de
de Ⅱ |i fr. ord og navn ofte utt. dø, ellers: de|prep. og prefiks 1 (som prep. i lat. uttr.) de facto, de jure (i fr. ord og i navn svarende til ty. von) crêpe de chine, peau de pêche, de Gaulle 2 (som prefiks med bet. av berøvelse, opphevelse, reduksjon) se de enkelte ord lat. de, de- el. fr. de, de-, dé- av lat. de el. dis- av, fra
de
de Ⅰ |di| pron. og art.; i substantivisk bruk med avhengighetsform dem(se også deres), i bet. C DeDemgen. DeresA (som demonstrativt og personlig pron., pl. av han, hun, den, det) hva kalles de blomstene (der)? | ja, de barna, de barna! | han er til de grader uoppdragen | dem kan du få, så tar jeg disse (etterhengt en setning) bærene var helt fine, de (i tilfeller hvor det hersker usikkerhet i valget mellom de og dem) vi er dyktigere enn, like dyktige som dem (de) | det er de (dem) som har rett | det er dem det går ut over | kjenner du (alle) dem som kommer der? | det finnes dem (de) som mener at … | tidene ble vanskeligere for bedriftene, især for dem med (el. for (de av) dem som hadde)) liten egenkapital | for dem av oss … – (med bet. 'man') de sier han er druknet | (ofte om folk andre steder, i tidligere tider) før i tiden, da de ikke hadde elektrisk strøm (med ubestemt bet.) på de og de steder | med de eller de mål for øye B (som pl. best. art.) 1 (som 'adjektivets bestemte artikkel') de stygge flekkene | de gode, gamle dager | han har de merkeligste ideer | alle de andre | de mange branner i den senere tid | han tilhører de radikale | hun nærmer seg raskt de seksti 2 (e. ty., bare i forb.) de herrer el. d'herrer) se herre I 3 C (i meget høflig tiltale til enkelt person el. forsamling) vil De være så snill å sette Dem på Deres plass(er) | tenk Dem nå at De … | (i mer formell bruk overfor firma, institusjon) vi har mottatt Deres brev av 28. f. m. og ber Dem vennligst … | (til enkelt person, nå sj. i dagligspr.) nei, er det Dem! | si 'De' til en (jf. dis III) (e. fr. og ty.) Deres Kongelige Høyhet | Deres Majestet | Deres eksellense se eksellense | Deres nåde se nåde I 2 norr. þeir (f. þær),þeim, þeira
de-
de- se de II 2
deadline
deadline |dedlain|subst. -n, -ssiste frist (f. eks. for innlevering av avisstoff): deadline er satt til kl. 13 dagen før utgivelsesdagen eng. 'dødslinje', eg. om linje i militærfengsel som ikke måtte overskrides
dead weight
dead weight |dedveit|subst. en (fork. d. w.) dødvekt 1
deaktivere
deaktivere gjøre mindre virksom sette ut av drift: kopieringsmaskinen deaktiveres automatisk når den mangler sverte til de II 2
dean
dean |din|subst. -en, -s1 engelsk domprost 2 amer. dekanus eng., sm. ord som dekanus
debarkere
debarkẹre v. -te-ing1 sende fra borde, i land: debarkere tropper 2 gå fra borde etter endt sjøforsvarstjeneste fr., av de II og en avl. avbarque båt, jf. bark II
debatt
debạtt subst. -en, -erdiskusjon i en forsamling meningsutveksling i pressen o. l.: det utspant seg en lengre debatt om saken | en bred, hissig, voldsom debatt | debattene i Stortinget | ta opp spørsmål til debatt | sette problemer under debatt | delta i den offentlige debatt fr. avl.; ○debattere
debattant
debattạnt subst. -en, -erdeltager i debatt til debattere
debattbok
debạttbok bok som tar opp et spørsmål til debatt el. som er et innlegg i gående debatt
debattere
debattẹre v. -te-inggjøre til gjenstand for debatt: debattere en sak (jf. utdebattere) fr., av forb. se battre de kjempe om
debattforum
debạttforum Det Norske Studentersamfund har vært et viktig debattforum
debauche
debauche |debạ̊sj|subst. -n, -r(litt.) utskeielse rangel fr.
debauchere
debauchẹre v. -te-ingskeie ut leve utsvevende rangle
debenture
debenture |dibẹntsjer|subst. -n, -s (om eng. og amer. forh.) 1 ihendehaverobligasjon (i lån til 'incorporated companies') som gir fast rente el. minimumsrente 2 tolldokument som gir eksportør rett til refusjon av toll og avgifter betalt ved varens import el. tilvirkning eng., lat. debentur de skyldes, av debere skylde
debet
debet subst. -en1 venstre side (gjelds-/utgiftsside) av en konto beløpet bes ført til min debet 2 gjelds-/utgiftspost(er) gjeld hans debet er større enn hans kredit lat. 'han skylder', pres. av debere skylde
debetsaldo
debetsaldo saldo som viser gjeld (ved at debet er større enn kredit)
debetside
debetside kontoens debetside
debil
debịl adj. -tpsykisk utviklingshemmet i lettere grad (med IQ ca. 50–70) (også mer generelt) evnesvak lat. 'lam, kraftløs'
debitere
debitẹre v. -te-ingføre på debetsiden (av) anføre som gjeld belaste: beløpet er debitert Deres konto fr. avl. av débit, lat. debitum gjeld
debitor
debitor subst. -en, -er |-tọrer dẹ-|person, firma e. l. som skylder penger skyldner lat. avl. av debere skylde
deblokkere
deblokkẹre heve blokade oppheve blokkering: deblokkere et kontokort fr., se de II
debriefe
debriefe se debrife
debrife
debrife subst. -et, -ingholde oppsummering(smøte) etter aksjon, utrykning e. l. eng., se brife
debut
debut |debỵ|subst. -en, -erførste offentlige fremtreden el. opptreden: ha sin debut som pianist | landslagsdebut førstegangshandling: den alder da de fleste har sin seksuelle debut fr., eg. 'første kast i spill', av de II ogbut skive, mål
debutant
debutant |debutạnt|subst. -en, -erperson som debuterer til debut
debutarbeid
debụtarbeid billedhuggerens, malerens debutarbeid
debutere
debutẹre v. -te-ingha debut: debutere som forfatter fr., jf. debut
decca
decca |dekka|subst. -en, -ernavigasjonssystem hvor en stasjon (decca-stasjon) sender ut kontinuerlige radiobølger som skip og fly kan orientere seg etter reg. varemerke og firmanavn
decca-kjede
decca-kjede kjede av deccastasjoner
decemvir
decemvir |dekemvịr|subst. -en, -ermedlem av decemvirat lat., av decem, ti, og vir mann
decemvirat
decemvirạt subst. -et, -ertimannsråd i det gamle Roma lat.
decennium
decennium |desẹnnium|subst. -iet, -iertidsrom av ti år årti: de to-tre første decennier av vårt århundre | gjennom decennier lat. av decem ti
decharge
decharge |desjạrsj|subst. -n, -ransvarsfritagelse ansvarsfrihet: styret fikk decharge av generalforsamlingen mht. årsregnskapet fr. avl. av décharger avlaste
dechiffrerbar
dechiffrẹrbar adj. -tse -bar
dechiffrere
dechiffrẹre gjøre om en chiffertekst til klartekst (spøkef.) tyde: det var nesten umulig å dechiffrere kråketærne hans til de II
decibel
decibel se desibel
deciso
deciso |detsjiso|adv. (mus.) besluttsomt energisk ital. perf. pt.; ○desidere
decrescendo
decrescẹndo |el. dẹ-|subst. og adv. det motsatte av crescendo I, crescendo II ital., 1. ledd de II
dedikasjon
dedikasjọn subst. -en, -ertilegnelse tilegnelsesord: en bok med forfatterens dedikasjon på tittelbladet lat. vbsubst.; ○dedisere
dedikere
dedikẹre v. -te-ingtilpasse, innrette for et visst formål: dedikerte tekstbehandlere eng., sm. ord som dedisere
dedisere
dedisẹre v. -te-ingtilegne 1: dedisere noe til en lat. dedicare innvie
deduksjon
deduksjọn subst. -en, -erlogisk slutning fra det almene til det spesielle (mots. induksjon 1) lat. vbsubst.; ○dedusere
deduktiv
deduktiv adj. -tdeduktiv metode vitenskapelig metode som bygger på deduksjon | gå deduktivt til verks (mots. induktiv) til dedusere
deduserbar
dedusẹrbar adj. -tse -bar
dedusere
dedusẹre v. -te-ingutlede, bevise ved deduksjon lat., av de II ogducere lede, føre
de facto
de facto adv. faktisk i realiteten: anerkjenne en stat, en regjering de facto ɔ:som faktisk eksisterende, uten hensyn til det rettslige grunnlag (t. forskj. fra de jure) (i adjektivisk bruk) en de facto våpenhvile lat., av de II og abl. avfactum, se faktum
defaitisme
defaitisme |defetịsme|subst. -nnederlagsstemning svak, selvoppgivende holdning fr. avl. av defaite nederlag, se -isme
defaitist
defaitịst subst. -en, -erperson som tviler på sitt fedrelands seier i en krig, og som ønsker en snarlig og mindre ærefull fred fremfor fortsatt krig person som viser selvoppgivelse fr., se -ist
defaitistisk
defaitịstisk adj. -se -isk
defekasjon
defekasjọn subst. -en, -ertarmtømming avføring lat. vbsubst; ○defekere
defekere
defekẹre v. -te-inguttømme avføring lat. defaecare rense; av de II og en avl. avfaex bunnfall
defekt
defẹkt Ⅱ adj. -som har mangler, er i stykker: klokken han byttet til seg, var defekt | han må være moralsk defekt lat., jf. defekt I
defekt
defẹkt Ⅰ subst. -en, -ermangel svakhet: en legemlig defekt lat. avl. av deficere svikte, mangle
defektrise
defektrịse subst. -n, -r(mest utenl., foreld.) lagerassistent på apotek avl. av defekt; eg. 'den som erstatter det manglende fra lageret'
defeminasjon
defeminasjọn subst. -entap av kjønnsfornemmelse hos kvinne
defeminere
defeminẹre v. -te-ingpåføre el. undergå defeminasjon av de II og en avl. [ av] lat.femina kvinne
defendere
defendẹre |-fen-|v. -te-ingforsvare lat.
