av elastisk
elastisitet
elastisitẹt subst. -endet å være elastisk: stoffer med stor elastisitet han viste stor elastisitet ty., nylat. avl. av elasticus elastisk
elastisitetsgrense
elastisitẹtsgrense høyeste belastning et elastisk stoff kan tåle uten varig å forandre form
elastisitetsmodul
elastisitẹtsmodul tall som angir forholdet mellom strekk-/trykkbelastning og relativ elastisk deformasjon
elastisk
elạstisk adj. -(om stoff) som gjenvinner sin form etter å ha vært strukket el. trykket sammen: gummi er elastisk | elastisk bind –spenstig fjærende: elastiske skritt som lett kan tilpasses etter omstendighetene smidig: en elastisk reglementsbestemmelse | en politiker må være elastisk ty., av nylat. elasticus, avl. av gr. elastes den som driver frem
elastomer
elastomẹr subst. -en, -erelastisk gummiaktig polymert stoff 2. ledd av gr. meros del
elastomeriskelastomẹrisk adj. -se -isk
elastometerelastomẹter subst. -et, -treelastisitetsmåler se -meter
elbass
elbass bass(gitar) med elektrisk lydforsterkning
elbil
elbil bil drevet med elektrisitet fra batteri
eldbjørgdag
eldbjørgdag 7. januar 1. ledd 'ildberging', delvis forbundet med helgenen St. Eldbjørg fra Båhuslen
eldeelde Ⅰ subst. -nalderdom: dø av elde (mht gjenstand) blank, grønn av elde norr. elli,besl. med alder
eldeelde Ⅱ v. -et-(n)ing(se også eldning)1 gjøre gammel: motgangen eldet henne | han er en eldet mann 2 (i pass., med bøyning eldedes, har eldes) han tok til å eldes ɔ:bli gammel avl. av elde I
eldgammeleldgammel en eldgammel mann, skikk til elde I
eldhus
eldhus (hist.) mindre gårdsbygning brukt til baking, vasking o. l. eg. 'hus med åpent ildsted'
eldningeldning subst. -en(uønskede) egenskapsforandringer hos visse materialer, oppstått under lagring el. etter bearbeidelsesprosess (jf. aldring)
eldorado
eldorạdo subst. -et, -erparadisisk sted: området er et eldorado for jegere og fiskere sp. el dorado den forgylte
eldreeldre adj. komp. av gammel, jf. eldst1 av høyere alder (enn): han er to år eldre enn jeg (meg) | sykdommen har gjort ham ti år eldre | man blir eldre ɔ:merker alderen | den eldre generasjon | eldre og nyere litteratur | Kristian Elster den eldre (fork. d. e.) | han er eldre (har bodd lenger) her på stedet enn jeg | i eldre tid | av eldre dato | han ble døv på sine eldre dager (i substantivisk bruk) et hjem for eldre | vise respekt for de eldre 2 mellom middelaldrende og gammel: en eldre herre norr. ellri, komp. til et ord svarende til eng. old, ty. alt
eldreråd
eldreråd subst. -et, -rådgivende kommunalt el. fylkeskommunalt organ av og for pensjonister
eldresenter
eldresenter helse- og velferdssenter for eldre
eldsteldst adj. superl. av gammel, jf. eldre han er eldst av oss | Norges eldste by | verdens eldste yrke prostitusjonen | fra de eldste tider; (særl. hos naturfolk og i religiøse samfunn) stammens eldste (også:) klokeste, mest erfarne (mil.) eldste offiser offiser med høyest grad el. (hvis flere har denne grad) som har hatt den lengst (ordtak) de gamle er eldst ɔ:dyktigst, mest erfarne norr. elztr, se eldre
eldstebror
eldstebror 1 eldste bror 2 medlem av ledelsen (ofte kalt eldsteråd) i visse religiøse samfunn
eldstemann
eldstemann eldste person i en viss gruppe person med høyest ansiennitet tillitsmann e. l.
eldsterådeldsteråd subst. -et, - (i visse religiøse samfunn) se eldst
elefant
elefạnt subst. -en, -ersnabeldyr i familien Elephantidae: afrikansk, indisk elefant | svær som en elefant gjøre en mygg til en elefant gjøre altfor stort vesen av noe ubetydelig gr., uviss oppr.
