EKG
EKG subst. -et, -er elektrokardiogram
ekinokokk
ekinokọkk subst. -en, -erbendelorm hos hund lat. Echinococcus (granulosus)
ekkel
ekkel adj. -tekle, (meget) ubehagelig motbydelig kvalmende vemmelig: en ekkel smak, stank | åler er ekle å ta i (fam.) de var ekle mot ham | en ekkel fyr | han syntes det var ekkelt å stå i skammekroken ty.
ekkelhetekkelhet subst. -ense -het
ekklesiast
ekklesiạst subst. -en, -erforkynner prediker geistlig person gr.
ekklesiastikk
ekklesiastịkk subst. -enkirkelære
ekklesiastiskekklesiạstisk adj. -kirkelig se -isk
ekklesiologiekklesiologịsubst. -enlæren om kirken og dens grunnsetninger se -logi
ekklesiologiskekklesiolọgisk adj. -se -isk
ekko
ekko subst. -et, -erel.-1 lyd el. andre bølger som kastes tilbake gjenlyd: skuddet gav ekko | det gir ekko når man roper | ekkoet lød fra fjellene | skipet fikk inn ekko på radarskjermen han er bare et ekko av broren ɔ:gjentar hans meninger | uttalelsen gav ekko i vide kretser 2 (i innspillingsteknikk) tidsforsinkelse av lyd gr. '(gjen)lyd'
ekkoe
ekkoe v. -et-inggi ekko
ekkofonekkofọn subst. -en, -erautomatisk telefonsvarer se fon-
ekkografekkogrạf subst. -en, -erekkolodd som tegner bunnkontur se -graf
ekkogramekkogrạm subst. -mmet, -mmerekkograftegning se -gram
ekkolodd
ekkolodd apparat til havdybdemåling ved hjelp av lydbølger
ekkovirkningekkovirkning jf. ekko 2
eklampsi
eklampsịsubst. -enbarselkrampe avl. av gr. eklampein bryte frem
eklatant
eklatant |-tạnt|adj. -slående: et eklatant bevis, eksempel fr. pres. pt. av éclater eksplodere, glimte
ekleekle v. -et-ing(litt., foreld.) fremkalle vemmelse hos: det ekler meg jf. eklesty.
eklektiker
eklẹktiker subst. -en, -efilosof som danner seg sin oppfatning på grunnlag av utvalgte tanker fra andre filosofer kunstner, forsker e. l. som i utpreget grad henter inspirasjon og synspunkter fra flere andre
eklektisismeeklektisịsme subst. -nsammenarbeiding av andre filosofers synspunkter til et hele avl. av gr. eklektikos utvelgende, se -isme
eklektiskeklẹktisk adj. -utvelgende av gr., se -isk
ekles
ekles subst. ekledes, har ekles(litt.) føle vemmelse: ekles ved noe pass. av ekle
eklingekling subst. -en, -er(fam.) ekkel person se -ing 2
eklipseeklịpse subst. -n, -r1 sol- el. måneformørkelse 2 (med.) besvimelse avmakt gr. ekleipsis, se ekliptikk
ekliptikk
ekliptịkk subst. -ensolens tilsynelatende årlige bane på himmelen solbane: i ekliptikken lat. ecliptica, av gr. ekleiptikos adj. til ekleipsis formørkelse; navnet fordi formørkelser foregår i el. nær ekliptikken
ekliptiskeklịptisk adj. -som angår eklipse el. ekliptikk se -isk
eklogeoge
eklogeọge subst. -en, -erlite (hyrde)dikt lat., gr.; eg. 'utvalgte stykker'
eklærere
eklærẹre v. -te-ing(mil.) rekognosere speide fr. 'oppklare'
eklærør
eklærø̣r subst. -en, -er(mil.) speider fr.
ekongeekonge praktærfugl 1. ledd norr. æðr se ærfugl
ekonomiser
ekonomiser |ekạ̊nnomaiser|subst. -en, -einnretning som forvarmer matevann til dampkjele annen form for brennstoff- el. energisparer eng. avl. av economise økonomisere
ekorn
ekorn subst. -et, -gnager i slekten Sciurus norr. íkorni, av omstridt oppr.
ekornape
ekornape liten, primitiv vestape (Saimiri) kloape
ekre
ekre -nel.subst. ekra, -rengstykke som før har vært åker norr. ekra, avl. av ákr åker
ekseks 1 i hjemlige uttr., jf. ex fotballspilleren Per Olsen Lyn, eks (kommet fra) Rosenborg 2 (i sms.) forhenværende: eksformann, ekskeiser, ekskone o. fl. (fam., substantivert) tidligere ektefelle eller kjæreste: eksen min lat. ex ut av, ut fra
eks.
eks. (fam.) eksemplar: du får et kontraktsforslag i to eks.
eksakt
eksạkt adj. -nøyaktig presis: en eksakt beskrivelse | vi vet ikke eksakt hva som skjedde | en eksakt vitenskap vitenskap hvor det opereres med nøyaktige størrelser (f. eks. matematikk) lat., eg. perf. pt. av exigere drive ut, fullføre
eksaktheteksạkthet subst. -ense -het
eksaltasjoneksaltasjọn subst. -eneksaltert tilstand overspenthet vbsubst. til eksaltere, se eksaltert
eksaltert
eksaltẹrt adj. sterkt sinnsbeveget oppspilt overspent perf. pt. av foreld. eksaltere, lat. 'opphøye'
eksameneksạmen subst. -en, -eravgangsprøve (jf. examen artium, examen philosophicum):holde eksamen | gå opp til, være oppe til, avlegge, ta, bestå (en) eksamen | avsluttende eksamen (med tanke på resultatet) ha fine eksamener lat. 'undersøkelse'
eksamensbord
eksạmensbord komme like fra eksamensbordet nettopp ha avlagt eksamen
eksamensfag
eksạmensfag fag som det holdes eksamen i
eksamensfest
eksạmensfest avslutningshøytidelighet ved skole fest etter eksamen
eksamensfri
eksạmensfri eksamensfri skole
eksamenskommisjon
eksạmenskommisjon kommisjon (av eksaminatorer og sensorer) som leder en eksamen
eksamensrettet
eksạmensrettet adj. -edeinnrettet på eksamen: eksamensrettet lesning, undervisning
eksamenssemester
eksạmenssemester det semester da man går opp til eksamen
eksamenstermineksạmenstermin periode da det arrangeres eksamen t. forskj. fra undervisningstermin
eksaminandeksaminạnd subst. -en, -eren som er oppe til eksamen lat. gerundiv ○eksaminere, eg. 'som skal undersøkes, prøves'
eksaminasjoneksaminasjọn subst. -en, -erdet å eksaminere(s): kandidaten var nervøs under eksaminasjonen lat. vbsubst.; ○eksaminere
eksaminator
eksaminạtor subst. -en, -er |-tọrer|den som eksaminerer lat.
