egal
egạl adj. -tensartet homogen (især mus.): spille, synge egalt ɔ:med jevn styrke og klangfarge fr., av lat. aequalis jevn, lik
egalisereegalisẹre v. -te-inggjøre egal fr. avl.; ○egal
egalitetegalitẹt subst. -enensartethet likhet til egal
egalitær
egalitæ̣r adj. -tsom er preget av ensartethet, utjevning: et egalitært samfunn
egd
egd subst. -en, -er, egdesubst. -n, -r(litt.) person fra Agder norr. egðr
egeisk -egẹisk -, adj. som angår Egeerhavet: de egeiske øyer | egeisk kultur den forhistoriske (prehellenske) kultur i Egeerhavområdet se -isk
egen
egen eget(i bet. 3 egent,) adj. egne1 (til forsterking av eiendomspron. el. subst. i gen.) som bare angår, tilhører, skyldes en selv personlig: det er din, hans, deres egen skyld | barnas egne bøker | være sin egen herre | jeg har sett det med mine egne øyne | gjengi noe med (sine) egne ord | hans eget parti det parti han selv tilhører (substantivert) ha nok med sitt eget | det er av sine egne man skal ha det det er ens nærmeste som ofte kritiserer en mest åpenlyst (uten eiendomspron. el. gen.) klare seg ved egen hjelp | for egen maskin | av egen drift | til eget bruk | stå på egne ben | utgi en bok på eget forlag | spille ballen tilbake på egen banehalvdel | på egen hånd | i egen (høye) person 2 særskilt spesiell: sende noe som egen pakke | (om sang) synges til egen melodi | han har et eget lag med barn | den ro som er egen for orientalerne 3 (om person el. opptreden) irriterende sta, ulik andre el. annet egenrådig: den ungen er så egen! | et egent innfall norr. eiginn; eg. perf. pt. av eie
egenaktivitet
egenaktivitet det at man selv er aktiv og ikke trenger å tilskyndes, undervises e. l. av andre
egenandel
egenandel det man selv bidrar med: forsikring med høy eller lav egenandel
egenannonse
egenannonse annonse i et presseorgan for organet selv
egenart
egenart særpreg: folkets, landskapets egenart e. ty.
egenartet
egenartet adj. -edesærpreget eiendommelig: en egenartet dialekt | det egenartede ved ham er at …
egenfinansiering
egenfinansiering finansiering med egen kapital
egenfrekvens
egenfrekvens den frekvens noe naturlig svinger med når det er brakt ut av likevekt (og så ikke påvirkes)
egenhendig
egenhendig utført med egen hånd: hans egenhendige underskrift | jeg leverte brevet egenhendig e. ty.
egenhetegenhet subst. -en, -ereiendommelighet særpreg: livsglede er en egenhet ved sydeuropeisk lynne | han har sine små egenheter se -het
egeninnsatsegeninnsats (jf. egenaktivitet)husbygging med stor egeninnsats
egeninteresse
egeninteresse interesse for egen fordel
egenkapitalegenkapital 1 (økon.) differanse mellom totalkapital og gjeld netto formue: firmaets egenkapital 2 den kapital man selv skyter inn: (t. forskj. fra fremmedkapital, lånegjeld): byggherrens egenkapital | stor, høy, liten, lav egenkapital
egenkjærlig
egenkjærlig som bare tenker på seg selv og egen fordel: han ble mer og mer egenkjærlig | handle ut fra egenkjærlige motiver
egenmektig
egenmektig selvrådig (og vilkårlig): sekretærene likte ikke kontorsjefens egenmektige opptreden e. ty.
egenmelding
egenmelding melding til skole, arbeidssted el. trygdekontor om sykefravær, skrevet av den syke selv
egennavnegennavn navn på person, sted e. l. (t. forskj. fra fellesnavn) proprium:egennavn skrives med stor forbokstav e. lat. nomen proprium
egennytte
egennytte sterk interesse for egen fordel egoisme e. ty.