elefantiasis
elefantịasis subst. en kronisk sykdom med sterk oppsvulming av føtter, legger og lår avl. av elefant med suff. -iasis avl. av gr. iasthai helbrede; jf. -iatri
elefantlus
elefạntlus tropisk (vestindisk og ostindisk) stenfrukt
elefantskilpadde
elefạntskilpadde den store skilpadden Testudo elephantopus som finnes på Galapagos-øyene
elefantsyke
elefạntsyke elefantiasis (spøkef.) administrasjonen lider av elefantsyke ɔ:har svulmet ut over alle rimelige mål
eleganseeleganse |-gạnse|subst. -ndet å være elegant: kle seg med eleganse | spille, fremføre noe, tale med eleganse ty. el. fr., lat. avl.; ○elegant
elegant
elegant |-gạnt|adj. -1 smakfull, utsøkt (og kostbar): stuen var elegant innredet | kle seg elegant (med tanke på klesdrakt og fremtreden) en elegant dame fin og harmonisk i bygning, linjer, bevegelser grasiøs: det slanke, elegante skipsskroget | et elegant løpesett | et elegant bukk lett og lekende: finansieringen hoppet man elegant over | han klarte seg elegant gjennom eksamen 2 (om vin) ikke altfor fyldig fr., av lat. elegans utvelgende, besl. med eligere velge ut
elegantierelegantier |-gangtiẹ|subst. -en, -erelegant herre avl. av elegant
elegi
elegịsubst. -en, -erlyrisk dikt, komposisjon av lengselsfull, vemodig klagende karakter gr. avl. av elegos klagesang
elegiker
elẹgiker subst. -en, -eelegidikter
elegiskelẹgisk adj. -klagende vemodig: et elegisk dikt | en elegisk stemning se -isk
eleksjoneleksjọn subst. -en, -ervalg utvalg (ved plante- og dyreforedling) lat. vbsubst. til eligere
elektiv
elektiv adj. -tutvelgende
elektor
elẹktor subst. -en, -er |-tọrer|1 velger valgmann 2 kurfyrste lat. avl. av eligere
elektoral
elektorạl adj. -t1 velger- valgmanns- 2 kurfyrstelig
elektorat
elektorạt subst. -et, -er1 velgermasse valgmannskollegium 2 valgkrets 3 (hist.) kurfyrstedømme
elektrakomplekselẹktrakompleks datters farsbinding (jf. ødipuskompleks) betegnelsen skapt av Freud, e. en gr. sagnkvinne
elektrifisere
elektrifisẹre v. -te-ingutbygge, legge om slik at elektrisk kraft kan brukes: elektrifisere et distrikt, en jernbanestrekning av elektrisk og lat. -ficere gjøre
elektriker
elẹktriker subst. -en, -ehåndverker med elektrisk installasjon o. l. som fag dannet i analogi med mekaniker o. l.