eksaminatoriskeksaminatọrisk adj. -som har form av eksaminasjon: en eksaminatorisk gjennomgåelse se -isk
eksaminatoriumeksaminatọrium subst. -iet, -iereksaminatorisk undervisning (t. forskj. fra forelesning) eg. n. av lat. examinatorius eksaminatorisk
eksaminere
eksaminẹre v. -te-inghøre en ved eksamen el. i skoletime: eleven ble eksaminert i Napoleons kriger utspørre: vitnet ble eksaminert av dommeren lat. 'undersøke'
eksantem
eksantẹm subst. -etutslett gr. 'fremblomstring'
eksantematiskeksantemạtisk adj. -se -isk
eksark
eksạrk subst. -en, -er1 overhode for den bulgarske kirke 2 (hist.) biskop o. a. i den ortodokse kirke stattholder i bysantinsk provins gr. 'anfører'
eksarkat
eksarkạt subst. -et, -ereksarks embete, provins
eksdronningeksdronning se eks 2
eksedent
eksedẹnt subst. -en, -erdel av forsikring som et selskap ved reassuranse overfører til et annet lat. avl. av excedere gå ut (av), gi avkall på
eksegereeksegẹre v. -te-ingdrive eksegese (av) fortolke til eksegese
eksegese
eksegẹse subst. -n, -rfortolkning av en tekst (særl. bibelsk): nytestamentlig eksegese gr. 'forklaring'
ekseget
eksegẹt subst. -en, -erfortolker av (bibelsk) tekst
eksegetiskeksegẹtisk adj. -se -isk
eksekusjoneksekusjọn subst. -en, -er1 fullbyrdelse av dødsstraff henrettelse 2 (jur.) utlegg 2: gjøre eksekusjon i lat. vbsubst.; ○eksekvere
eksekusjonsforretning
eksekusjọnsforretning (jur.)
eksekusjonspelotong
eksekusjọnspelotong hæravdeling som utfører eksekusjon 1
eksekutiveksekutịv |el. ẹks-|adj. -tha eksekutiv (utøvende) makt, myndighet | eksekutive myndigheter myndigheter som fullbyrder dommer (f. eks. namsmyndighetene) fr. avl.; ○eksekutor
eksekutivkomité
eksekutịvkomité komité med utøvende myndighet
eksekutoreksekụtor subst. -en, -er |-tọrer|(især tidligere) iverksetter av utleggsforretning (nå) testamentsfullbyrder (executor testamenti) lat. avl.; ○eksekvere
eksekutoriskeksekutọrisk adj. -(især til eksekusjon 2) inndrivende ved rettens hjelp se -isk
eksekutuseksekụtus subst. en den som eksekusjonsforretning er rettet mot lat. perf. pt.; ○eksekvere
eksekutøreksekutø̣r subst. -en, -erden som utfører den handling det er tale om: eksekutøren av et straffespark utøvende kunstner (musiker): en dyktig eksekutør av barokkmusikk fr., sm. ord som eksekutor
eksekvere
eksekvẹre v. -te-ingfullbyrde: eksekvere en dødsdom lat. exsequi følge etter, fullføre
eksellense
eksellẹnse subst. n, -r(utenl.) tittel for person i de høyeste diplomatiske og politiske stillinger: Deres, Hans Hennes eksellense (også om personen) eksellensene var til stede lat. 'fortreffelighet'; jf. eksellere
eksellenteksellẹnt adj. -fortreffelig utmerket lat. pres. pt.; ○eksellere
eksellere
eksellẹre v. -te-ingutmerke seg (ved å ha svært rikelig av): eksellere i klær lat. excellere rage frem el. opp, utmerke seg; av ex og -cellere tårne seg, jf. celsus høy,Gloria in excelsis
eksem
eksẹm subst. -et, --erhudbetennelse med kløe og små blærer gr. 'vable', avl. av ekzeein bruse opp, koke over
eksempel
eksẹmpel subst. -et, -pler1 enkelttilfelle som belyser en almen regel: vise noe med eksempler | anføre, bruke noe som eksempel | nevne eksempler på noe | et typisk eksempel | én av oss, for eksempel (fork. f. eks.) du 2 enkelttilfelle egnet som forbilde, mønster: tjene til advarende eksempel | foregå med et godt eksempel | eksempelets makt | statuere et eksempel straffe strengt til advarsel for andre | han er ikke noe godt eksempel lat. 'prøve, mønster, forbilde', avl. av eximere ta ut
eksempelløs
eksẹmpelløs som det ikke finnes eksempler på uhørt: en eksempelløs nonchalanse
eksempelviseksẹmpelvis adv. for eksempel se -vis
eksemplareksemplạr subst. -et, -eret individ, en gjenstand e. l. av flere like: et fint eksemplar av rasen | et feilfritt eksemplar av et frimerke | kontrakten skrives i to eksemplarer lat. avl.; ○eksempel
eksemplariskeksemplạrisk adj. -som kan tjene til eksempel forbilledlig: oppføre seg eksemplarisk e. lat., se -isk
eksemplifikasjoneksemplifikasjọn subst. -en, -ereksemplifisering lat. vbsubst.; ○eksemplifisere
eksemplifisere
eksemplifisẹre v. -te-inggi eksempler på belyse med eksempler lat., av exemplum eksempel, og -ficere gjøre
eksempsjon
eksempsjọn subst. -en, -er(ved pavelig privilegium) fritagelse for plikt lat. 'unntak'
eksentereksẹnter subst. -en, -emaskindel (med eksenterskive) som omgjør roterende bevegelse til frem- og tilbakegående jf. eksentrisk
eksenterskive
eksẹnterskive skive festet til en aksel utenfor sitt sentrum
eksentrikereksẹntriker subst. -en, -eeksentrisk person original særling se -er 1
eksentrikk
eksentrịkk subst. -en, -ereksenter
eksentrisitet
eksentrisitẹt subst. -endet å være eksentrisk fr., jf. eksentrisk
eksentriskeksẹntrisk adj. -1 (mat., astr.) eksentriske sirkler sirkler som ligger i samme plan, men hvis sentre ikke faller sammen (mots. konsentrisk) 2 forskrudd sterkt original: en eksentrisk person, opptreden av. nylat. excentricus, av lat. ex ut av, fra, og centrum midtpunkt; se -isk
eksepsjonell