defensiv
defensiv Ⅱ |-ang-|adj. -tsom går ut på å forsvare forsvars-: en defensiv taktikk (mots. offensiv II) | defensive våpen fr. avl.; ○defendere
defensiv
defensiv Ⅰ |def(f)angsiv|subst. -enforsvarskamp situasjon man befinner seg i som forsvarer i kamp (mots. offensiv I)fienden, motstanderne ble drevet over på defensiven | være på defensiven fr., av defensiv II
defensjon
defensjọn |-en-|subst. -en, -ermilitært forsvar, forsvarsverk lat. vbsubst. til defendere
defensor
defensor |-ẹn-|subst. -ẹn, -er |-sọrer|forsvarer i straffesak lat. avl. av defendere
defensorat
defensorạt subst. -et, -erforsvar i straffesak: N.N. har defensoratet i saken avl. av defensor
defibrere
defibrẹre v. -te-ingoppløse fiberstruktur (i) av de II ogfibrere
defibrillator
defibrillạtor subst. -en, -erapparat til defibrillering
defibrillere
defibrillẹre v. -te-ingfjerne muskelsammentrekninger i enkeltfibrene (især om fjerning av hjerteflimmer med elektriske impulser) av de II og en avl., av fibrill
deficit
deficit |defisit|subst. -enunderskudd i statshusholdningen kassamangel lat. 'det mangler', av deficere mangle
defigurasjon
defigurasjọn subst. -en, -ervbsubst. til defigurere
defigurere
defigurẹre v. -te-ingskjemme vansire nylat.; til de II
defilé
defilẹ́subst. -et, -er(mil.) trang passasje i terrenget, hvor troppene må marsjere i smale kolonner fr. perf. pt.; ○defilere
defilere
defilẹre v. -te-ing(om militær-, idrettstropper o. l.) marsjere ved parade: troppene defilerte forbi generalen fr., av de II ogfil tråd, linje
definerbar
definẹrbar adj. -tsom kan defineres: definerbare størrelser se -bar
definere
definẹre v. -te-ingavgrense (et begreps innhold, et ords betydningsinnhold, slik at det ikke kan forveksles med andre begreper og ord): ord som ikke lar seg definere | kan du definere begrepet moral? | komiteen fikk klart definerte arbeidsoppgaver (i til dels uheldig bruk med svekket bet.) ungdomsidrett kan defineres (betraktes) som en art sosialt arbeid lat. 'avgrense', av de II ogfinire slutte
definiendum
definiẹndum subst. -et, -dadet som defineres lat.
definiens
definiẹns subst. en det som brukes til å definere lat. 'det definerende'
definisjon
definisjọn subst. -en, -erbegrepsforklaring: normative, deskriptive definisjoner | gi en definisjon av noe | pr. definisjon ifølge sin definisjon lat. vbsubst.; ○definere
definisjonsspørsmål
definisjọnsspørsmål det er et definisjonsspørsmål det kommer an på hvordan man definerer
definitiv
defịnitiv adj. -tendelig ugjenkallelig: beslutningen er definitiv | det er definitivt bestemt at … lat. avl. ○definere
definitorisk
definitọrisk adj. -definisjonsmessig se -isk
deflagrasjon
deflagrasjọn subst. -en, -errask forbrenning svak eksplosjon lat. vbsubst.; ○deflagrere
deflagrere
deflagrẹre v. -te-ing1 undergå deflagrasjon 2 brenne ut rense med ild lat.; av de II ogflagrare brenne
deflasjon
deflasjọn subst. -en, -er1 innskrenkning av pengemengden for å stabilisere pengenes verdi prisfall og avtagende økonomisk aktivitet (som følge av slik innskrenkning el. av spesielle pengepolitiske virkemidler) 2 (geol.) vinderosjon av de II og lat.flatus vind; eg. 'nedblåsning' (jf. inflasjon)
deflatere
deflatẹre v. -te-ingutsette for deflasjon 1: deflaterte kroner jf. inflatere
deflatorisk
deflatọrisk adj. -deflasjons-: deflatoriske tendenser se -isk
defleksjon
defleksjọn subst. -en, -er1 avbøyning lysbrytning 2 (sjømil.) vinkel mellom siktelinje og utskytningsretning lat. vbsubst.; ○deflektere
deflektere
deflektẹre v. -te-inggi annen retning avbøye lat., av de II ogflektere bøye
deflektor
deflẹktor subst. -en, -er |-tọrer|magnetisk instrument til kompasskorreksjoner på skip avl. av deflektere
deflorasjon
deflorasjọn subst. -en, -er(med.) sprengning av jomfruhinnen (jur.) krenkelse av en jomfru vbsubst. til deflorere
deflorere
deflorẹre v. -te-ingha samleie med en jomfru og sprenge jomfruhinnen nylat., av de II ogflorere; eg. 'ta blomsten av'
defoliant
defoliạnt subst. -en, -erdefolieringsmiddel
defoliasjon
defoliasjọn subst. -enløvfall avløvning av de II og en avl. [ av] lat.folium blad
defoliere
defoliẹre v. -te-ingfjerne vegetasjon med kjemiske midler
De-form
De-form (t. forskj. fra du-form): bruke De-form i tiltale
deform
defọrm adj. -tmisdannet misformet lat. deformis, av de II ogforma, se form
deformasjon
deformasjọn subst. -en, -erforandring i et materiales form: elastisk og plastisk deformasjon vbsubst. til deformere
deformerbar
deformẹrbar adj. -tse -bar
deformere
deformẹre v. -te-ingforandre den naturlige form: i eldre tid fikk kinesiske piker føttene deformert misdanne: en deformert nese avl. av deform
deformitet
deformitẹt subst. -en, -ermisdannelse avl. av deform el. over fr. fra lat. deformitas
defosforisere
defosforisẹre |el. dẹ-|fjerne fosfor fra (metall) til de II
defraudasjon
defraudasjọn subst. -en, -erunderslag (toll)svik lat. vbsubst.; ○defraudere
defraudere
defraudẹre v. -te-ingbegå defraudasjon lat. 'bedra'
defroster
defrọster subst. -en, -evarmeapparat til fjerning av is- el. dugglag på f. eks. bilruter eng. avl. av defrost fjerne frost, av de II og et vb. avl. avfrost
deg
deg pron. avhengighetsform av du II
degasjement
degasjement |-mạng|subst. -et, -erangrep i fekting ved å føre egen spiss under motstanderens klinge (fra høy til lav linje) fr. vbsubst.; ○degasjere
degasjere
degasjẹre v. -te-ing(mil.) befri (troppestyrke) fra vanskelig stilling fr. 'frigjøre'
degenerasjon
degenerasjọn |el. dẹ-|subst. -endet å degenerere biologisk, åndelig el. moralsk forfall til degenerere
degenerativ
degẹnerativ adj. -tsom angår degenerasjon
degenerere
degenerẹre |el. dẹ-|v. -te-ingvise forfall sammenlignet med foregående generasjoner vanslekte: slekten degenererer | et degenerert folk, individ | organer som degenererer til å bli rudimenter medføre forfall: virke degenererende (med svekket bet.) han virker litt degenerert ɔ:bløtaktig, vek lat. degenerare vanslekte, av de II oggenus slekt
degern
degern se dægern
degge
degge v. -et-ingkjæle dulle: hun degget for sin mann besl. med die; eg. 'fø opp (lam, føll) med patteflaske'
deggebarn
deggebarn kjælebarn
deggelam
deggelam kopplam
degn
degn subst. -en, -er(hist.) klokker norr. djákn, lat., gr. diakonos prestemedhjelper; sm. ord som diakon
dego
dego subst. -en, -s (eng. og sp.) -ernedsett. betegnelse for sydlending amer.-eng.dago av sp. Diego Jacob (et meget alminnelig navn), brukt om spansk- og italienskfødte
degout
degout |degọ|subst. -en(litt.) avsmak avsky fr.
degradasjon
degradasjọn subst. -en, -er1 det å degradere(s) 2 (geol.) utjevning av landoverflaten til slakere helning og senkning til mindre høyde over havet vbsubst. til degradere
degradere
degradẹre v. -te-ing(oftest som straff) sette ned i en lavere grad el. rang: majoren ble degradert til kaptein fr., lat.; av de II oggradus grad, trinn
degras
degras |degrạ|subst. -enfett utvunnet ved garving, brukt til å innsette lær med fr., avl. av dégraisser avfette
degresjon
degresjọn subst. -ennedgang (mots. progresjon 2) især om beskatningssystem hvor satsene synker for beløp under en viss grense vbsubst. til lat. degredi gå ned
degressiv
degressiv adj. -t(prosentvis) avtagende (mots. progressiv 1): degressiv skatt, rente avl. av degresjon
dehydratisere
dehydratisẹre v. -te-ing(kjem.) fjerne fritt el. bundet vann (fra) av de II og en, avl. av hydrat
dehydrere
dehydrẹre |el. dẹ-|v. -te-ing(kjem.) fjerne fritt vann (fra) avfukte uttørre: veier man 100 kg og svetter 4 l, er man dehydrert med 4% av de II og en avl. av gr.hydor vann
dehydrogenase
dehydrogenạse subst. -ndehydrogenerende enzym
dehydrogenere
dehydrogenẹre v. -te-ingavspalte hydrogen
deie
deie -nel.subst. deia, -r(dial.) kvinne med et visst arbeid på en gård (jf. budeie)norr. deigja tjenestejente, eg. 'brødbakerske', besl. med deig
deifikasjon
deifikasjọn |de-i-|subst. -enlat. vbsubst.; ○deifisere
deifisere
deifisẹre v. -te-ingopphøye til guddommelig verdighet guddommeliggjøre lat., av deus gud, og -ficere gjøre
deig
deig |dei|subst. -en, -erferdigblandet masse (til baking, steking e. l.): sette deig | kjøttdeig, medisterdeig | røre pulver og vann sammen til en deig norr. deig; eg. 'noe eltet, formet'
deiget
deiget, deigeteadj. -eteen deiget(e) masse
Dei gratia
Dei gratia |dẹ-i gratsia|(fork. D.G.) av Guds nåde lat. formel brukt av biskoper og fyrster som tillegg til tittelen
deiksis
deiksis subst. -en(sprv.) henvisning påpekning element med slik funksjon gr.
deiktisk
deiktisk adj. -(sprv.) henvisende (på)pekende av gr. deiktikos, se -isk
deildegast
deildegast subst. -en, -er(i folketro) gjenferd av en som ulovlig har flyttet grensestein (deild) 1. ledd avl. av dele (norr. deila), om 2. ledd se gast II
deilig
deilig adj. -ytterst behagelig, hyggelig, vakker, god o. l. herlig: vi har hatt en deilig ferie | det er deilig å bli klødd på ryggen | deilig badevann, musikk | det smakte deilig | hun er en deilig kvinne (iron.) 'fin' 'nydelig': du er en deilig en mnty. 'dyktig', avl. av dege trivsel
deilighet
deilighet subst. -en, -er(spøkef.) vakker kvinne: en blond deilighet se -het
deis
deis subst. -en, -erslag til deise 2
deise
deise v. -et-ing1 falle (tungt, men med en viss mykhet): melsekken deiset ned fra lasteplanet | komme deisende | deise over ende 2 slå: deise til en nederl. el. mnty., av sa. rot som dette, dingle o. fl.