elektrisere
elektrisẹre v. -te-inggjøre elektrisk beta begeistre fjetre: de satt helt elektrisert og lyttet avl. av elektrisk el. elektrisitet
elektrisitetelektrisitẹt subst. -enenergiform som beror på en viss type ladningskraft elektrisk strøm: positiv, negativ, statisk elektrisitet | fyre med elektrisitet fr., nylat. avl. av electricus, se elektrisk
elektrisitetsmengdeelektrisitẹtsmengde jf. ladning 3
elektrisk
elẹktrisk adj. -som gjelder, har form av el. virker ved hjelp av elektrisitet: elektrisk spenning, strøm, støt | elektrisk lys, ledning, drill, sveising, gitar | elektrisk fisk fisk som kan frembringe elektrisk støt | elektrisk forretning av nylat. electricus, (vis) electrica elektrisk (kraft); dannet av den eng. fysiker Gilbert (1543–1603) av gr. elektron rav
elektro-elektro- som bruker el. har å gjøre med elektrisitet elektrisk av gr. elektron, se elektrisk
elektrodeelektrọde subst. -n, -rledning, plate, stav som fører elektrisk strøm til væske el. gass (jf. anode, katode) av gr. elektron se elektrisk, oghodos vei; betegnelsen først brukt av den eng. fysiker Faraday (1791–1867)
elektrodynamikkelẹktrodynamikk læren om elektrisitet i bevegelse (t. forskj. fra elektrostatikk) og om (innbyrdes) virkning av elektriske strømmer
elektroencefalografielẹktroencefalografi måling av elektrisk strøm i hjernen se -grafi
elektroencefalogramelẹktroencefalogram subst. -mmet, -mmer(fork. EEG) kurve fremkommet ved elektroencefalografi se -gram
elektrofonielektrofonịsubst. -enelektronisk musikk se -foni
elektrofotografi
elẹktrofotografi subst. -enkopieringsmetode hvor avbildningen skjer via et elektrostatisk bilde, uten bruk av kjemikalier xerografi
elektroingeniør
elẹktroingeniør ingeniør utdannet i elektroteknikk
elektrokardiograf
elẹktrokardiograf subst. -en, -erelektrisk apparat som registrerer hjertets virksomhet 2. ledd av gr. kardia hjerte, og -graf
elektrokardiografielẹktrokardiografi subst. -ense -grafi
elektrokardiogramelẹktrokardiogram subst. -mmet, -mmer(fork. EKG) kurve som avtegnes av en elektrokardiograf se -gram
elektrokjemi
elẹktrokjemi læren om sammenhengen mellom elektriske og kjemiske fenomener
elektrokjemisk
elektrokjẹmisk elektrokjemiske prosesser | elektrokjemisk industri
elektrolyse
elektrolỵse subst. -n, -rkjemisk spaltning ved at elektrisk strøm går gjennom en væske 2. ledd av gr. lysis oppløsning
elektrolysere
elektrolysẹre v. -te-ingunderkaste elektrolyse
elektrolytiskelektrolytisk |-lỵttisk|adj. -se -isk
elektrolytt
elektrolỵtt subst. -en, -ervæske som spaltes ved elektrolyse
elektromagnet
elẹktromagnet jernstykke som magnetiseres av elektrisk strøm
elektromagnetisk
elektromagnẹtisk som angår elektromagnetisme: elektromagnetiske bølger fellesbetegnelse for radiobølger, røntgenstråler, lysstråler o. a.
elektromagnetisme
elẹktromagnetisme magnetiske virkninger fremkalt av elektrisk strøm
elektrometerelektromẹter subst. -et, -treapparat til måling av elektrisk spenning se -meter
elektromotorisk
elektromotọrisk elektromotorisk spenning spenning i en strømkrets når strømkilden ikke belastes tomgangsspenning
elektronelektrọn subst. -et, -erelementærpartikkel med negativ elektrisk ladning (t. forskj. fra proton) gr., se elektrisk
elektronblitz
elektrọnblitz, -blitselektronisk blitz
elektronikkelektronịkk subst. -en1 gren av elektroteknikken som bygger på elektronenes virksomhet (i videste forstand om anvendelsen av elektronrør og halvlederelementer i radio, regnemaskiner o. a.) 2 (konkret) elektronisk(e) komponent(er): elektronikken i en vaskemaskin avl. av elektron
elektroniskelektrọnisk adj. -som angår, bygger på elektronikk: elektronisk regnemaskin, databehandling, bankkort | elektronisk musikk lydstrukturer fremkommet ved teknisk bearbeidelse av forskjellige klanger se -isk
elektronmikroskop
elektrọnmikroskop mikroskop som istf. lys bruker elektroner til avbildning
elektronrør
elektrọnrør en slags glødelampe til forsterking el. likeretting av elektrisk strøm i radioapparater o. l. radiorør
elektronskall
elektrọnskall gruppering hvor elektroner med en viss energitilstand samler seg
elektronvolt
elektrọnvolt (symbol eV) enhet for energi i atomfysikk
elektroplett
elẹktroplett metall som er elektrolytisk belagt med et annet metall
elektrosjokk
elẹktrosjokk elektrisk fremkalt sjokk i psykiatrisk behandling
elektroskopelektroskọp subst. -et, -erapparat til påvisning av elektrisk spenning se -skop
elektrostatikkelektrostatịkk læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet (t. forskj. fra elektrodynamikk)
elektrostål
elẹktrostål kvalitetsstål fremstilt i elektrisk smelteovn
elektroteknikk
elẹktroteknikk det område av teknikken som angår elektrisitetens praktiske anvendelse
elektroverktøy
elẹktroverktøy elektrisk drevet håndverktøy el-verktøy
elektrum
elẹktrum subst. -etlegering av gull og sølv i forholdet 4:1 avl. av gr. elektron rav;e. den lysegule fargen
element
elemẹnt subst. -et, -er1 (fag.) grunnstoff 2 (i antikkens naturvitenskap) de fire elementer jord, vann, luft og ild være i sitt rette element ɔ:der hvor man føler seg hjemme; naturkraft: elementenes raseri 3 (grunn)bestanddel: elementene til et prefabrikkert hus | det dramatiske element i historien | det destruktive element i menneskenaturen | det er et element av spekulasjon i dette foretagendet (om person som bestanddel av samfunnet) ytterliggående, urolige elementer 4 innretning, celle hvor kjemisk energi omgjøres til elektrisk: elektrisk, galvanisk element 5 varmeelement: elementet i en varmtvannsbeholder lat., uviss oppr.