eksepsjonẹll adj. -eltsom hører til unntagelsene enestående: under helt eksepsjonelle forhold | eksepsjonelt høy dødelighet fr. avl. av lat. exceptio unntagelse
ekserpere
ekserpẹre v. -te-inggjøre utdrag av (bok, dokument e. l.) lat. 'plukke ut'
ekserpistekserpịst subst. -en, -erperson som ekserperer se -ist
ekserpteksẹrpt subst. -et, -erdet som ekserperes utdrag lat. perf. pt.; ○ekserpere
ekserptor
eksẹrptor subst. -en, -er |-tọrer|ekserpist
ekserserammunisjon
eksersẹrammunisjon ammunisjon uten kruttladning og fenghette
eksersere
eksersẹre v. -te-ing1 (mest foreld.) være på militærtjeneste: han fortalte om den gang han ekserserte på Jørstadmoen 2 øve (seg) i rutinemessige militære ferdigheter (f. eks. sluttet orden); jf. inneksersere (fam.) herse 'dominere': han ekserserte og kommanderte lat. 'øve'
eksersiseksersịs subst. -endet å eksersere (i bet. 1 og 2): være på eksersis | drive eksersis fr., lat. avl.; ○eksersere
eksersør
eksersø̣r subst. -en, -eren som ekserserer andre
eksess
eksẹss subst. -en, -er(mest i pl.) kraftig overskridelse av grensene for det tilbørlige voldsomhet utskeielse: kuppregjeringens blodige eksesser lat. 'avvikelse'
eksessiv
eksessiv adj. -tsterkt overdrevet umåteholden
eksfoliereeksfoliẹre v. -te-ing(få til å) flakne, avskalle se eks og, foliere
eksformanneksformann se eks 2
ekshalasjonekshalasjọn subst. -en, -er1 utånding utdunsting 2 (geol.) gass-, damputstrømning lat. vbsubst.; ○ekshalere
ekshalereekshalẹre v. -te-ingpuste ut utånde (mots. inhalere) lat. exhalare utdunste
ekshaustekshaust se eksos
ekshaustor
ekshaustor |-(h)æ̣ụ-|subst. -en, -eravsugningsapparat (især til fjerning av forurenset luft)
eksheredere
eksheredẹre v. -te-ing(jur.) gjøre arveløs lat., av ex og en avl. av heredium arvegods
ekshibisjonismeekshibisjonịsme subst. -ntrang til å vise seg blottingstrang avl. av lat. exhibitio, vbsubst. til exhibere vise frem, utstille; se -isme
ekshibisjonistekshibisjonịst subst. -en, -eren som lider av ekshibisjonisme blotter se -ist
ekshibisjonistiskekshibisjonịstisk adj. -se -isk
ekshumere
ekshumẹre v. -te-ingta lik opp av graven (f. eks. for å undersøke dødsårsak) lat., av ex ut av, og en avl. av humus
eksigibel
eksigịbel adj. -t-ble, (jur.) som gir rett til å kreve tvangsfullbyrdelse: en eksigibel rettsavgjørelse, et eksigibelt rettskrav fr., avl. av lat. exigere innkreve
eksikkat
eksikkạt subst. -et, -ertypesamling av herbarieplanter lat. perf. pt. av exsiccare tørke ut
eksikkator
eksikkạtor subst. -en, -erbeholder til tørking
eksil
eksịl subst. -et, -erlandflyktighet: leve i eksil | fra sitt eksil i Sveits tordnet han mot makthaverne i hjemlandet | indre eksil forvisning og isolering i hjemlandet lat.
eksilere
eksilẹre v. -te-inglandsforvise
eksillitteratur
eksịllitteratur litteratur av forfattere i landflyktighet
eksilregjering
eksịlregjering landflyktig regjering (f. eks. Norges regjering i London under 2. verdenskrig)
eksistenseksistẹns subst. -en, -er1 det å eksistere det at noe eksisterer: benekte Guds eksistens | ha betydning ved sin blotte eksistens 2 tilværelse liv: sikre seg en trygg eksistens | kjempe for, sikre sin eksistens 3 (i pl.) tvilsom person: løse eksistenser lat. vbsubst.; ○eksistere
eksistensfilosofieksistẹnsfilosofi 1 filosofi som (t. forskj. fra essensialisme) tar sitt utgangspunkt i det virkelige 2 eksistensialisme
eksistensgrunnlag
eksistẹnsgrunnlag frata en eksistensgrunnlaget
eksistensialismeeksistensialịsme subst. -nfilosofisk og litterær retning som setter menneskets eksistens (det at mennesket e r) som det primære og betoner dets frie valg og dets ansvar fr. avl.; ○eksistens
eksistensialisteksistensialịst subst. -en, -ertilhenger av eksistensialismen se -ist
eksistensialistiskeksistensialịstisk adj. -se -isk
eksistensiell
eksistensiẹll adj. -elt1 som angår ens eksistens avgjørende for ens (åndelige) liv: et eksistensielt spørsmål 2 som angår eksistensialismen: eksistensiell metode, tenkning avl. av eksistens, visstn. først brukt av Welhaven og senere opptatt av Kierkegaard
eksistensminimum
eksistẹnsminimum det minimum av inntekt el. mat som skal til for å opprettholde livet: leve på eksistensminimum
eksistenspsykologi
eksistẹnspsykologi, eksistensiạl-psykologi som har sitt utgangspunkt i eksistensfilosofi
eksistere
eksistẹre -te1 finnes være til: slike forhold eksisterer ikke lenger | de eksisterende firmaer i bransjen | andre kvinner eksisterer ikke for ham 2 opprettholde livet: med en slik lønn kan ingen eksistere | eksistere, men ikke leve lat. 'tre ut, frem'
eksitabeleksitạbel adj. -t-ble, lettbevegelig pirrelig irritabel mlat. avl.; ○eksitere
eksitasjon
eksitasjọn subst. -en, -erdet å eksitere(s) lat. vbsubst.; ○ eksitere
eksitere
eksitẹre v. -te-ing1 pirre opphisse 2 (fys.) ved energitilføring overføre et system (f. eks. et atom) til en energimessig høyere tilstand anslå fr., lat. 'jage, anspore'
ekskavasjonekskavasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○ekskavere
ekskavere
ekskavẹre v. -te-inggrave, hule ut lat.
eksklamasjoneksklamasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○eksklamere
eksklamere
eksklamẹre v. -te-ingrope ut bryte ut lat.