deising
deising subst. -en, -erufødt kalv (i slaktet ku)
deisme
deịsme subst. -nlære som hevder at det eksisterer en gud som har skapt verden, men som ikke griper inn i dens gang fr. avl. av lat. deus gud, se -isme
deist
deịst subst. -en, -ertilhenger av deismen fr., se -ist
deistisk
deịstisk adj. -se -isk
dejeuner
dejeuner |desjønẹ|subst. -en, -er(om fr. forh.) stor frokost lunch fr. avl.; ○dejeunere
dejeunere
dejeunẹre v. -te-ingspise lunch fr., mlat., eg. 'bryte fasten'; jf. dinere
de jure
de jure adv. i samsvar med retten rettslig: anerkjennelse de jure (t. forskj. fra de facto) (i adjektivisk bruk) en de jure anerkjennelse lat., av de II og abl. avjus rett
deka-
deka- uttrykker tidobling i sms. med enheter i det metriske system fr., gr. 'ti'
dekabrist
dekabrịst subst. -en, -erdeltager i offisersopprøret mot den russiske tsar 14. desember 1825 russ. avl. av dekabr desember, se -ist
dekadanse
dekadanse |-dạngse|subst. -nforfall som følge av overforfinelse: litterær dekadanse fr., av de II og en avl. av lat.cadere falle
dekade
dekạde subst. -n, -rtidsrom av ti dager, ti år antall av ti gr. dekas (gen. dekados), av deka ti
dekadent
dekadẹnt Ⅰ subst. -en, -errepresentant for fransk litterær retning i 1880-årene: Baudelaire og Verlaine hørte til dekadentene kunstner som dyrker det overforfinede, livstrette substantivering av dekadent II
dekadent
dekadẹnt Ⅱ adj. -overforfinet livstrett: er Vestens ungdom dekadent? jf. dekadanse
dekadisk
dekạdisk adj. -som bygger på tallet 10: dekadisk enhet enhetene 1, 10, 100, 1000 osv. | dekadisk tallsystem avl. av dekade, se -isk
dekaeder
dekaẹder subst. -et, -drelegeme med ti sideflater av deka- og gr. hedra flate
dekagon
dekagọn subst. -en, -ertikant av deka- og gonia vinkel
dekagram
dekagram (symbol dag) 10 gram
dekal
dekạl subst. -en, -erpapir, vinyl e. l. hvorfra det kan overføres bilde el. tekst på tre, metall o. a.; identifiserende merke; klistremerke visstn. fra sv., av fr. décalcomanie, jf. kalkere
dekaliter
dekaliter (symbol dal) 10 liter
dekameter
dekameter (symbol dam) 10 meter
dekan
dekạn subst. -en, -er1 (hist., utenl.) formann i et domkapittel høyere geistlig embetsmann (under biskopen) 2 dekanus se dekanus
dekanat
dekanạt subst. -et, -er1 stilling som dekan(us) 2 dekan(us) og nærmeste medarbeidere; jf. prodekanus mlat.
dekantere
dekantẹre v. -te-inghelle væske (særl. vin) over på en annen beholder for å skille den fra bunnfallet fr., av de- ( se dis-) og en avl. av mlat.canthus kannetut
dekanus
dekạnus subst. -nen, -nerfakultetsformann: bli valgt til dekanus (i universitetskretser også brukt med lat. gen. sg.) dekani brev av 6. mars lat., besl. med decem ti; eg. 'anfører for ti soldater'
dekapere
dekapẹre v. -te-ingrense metalloverflate (før viderebehandling) fr., av de- ( se dis-) ogcape (en) kappe
dekapitasjon
dekapitasjọn subst. -en, -erhalshugning vbsubst. til dekapitere
dekapitere
dekapitẹre v. -te-inghugge av spiss, topp el. hode halshugge fr., av de- ( se dis-) og en avl. av lat.caput hode
dekapod
dekapọd subst. -en, -er1 tifotkreps 2 tiarmet blekksprut av deka- og gr. pous (gen. podos) fot
dekar
dekar subst. -et-(symbol daa) 10 ar (= 1000 m²); mål II 4 av deka- og ar
dekarborisere
dekarborisẹre v. -te-ingfjerne kull (fra) avkulle av de II og en avl. [ av] lat.carbo kull
dekastikon
dekạstikon subst. -et, -tilinjet strofe gr., av deka- og stikhos rekke, linje
dekatere
dekatẹre v. -te-ingetterbehandle vevede ullstoffer for å få en glattere overflate og hindre krymping fr., av de- ( se dis-) og en avl. avcati appretur, glans
dekatur
dekatụr subst. -endekatering
deker
deker subst. -et, -(merk.) antall av ti (huder, skinn) mnty., sm. ord som dekurie
dekk
dekk Ⅱ subst. -et, -1 skipsgulv, -etasje: et skip med fem dekk | på dekk og dørk (sjøu.) male oppunder dekk ɔ:i taket (om øverste dekk, særl. den del av det som ikke er under tak) spyle dekket | oppholde seg på, under dekk | alle mann på dekk! 2 ytterste gummihylster på hjul: skifte dekk | nedslitte dekk | slangeløse dekk | brølende motorer og hvinende dekk nty. el. nederl., avl. av dekke II
dekk
dekk Ⅰ subst. -en(fag.) dekking: maling som gir full, god dekk med ett strøk avl. av dekke II
dekkadresse
dekkadresse fiktiv adresse som benyttes for å skjule den virkelige
dekkbeis
dekkbeis beis med ekstra gode dekkegenskaper
dekkblad
dekkblad omsluttende og beskyttende blad, forskjellig fra plantens øvrige blad ytterste tobakksblad på sigar
dekkdimensjon
dekkdimensjon til dekk II 2
dekke
dekke Ⅱ v. -et-ingel. (særl. i bet. 2 ) dekning(se også dekning)1 kle skjule: veggen var dekket av tepper | maling som dekker godt | persiennene dekker for innsyn | dekke (over) de verste skrøpelighetene | vinduene var dekket til med lemmer | dekke bordet legge på duk, servise m. m. | det var dekket til 100 gjester | de dekket (disket, duket) opp med det beste de hadde gå til dekket bord finne alt vel tilrettelagt for seg | avisen sendte to medarbeidere for å dekke (rapportere fra) begivenheten | et salgsnett som dekker (omfatter, betjener) det meste av landet | behovet er dekket – (med bibet. av beskyttelse, avvergelse) dekke et angrep, et tilbaketog | den farlige angrepsspilleren ble godt dekket (opp) | han dekket seg bak paragrafen om rettsvillfarelse | vennene dekket ham ɔ:prøvde å fri ham for mistanke el. anklage | dekke over (prøve å hemmeligholde) en skandale | bråkjekkhet kan dekke over komplekser | – (gram.) dekket tale (oratio tecta) mellomting mellom direkte og indirekte tale, f. eks. 'skulle han ikke snart gå?'t. forskj. fra direkte tale: 'skal du ikke snart gå?' og indirekte: '(de spurte) om han ikke snart skulle gå' 2 være likeverdig (med): to ord (med betydning) som dekker hverandre | finne et dekkende uttrykk for noe | inntektene dekket så vidt utgiftene (merk.) dekke inn økede utgifter ɔ:skaffe dekning for dem (med penger man 'tar inn' på salg o. l.) | dekke opp (kompensere, skaffe dekning for) et underskudd | få sine utgifter dekket ɔ:betalt, refundert | forsikringen dekker tapet 3 (til hund) dekk! legg deg! | hunden har lært å dekke nty., sm. ord som tekke II
dekke
dekke Ⅰ subst. -t, -rdekkende lag: veien har fått nytt dekke av oljegrus | fast dekke (e. ty., eg. med dekke i bet. 'sengeteppe') spille under dekke med en være i hemmelig forståelse med en; – påtatt rolle skinn: spionene kom seg inn i landet under dekke av å være forretningsmenn nty., avl. av dekke II
dekkel
dekkel subst. -en, dekler1 (typ.) overtrekk over pressens sylinder, som sikrer riktig trykkstyrke 2 (i bokbinding) pappbind (perm) som bokblokken hektes inn i ty.
dekken
dekken subst. -et, -erhesteklede nty., avl. av dekke II
dekketallerken
dekketallerken tallerken som settes under den man spiser av
dekketøy
dekketøy utstyr til å dekke bord med (duker, servietter, servise o. a.)
dekkevne
dekkevne malingens dekkevne
dekkfarge
dekkfarge vannfarge som dekker slik at ikke underlaget skinner igjennom
dekkfjær
dekkfjær fjær (konturfjær) som danner dekke over dunfjærene
dekkfrøet
dekkfrøet adj. -ededekkfrøede planter planter med støvvei (underavdelingen Angiospermae av frøplantene)
dekkhår
dekkhår ytre pelshår som dekker ullhår
dekkmønster
dekkmønster til dekk II 2
dekknavn
dekknavn påtatt, falskt navn (på person, hemmelig plan, operasjon etc.)