elementhuselemẹnthus ofte om hus av betongelementer se element 3
elementpipe
elemẹntpipe ovnspipe av ferdiglagede elementer
elementærelementæ̣r adj. -t1 som tilhører begynnerstadiet: elementære kunnskaper | han kjenner ikke til de mest elementære ting | dette bør NN vite — det er elementært 2 som utgjør grunnlaget for noe: elementære rettigheter, materielle goder fr. el. ty., lat. avl.; ○element
elementærladning
elementæ̣rladning (symbol e) den minste kjente elektriske ladning (protonets og elektronets)
elementærpartikkel
elementæ̣rpartikkel samnavn på en rekke mer el. mindre varige atompartikler
elende
elẹnde subst. -t(litt.) elendighet mnty.
elendig
elẹndig adj. -1 i en ynkverdig tilstand forkommen: føle seg syk og elendig | de stakkars elendige flyktningebarna 2 av meget dårlig kvalitet: de bodde i en elendig hytte | elendige kår | i en elendig forfatning | en elendig lærer hersens forbannet: dette elendige regnet! | din elendige klodrian! mnty. avl. av elende, gsaks. elilendi fremmed land; eg. 'som lever borte fra sitt land'
elendighetelẹndighet subst. -en1 det å være elendig elendig tilstand: han har et lyst sinn, midt i sin elendighet | det er bare elendigheten med ham | all elendigheten de viser på Dagsrevyen 2 noe som er dårlig, plagsomt e. l.: det er vel bare noe elendighet | gikt og annen elendighet | jeg har fått noe elendighet i ryggen se -het
elenergi
elenergi elektrisk energi
eleusinskeleusinsk |elevsịnsk|adj. -eleusinske mysterier religiøse riter i det gamle Hellas e. den gr. by Eleusis; se -sk
elevelẹv subst. -en, -erperson som får undervisning: være elev ved en skole | han er vesentlig konsertpianist, og tar bare noen få elever | han er elev av kunstmaleren N.N. fr. avl.; ○elevere; eg. 'den som løftes opp, oppdras'
elevasjonelevasjọn subst. -envåpenløps helning oppover (jf. plongé) lat. avl.; ○elevere
elevatorelevạtor subst. -en, -erheis eng. avl. av. elevate sm. ord som elevere
elevere
elevẹre v. -te-ing1 heve (særl. gi et våpenløp større høyde (elevasjon)) 2 (i adjektivisk perf. pt.) en elevert samtale samtale som ligger på et høyt plan | ha en elevert smak lat. 'løfte opp'
elevråd
elẹvråd subst. -et, -organ for elevene ved en skole, representert i høyere organer
elevtallelẹvtall (ved skole, i klasse) jf. delingstall
elevøvelseelẹvøvelse forsøk (eksperiment) som elever gjør i naturfagene: elevøvelser i kjemi jf. gjøring
elfenben
elfenben materiale av elefantstøttann ty.