eksklaveeksklạve subst. -n, -rdel av en stat omsluttet av fremmed territorium (jf. enklave) av eks- og (en)klave
ekskludere
ekskludẹre v. -te-ingutstøte utelukke: han ble ekskludert av partiet | en ekskluderende atmosfære, holdning lat. 'utelukke'
eksklusiveksklusiv adj. -tsom er forbeholdt noen utvalgte fornem luksuriøs utsøkt: et eksklusivt intervju | en eksklusiv fest, forening | et eksklusivt hotell | eksklusive viner | eksklusiv kunst mlat. avl.; ○ekskludere; eg. 'som utelukker (andre)'
eksklusiveeksklusive adv. ikke iberegnet (mots. inklusive): leien var 2000 kroner måneden eksklusive lys og varme (mots. inklusive) mlat. avl.; ○eksklusiv
eksklusjoneksklusjọn subst. -en, -erdet å ekskludere(s) lat. vbsubst.; ○ekskludere
ekskommunikasjonekskommunikasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○ekskommunisere
ekskommunisere
ekskommunisẹre v. -te-ingutelukke fra den katolske kirke lyse i bann lat., av ex ut av, og communicare dele med en
ekskone
ekskone forhenværende kone
ekskongeekskonge se eks 2
ekskrement
ekskremẹnt subst. -et, -er(mest i pl.) avføring: utskille ekskrementer lat. avl. av excernere utskille
ekskremental
ekskrementạl adj. -tsom angår ekskrementer
ekskresjon
ekskresjọn subst. -enutskillelse av ekskreter lat. vbsubst. til excernere utskille
ekskret
ekskrẹt subst. -et, -erfellesbetegnelse for stoffskiftets sluttprodukter som kroppen utskiller (urin, avføring, svette) lat. perf. pt. av excernere utskille
ekskurs
ekskụrs -ensubst., -ertillegg til (kapittel i) avhandling, hvor en detalj blir mer inngående behandlet lat. avl. av excurrere løpe ut
ekskursjonekskursjọn subst. -en, -erutflukt med undervisningsmessig el. vitenskapelig formål: en botanisk ekskursjon lat. vbsubst. til excurrere, se ekskurs
ekslibris
ekslịbris, ex librissubst. -et, -eiermerke som klebes inn i en bok lat. ex libris av (N.N.'s) bøker
eksmann
eksmann forhenværende ektemann
ekso-ekso- utenfor- ytre- (mots. endo-) gr. 'uten, utenfor'
eksoderm
eksodẹrm -en, eksodẹrmissubst. en bark under epidermis av ekso- og gr. derma hud
eksodus
eksodus subst. en israelittenes utvandring fra Egypt: Eksodus 2. Mosebok (som handler om utvandringen) lat. 'utgang'
eksogameksogạm adj. -tsom angår, som er underkastet eksogami av ekso- og -gam se eksogami
eksogami
eksogamịsubst. -etforbud mot giftermål innen en sosial gruppe 2. ledd av gr. gamos bryllup, giftermål
eksogeneksogẹn adj. -tsom skyldes ytre forhold (mots. endogen) ytre: eksogen sykdom | eksogene geologiske krefter nylat., av lat. ex, gr. eks ut av, og -gen av gr. gennan frembringe
eksokrin
eksokrịn adj. -tsom angår ytre sekresjon: eksokrine kjertler av ekso- og gr. krinein utsondre
eksorsisere
eksorsisẹre v. -te-ingbesverge onde ånder utdrive djevler fr., oppr. gr. 'bannlyse'
eksorsismeeksorsịsme subst. -nbesvergelse av onde ånder djevleutdrivelse se -isme
eksorsisteksorsịst subst. -en, -eråndemaner djevleutdriver se -ist
eksos
eksọs subst. -enavløpsgass fra arbeidsmaskin (særl. forbrenningsmotor) eng. exhaust, lat. perf. pt. av exhaurire øse ut, tømme, bruke opp
eksosfære
eksosfæ̣re subst. -nytterste lag av jordatmosfæren (ca. 800 – ca. 1600 km ute) av ekso- og sfære
eksosfæriskeksosfæ̣risk adj. -se -isk
eksostose
eksostọse subst. -n, -rknokkelutvekst av ekso-, gr. osteon knokkel og suffikset -ose
eksoteriskeksotẹrisk adj. -lettfattelig populær: en eksoterisk fremstilling (mots. esoterisk) e. gr., eg. 'utadvendt'; se -isk
eksotisk
eksọtisk adj. -som hører til, stammer fra, minner om varme land, (visse) land utenfor den europeiske kulturkrets fremmedartet: eksotisk kunst | eksotiske planter | ha et eksotisk utseende gr. 'utenlandsk'
eksotismeeksotịsme subst. -neksotisk kunstretning, lynne, vesen se -isme
ekspandere
ekspandẹre |-ang-|v. -te-ing1 utvide, utbre seg vokse seg større: byen, firmaet har ekspandert kraftig | en ekspanderende bolt, plugg 2 utvide; gjøre større: en redningsvest av ekspandert polyetylen lat. 'utbre'
ekspansivekspansiv adj. -tsom kan utvide seg: ekspansive gasser som vitner om, har trang til utvidelse: et ekspansivt budsjett | en ekspansiv nasjon avl. av ekspandere
ekspansjonekspansjọn subst. -enutvidelse vekst: være i rask, sterk ekspansjon lat. vbsubst.; ○ekspandere (i bet. 1)
ekspansjonismeekspansjonịsme subst. -ntrang til å ekspandere: Tysklands ekspansjonisme under Hitler se -isme
ekspansjonistekspansjonịst subst. -en, -erse -ist
ekspansjonistiskekspansjonịstisk adj. -en ekspansjonistisk politikk se -isk
ekspansjonsplugg
ekspansjọnsplugg plugg som utvider seg når den festes
ekspatriere
ekspatriẹre v. -te-ingforvise fra fedrelandet frata statsborgerskap (refl.) ekspatriere seg gå i landflyktighet, utvandre for godt lat., av ex ut av, og en avl. av patria fedreland
ekspedere
ekspedẹre v. -te-ing1 sende: ekspedere en pakke ferdigbehandle og få fra hånden: ekspedere posten | saken er ennå ikke ekspedert | det var hurtig ekspedert det ble ordnet i en fart (spøkef.) ekspedere en fiende (over i evigheten) ɔ:drepe 2 betjene (kunder) i forretning e. l.: vente på å bli ekspedert lat. 'frigjøre, gjøre ferdig'; av ex ut av, og en avl. av pes fot
ekspedientekspediẹnt subst. -en, -erperson som ekspederer, lat. pres. pt.; ○ekspedere
ekspedisjonekspedisjọn subst. -en, -er1 det å ekspedere(s) ekspedering: ekspedisjonen tok lang tid 2 foretagende, forretning som ekspederer: dampskipsekspedisjon avdeling hvor det ekspederes: henvend Dem i ekspedisjonen 3 ferd med militært formål felttog: den fransk-britiske ekspedisjon til Suez i 1956 4 forskningsferd: dra på ekspedisjon til Nordpolen (om deltagerne) ekspedisjonen kom vel frem lat. vbsubst.; ○ekspedere
ekspedisjonsbåt
ekspedisjọnsbåt båt som brukes mellom brygge og skip når dette ikke legger til
ekspedisjonssak
ekspedisjọnssak mindre betydelig sak, som ekspederes rutinemessig
ekspedisjonssjef
ekspedisjọnssjef sjef for hovedavdeling i departementene og i Riksrevisjonen
ekspeditriseekspeditrịse subst. -n, -rkvinnelig ekspeditør 2: forretningens ekspeditriser fr. avl.; ○ekspedere; eg. 'dame som sender noe'
ekspedittekspedịtt adj. -rask og dyktig: ekspeditt betjening lat. perf. pt.; ○ekspedere
ekspeditthetekspedịtthet subst. -ense -het
ekspeditørekspeditø̣r subst. -en, -er1 person som har til yrke å besørge vareforsendelse, billettsalg o. l. (særl. i forb. med båtruter) 2 butikkfunksjonær som betjener kunder fr. avl.; ○ekspedere,, jf. ekspeditrise
ekspektanse
ekspektanse |-ạngse|subst. -nforventning om, utsikt til: stå på ekspektanse ɔ:ekspektanseliste fr. avl. av lat. expectare vente
ekspektanseliste
ekspektạnseliste stå på ekspektanseliste vente på å rykke inn i en ledig stilling e. l.