dekkoperasjon
dekkoperasjon tiltak for å hindre at noe blir kjent el. avslørt
dekksbåt
dekksbåt t. forskj. fra åpen båt se åpen 1
dekksgutt
dekksgutt sjøgutt med laveste stilling blant dekksmannskapet
dekkslast
dekkslast last som fraktes på dekk
dekksmannskap
dekksmannskap mannskap som tjenestegjør på dekk (t. forskj. fra maskinmannskap)
dekksoffiser
dekksoffiser skipsoffiser med navigasjonsutdannelse
dekksplass
dekksplass reise på dekksplass ɔ:uten rett til køye el. lugar
dekkstilling
dekkstilling stilling hvor man (best) kan forsvare seg jf. gardestilling
dekkstrøk
dekkstrøk siste malingstrøk (t. forskj. fra grunningsstrøk)
dekktrykk
dekktrykk til dekk II 2
dekkvekst
dekkvekst vekst (især korn) som man sår sammen med engvekster for å verne disse
dekkvev
dekkvev subst. -etepitel
dekkvinge
dekkvinge insektvinge som beskytter underliggende vinge
dekkvåpen
dekkvåpen beskyttelsesutstyr som rustning, hjelm, skuddsikker vest
deklamasjon
deklamasjọn subst. -en, -er1 kunstnerisk opplesning (især av dikt) svulstige talemåter tomme ord: hans store ord om demokrati og dialog var ikke annet enn deklamasjon 2 (i sang) avpasning av melodi og tekst lat. vbsubst.; ○deklamere
deklamatorisk
deklamatọrisk adj. -deklamatorisk kunst, underholdning | tale deklamatorisk avl. av (foreld.) deklamator oppleser
deklamere
deklamẹre v. -te-ingfremsi på kunstnerisk måte: deklamere et dikt tale svulstig, med tomme ord fr., lat., av de II ogclamare rope
deklarasjon
deklarasjọn subst. -en, -er1 (kunngjøring som er resultatet av en) internasjonal overenskomst erklæring: Atlanterhavsdeklarasjonen av 1941 2 angivelse (av innhold): toll-, varedeklarasjon lat. vbsubst.; ○deklarere
deklaratorisk
deklaratọrisk adj. -(jur., om lov) fravikelig se -isk
deklarere
deklarẹre v. -te-ing1 kunngjøre offentlig erklære: deklarere en forlovelse 2 angi (særl. vares art og verdi overfor tollvesenet) lat., av de II og en avl. avclarus klar
deklassere
deklassẹre v. -te-ingsette ned i en lavere (samfunns)klasse, stand fr., av de II og en avl. avclasse klasse
deklinabel
deklinạbel adj. -t-ble, som kan deklineres bøyelig til deklinere
deklinasjon
deklinasjọn subst. -en, -er1 stjernes vinkelavstand fra himmelens ekvator 2 kompassnåls misvisning 3 grammatisk bøyning av substantiver, adjektiver og pronomener bøyningsklasse blant slike ord: de fem deklinasjoner av latinske substantiver lat. vbsubst.; ○deklinere
deklinatorium
deklinatọrium subst. -iet, -iermisvisningsmåler
deklinere
deklinẹre v. -te-ingbøye substantiver, adjektiver og pronomener lat., av de II ogclinare helle, bøye
dekning
dekning subst. -en1 det å dekke i bet. 1 (særl. overf.): begivenheten fikk god, bred dekning av kringkasting og presse (noe som gir) beskyttelse: søke dekning | gå, ligge i dekning 2 det å dekke 2: kommunestyret bevilget 2 mill. kroner til dekning av forrige års underskudd | anvise dekning for en budsjettert utgift (med mer konkret bet.) skaffe dekning for utgiftene ikke ha dekning for sine påstander vbsubst. til dekke II
dekningsbidrag
dekningsbidrag uttrykk for forretningsvirksomhetens bidrag til dekning av faste kostnader
dekningsgrad
dekningsgrad dekningsbidrag regnet i prosent av omsetningen
dekningskjøp
dekningskjøp 1 spekulants innkjøp av varer el. aksjer som han allerede har solgt uten å ha eid dem 2 kjøpers innkjøp hos andre enn selgeren når denne ikke har oppfylt avtalen
dekningsløs
dekningsløs en dekningsløs sjekk
dekode
dekode 1 omforme fra kodeskrift til normal skrift: dekode en melding 2 omforme (især: føre signal) tilbake til opprinnelig form av de- og kode II
dekoder
dekoder subst. -en, -enoe(n) som dekoder el. omformer (impulser, signaler): radioapparat med stereo-dekoder
dekokt
dekokt |dekạ̊kt|subst. -et, -erplanteavkok (særl. om avkok brukt til medisiner) lat. perf. pt. av decoquere; 1. ledd de II, 2. ledd sa. ord somkoke
dekolletasje
dekolletạsje subst. -n, -r(kjole med) utringning
dekolletert
dekolletẹrt adj. (om dame el. damekjole) utringet perf. pt. av foreld. dekolletere, fr., av de- ( se dis-) og en avl. avcollet halskrave
dekomponent
dekomponent subst. -en, -er(i økologi) organisme som bryter ned organisk materiale nedbryter
dekomponere
dekomponẹre |el. dẹ-|v. -te-ingoppløse (særl. kjemisk forbindelse) i bestanddeler spalte av de II ogkomponere
dekomposisjon
dekomposisjọn |el. dẹ-|spalting oppløsning
dekompresjon
dekompresjọn |el. dẹ-|nedsettelse el. opphevelse av (gass)-trykk trykkfall
dekomprimere
dekomprimẹre |el. dẹ-|v. -te-ingredusere trykket (i gassmengde)
dekonstruere
dekonstruere tolke dekonstruktivt
dekonstruksjon
dekonstruksjon filosofisk teori fra 1960- og 70-årene om at et utsagn (en tekst) ikke kan ha noen fast og endelig mening, ettersom de enkelte ord ikke har en fast og endelig betydning tilnærmingsmåte i litteraturlesning ut fra et slikt syn (med gjennomanalysering av tekstens bestanddeler) til de II
dekonstruktiv
dekonstruktiv som angår dekonstruksjon el. dekonstruktivisme
dekonstruktivisme
dekonstruktivisme subst. -nretning i moderne arkitektur, som ut fra dekonstruksjonsteorien fjerner seg fra de klassiske prinsippene konstruksjon, funksjon og form foruten fra tanken om samspill mellom arkitektur og samfunn se -isme
dekontaminasjon
dekontaminasjọn subst. -envbsubst. til dekontaminere
dekontaminere
dekontaminẹre v. -te-ingbefri, rense for radioaktiv forurensning av de II ogkontaminere
dekor
dekor |dekạ̊r|subst. -enkunstnerisk utsmykning (f. eks. på brukskunstgjenstand) fr., av lat. decus (gen. decoris) pryd
dekorasjon
dekorasjọn |-kora-|subst. -en, -er1 noe som tjener til utsmykning: blomsterdekorasjoner, vindusdekorasjoner malte kulisser: dekorasjonene er ved N.N. 2 ordenstegn til dekorere
dekorativ
dekorativ |dekkorativ dekọrativ|adj. -tsom tjener til, er særlig egnet til utsmykning: dekorativ kunst | en potteplante kan være dekorativ fr. avl.; ○dekorere
dekoratør
dekoratø̣r subst. -en, -erperson som er fagutdannet i dekorering: forretningens dekoratør var i arbeid i utstillingsvinduene fr. avl.; ○dekorere
dekorere
dekorẹre v. -te-ing1 utsmykke kunstnerisk: kjente kunstmalere har dekorert Oslo rådhus pynte: dekorere et bord | virke dekorerende 2 tildele en orden, utmerkelse: landets mest dekorerte soldat fr., lat. avl. av decus (gen. decoris) pryd
dekort
dekort |-kạ̊rt|subst. -en, -erfradrag (særl. i rente når penger innsatt på tid tas ut før oppsigelsestiden er omme el. uten oppsigelse) fr., av de II ogcourt kort
dekortere
dekortẹre v. -te-inggjøre fradrag
dekorum
dekọrum subst. et (litt.) sømmelighet: iaktta dekorum lat. n. av decorus passende, besl. med dekor
dekreditere
dekreditẹre nedsette i aktelse bringe i miskreditt fr., av de- ( se dis-) ogkreditere
dekrement
dekrement |-mẹnt|subst. -et, -er1 (mat.) mengde som verdien av en variabel minskes med (mots. inkrement) 2 forfall lat., av de II og en avl. avcrescere vokse
dekret
dekrẹt subst. -et, -eroffentlig forordning: utstede et dekret lat. perf. pt. av decernere treffe avgjørelse
dekretere
dekretẹre v. -te-ingbestemme ved dekret (ofte iron., spøkef.) fastslå skråsikkert: regjeringen har som kjent dekretert at … fr., avl.; ○dekret
dekryptere
dekryptẹre (i IT) omforme krypterte data så de igjen blir leselige til de II
deksel
deksel subst. -et, -slerstørre, ofte hvelvet lokk: dekselet på en bilmotor mnty., avl. av dekke II
deksiografi
deksiografịsubst. -enskriving fra høyre mot venstre til gr. deksios høyre, se -grafi
deksiografisk
deksiogrạfisk adj. -se -isk
dekstral
dekstrạl adj. -thøyrehånds- som angår høyre side avl. av lat. dext(e)ra høyre side
dekstrin
dekstrịn subst. -enlim fremstilt av stivelse fr., dannet til lat. dexter høyre, idet stoffet dreier det polariserte lys til høyre
dekupere
dekupẹre v. -te-ing1 utføre dekupørarbeid 2 partere skjære for fr., til de- ( se dis-); jf.kupere
dekupør
dekupø̣r subst. -en, -erfagkyndig i dekupering fr.
dekupørarbeid
dekupø̣rarbeid innlegningsarbeid (i tre) intarsia
dekurie
dekụrie subst. -n, -r(hist.) avdeling på ti lat. decuria, avl. av decem ti
dekurion
dekuriọn subst. -en, -eranfører for dekurie
del
del subst. -en, -er1 mer el. mindre selvstendig stykke, enkelthet av et hele: kløve noe i to deler | 1 del saftkonsentrat blandes med 4 deler vann | store deler, de enkelte deler av landet | konserten går inn som en del av jubileumsfeiringen | en integrerende, naturlig del | første del av konserten | det er vanskelig å få tak i deler til gamle biler | kroppens vitale, edlere deler 2 (om ubestemt mengde, antall) store deler av befolkningen | en del (noen) protesterte | en god del, en hel del temmelig mange, meget | en (god) del tømmer | det kreves en del øvelse | han har reist en del (i faste uttr.) det kommer for en (stor) del an på … | for største delen (størstedelen) | skyet, til dels (ɔ:delvis) pent vær (g. gen. etter til) 3 det som tilkommer en (etter skifte) andel: kreve sin del av arven | ha sin del av skylden | ha, ta sin del av æren | få del i (nyte godt av) en stigende levestandard | en slik lykke blir ikke alle til del | ta del (være med) i diskusjonen | jeg tar ingen del i alt oppstyret ɔ:jeg engasjerer meg ikke i det | jeg for min del er ikke interessert 4 henseende måte: en i alle deler pålitelig mann ting mulighet alternativ: 'bruker du sukker og fløte til kaffen?' 'takk, ingen av delene' | begge deler (e. sv.) vi må for all del ikke la ham få vite noe mnty.
del.
del. delineavit
delabialisere
delabialisere fjerne lepperundingen ved en språklyd slik at uttalen forandres (f. eks. at y blir til i) til de II
delaktasjon
delaktasjọn subst. -enavvenning fra morsmelk til de II
delaktig
delạktig |el. dẹl-|adj. -gjøre en delaktig (la en få del) i sin viten | være delaktig (medansvarlig, medskyldig) i noe mnty., se -aktig
delaktighet
delạktighet subst. -endet å være delaktig: mistenke en for delaktighet i noe se -het
delaminere
delaminẹre dele laminat i de enkelte skikt til de II
delasjonsgrunn
delasjọnsgrunn (jur.) grunnlag for arverett 1. ledd 'nedføring'; av de II og en avl. av lat.ferre (perf. pt. latum) føre, bringe
delator
delạtor subst. -en, -er |-tọrer|profesjonell anklager angiver lat.