egenproduksjon
egenproduksjon produksjon i egne anlegg, med egne krefter
egenrettferdig
egenrettferdig selvgod: han er egenrettferdig | egenrettferdig kritikk
egenrådig
egenrådig som ikke lytter til råd fra andre egen 3 selvrådig: en egenrådig person | handle egenrådig
egenrådighetegenrådighet se -het
egensindig
egensindig selvklok sta: en egensindig gammel mann e. ty.
egensindighetegensindighet se -het
egenskapegenskap subst. -en, -er1 (karakter)trekk kjennetegn: han har arvet alle sin fars dårlige egenskaper | det kreves visse egenskaper for å kunne … (jf. lederegenskap) | betongens egenskaper som byggemateriale | fosfor har den egenskap at … | kjemiske, mekaniske egenskaper 2 i egenskap av ((i kraft av min stilling) som) byens ordfører er det meg en glede å … e. ty., se -skap
egentligegentlig adj. -1 (dypere sett) virkelig: hans egentlige hensikt var å vinne tid | det egentlige Norge ɔ:uten Svalbard og bilandene | i ordets egentlige (opprinnelige) betydning, forstand 2 (som adv.) i bunn og grunn faktisk: hva er det egentlig du mener? | 'er du uenig?' 'egentlig ikke' | egentlig (når alt kommer til alt) burde vi ha vært hjemme mnty. avl.; ○egen
egentlighetegentlighet subst. -en(litt.) opprinnelighet ekthet se -het
egentone
egentone tone frembrakt ved egensvingninger tidens egentone det typiske tidspreg
egentransport
egentransport (mots. kollektivtransport)
egenvarme
egenvarme spesifikk varme
egenveksel
egenveksel veksel som utstederen trekker på seg selv
egenvekt
egenvekt 1 spesifikk vekt 2 den egentlige vekt av noe (f. eks. lastekjøretøy, bærende konstruksjon) uten belastning
egenverdi
egenverdi den verdi en ting har i seg selv: all god kunst har en egenverdi
egg
egg Ⅱ subst. -et, -1 eggcelle (særl. i bet. 1): det befruktede egg 2 (hos bl. a. fugler) slik (befruktet) celle omgitt av næringsstoff, hinne (og skall): dyr som legger egg | ligge på egg | ruge ut et egg | et bløtkokt egg | behandle noe(n) som et råttent egg ɔ:meget varsomt (spøkef., sl.) full som et egg columbi egg enkel, smart løsning på et vanskelig problem | egget vil lære hønen å verpe den uerfarne vil belære den erfarne norr. egg, besl. med lat. ovum, gr. oion
egg
egg Ⅰ subst. -en, -er1 slipt kant på skjære-, hugge- og stikkeredskap: knivens, øksens egg 2 skarp, smal fjellrygg: Besseggen (på havbunn) bratt overgang fra grunnere til dypere vann norr. egg, sa. ord som ty. Ecke hjørne, kant; besl med gr. akis spiss
eggcelle
eggcelle hunlig kjønnscelle
eggeegge v. -et-ingtilskynde sterkt oppildne: egge til kamp, strid | uttalelsen egger til motsigelse | hun opptrådte eggende og utfordrende (særl. i erotisk henseende) | musikkens eggende rytmer avl. av egg I; eg. 'slipe egg på'
eggedeler
eggedeler subst. -en, -eapparat til oppdeling av hardkokte egg
eggedosis
eggedọsis rå eggeplommer vispet med sukker
eggehakk
eggehakk subst. -etsmåhakket, hardkokt egg
eggehvitestoff
eggehvitestoff (foreld.) protein
eggekartong
eggekartong porøs kartong til eggeemballasje
eggelikør
eggelikør nederlandsk likør av eggeplommer, sprit, vanilje m. m. (17–20 % alkohol)
eggeløp
eggeløp kappløp hvor hver deltager balanserer et egg på en skje
eggeplommeeggeplomme det gule i egget innenfor hviten om 2. ledd se plomme II