ekspektant
ekspektạnt subst. -en, -eren som står på venteliste
ekspektorantiaekspektorạntia pl. slimløsende midler avl. av lat. pres. pt.; ○ekspektorere
ekspektorasjonekspektorasjọn subst. -en, -eropphosting av slim o. a. fra luftveiene lat. vbsubst.; ○ekspektorere
ekspektoratekspektorạt subst. -et, -erslim o. a. som hostes opp lat. perf. pt.; ○ekspektorere
ekspektorere
ekspektorẹre v. -te-inghoste opp lat., av ex og en avl. av pectus bryst
eksperiment
eksperimẹnt subst. -et, -er(vitenskapelig) forsøk: en teori basert på eksperimenter | la oss gjøre et eksperiment lat. avl. av experiri prøve
eksperimental-eksperimentạl- (i sms., f. eks.) eksperimentalfysikk fysikk grunnlagt på eksperimenter fr. avl.; ○eksperiment
eksperimentatoreksperimentạtor subst. -en, -er |-atọrer|person som foretar eksperimenter avl. av eksperimentere
eksperimentelleksperimentẹll adj. -elt(med sm. bet. som eksperimental-) bevise noe eksperimentelt ty. avl.; ○eksperiment
eksperimentereeksperimentẹre v. -te-inggjøre forsøk: eksperimentere med nye metoder | diktere med hang til å eksperimentere fr. avl.; ○eksperiment
eksperimentstadium
eksperimẹntstadium den nye bilmodellen er ennå på eksperimentstadiet
ekspert
ekspẹrt subst. -en, -ersærlig sakkyndig person kapasitet faglig autoritet: rådføre seg med en ekspert | være ekspert i et fag | han er ekspert på Goethe lat. perf. pt. av experiri prøve
ekspertiseekspertịse subst. -n1 ekspertkunnskap: mangle, ha, opparbeide ekspertise 2 ekspertisen (ekspertene) var samstemmig fr. avl.; ○ekspert
ekspertokrat
ekspertokrạt subst. -en, -ertilhenger av ekspertokrati
ekspertokrati
ekspertokratịsubst. -etekspertstyre e. andre ord på -krati; 2. ledd avl. av gr. kratein herske
ekspertokratiskekspertokrạtisk adj. -se -isk
ekspertstyre
ekspẹrtstyre det at fagfolk har (for) stor innflytelse (i forhold til folkevalgte organer, til flertallet)
ekspiratoriskekspiratọrisk adj. -som angår utåndingen (fon.) ekspiratorisk aksent trykkaksent se -isk
ekspirere
ekspirẹre v. -te-ingånde ut lat.
eksplanatorisk
eksplanatọrisk adj. -forklaringsmessig avl. av lat. explanator fortolker, avl. av explanare forklare
eksplantasjoneksplantasjọn subst. -endet å eksplantere(s) vbsubst. til eksplantere
eksplantateksplantạt subst. -et, -erdet som eksplanteres senlat. perf. pt.; ○eksplantere
eksplantere
eksplantẹre v. -te-ingfjerne vev el. organ fra kroppen og dyrke det i næringsvæske en viss tid senlat.; av ex og en avl. av planta plante
eksplementvinkel
eksplemẹntvinkel vinkel som sammen med en annen utgjør 360° 1. ledd lat. 'utfyllingsmiddel', avl. av explere utfylle
ekspletiv
ekspletiv adj. -t(gram.) utfyllende: ekspletiv partikkel avl. av lat. expletus perf. pt. av explere utfylle
ekspletivord
ekspletivord utfyllende (ikke meningsbærende) ord, f. eks. da i en forb. som slik vi da så ofte har ment
eksplikasjoneksplikasjọn subst. -en, -erforklaring utvikling lat. vbsubst.; ○eksplisere
eksplikativ
eksplịkativ adj. -tforklarende
eksplisere
eksplisẹre v. -te-ingforklare lat.; av ex og plicare folde
eksplisitteksplisitt |el. -sịtt|-, adj. (jf. implisitt)klar tydelig uttrykkelig (fastslått): meningen er kanskje slik, men det sies ikke eksplisitt lat. avl.; ○eksplisere
eksplisittere
eksplisittẹre v. -te-inggjøre eksplisitt si uttrykkelig
eksploatereeksploatẹre v. -te-ingutnytte (f. eks. naturrikdommer) fr. avl. av exploit handling, lat. perf. pt.; ○eksplisere
eksplodere
eksplodẹre v. -te-ing1 med et smell gå over i gassform og forårsake stort trykk springe i stykker: eksploderende stoffer | granaten, bomben eksploderte | bakdekket eksploderte han var nær ved å eksplodere ɔ:bryte ut i voldsomt raseri, voldsom latter –utvikle seg, øke eksplosivt: markedet eksploderte 2 (trans.) sprenge: eksplodere en bombe lat. 'jage (en skuespiller) bort ved tramping og klapping', av ex ut av, og plaudere klappe
eksplorasjoneksplorasjọn subst. -en, -erundersøkelse, især leges undersøkelse av hulrom i legemet ved beføling lat. vbsubst.; ○eksplorere
eksplorativ
eksplọrativ adj. -tsom skjer i den hensikt å undersøke undersøkende: en eksplorativ operasjon
eksplorere
eksplorẹre v. -te-inglat. 'undersøke'
eksplosiveksplosiv Ⅱ subst. -et, -ereksplosivt stoff (sprengstoff, krutt el. pyroteknisk stoff) substantivering av eksplosiv III
eksplosiveksplosịv Ⅰ subst. -en, -er(fon.) lukkelyd substantivering av eksplosiv III
eksplosiveksplosiv Ⅲ adj. -tsom lett kan bringes til å eksplodere eksplosjonsfarlig: eksplosive gasser lettantennelig voldsom: et eksplosivt temperament | en eksplosiv (uhyre sterk og rask) utvikling fr. avl.; ○eksplodere
eksplosjoneksplosjọn subst. -en, -erdet at stoff eksploderer: en kraftig eksplosjon befolkningseksplosjon lat. vbsubst.; ○eksplodere
eksplosjonsmotor
eksplosjọnsmotor eldre betegnelse for forbrenningsmotor
eksplosjonssikker
eksplosjọnssikker (om apparat, motor)
eksponateksponạt subst. -et, -erutstillingsobjekt ty., russ. avl.; ○eksponere
eksponenteksponẹnt subst. -en, -er1 det tall i en potens som angir hvor mange ganger grunntallet skal tas som faktor 2 (typisk) representant: han er en (typisk) eksponent for de myke menn lat. pres. pt.; ○eksponere
eksponentialligning
eksponentialligning |-nensiạl-|ligning hvor én el. flere av de ukjente forekommer som eksponenter