elfenbenstårn
elfenbenstårn dikterens opphøyede og skjulte tilfluktssted opphøyet isolasjon: kulturarbeiderne bør stige ned fra sine elfenbenstårn e. fr. tour d'ivoir; brukt slik i 1837; ordet er fra Høys. 7.4
elg
elg subst. -en, -erhjortedyret Alces alces: jakte på elg | han har kondisjon som en elg norr. elgr
elgantilope
elgantilope eland
elge
elge v. -te-ing(folk., oftest utt. |ælje|) 1 bevege seg (i terrenget) som en elg, med lange klyvende skritt 2 (refl.) oppføre seg utfordrende stikke seg frem
elgfall
elgfall (sted hvor) skutt elg (ligger): årets første elgfall
elgitar
elgitar gitar med elektrisk lydforsterkning
elgrossist
elgrossist grossist i elektriske artikler elektrogrossist
elgsblakk
elgsblakk blakk som en elg borket: en elgsblakk merr
elidereelidẹre v. -te-ing(gram., metr.) la (vokal) falle bort (som når i fr. je te aime blir til je t'aime) jf. elisjonlat. 'utstøte'
eligereeligẹre v. -te-ing(foreld., hist.) velge utvelge (jf. eleksjon) lat.
eliksireliksịr subst. -en, -ermirakelmikstur (jf. livseliksir) mlat. 'avkok', av arab. el iksir pulveret
eliminasjoneliminasjọn subst. -en, -ervbsubst. til eliminere
eliminasjonsmetode
eliminasjọnsmetode metode hvor man setter én for én av de minst sannsynlige muligheter ut av betraktning for å komme frem til den mest sannsynlige
eliminator
eliminạtor subst. -en, -erapparat som fjerner el. gjør unødvendig, f. eks. gjør lysnettets strøm anvendelig i batteriradio e. l.
eliminere
eliminẹre v. -te-ingfjerne: eliminere alle vanskeligheter | eliminere en størrelse i en ligning lat., av ex ut av, og en avl. av limen dørterskel; eg. 'jage ut av huset'
elingeling subst. -en, -erbyge jf. iling
elisabetanskelisabetạnsk adj. -som angår, stammer fra siste del av 1500-tallet, da Elizabeth I styrte England: det elisabetanske drama se -sk
elisabethsøster
elịsabethsøster sykesøster av en katolsk kongregasjon
elisjonelisjọn subst. -en, -er(gram., metr.) vokalbortfall (se elidere)lat. vbsubst. til elidere
eliteelịte subst. -n, -rde beste, dyktigste av en gruppe: danne, utgjøre en elite | tilhøre, høre til eliten | en kulturell elite (jf. åndselite) fr. perf. pt. av élire utvelge; sm. ord som eligere
elitekjører
elịtekjører populærbetegnelse for sjåfør med høyeste forsikringsbonus
eliteklasse
elịteklasse (idr.)
elitekultur
elịtekultur kultur for eliten
eliteserie
elịteserie (idr.) øverste avdeling i seriesystem, i Norge brukt i ishockey og bandy
elitismeelitịsme subst. -nelitedyrkelse, -favorisering se -isme
elitistiskelitịstisk adj. -preget av elitisme se -isk
elitærelitæ̣r adj. -tsom angår eliten elitepreget fr. avl. av elite
elkraft
elkraft elektrisk kraft
elle
elle v. -et-ingutpeke deltager i lek ved hjelp av en ramse av første ord i ramsen elle melle deg fortelle
ellereller konj. 1 (brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre) nå eller aldri | svar ja eller nei! (i oppregning) en vei, sti eller lignende (fork. e. l.) (som alternativ til og, og adskilt fra dette med en skråstrek som også betyr 'eller') de som kommer med buss og/eller tog | er dette et seriøst forslag? Eller hva? | forkjølet eller ikke – han skal i badet! se enten – eller, hverken – eller– (brukt for å sideordne to el. flere ledd hvor det alternative er mindre tydelig) av en eller annen merkelig grunn | en time mer eller mindre spiller ingen rolle | han syntes han burde svare – eller burde han kanskje ikke det? | han er mer eller mindre gal | i større eller mindre grad 2 (brukt for å forbinde to enstydige ord el. uttrykk) Bibelen eller den hellige skrift | (ofte i tittel) Jensen – eller mannen med de ni liv norr. ell(ig)ar eller, ellers; 2. ledd avl. av lik I i bet. 'skikkelse';eg. 'av annen skikkelse, på annen måte'