delavgjørelse
delavgjørelse (jur.) domsavgjørelse som omfatter bare en del av fremsatt krav (el. ett av flere krav)
delbar
delbar adj. -ttomten er ikke delbar avl. av dele II,, se -bar
delbarhet
delbarhet subst. -ense -het
dele
dele Ⅰ subst. -t, -r1 grensemerke, grenselinje mellom to jordeiendommer 2 skille (mest i sms. vei-) norr. deili
dele
dele Ⅱ v. -te-ing(se også deling)1 skille i to el. flere deler: dele et brød på midten, på langs, på tvers | skipet ble delt i to ved kollisjonen | det er et svært arbeid, så vi får dele på det ɔ:utføre det i porsjoner, fordele det mellom oss (jf. bet. 2) | dele en hundrelapp ɔ:veksle den i to femtikronesedler | dele et ord (med adv.) dele av et rom | Norge er delt (inn) i 11 bispedømmer | dele opp en slaktet gris –dividere: gange og dele | 18 delt på 6 er 3 (refl.) stien delte seg | folket delte seg i to leirer (i perf. pt.) det er delte meninger om saken | ha delt (ikke sammenhengende) arbeidstid (bot.) delt blad 2 fordele: dele noe mellom seg | utbyttet ble delt | foretak med delt ansvar (fork. DA) delt lederskap | dele likt | dele på noe se bet. 1 | få noe på deling | dele ut brosjyrer | dele ut ros og ris 3 la (en) få en del av (noe man selv eier): dele noe med en være sammen om: dele værelse | dele bord og seng se bord II | dele æren, utgiftene, skjebne med en | ha en å dele sine sorger og bekymringer med | jeg deler ikke (er ikke enig i) ditt syn på saken mnty., avl. av del
deleatur
deleạtur korrekturtegnet ?dl? (el. dl) som angir at noe skal strykes lat. 3. person sg. pres. konjunktiv pass. av delere slette, stryke
delebil
delebil bil som man har for å bruke delene som reservedeler til en annen bil
delegant
delegạnt subst. -en, -er(jur.) den som overdrar verv til el. anviser krav på en annen lat. avl.; ○delegere
delegasjon
delegasjọn subst. -en, -ersamling utsendinger som handler på vegne av en sammenslutning, stat e. l.: den norske delegasjon til FNs generalforsamling lat. vbsubst.; ○delegere
delegat
delegạt subst. -en, -ermedlem av en delegasjon utsending
delegere
delegẹre v. -te-ing1 utsende som delegat: de delegerte 2 overføre: delegere myndighet til underordnede (brukt absolutt): han er en dyktig formann, men han kan ikke delegere lat., av de II oglegare overdra, utnevne
deleier
deleier medeier
deleksamen
deleksamen eksamen i én disiplin, ett fag: avlegge deleksamen flerfagseksamen som bygger på dette prinsipp: eksamen i videregående skole kan tas som deleksamener
delektabel
delektạbel adj. -t-ble, (litt.) behagelig fornøyelig lat. avl.; ○delektere
delektere
delektẹre v. -te-ing(litt.) fornøye lat.
delelager
delelager bilforretningens delelager til del
delelig
delelig adj. -som kan deles: 10 er delelig med 2 avl. av dele II,, se -lig
delelighet
delelighet subst. -ense -het
delelinje
delelinje grenselinje mellom territorier (spes. mellom soner i havområde): delelinjen i Barentshavet
delemerke
delemerke merke for eiendomsgrense i utmark til dele I 1
deler
deler subst. -en, -edeleapparat
delere
delẹre v. -te-ingutslette stryke (jf. deleatur) lat.
deletær
deletæ̣r adj. -t(med.) ødeleggende svekkende skadelig fr., mlat., gr.
delfin
delfịn subst. -en, -ertannhval i familien Delphinidae lat., av gr. delphis
delfinarium
delfinạrium subst. -iet, -ierdelfinakvarium
delfisk
delfisk adj. -som angår Delfi i det gamle Hellas se -sk
deliberasjon
deliberasjọn subst. -en, -errådslagning overveielse lat. vbsubst.; ○deliberere
deliberasjonsfrist
deliberasjọnsfrist (jur.) frist for å rådslå om el. ta standpunkt til et forslag
deliberere
deliberẹre v. -te-ingrådslå overveie lat.; av de II og en avl. [, av libra ]
delictum
delịctum subst. -et, -ta el. delịktsubst. -et, -errettsstridig handling (jf. corpus delicti) lat.
delikat
delikạt adj. -1 lekker: middagen var delikat anrettet | et delikat badeværelse 2 som krever takt og finfølelse pinlig kinkig: komme opp i en delikat situasjon | berøre et delikat emne | den delikate (fine) økologiske balanse fr., lat. av de II og et ord besl. medlacere lokke
delikatere
delikatẹre -te(refl.) fortære med stor nytelse: han delikaterte seg med en saftig biff avl. av delikat
delikatesse
delikatẹsse subst. -n, -r1 lekkerbisken: kreps er en delikatesse tilberedte, finere matvarer (særl. om salater, pålegg o. l.) 2 takt finfølelse: denne saken må behandles med delikatesse fr. avl.; ○delikat
delikt
delịkt se delictum
delikvescere
delikvescẹre v. -te-ing(kjem.) oppta fuktighet og bli flytende av de II og lat.liquescere bli flytende
delineasjon
delineasjọn subst. -en, -erutkast (grunn)riss lat. vbsubst. til delineare tegne
delineavit
delineạvit (fork. del., brukt etter signatur på kobberstikk og tegning) ('han) har tegnet (dette)' lat. perf. av delineare tegne
deling
deling subst. -en, -er1 det å dele 2 tannavstand i tannhjul vbsubst. til dele II
delingsartikkel
delingsartikkel (i romanske spr.) forbindelse av prep. de og best. art., brukt til å betegne en ubestemt mengde av noe e. fr. article partitif
delingsforretning
delingsforretning utskilling av del av fast eiendom slik at den nye delen blir egen grunneiendom
delingsregning
delingsregning regnemåte som går ut på å dele et tall i flere deler med et visst innbyrdes forhold
delingstall
delingstall (skolespr.) høyeste tillatte elevtall i en klasse
delinkvent
delinkvẹnt subst. -en, -erforbryter som sitter fengslet og skal dømmes, straffes lat. pres. pt. av delinquere forse seg
delirant
delirạnt Ⅰ subst. -en, -erperson som har delirium lat. pres. pt.; ○delirere
delirant
delirạnt Ⅱ adj. -delirerende lat. pres. pt.; ○delirere
delirere
delirẹre v. -te-ingha delirium lat., av de II oglira fure; eg. 'avvike fra den rette fure'
delirisk
delịrisk adj. -som angår el. har preg av delirium: deliriske tilstander se -isk
delirium
delịrium subst. -iet, -ierakutt forvirringstilstand villelse: delirium acutum –skjelving og hallusinasjoner som følge av langvarig og overdreven alkoholnytelse fyllegalskap: delirium tremens ('skjelvende delirium') lat. avl. av delirus avsindig, eg. 'avveket fra den rette fure', se delirere
delisk
delisk adj. -(mat.) det deliske problem det uløselige problem å konstruere en fordoblet kubus (terning) med passer og linjal e. Delos i Hellas
delj
delj |dælj|subst. -en, -er (fam.) 1 kraftig slag 2 kraftig kar rusk til delje
delje
delje |dælje|v. -et-ing(fam.) slå kraftig: delje til en nty. dalgen, daljen
deljer
deljer subst. -en, -e(fam.) delj 2
delkasko
delkasko (jf. kaskoforsikre)bilforsikring mot brann, tyveri, glasskade og redning (el. mot noen av disse forh.)
delkredere
delkrẹdere (jur.) stå delkredere innestå som selvskyldner for at en annen oppfyller sine betalingsforpliktelser ital. del credere på tro og love
delkredereavsetning
delkrẹdereavsetning avsetning av midler til dekning av tap på debitorer
delkultur
delkultur (forholdsvis snevert) avgrenset kulturområde innenfor større kultur subkultur: ungdomskulturen er en delkultur
dels
dels adv. (bare i forb. dels - dels) han dels lå, dels satt i sengen eg. gen. av del
delstat
delstat enkeltstat i forbundsstat: USAs delstater
delta
delta Ⅲ -gelse(se også deltagelse)1 være med: delta i et idrettsstevne | delta i en diskusjon, i det offentlige liv 2 mest i pres. pt., jf. deltagelse 2 han fremsa sin kondolanse med en deltagende mine dannet av ta del (i) e. lat. participare
delta
delta Ⅱ subst. -et, -eravleiret lavlandsstrekning omkring forgrenet elvemunning gr., sm. ord som delta I; først brukt om landet omkring Nilens munning, som har en trekants form
delta
delta Ⅰ subst. -en, -erfjerde bokstav i det greske alfabet tilsv. d: Δ,δ – δ symbol for dioptri
deltaformet
deltaformet adj. -ededeltaformede vinger se deltavinge
deltagelse
deltagelse subst. -n1 det å delta: deltagelse i et møte | et stevne med internasjonal deltagelse 2 medfølelse (særl. i forb. med dødsfall): uttrykke, vise sin deltagelse
deltager
deltager subst. -en, -eperson som deltar 1: deltager i en kongress, konkurranse, et møte, fjernsynsprogram
deltamuskel
deltamuskel stor, trekantet skuldermuskel
deltastråler
deltastråler art radioaktive stråler
deltavinge
deltavinge flyvinge med trekantform til delta I
delthet
delthet subst. -ensplittethet oppdelthet se -het
deltid
deltid være ansatt, arbeide på deltid
deltoid
deltoịd subst. -en, -erfirkant av to likebente trekanter avl. av delta I
deludere
deludẹre v. -te-ingholde for narr bedra lat.
delusjon
delusjọn subst. -en, -er(selv)bedrag vrangforestilling lat. vbsubst. til deludere
delusorisk
delusọrisk adj. -se -isk
de luxe
de luxe Ⅰ |delụks|subst. -n, -rde luxe-modell substantivering av de luxe II
de luxe
de luxe Ⅱ ub. adj. (i modellbetegnelse) luksus- (dvs. finere enn standard-): Austin de luxe fr.