eksponentielleksponentiell |-siẹll|adj. -eltsom angår eksponenten: eksponentiell økning, vekst (f. eks. i forholdet 2–4–8–16 osv., t. forskj. fra lineær) avl. av eksponent
eksponere
eksponẹre v. -te-ing1 stille til skue blottstille: eksponere sine slette egenskaper | eksponere seg for alles blikk (med overgang til bet. 2) belyse: saken ble sterkt eksponert i mediene 2 utsette for lys i kamera: eksponere en film utsette (for en viss påvirkningsfaktor): eksponeres for stråling lat. 'sette, stille ut'
eksponeringstideksponẹringstid (jf. eksponere 2)blenderåpning og eksponeringstid
eksporteksport |ekspạ̊rt| -en, i bet. 3 pl.-1 utførsel: bedriften baserer seg på eksport | eksport av arbeidskraft flytting (av filer) ut fra et dataprogram til et annet 2 (om varene el. verdien av dem) Norges samlede eksport 3 (porsjon) eksportøl: to halve eksport fr. avl.; ○eksportere
eksportere
eksportẹre v. -te-ingutføre (varer): landet eksporterer for 10 milliarder dollar i året | Norge eksporterer fisk | eksportere arbeidskraft Norge har eksportert sitt TRIM-program til flere land | et land kan ikke eksportere sine økonomiske problemer flytte (filer) ut fra ett dataprogram til et annet lat., av ex ut av, og portare bære
eksportmarked
ekspọrtmarked marked utenfor landets grenser: produsere for eksportmarkedet
eksportøl
ekspọrtøl lys øltype med mellom 5,6 og 6 volumprosent alkohol
eksportør
eksportø̣r subst. -en, -erforretningsmann, firma som eksporterer avl. av eksportere, jf. fr. exportateur
eksposéeksposé |ekspåsẹ|subst. -et, -erfremstilling oversikt fr. perf. pt. av exposer fremstille, av lat. exponere, se eksponere
eksposisjoneksposisjọn subst. -en, -er1 innledning til et skuespill, hvor handlingens utgangspunkt klarlegges 2 første del av fuge el. av sats i sonatesatsform, hvor temaet (temaene) presenteres (jf. reprise 2) 3 (med.) det å bli utsatt for en viss påvirkningsfaktor lat. avl.; ○eksponere
ekspresjonismeekspresjonịsme subst. -nstil, kunstretning som legger vekt på kunstnerens subjektive, sjelelige opplevelse og (det kraftige) uttrykk for den, mindre på naturtro gjengivelse fr., av expression, lat. expressio, vbsubst. til exprimere ( se ekspress og, -isme)
ekspresjonistekspresjonịst subst. -en, -errepresentant for ekspresjonismen se -ist
ekspresjonistiskekspresjonịstisk adj. -en ekspresjonistisk stil se -isk
ekspress
eksprẹss subst. -en, -er1 (mest hist.) ilbud ilpost: sende med (som) ekspress 2 ekspresstog fork. av ekspresspost, ekspresstog o. l.; 1. ledd substantivering av foreld. adv. ekspress, lat. adv. til expressus perf. pt. av exprimere uttrykke
ekspressfart
eksprẹssfart tiltakene ble gjennomført i ekspressfart på hurtigste måte
ekspressivekspressiv adj. -tsterk i uttrykket uttrykksfull: ekspressive ord, bevegelser fr. avl. av expression, se ekspresjonisme
ekspresspost
eksprẹsspost post som sendes på hurtigste måte
ekspresstog
eksprẹsstog hurtigste slags rutetog
ekspropriantekspropriạnt subst. -en, -erden som eksproprierer lat. pres. pt.; ○ekspropriere
ekspropriasjonekspropriasjọn subst. -en, -erdet å ekspropriere(s): avstå noe ved ekspropriasjon fr. avl.; ○ekspropriere
ekspropriatekspropriạt subst. -en, -erden som det eksproprieres fra til ekspropriere
ekspropriere
ekspropriẹre v. -te-ing(særl. om offentlig myndighet) med lovhjemmel fremtvinge avståelse av eiendomsrett mot full erstatning: kommunen eksproprierte 10 mål av gården til skoletomt fr., av lat. ex ut av, og proprius egen
ekstase
ekstạse subst. -n, -r1 sjelstilstand med hallusinasjoner o. l. el. med følelsen av å være ett med guddommen: oppnå ekstase ved narkotiske midler 2 sterk henrykkelse: publikum kom i ekstase gr. 'sinnsforvirring, begeistring'; eg. 'det å være ute av stasis (stilling)'
ekstatiker
ekstạtiker subst. en, -een som hengir seg til ekstase
ekstatiskekstạtisk adj. -som er i, vitner om ekstase: han var helt ekstatisk | ekstatisk begeistring av gr. ekstatikos, se -isk
ekstemporalekstemporạl adj. -tekstemporerende: lese noe ekstemporalt jf. ekstemporere lat. avl. av ex tempore uten forberedelse (eg. 'ut av den nærværende tid'), av ex ut av, og tempus tid
ekstemporereekstemporẹre v. -te-ingtale, lese, skrive, oversette uten forberedelse ty. avl. av ex tempore, se ekstemporal
ekstender
ekstẹnder subst. -en, -edrøye-, tynnemiddel eng.
ekstendere
ekstendẹre subst. -te; -ingutstrekke utvide lat.
ekstensivekstensiv adj. -tutstrakt: ekstensiv dyrkning, ekstensivt jordbruk jorddyrkingsmåte med store arealer og liten innsats av kapital, arbeidskraft o. l. | intensiv og ekstensiv lesning mlat. avl.; ○ekstendere
ekstensivere
ekstensivẹre v. -te-inggjøre ekstensiv
ekstensjonekstensjọn subst. -en1 strekking 2 strekkbehandling ved benbrudd 3 (filos.) klassen av alle gjenstander som faller inn under en term begrepsomfang lat. vbsubst.; ○ekstendere
eksteriøreksteriø̣r Ⅰ subst. -et, -er1 ytre: bedømme utstillingsdyrs eksteriør 2 (mots. interiør)(bilde av) en bygnings utside utendørsbilde: husets eksteriør | filmens eksteriører ble tatt opp i sommer fr., av lat. exterior ytre
eksteriør
eksteriø̣r Ⅱ adj. -t(fag.) med hensyn til eksteriøret eksteriørmessig: de eksteriøre forhold
eksteriørmessigeksteriø̣rmessig adj. -se -messig
eksternekstẹrn adj. -t(mots. intern) som kommer utenfra som gjelder noe utenforstående ytre: ekstern og intern budtjeneste | eksterne konsulenter, forhold lat.