eggerøre
eggerøre vispede egg rørt sammen med vann el. melk og smeltet smør over svak varme: spekeskinke med eggerøre
eggestand
eggestand vispede egg med irørt fløte
eggfiskeeggfiske bankefiske til egg I 2
eggformeteggformet adj. -edetil egg II
eggleder
eggleder forbindelsesgang mellom eggstokk og livmor
eggløsning
eggløsning løsning av egg fra eggstokken mellom to menstruasjoner
eggstokk
eggstokk eggproduserende organ hos en hunn
eggværeggvær sted hvor man kan sanke sjøfuglegg 2. ledd vær II
egleegle v. -et-ingprøve å få i stand slagsmål med en ved krangling, erting e. l.: han begynte å egle | egle (erte) en opp | egle (krangle) seg inn på en uviss oppr., muligens besl. med agg
egn
egn subst. -en, -er(litt.) strøk distrikt: nordlige, sydlige egner norr. eign eiendom; bet. innflytelse fra nty. jegen (jf. ty. Gegend)
egneegne Ⅱ |engne|v. -et-ingsette agn på kroker under (line)fiske; agne til agn II
egne
egne Ⅰ subst. -et(refl.) jordsmonnet egner seg (passer) ikke til dyrking | han egner seg ikke til å være møteleder, egner seg ikke som møteleder (som adjektivisk perf. pt.) være godt, dårlig, lite egnet til noe | det dertil egnede utstyr | paragrafen er bare egnet til å skape misforståelser avl. av egen med innflytelse fra ty. eignen; eg. 'gjøre egen' ɔ:gi som eiendom
egnethetegnethet subst. -en(litt.) det å være egnet 1: begrepets egnethet som grunnlag for en diskusjon se -het
egoego subst. -et, -er(i Freuds psykoanalytiske teori) den del av personligheten som (t. forskj. fra id II, superego) sanser, handler, tar stilling osv. personlighet jeg (i alm. spr.) mitt alter ego (lat. pron. alter annen) mitt annet jeg lat.
egoisere
egoisẹre v. -te-ingvære egoistisk
egoismeegoịsme subst. -negenkjærlighet fr. avl. av lat. ego, se -isme
egoistegoịst subst. -en, -eregenkjærlig person fr., se -ist
egoistiskegoịstisk adj. -en egoistisk person, tankegang se -isk
egosentrikeregosẹntriker subst. -en, -eselvopptatt person 2. ledd avl. av sentrum
egosentrisitet
egosentrisitẹt subst. -endet å ha egoet i sentrum for alle tanker og handlinger selvopptatthet dannet til egosentrisk
egosentriskegosẹntrisk adj. -selvopptatt se -isk
egotismeegotịsme subst. -njeg-dyrkelse selvopptatthet fr. avl. av ego, se -isme
egotripp
egotripp subst. -en, -er(fam.) narkomans tilstand når han er helt samlet om seg selv handling, opptreden uten tanke for annet enn egen lyst, egne interesser selvfremhevelse eng.
egotripper
egotripper subst. -en, -e(fam.)
egrenere
egrenẹre v. -te-ingfjerne frø og kapsler fra bomull fr. 'treske'
egrett
egrẹtt subst. -en, -erfjærbusk som pynt i hatt el. frisyre smykke av slik form fr. aigrette
egseegse Ⅰ -t(dial., litt.) affekt opphisselse: komme i egse til egse II
egseegse Ⅱ v. -et-ingegge hisse: egse seg opp avl. av age I
egypter
egỵpter subst. -en, -einnbygger av, person fra Egypt
egyptiskegỵptisk adj. -som angår, skriver seg fra Egypt; egyptisk mørke en av de ti plager Gud iflg. 2. Mos. 10.22 lot ramme Egypt se -isk
egyptologegyptolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med egyptologi som fag se -log
egyptologiegyptologịsubst. -envitenskapen om det gamle Egypts historie, kultur og språk avl. av Egypt, se -logi
egyptologiskegyptolọgisk adj. -se -isk