delvis
delvis adv. og adj. for en del til en viss grad: jeg er bare delvis enig med deg | soldaten ble delvis sykmeldt | en delvis tilbaketrekning av de militære styrker se -vis
dem
dem, Dempron avhengighetsform av de, De se de I
demagog
demagọg subst. -en, -er1 (om gr. forh.) folkeleder 2 (nedsett.) person (f. eks. politiker) som søker å vinne tilhengere ved å appellere til folks følelser og fordommer, gi løfter osv. folkeforfører agitator gr. 'folkefører'
demagogi
demagogịsubst. -endemagogisk virksomhet
demagogisk
demagọgisk adj. -demagogisk tale se -isk
demarkasjon
demarkasjọn subst. -en, -eravgrensning sp.; av de II og vbsubst. tilmarcar avgrense, merke
demarkasjonslinje
demarkasjọnslinje grenselinje el. -sone mellom to krigførende parter, fastsatt ved f. eks. våpenstillstand
demarkere
demarkẹre v. -te-ingavgrense
demaskere
demaskẹre (mest refl.) ta masken av avsløre: hykleren er demaskert fr., om 1. ledd se dis-
demens
demẹns -enpsykisk svekkelse sløvsinn: alders demens | (pre)senil demens jf. dementia
dement
demẹnt adj. -som lider av demens
dementere
dementẹre |-men- -mang-|v. -te-ingoffentlig benekte, erklære for usann: regjeringen dementerer ryktene fr., av de II ogmentir lyve
dementi
dementịsubst. -et, -eravisen måtte rykke ut med dementi av hva den hadde skrevet dagen før fr., eg. perf. pt.; ○dementere
dementia
demẹntia subst. en demens: dementia praecox 'ungdomssløvsinn', schizofreni | dementia senilis alderssløvhet lat., av de II og en avl. avmens sinn
demerara
demerạra subst. et grovt, tørt råsukker e. distriktet Demerara i Syd-Amerika
demersal
demersạl adj. -t(om fisk, fiskeegg) som lever/avsettes ved el. på bunnen av de II og en avl. [av] lat.mersus senket
demet
demet subst. -enlangstripet, bleket bomullsstoff, især brukt til trekkgardiner og dynetrekk senlat. dimitum
demilitarisere
demilitarisere |el. -sẹre|fjerne tropper og militære anlegg fra: et demilitarisert område av de II ogmilitarisere
demimonde
demimonde |-mạ̊ngd(e)|subst. -n, -r1 klasse av 'fine', lettlivede kvinner 2 kvinne av demimonden fr., eg. 'halvverden', dannet av Alexandre Dumas d. y.
demineralisere
demineralisẹre |el. dẹ-|fjerne mineralske stoffer fra til de II
demi-sec
demi-sec |demisẹkk|ub. adj. (om vin) halvtørr fr.
demisjang
demisjạng subst. -en, -er(sjøu.) oljekanne av blikk blandingsform av damejeanne og eng. demijohn
demisjon
demisjọn subst. -en, -erregjerings(medlems) frivillige embetsnedleggelse avskjedsbegjæring: inngi sin demisjon fr. avl. av se démettre gå av
demisjonere
demisjonẹre v. -te-ingta frivillig avskjed gå av fra regjeringsembete til demisjon
demiurg
demiụrg subst. -en, -er1 øvrighetsperson i den greske oldtid 2 verdensskaperen gr., eg. 'en som arbeider for folket'
demme
demme -etv. -ing(se også demning)anlegge demning (i): demme (opp) en elv | demme opp for vannstrømmen stanse noe som truer med å ta overhånd: tiltak som kan demme opp for inflasjon | demme opp for ens vrede avl. av dam I
demning
demning subst. -en, -ervoll, forbygning som stanser el. regulerer vanntilstrømning
demo
demo subst. -en, -erdemonstrasjonseksemplar (især om lyd-, film- el. videoopptak) kortform
demo-
demo- Ⅰ demonstrasjons-: demokassett
demo-
demo- Ⅱ folke- (se ordene nedenfor) av gr. demos folk
demobilisere
demobilisere |el. -sẹre|sette på fredsfot: etter fredsslutningen ble hæren demobilisert av de II ogmobilisere
demodulasjon
demodulasjọn |el. dẹ-|subst. -endet å demodulere(s)
demodulator
demodulạtor |el. dẹ-|subst. -en, -er |el. -tọrer|innretning som demodulerer
demodulere
demodulẹre |el. dẹ-|v. -te-ingomforme sendersignal til informasjon (lyd) i mottagerenheten ved å skille signaltonen fra bærebølgen (jf. modulere) til de II
demograf
demogrạf subst. -en, -erfagkyndig i demografi se -graf
demografi
demografịsubst. -enstudiet av befolkningsutviklingen befolkningsbeskrivelse befolkningsstatistikk av gr. demos folk, og -grafi
demografisk
demogrạfisk adj. -se -isk
demokrat
demokrạt subst. -en, -er1 tilhenger av politisk demokrati 2 tilhenger av det ene av de to store partiene i USA fr., til demokrati
demokrati
demokratịsubst. -et, -er1 styreform hvor folkeflertallet gjennom valg av nasjonalforsamling har den avgjørende politiske innflytelse, og mindretallet har fri adgang til å arbeide for sitt syn flertallsstyre med politisk frihet 2 stat med slik styreform: demokratiene i vest 3 system med utstrakt medbestemmelsesrett for underordnede, ansatte e. l.: industrielt, lokalt demokrati | demokrati i skolen | bedriftsdemokrati gr. 'folkestyre'; av demos folk, og en avl. av kratein herske
demokratisere
demokratisẹre v. -te-inggjøre (mer) demokratisk til demokrati
demokratisk
demokrạtisk adj. -1 som angår, har form, preg av demokrati: en demokratisk styreform | et demokratisk samfunn, parti | en demokratisk tankegang | et demokratisk forhold mellom over- og underordnede 2 demokratisk sentralisme se sentralisme se -isk
demokratisme
demokratịsme subst. -n1 demokratisk tenkemåte bestrebelser for demokrati 2 (iron.) overdrivelser mht. demokrati se -isme
demokratur
demokratụr subst. -et, -er(nedsett., iron.) det som gir seg ut for demokrati, men som i virkeligheten er et fåmannsvelde ty.; av demokrati og diktatur; først brukt av K. Adenauer (1876–1967)
demolere
demolẹre v. -te-ingødelegge (særl. militæranlegg, miner o. l.) fr., lat., av de II ogmoles materiale
demon
demọn subst. -en, -er1 (lavere) guddom: dyrke demoner 2 ond ånd som menes å ha tatt bolig i et menneske: utdrive demoner | være besatt av demoner ond makt, egenskap: misunnelsens demon gr. 'gud, ånd'
demoni
demonịsubst. -enbesettelse ty. avl.; ○demon
demonisk
demọnisk adj. -djevelsk, satanisk og samtidig fascinerende: et demonisk blikk, utseende | utøve en demonisk innflytelse se -isk
demonisme
demonịsme subst. -n1 demontro 2 vanvidd med tro på at man er besatt av demoner se -isme
demonologi
demonologịsubst. -endemonlære se -logi
demonstrant
demonstrạnt subst. -en, -erdemonstrasjonsdeltager til demonstrere
demonstrasjon
demonstrasjọn subst. -en, -er1 det å demonstrere 1: forretningens demonstrasjon av den nye grønnsakkniven 2 det å demonstrere 2: delegasjonen forlot møtesalen – det var tydeligvis ment som en demonstrasjon (om møte, opptog) arrangere en demonstrasjon | delta i en demonstrasjon 3 (litt., mat., filos.) bevis lat. vbsubst.; ○demonstrere
demonstrasjonstog
demonstrasjọnstog gå i demonstrasjonstog
demonstrativ
demọnstrativ adj. -t1 som det ligger en demonstrasjon i: demonstrativt bifall | han la demonstrativt bena på bordet 2 påpekende: demonstrativt pronomen lat. avl.; ○demonstrere
demonstrator
demonstrạtor subst. -en, -er |-tọrer|bevisfører forklarer lat. vbsubst.; ○demonstrere
demonstratør
demonstratø̣r subst. -en, -erperson som demonstrerer 1 fr. avl.; ○demonstrere
demonstrere
demonstrẹre v. -te-ing1 vise og samtidig forklare: demonstrere en støvsuger | demonstrere en gymnastikkøvelse 2 tydelig legge for dagen vise: demonstrere sin forakt for noe tilkjennegi sin mening om en bestemt sak ved å delta i møte, opptog, bære plakat e. l.: demonstrere for kortere arbeidstid | demonstrere mot regjeringen lat., av de II ogmonstrare peke på
demonterbar
demontẹrbar adj. -tsom kan demonteres se -bar
demontere
demontẹre |el. dẹ-|v. -te-ingta ifra hverandre: demontere en maskin av de II ogmontere
demopsykologi
demopsykologi folkeslagspsykologi 1. ledd av gr. demos folk
demoralisasjon
demoralisasjọn subst. -enmoralsk fordervelse til demoralisere
demoralisere
demoralisẹre v. -te-ingødelegge moralsk: han ble demoralisert av drikk | voldsfilmer har en demoraliserende innflytelse | demoralisere (nedsette kampmoralen hos) fiendens soldater fr., av de II og en avl. avmorale moral
demotiki
demotikị-en el. et nygresk folkelig språk gr.
demotisk
demọtisk adj. -1 demotisk skrift yngre, folkelig form av gammelegyptisk skrift 2 (substantivert) egyptisk folkespråk i gresk-romersk tid av gr. demotikos avl. av demos folk; se -isk
demotivere
demotivẹre v. -et-inggjøre mindre motivert; ta motivasjonen fra: kritikk som virker demotiverende eng.
dempe
dempe v. -et-ing (i bet. 2) -ning1 gjøre mindre sterk, intens: de polstrede veggene dempet lyden i værelset | dempe radioen | dempe et støt | (idr.) dempe ballen ɔ:hindre den i å sprette | dempe bølgene med olje | dempe etterspørselen, prispresset, optimismen o. l. (som adjektivisk pt.) dempet belysning, musikk, samtale | ha en dempende virkning | – du må forsøke å dempe deg ɔ:tale mindre høyrøstet være mindre hissig | dempe gemyttene 2 (fys.) dempede bølger, svingninger ɔ:som gradvis mister sin styrke og dør bort mnty., avl. av damp; eg. 'få (ild) til å ryke og dermed slukne'
demper
demper subst. -en, -enoe som tjener til å dempe: demperne på et klaver sordin: spille med demper jf. sms. bølge-, lyd-, støt- o. fl. den spente situasjonen la en sterk demper på feiringen av nasjonaldagen avl. av dempe
demperfilt
demperfilt (på klaver)
demperpedal
demperpedal høyre pedal på klaverinstrument, som fjerner demperne fra strengene så klangen blir sterk og varig fortepedal
dempervikling
dempervikling, dempe-vikling i synkronmotor som skal dempe virkningene av forandringer i feltstyrken
demre
demre v. -et-ing(se også demring)lyse, skinne svakt: det demret et lys i det fjerne gry: dagen demret i øst begynne å vise seg, bli bevisst, gå opp (for):det demrer noe for meg | det demret for ham at han hadde hørt dette før | et demrende håp ty.
demring
demring subst. -enmorgentusmørke (t. forskj. fra skumring) grålysning:i demringen tusmørke: sommernattens demring ty.
demringstilstand
demringstilstand (med.) tilstand med nedsatt bevissthet
demurrage
demurrage |dimø̣rridsj|subst. en overliggedagspenger eng.