eksternalisere
eksternalisẹre subst. -te; -inggjøre til noe eksternt gi en ytre, sansbar form
eksternatskoleeksternạtskole skole hvor elevene bor utenfor skoleområdet (mots. internatskole)
eksterritorialeksterritoriạl adj. -t1 som er utenfor et visst territorium utenlandsk 2 eksterritorial rett se eksterritorialrett fr., av lat. ex ut av, og en avl. av territorium
eksterritorialrett
eksterritoriạlrett rett til uavhengighet av lover m. m. i det fremmede land hvor man oppholder seg: diplomaters eksterritorialrett
ekstingvereekstingvẹre subst. -te; -ing1 (jur.) utslette noens rett (jf. ekstinktiv) 2 (psykol.) ved eksperiment fjerne ('utslukke') betinget refleks 3 (astr.) ekstingveres (om lys) svekkes i atmosfæren pga. spredning og absorpsjon lat. 'utslukke'
ekstinksjonekstinksjọn subst. -endet å ekstingvere(s) lat. vbsubst.; ○ekstingvere
ekstinktiv
ekstinktiv adj. -t(jur.) utslettende: ekstinktiv ervervelse ervervelse som utelukker gammel rett
ekstinktør
ekstinktø̣r subst. -en, -erbrannslukningsapparat
ekstirpasjonekstirpasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○ekstirpere
ekstirpere
ekstirpẹre v. -te-ing(med.) fjerne fullstendig ved operasjon lat. 'rykke opp med roten'; av ex og en avl. av stirps stamme, rot
ekstorkvere
ekstorkvẹre v. -te-ingutsuge lat. 'rive fra, avtvinge'
ekstorsjon
ekstorsjọn subst. -enutsuging
ekstortor
ekstọrtor -en, -er |-tọrer|utsuger
ekstra
ekstra ub. adj. som er utenom det alminnelige, beregnede osv. særskilt:varer av ekstra (god) kvalitet | ha med seg ekstra strømper | betale ekstra for plassbillettene | arbeide ekstra | det som blir ekstra ɔ:til overs | er det noe ekstra (om å gjøre)? lat. extra utenfor
ekstra-
ekstra- 1 ekstra 2 utenfor
ekstracellulær
ekstracellulær som ligger, foregår utenfor cellemembranen
ekstraforpleining
ekstraforpleining soldatene fikk ekstraforpleining julaften
ekstragalaktisk
ekstragalaktisk som foregår, befinner seg utenfor galaksen
ekstrahereekstrahẹre v. -te-ing1 gjøre utdrag av (jf. ekstrakt II) 2 (fag.) trekke ut (f. eks. foster, tenner) trekke ut en bestanddel av et sammensatt stoff: ekstrahere olje av jordnøtter | ekstrahere meningen, essensen av en bok, et foredrag lat., av ex ut av, og trahere trekke
ekstraksjonekstraksjọn subst. -en, -er1 (fag.) det å ekstrahere 1 og 2 2 (litt.) herkomst (sosial) opprinnelse: individer av tvilsom ekstraksjon lat. vbsubst.; ○ekstrahere; bet. 2 fra fr.
ekstraktekstrạkt Ⅰ subst. -en, -erekstrahert stoff uttrekk: maltekstrakt, likørekstrakt lat. perf. pt.; ○ekstrahere
ekstraktekstrạkt Ⅱ subst. -et, -erkortere utdrag av et skrift sm. ord som ekstrakt I
ekstraktivekstraktiv adj. -tekstraktiv industri, produksjon ɔ:basert på utnyttelse av ressurser som ikke fornyes (mots. reproduktiv)
ekstraktor
ekstrạktor subst. -en, -eruttrekkermekanisme
ekstramural
ekstramurạl som er utenfor murene
ekstranummer
ekstranummer avisen utkom med ekstranummer i anledning av kongebryllupet | pianisten måtte gi to ekstranummer
ekstraomgang
ekstraomgang (idr.) resultatet ble 2–2 etter ekstraomganger
ekstraordinær
ekstraordinær som er utenom det sedvanlige: ekstraordinær generalforsamling | ekstraordinært professorat ɔ:opprettet for en bestemt person | ekstraordinært høye priser | har det hendt noe ekstraordinært? fr., lat., eg. 'som er utenfor den sedvanlige orden'
ekstrapolasjon
ekstrapolasjọn subst. -en, -erekstrapolering
ekstrapolereekstrapolẹre v. -te-ing(mat.) beregne verdier som ligger utenfor en serie verdier man kjenner (jf. interpolere) av ekstra- og lat. polire glatte, polere
ekstraposisjon
ekstraposisjọn (gram.) setningsledds plassering utenfor (det ordinære) "setningsskjemaet"
ekstrasensorisk
ekstrasensọrisk som går ut over sansenes vitnesbyrd utenomsanselig: ekstrasensorisk persepsjon (fork. ESP) utenomsanselig oppfattelse (f. eks. clairvoyance)
ekstraskilling
ekstraskilling gutten tjente seg en ekstraskilling som avisbud
ekstraterrestrisk
ekstraterrẹstrisk som foregår, skriver seg fra, befinner seg utenfor Jorden utenomjordisk
ekstrauterin
ekstrauterịn adj. -tekstrauterint svangerskap svangerskap utenfor livmoren 2. ledd avl. av lat. uterus livmor
ekstrautgave
ekstrautgave (av avis, blad)
ekstravaganse
ekstravaganse |-gạn(g)se|subst. -nflotthet fr. vbsubst. til extravaguer eg. 'flakke vidt om'
ekstravagantekstravagant |-gạnt|adj. -overdrevent flott: leve, kle seg ekstravagant fr. pres. pt. av extravaguer, se ekstravaganse
ekstremekstrẹm Ⅱ adj. -tytterliggående: ekstreme synspunkter helt spesiell: i ekstreme tilfeller | under ekstreme forhold (som gradsadv.) ekstremt høye temperaturer | ekstremt dårlig, vanskelig, lav osv. fr., sa. ord som ekstrem I
ekstremekstrẹm Ⅰ subst. -et, -erytterlighet: ekstremene berører hverandre (e. fr.; jf. 'motsetninger tiltrekker hverandre') fr. subst. og adj., lat. extremus ytterst, se ekstra
ekstremal
ekstremạl subst. -et, -er(mat.) ekstremverdi
ekstremismeekstremịsme subst. -nytterliggående holdning, syn se -isme
ekstremistekstremịst subst. -en, -erperson med ytterliggående meninger se -ist
ekstremistiskekstremịstisk adj. -se -isk
ekstremitet
ekstremitẹt subst. -en, -er1 det å være ekstrem ytterlighet 2 (fag., mest i pl.) lem (f. eks. finne hos fisk, arm og ben hos menneske) fr., lat. 'ytterste grense'
ekstremsport
ekstrẹmsport risikofylt sport med ekstreme fysiske og psykiske utfordringer: basehopping er en ekstremsport
ekstremtermometer
ekstrẹmtermometer kombinert maksimums- og minimumstermometer
ekstremverdi
ekstrẹmverdi høyeste el. laveste målte, observerte el. beregnede verdi
ekstrinsiskekstrịnsisk adj. -(om metode) hvorved noe studeres, betraktes utenfor el. mht. ytre forutsetninger (mots. intrinsisk) eng. extrinsic, se -isk
ekstrospeksjon
ekstrospeksjọn subst. -en(psykol.) iakttagelse av andres adferd e. introspeksjon
ekstroversjon
ekstroversjọn subst. -en(psykol.) utadvendthet 2. ledd avl. av lat. vertere vende
ekstrovert
ekstrovẹrt adj. -utadvendt
ekstrudat
ekstrudạt subst. -et, -ermateriale som ekstruderes
ekstruderekstrụder subst. -en, -eformemaskin hvor arbeidsstykket presses ut gjennom et munnstykke med en viss profil eng. avl.; ○ekstrudere