ellers
ellers adv. 1 i annet, motsatt fall: stans, ellers går det galt | visst er det Hansen, hvem skulle det ellers være? 2 til andre tider: nå som ellers | den ellers så pratsomme Fredrik satt ganske taus (iron.) ellers takk! nei takk –for øvrig: det var ellers ikke det jeg hadde tenkt å snakke med deg om | var det ellers noe? –på andre steder: det er ikke annerledes her enn ellers i landet | hvor har du ellers vært i ferien? –av andre grunner: han besøkte dem når han ellers var på de kanter sa. ord som eller med adverbialendelsen -s
elleve
elleve num. tallet 11 norr. ellifu; eg. 'én som overskudd (over ti)'; jf. tolv
ellevedagers
ellevedagers ub. adj. et ellevedagers opphold
elleveetasjes
elleveetasjes ub. adj. et elleveetasjes hus
elleverellever |elver|subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 11 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 11 tipperekke med elleve rette til elleve
ellevetiden
ellevetiden jeg kommer ved (i) ellevetiden
elleveårig
elleveårig adj. -1 som varer, har vart i elleve år: en elleveårig periode, avtale 2 elleveårs
elleveåringelleveåring subst. -en, -erse -ing 2
elleveårs
elleveårs ub. adj. en elleveårs gutt
ellevill
ellevill ustyrlig helt vill: publikum var elleville av begeistring 1. ledd da. elle- alve-, eg. 'gjort vill ved alvetrolldom'
ellevte
ellevte |-fte|num. ordenstallet til elleve: den 11. mars | Pius den ellevte (Pius XI); jf. eks. under tredje | det var i ellevte time ɔ:i siste øyeblikk (jf. Matt. 20.6 ff.) norr. ellifti
ellevtemannellevtemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann
ellipse
ellịpse subst. -n, -r1 (sprv.) forkortet uttrykksmåte (f. eks. god dag eg. 'jeg ønsker deg god dag'e. l.) 2 (mat.) kurve hvor summen av et punkts avstander til to faste punkter (brennpunktene) er konstant gr. 'utelatelse, mangel'
ellipsoide
ellipsoịde subst. -n, -rlukket, krum flate, hvis skjæringer med et plan er ellipser nyd. til ellipse
elliptiskellịptisk adj. -1 (sprv.) dannet ved ellipse: et elliptisk uttrykk 2 (mat.) av form som en ellipse se -isk
ellok
ellok elektrisk lokomotiv
elmontør
elmontør elektromontør
elmåler
elmåler elektrisitetsmåler
eloge
eloge |elạ̊sj|subst. -n, -rlovtale (især om hilsningstale til nytt medlem i Det franske akademi og dennes tale over den avdøde forgjenger) fr., oppr. gr. eulogia lovprisning
eloksal
eloksạl subst. -etoksidlag ved eloksering fork. av elektrolytisk oksidert aluminium
eloksere
eloksẹre v. -te-ingbeskytte aluminium ved kunstig oksidering
eloksør
eloksø̣r subst. -en, -erarbeider med eloksering som spesiale
elokvens
elokvẹns subst. -enveltalenhet ty., lat. eloquentia
elokvent
elokvẹnt adj. -veltalende lat. pres. pt. av eloqui fremsi
elongasjonelongasjọn subst. -envinkelavstand mellom en planet og solen el. mellom en planet og dens måne lat. vbsubst.; ○elongere
elongere
elongẹre v. -te-ingforlenge strekke ut lat.; av ex og en avl. av longus lang
elorgel
elorgel elektrisk orgel
elsasser
elsasser subst. -en, -ealsacer avl. av Elsass ty. form av Alsace
elsassiskelsassisk adj. -talsacisk se -isk
elskelsk subst. en 1 (arkais.) elskov kjærlighet: bære elsk til en 2 sterk interesse: han har lagt sin elsk på gitarspill til elske