den
den Ⅱ denier
den
den Ⅰ pron. og art. (se også de I, det)A (som demonstrativt og personlig pron.) 1 (mer el. mindre trykksterkt) er det du som eier den bilen (der)? | den tid, den sorg | det er ikke mer å si om den ting (i talespr.) tar du den? er det slik du ytrer deg, forstiller deg (denne gangen)? | den går ikke | (iron.) den var god! den går jeg ikke på, det tror jeg ikke på! – (med tilknytning til inf., relativsetn. el. at-setn.) jeg har den ære å ønske velkommen | det er ingen glede så stor som den å kunne hjelpe andre | det er ikke den ting han ikke vet | han er ikke den som gir opp | og den som ble glad, var jeg | jeg er av den mening at … | saken er den at … | den gang se gang 3 | den slags se slags 2 (trykklett, med henvisning til et ikke-personlig felleskjønnsord) han tok boken og satte den i hyllen | moralen og dens voktere 3 (med ubest. bet.) hvis den eller den (en eller annen) skulle være uenig, betyr det ingenting B ((som best. art.)) 1 (som 'adjektivets bestemte artikkel') den nymalte benken | den gule rase | den omkomne var 30 år gammel | Olav den hellige | Filip den annen 2 (e. ty. mønster) den Herre Jesus Kristus | den dag i dag | i morgen den dag norr. þann akk. av sá den
denar
denạr subst. -en, -erromersk sølvmynt i århundrene omkring Kristi fødsel lat., avl. av deni ti til hver
denasjonalisere
denasjonalisere 1 berøve nasjonalt særpreg 2 overføre fra statseiendom til privat eiendom til de II
denaturalisere
denaturalisẹre oppheve naturalisasjonen av (en naturalisert utlending) til de II
denaturere
denaturẹre v. -te-inggjøre (et stoff) ubrukelig til et bestemt formål mens det beholder sin anvendelighet til andre formål (f. eks. gjøre alkohol udrikkelig): denaturert sprit (i substantivert perf. pt.) drikke denaturert fr., av de II og en avl. avnature natur
denazifisere
denazifisere til de II
dendritt
dendrịtt subst. -en, -er1 avsetning i bergart av form som fingrenet plante lignende krystallaggregat 2 nervecelleutløper som leder impulser inn til cellen gr.; avl. av dendron tre
dendrittisk
dendrịttisk adj. -se -isk
dendrokronologi
dendrokronologịaldersbestemmelse ved årringsanalyse 1. ledd av gr. dendron tre
dendrolog
dendrolọg subst. -en, -erfagkyndig i dendrologi se -log
dendrologi
dendrologịsubst. -enlæren om trær og busker se -logi
dendrologisk
dendrolọgisk adj. -se -isk
dendrometer
dendromẹter subst. -et, -treinstrument til beregning av trærs høyde og diameter se -meter
den gang
den gang se gang 3
denge
denge v. -te-ing(fag.) bearbeide ved slag banke ut: denge lin | denge leire ɔ:elte (i alm. spr.) pryle jule: han var full og dengte ungene slå: denge løs på en norr. dengja slå
denguefeber
denguefeber |-gve-|tropisk infeksjonssykdom med feber, ledd- og muskelsmerter 1. ledd sp. 'affektasjon'; e. den sykes stive gang
denier
denier |deniẹ|en, -(fork. den) enhet for garn- og fiberfinhet (vekt i gram av 9000 m) fr., sm. ord som denar
denim
denim subst. -endongeri eng., fr. (serge) de NĖmes (serge) fra NĖmes (i Syd-Frankrike)
denitrere
denitrẹre fjerne nitrogenoksider (fra) til de II
denitrifikasjon
denitrifikasjọn subst. -enfrigjøring av nitrogen i biologisk nedbrytningsprosess
denitrifisere
denitrifisẹre v. -te-ingfrigjøre nitrogen
denne
denne dette, disse, demonstrativt pron. 1 (brukt om det nære, i motsetning til den) du tar den (der), så tar jeg denne (her) | på denne siden av veien | denne gangen var det nære på | en bibel var alt han eide i denne verden (visende til det siste av to el. flere mulige ord) når han hatet sin far, var det på grunn av dennes autoritære holdning (om det nærværende for tanken) jeg kan ikke stole på deg etter dette | dette er en automatisk telefonsvarer | dette er det verste jeg har hørt! | saken er i korthet denne | stadig denne mistroen, dette snakket! | Wergeland, denne unge titan! | dette med byggetillatelse brydde han seg ikke om | (fam.) han kan dette med å lage salater (med tilknytning til et tidsbetegnende ord) i begynnelsen av dette århundre(t) | i tider som disse | i disse dager | Deres brev av 15. dennes (fork. ds.) ɔ:(av) denne måned, e. lat. hujus (mensis) | i dette øyeblikk 2 (brukt for å uttrykke nedlatenhet, irritasjon e. l.) hva er det egentlig for slags kar, denne Hansen? (med ubest. bet.) han har snakket om det både til denne og hin norr. þenna akk. m. av þessi av eldre *þensi, *þansi
dennesidig
dennesidig adj. -jordisk (mots. hinsidig): det dennesidige liv 2. ledd avl. av side
denobilitere
denobilitẹre frata adelsverdighet til de II
denominasjon
denominasjọn subst. -en, -er(utenl., især i USA) religiøs sammenslutning lat. 'benevnelse, kunngjøring'
denominativ
denọminativ Ⅱ adj. -tavledet av et nomen
denominativ
denọminativ Ⅰ subst. -et, -er(sprv.) ord avledet av nomen (f. eks. venne av vane og saklig av sak) lat.; av de II og en avl. [, av nomen ]
denotasjon
denotasjọn subst. -en, -er1 betegnelse benevnelse 2 (sprv.) hovedbetydning presis betydning uten konnotasjoner lat. vbsubst.; ○denotere
denotat
denotạt subst. -et, -er, denotạtumsubst. -et, -tatadet betegnede lat. perf. pt.; ○denotere
denotativ
denọtativ adj. -tsom angår, betoner denotasjon (t. forskj. fra konnotativ): denotativ betydning avl. av denotat
denotere
denotẹre v. -te-ingbetegne være språklig symbol for lat., til de II
de novo
de novo på ny lat.
densimeter
densimẹter subst. -et, -tredensitetsmåler se -meter
densitet
densitẹt subst. -en(fys.) tetthet (masse pr. volumenhet) fr., lat. avl. av densus tett
densitometer
densitomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av lysabsorpsjon (især mht. sverting av fotografisk film) se -meter
dent
dent subst. -en, -erpyntsøm e. l. på hanskerygg fr., eg. 'tann', jf. dental
dental
dentạl Ⅱ adj. -tsom hører til tennene: dental hygiene | dental språklyd språklyd som artikuleres med tungen mot tennene tannlyd (t, d, n, s, l) nylat. av lat. dens tann
dental
dentạl Ⅰ subst. -en, -erdental språklyd substantivering av dental II
dentelere
dentelẹre v. -te-ingforsyne med takker gi takket kant: dentelert gesims fr. avl. av dent
dentikkel
dentịkkel subst. -en, -iklertannsnitt i gesims lat. dim. av dens tann
dentin
dentịn subst. -ettannben avl. av lat. dens tann
dentisjon
dentisjọn subst. -en, -ertannfrembrudd tannsystem tannsett lat. vbsubst. til dentire få tenner
denudasjon
denudasjọn subst. -en, -erdet å denudere(s) lat. vbsubst.; ○denudere
denudere
denudẹre v. -te-ing(om naturkrefter (vann, vind, is)) ved fjerning av løsmateriale fra jordoverflaten blottlegge nye lag hvor ny forvitring kan finne sted lat. 'kle naken'; av de II og en avl. avnudus naken
denunsiant
denunsiạnt subst. -en, -erangiver anklager lat. pres. pt. av denuntiare tilkjennegi
denunsiasjon
denunsiasjọn subst. -en, -er(jur.) melding til offentlig myndighet om begått el. tilsiktet forbrytelse melding til debitor om at man har fått overdratt en fordring på ham erklæring fra en stat om at den ikke lenger anser seg bundet av en traktat lat. vbsubst. til denuntiare tilkjennegi
deodorant
deodorạnt subst. -en, -erpreparat som fjerner vond lukt av de II og en avl. av lat.odor lukt
deodorisere
deodorisẹre v. -te-ingfjerne (ubehagelig) lukt fra: midler med deodoriserende virkning
Deo gratias
Deo gratias Gud være lovet lat.
deoksyribonukleinsyre
deoksyribonukleịnsyre (fork. DNA) stoff som bl. a. arvefaktorene i genene er bygget opp av
deontisk
deọntisk adj. -plikt-: deontisk logikk avl. av gr. deon plikt, se -isk
deontologi
deontologịsubst. -enden oppfatning at moralsk pliktfølelse er et grunnfenomen se -logi
deontologisk
deontolọgisk adj. -deontologisk etikk se -isk
Deo Optimo Maximo
Deo Optimo Maximo se dom III
Deo volente
Deo volẹnte om Gud vil lat.
departement
departement |-mạng|subst. -et, -er1 (i Frankrike o. a. land) forvaltningsområde tilsv. vårt fylke 2 hovedavdeling innen sentraladministrasjonen, ledet av en statsråd: klage til departementet virksomhetsområde:snømåkingen var hans departement fr. avl. av départir adskille
departemental
departementạl |-mangt- -ment-|adj. -tsom angår, skriver seg fra et departement: et departementalt utvalg fr. avl.; ○departement
departementsråd
departemẹntsråd subst. -en, -erhøyeste embetsmann i departement
depel
depel subst. -en, -pler(dial.) dam pytt norr. -depill, dim. til dapi vannpytt
depersonalisasjon
depersonalisasjon subst. -endet å depersonaliseres
depersonalisere
depersonalisere v. -te-ingdepersonaliseres føle at ens personlighet forandres og at ens identitet går tapt; jf. avpersonalisere til de II
depesje
depẹsje subst. -n, -rilbrev embetsskrivelse mellom et lands utenriksdepartement og en diplomatisk stasjon fr., av dépêcher utføre hurtig
depilasjon
depilasjọn subst. -enhårfjerning lat. vbsubst.; ○depilere
depilator
depilạtor subst. -en, -erhårfjerner
depilatorium
depilatọrium subst. -iet, -ierhårfjerningsmiddel
depilere
depilẹre v. -te-ingfjerne hårvekst (fra) lat., av de II og en avl. avpilus hår
deplantasjon
deplantasjọn subst. -enomplanting lat. vbsubst.; ○deplantere
deplantere
deplantẹre v. -te-ingplante om lat. 'ta, plante en stikling'
deplasement
deplasement |-mạng|subst. -et, -ervekt av den vannmengde et frittflytende fartøy fortrenger (= fartøyets vekt): et slagskip på 8000 tonns deplasement fr. avl.; ○deplassere
deplassere
deplassẹre fortrenge en viss mengde vann (jf. deplasement) fr., av de II ogplacer plassere
deployere
deployere |deplåajẹre|v. -te-ing(mil.) endre militæravdelings formasjon fra en dypere til en bredere (især fra kolonne til linje) utgruppere til strid fr. 'utfolde', mlat., av lat. dis- fra, og plicare folde
depolarisasjon
depolarisasjọn subst. -endet å depolarisere(s)
depolarisator
depolarisạtor subst. -en, -erdepolariseringsmiddel
depolarisere
depolarisẹre oppheve el. redusere polarisasjon (i galvanisk element) til de II
deponens
depọnens subst. deponẹntiet, deponẹntier(særl. i latinsk grammatikk) verb med passiv form og aktiv betydning: verb som 'synes' og 'ferdes' kan kalles deponentier lat. pres. pt.; ○deponere; eg. 'verb som 'avlegger' den aktive form'
deponent
deponẹnt Ⅰ subst. -en, -erden som deponerer noe eg. pres. pt. av deponere
deponent
deponẹnt Ⅱ adj. -et deponent verb se deponens sm. ord som deponens
deponere
deponẹre v. -te-ing1 anbringe, lagre på foreskreven el. hensiktsmessig måte: steder hvor man kan deponere avfall, slam 2 overgi penger, verdipapirer, dokumenter el. løsøre i forvaring (som sikkerhet) hos en annen: deponere verdipapirer i banken lat., av de II ogponere legge, sette
deponeringsplass
deponẹringsplass (for avfall, slam o. l.)