ekstrudere
ekstrudẹre v. -te-ingforme med ekstruder: et hylster av ekstrudert aluminium eng., lat. 'drive ut'
ekstrusjon
ekstrusjọn subst. -enekstrudering
eksudasjoneksudasjọn subst. -en, -ervæskeutskilling utsvetting lat. vbsubst,; ○eksudere
eksudateksudạt subst. -et, -erutskilt væske betennelsesvæske lat. perf. pt.; ○eksudere
eksudere
eksudẹre v. -te-ingutskille lat.; av ex og sudare svette
ekteekte Ⅰ subst. (høytid., bare i uttr.) få, ta en til ekte | gi en sin datter, sønn til ekte til ekte II
ekteekte Ⅱ ub. adj. 1 (litt.) barnet er ekte ɔ:født i ekteskap (mest i sms.) -barn, -født o. fl. 2 ikke imitert: ekte gull, konjakk | maleriet er en ekte Munch –ren ublandet: ekte geitost naturlig e. l. (mots. kunstig): ekte farger | brevet var ekte 3 virkelig sann: hennes følelser for ham var ekte | en ekte norsk fjellbonde | ekte brøk brøk hvor telleren er mindre enn nevneren fast 5: ekte sammensatt verb mnty., eg. 'ekteskapelig'
ekteekte Ⅲ subst. -et(høytid.) gifte seg med: tronarvingen ektet en prinsesse av huset Habsburg avl. av ekte II
ektebarn
ektebarn ektefødt barn
ektefelle
ektefelle den ene av to som er gift med hverandre den man er gift med
ektefolk
ektefolk mann og kvinne som er gift med hverandre: leve som ektefolk | (i vielsesritualet) erklære for rette ektefolk å være
ektefødt
ektefødt adj. ektefødt barn barn født i ekteskap el. før ekteskap inngås mellom foreldrene han var et ektefødt barn av (en typisk representant for) mellomkrigstiden
ektehustru
ektehustru kvinnelig ektefelle
ektemake
ektemake (mest foreld.) ektefelle
ektemann
ektemann mannlig ektefelle
ektepakt
ektepakt (dokument med) kontrakt om ordningen av formuesforholdet mellom ektefeller
ektepar
ektepar ekteparet Curie | ekteparet Nilsen (vanligere:) herr og fru Nilsen
ektesengekteseng bred seng for ektepar komme i ekteseng jf. brudeseng
ekteskapekteskap subst. -et, -forbindelse, samliv mellom mann og kvinne i institusjonaliserte, lovmessige former: inngå ekteskap med en | det lyses til ekteskap for … | leve i ekteskap | ekteskapet ble oppløst | være født utenfor ekteskap | et harmonisk, lykkelig, barnløst, papirløst ekteskap | blandet ekteskap se blande II 2 (spøkef.) fast forbindelse:etter fem års rivninger brøt X-partiet ut av ekteskapet med Y-partiet mnty., 1. ledd ekte II, om 2. ledd, se -skap
ekteskapeligekteskạpelig adj. -ekteskapelig samliv, lykke, forbindelse | deres ekteskapelige forhold se -lig
ekteskapsbrudd
ekteskapsbrudd d. s. s. utroskap 1
ekteskapsbyrå
ekteskapsbyrå byrå som formidler ekteskapstilbud
ekteskapsløfte
ekteskapsløfte brutt ekteskapsløfte
ekteskapsrett
ekteskapsrett 1 rettsregler for inngåelse og oppløsning av ekteskap islamsk ekteskapsrett 2 rett til ekteskap homofiles kamp for ekteskapsrett
ektestandektestand (høytid.) leve i ektestand | tre inn i den hellige ektestand av ekte II og, stand I
ektevie
ektevie forene i ekteskap vie
ekthetekthet subst. -endet å være ekte: det ble reist tvil om dokumentenes ekthet | følelsers ekthet avl. av ekte II,, se -het
ekto-ekto- ytre utvendig (mots. endo-, ento-)gr. ektos utenfor
ektoderm
ektodẹrm subst. -en, -erytterste kimblad på fosterets gastrulastadium, hvorav bl. a. overhud og nervesystem utvikles 2. ledd gr. derma hud
ektodermal
ektodermạl adj. -tsom angår, skriver seg fra ektodermen
ektomi
ektomịsubst. -enoperering bortskjæring 2. ledd av gr. tome skjæring
ektoparasitt
ektoparasitt parasitt som lever utvendig på vertsorganismen
ektoplasma
ektoplạsma ytre, tyktflytende celleplasma
ekvator
ekvạtor subst. en tenkt midtlinje (på Jorden 90° fra begge poler): Jordens, himmelens ekvator | skipet passerte ekvator mlat. avl. av lat. aequare fordele likelig
ekvatorhøyde
ekvạtorhøyde vinkel mellom himmelens ekvator og stedets horisont
ekvatorial
ekvatoriạl adj. -tsom angår ekvator(området): det ekvatoriale belte | ekvatoriale strøk
ekvatorialguineanerekvatoriạlguineaner |-gineaner|subst. -en, -einnbygger av Ekvatorial-Guinea se -aner
ekvatorialguineanskekvatoriạlguineansk adj. -se -sk
ekvatorstrøm
ekvạtorstrøm øst-vest- el. vest-øst-gående havstrøm i ekvatorområdet
ekvidistanseekvidistạnse loddrett avstand mellom steder som markeres av høydekurvene på et kart 1. ledd lat. aequus lik(e), jevn; om 2. ledd se distanse
ekvidistant
ekvidistant |-ạn(g)t|adj. -med samme avstand: ekvidistante høydekurver
ekvilibrismeekvilibrịsme subst. -nekvilibristikk jf. balansekunst(også om (elegant) virtuoseri) språklig ekvilibrisme til ekvilibrist,, se -isme
ekvilibristekvilibrịst subst. -en, -erbalansekunstner linedanser jf. ekvilibrismefr. avl. av équilibre likevekt ( jf. ekvilibrium),, se -ist
ekvilibristikk
ekvilibristịkk subst. -enbalansekunster linedans
ekvilibristiskekvilibrịstisk adj. -se -isk
ekvilibrium
ekvilịbrium subst. et likevekt lat.; av aequus lik(e), jevn, og libra vekt, balanse
ekvinoktial
ekvinoktiạl adj. -tjevndøgns-
ekvinoktium
ekvinọktium subst. -etjevndøgn lat.; av aequus lik(e), jevn, og nox (gen. noctis) natt
ekvipasjeekvipạsje subst. -n, -r1 større, herskapelig hestekjøretøy med forspann 2 hest og rytter el. kjører (sulky) hund og fører 3 (sjømil., hist.) tilsynsavdeling for skip i opplag fr. avl.; ○ekvipere
ekvipere
ekvipẹre v. -te-ingutstyre med klær: han var vel ekvipert | ekvipere seg fra topp til tå fr. équiper utstyre, fra nordisk skipa ordne, utstyre
ekvivalensekvivalẹns subst. -en, -erdet å være ekvivalent likeverdighet avl. av ekvivalent II
ekvivalentekvivalẹnt Ⅰ subst. -en, -ernoe som er ekvivalent ekvivalentverdi: varmens mekaniske ekvivalent substantivering av ekvivalent II
ekvivalentekvivalẹnt Ⅱ adj. -som er av samme verdi som (og kan erstatte) noe annet likeverdig: være ekvivalent med noe | ekvivalente størrelser lat. pres. pt.; ○ekvivalere
ekvivalentvekt
ekvivalẹntvekt kvotienten av et grunnstoffs atomvekt og dets valens
ekvivalere
ekvivalẹre v. -te-ingha samme verdi som svare til lat. 'kunne like meget', av aequus lik(e), jevn, og valere være verdt
ekvivokk
ekvivọkk adj. -vokttvetydig halvt slibrig: ekvivokke uttrykk fr., lat., av aequus lik(e), jevn, og vocare kalle