elskeelske v. -et-ing1 nære sterk kjærlighet til: elske sitt land, sine foreldre | være elsket og aktet | høyt var du elsket, dypt blir du savnet | jeg elsker deg! | du er den eneste jeg har elsket (i absolutt bruk) han ble klar over hva det vil si å elske (i substantivisk og adjektivisk perf. pt., best. form) hennes elskede (sønn, mann) | å, elskede Per! (med svekket bet., fam.) han (formelig) elsker å gå i teater | han elsker Beethoven (med overgang til bet. 2, mest fam.) vise sin kjærlighet: et elskende par 2 (fam.) ha seksuell omgang (med): den natten elsket de (med hverandre) for første gang norr. elska, avl. av adj. elskr som nærer kjærlighet til; visstn. besl. med ale,, jf. fremelske, oppelske
elskeligelskelig adj. -elskverdig inntagende: en elskelig gammel dame se -lig
elskelighetelskelighet subst. -ense -het
elskerelsker subst. -en, -e1 person i forholdet til det han føler sterk glede ved: en elsker av god kunst (i sms.) blomster-, musikkelsker o. fl. 2 (skuespiller i) rolle som forelsket ung mann, beiler: spille elsker 3 mann som kvinne har seksuell omgang med uten at de er gift el. samboende: fruen tok seg en elsker person som samleiepartner: en dyktig elsker avl. av elske
elskerinneelskerịnne subst. -n, -r1 om teaterrolle, jf. elsker 2 2 (jf. elsker 3)han har en elskerinne se -inne
elsklingelskling subst. -en, -er(mest som kjæleord): å, elskling! sv., se -ing 2
elskov
elskov subst. -en(litt.) kjønnslig betonet kjærlighet: være beruset av elskov da., sa. ord som norr. elsk(h)ugi, nyno. elskhug
elskovsrede
elskovsrede sted man trekker seg tilbake til og nyter elskovens gleder
elskverdig
elskverdig adj. -(meget) vennlig og imøtekommende: vil De være så elskverdig å vente et øyeblikk | tale i en elskverdig tone e. ty., eg. 'som fortjener å elskes'
elskverdighetelskvẹrdighet subst. -endet å være elskverdig: vise elskverdighet | han var elskverdigheten selv se -het
elteelte Ⅰ subst. -ngrøtet masse: en eneste elte av gjørme og blod til elte II
elte
elte Ⅱ v. -et-ingkna og forme: elte en deig | elte inn noe i deigen norr. elta
eludere
eludẹre v. -te-ingunnvike bortforklare lat.; av ex og ludere leke
eluere
eluẹre v. -te-ing1 (geol.) skylle vekk utvaske 2 (kjem.) trekke ut ekstrahere adsorbert stoff lat.; av ex og luere vaske
elusiv
elusiv adj. -tunnvikende bedragersk lat. avl. av elusus perf. pt. av eludere
eluvialeluviạl adj. -t(geol., om forvitringsbergart) som ligger hvor den er dannet: eluviale dannelser avl. av eluere
eluvium
elụvium -ieteluvial dannelse
elv
elv subst. -en, -erstørre vannløp: Glomma er Norges lengste elv | elver og bekker gikk over sine bredder (poet., i uttr. for noe strømmende, (bort)glidende) tidens, glemselens elv norr. elfr
elvarme
elvarme elektrisk varme el. oppvarming
elvebakke
elvebakke skråning ned til elv
elveblest
elveblest allergisk hudsykdom med kløende vabler eg. 'alveblåst'
elvebåt
elvebåt (smal) gruntgående båt beregnet til bruk på elv
elvedrag
elvedrag fordypning hvor elv løper elv: sno langs elvedraget
elvepadling
elvepadling kanopadling nedover stri elv
elverk
elverk elektrisitetsverk
elverktøy
elverktøy elektroverktøy
elvesame
elvesame same bosatt langs vassdrag i indre strøk
elvesnelle
elvesnelle planten Equisetum fluviatile, som vokser langs elvebredder
elvesøgelvesøg subst. -en(dial.) elvesus se søg
elyseisk
elysẹisk adj. -de elyseiske marker (i gr. mytol.) de saliges oppholdssted etter døden, paradis av gr. elysion, lat. elysium