deponi
deponịsubst. -et, -erdeponeringsplass for avfall o. l. ty.
depopulasjon
depopulasjon subst. -enavfolkning til de II
deport
depọrt subst. -en, -ergodtgjørelse (prisforskjell) som selger ved prolongasjonsforretning betaler til den som midlertidig overtar hans leveringsforpliktelse fr.; e. report
deportasjon
deportasjọn subst. -en, -erforvisning: deportasjon av politiske fanger avl. av deportere
deportere
deportẹre v. -te-ingforvise til fjerntliggende sted, med frihetsinnskrenkning: mange russere er i årenes løp blitt deportert til Sibir lat., av de II ogportare bære, føre
deposisjon
deposisjọn subst. -endeponering av pant o. l. lat. vbsubst.; ○deponere
depositar
depositạr subst. -en, -erden som noe deponeres hos lat.
depositobevis
depọsitobevis bevis for mottatt depositum
depositum
depọsitum subst. -et, -erel. -tadet som deponeres: utleieren forlangte et depositum på 10 000 kroner lat. perf. pt.; ○deponere
depot
depot |depọ|subst. -et, -er1 (om banks oppbevaring av deposita) åpent og lukket depot verdier som er deponert 2 lager av mat og utstyr: ekspedisjonen la ned depoter med jevne mellomrom underveis, beregnet på tilbaketuren 3 militæravdelings magasin med utstyr av forskjellig slag: soldatene byttet klær på depotet fr., sm. ord som depositum
depotavdeling
depọtavdeling (i bank)
depotlån
depọtlån lån mot sikkerhet i deponerte verdipapirer
deppa
deppa ub. adj. (fam.) deprimert nedtrykt kortform av deprimert
deppe
deppe -et(sl.) være deprimert; sture
depravasjon
depravasjọn subst. -en, -ermoralsk fordervelse til depravere
depravere
depravẹre v. -te-ingforderve moralsk: en depravert person, smak fr., lat., av de II og en avl. avpravus ond, slett
depresiasjon
depresiasjọn subst. -endet å depresiere(s) fr. vbsubst.; ○depresiere
depresiere
depresiẹre v. -te-ingnedsette (valutas) verdi som følge av markedsforhold (jf. devaluere) fr., lat. av de II og en avl. avpretium pris
depresisere
depresisere gjøre (formulering) mindre presis flertydiggjøre av de II ogpresisere
depresjon
depresjọn subst. -en, -er1 senkning lavområde himmellegemes negative høyde 2 nedtrykt sinnsstemning: lide av depresjon 3 (tid med) økonomisk nedgang, dårlige konjunkturer dårlige tider: depresjonen i begynnelsen av 1930-årene lat. vbsubst.; ○deprimere
depressiv
depressiv adj. -t(som gjør en) nedtrykt: en depressiv sinnsstemning | medisiner med depressiv virkning avl. av lat. depressus perf. pt.; ○deprimere
deprimere
deprimẹre -te(mest i pass. og pt.) gjøre nedtrykt: bli deprimert på grunn av personlige nederlag | det var deprimerende å være vitne til | ha en deprimerende virkning (som adv.) noe så deprimerende kjedelig! fr., lat., av de II ogpremere trykke
deprivasjon
deprivasjọn subst. -endet å deprivere(s) vbsubst. til deprivere
deprivatisere
deprivatisere gjøre til offentlig eiendom el. tiltak
deprivere
deprivẹre v. -te-ingberøve unndra avsette; deprivert nødlidende, fattig eng., lat.; av de II ogprivare berøve
dept.
dept. fork. av departement 2 (også brukt fam. i best. sg. som kortord) skrive til deptet
deputasjon
deputasjọn subst. -en, -erutvalg som utfører et verv på vegne av andre: kommunen sendte en deputasjon til Oslo for å tale med statsråden personlig lat. vbsubst. av deputare, se deputert
deputert
deputẹrt adj. som er medlem av folkevalgt, lovgivende forsamling el. av en deputasjon (ofte substantivert) de deputerte perf. pt. av foreld. deputere,fr., lat., av de II ogputare beskjære, mene
deputertkammer
deputẹrtkammer kammer med folkevalgte representanter i lovgivende forsamling
der
der adv. og pron. A (som påstedsadv.) 1 (oftest trykksterkt, med henvisning til sted, situasjon som er noe fjernere enn det som uttrykkes med her) der kommer han | hvem der? | der gikk den sjansen fløyten | der kan du se! | der tar du feil | jeg er ikke enig i det du der sier | storbyen og menneskene der | der og da (til forskj. fra her og nå) den der se den I A 1,, jf. derre– (i forb. med annet påstedsadv.) der nede, oppe, ute o. fl. – (fam., med svekket stedsbet.) og tenk, der går han dag ut og dag inn uten å gjøre det grann! | kom ikke der! 2 (mer el. mindre trykksterkt, med tilknytning til relativsetn.) der hvor ingen før har satt sin fot (med utelatt hvor, jf. B, for å angi samtidighet mellom to handlinger hvorav den ene uttrykkes med et verb som betegner bevegelse el. posisjon) han ble så sint at han gråt der han stod | hun måtte smile der hun satt 3 (trykksvakt, etterstilt et vb.) jeg kan være der klokken syv | nå er tiden der (med svekket bet.) han gjør ikke noe særlig, bare går der og rusler | nå kan du sitte der og angre | hvis dette går galt, - ja så står vi der ɔ:så er vi hjelpeløse, kan vi ikke komme videre 4 (med ubest. bet.) huset var råttent både her og der ɔ:mange steder | snart her, snart der (i ergerlig utbrudd) moms meg her og moms meg der! | han sier han har vært der og der B som relativt stedsadv., oftest mer trykksterkt enn hvor A 2 det var ingen spor på stedet der han forsvant C 1 (som formelt subj.; det er vanligere i slik bruk) der er ingen som … | der tales om det 2 (som foreløpig subj.; det er vanligere i slik bruk) der er kommet et brev til deg D (litt., som relativt pron., især hvor man vil unngå gjentagelse av som) som den der er ansvarlig for arbeidet, vil jeg si at … | N.N., der som kjent er ekspert på dette området (litt., i forb. med spørrepron.) undersøke hva der kan være i veien norr. þar
derangere
derangere |derangsjẹre|v. -te-ing(litt.) bringe i uorden redusere: han ser noe derangert ut fr., av de II ograngere
derav
derav adv. av det: derav følger at, ser man at … | så ble det skilsmisse, med derav følgende komplikasjoner
derb
derb adj. -t(om mineralmasse) fast, tett og uten bestemt form el. begrensning ty.
derby
derby |darby|subst. -et, -er1 hesteveddeløp over 2400 meter (oppr. bare som flatløp for treårige galopphester): Norsk derby 2 (fam.) lokaloppgjør i lagidrett eng., e. jarlen av Derby
derbyprøve
derbyprøve bruksprøve for unge fuglehunder
dere
dere pron. (se også deres)brukt som tiltalepron. til flere (som man er dus med), jf. de I C gled dere! | vent på meg da, dere! | nå må dere ta dere sammen | og så et ord til alle dere som tviler mno. *þiðr, av norr., mno. iðr med þ fra þit dere to
derefter
derefter se deretter
deregulere
deregulere -ingfjerne regulerende bestemmelser (fra) oppheve regulering (av) til de II
dereisme
dereịsme subst. -nvill fantasering (især hos sinnslidende) av de II og lat.res ting, virkelighet; se -isme
dereistisk
dereịstisk adj. -se -isk
dereliksjon
dereliksjọn subst. -endet at noe derelinkveres lat. vbsubst.; ○derelinkvere
derelikt
derelịkt subst. -et, -erherreløs ting lat. perf. pt.; ○derelinkvere
derelinkvere
derelinkvẹre v. -te-ing(jur.) oppgi besittelsen av og dermed eiendomsretten til: en derelinkvert gjenstand lat.; av de II ogrelinquere etterlate (jf. relikt, relikvie)
deres
deres, Derespron. 1 (som eieform til de, De) de nordiske land og deres forbundsfeller | De glemte hatten Deres | vi har mottatt Deres brev av 27. f. m. jf. de I C2 (som eieform til dere) har dere ødelagt syklene deres?
deretter
deretter adv. 1 etter det nettopp nevnte etterpå: først kom biskopen, deretter en lang prosesjon (mest som tidsadv.) deretter var det pause 2 |utt. dærẹtter, dærẹfter|planlegningen var dårlig, og resultatet ble deretter ɔ:(dårlig) som man kunne vente seg
derfor
derfor adv. 1 før foran: forrige gang og gangen derfor igjen 2 av den grunn: det var altså derfor du ikke kom med den bestemmelse: er det ikke derfor vi lever? 3 allikevel: de er ikke lenger forelsket i hverandre, men derfor kan de da være gode venner
derfra
derfra, derifraadv. fra det nevnte, angitte sted, punkt e. l.: les derfra til dit! | bruttobeløpet er på 1200 kroner - derfra går 10 prosent i avgift | det er vel og bra å stå solidarisk med de svake, men derfra (herfra) til å utslette seg selv … | jeg vil ikke frata ham noe av æren - så langt derifra
der hen
der hen dit hen (mest i uttr.): bringe det der hen (så langt) at …
deri
deri adv. i det: deri ligger ingen kritikk
deriblant
deriblant adv. blant dem: jeg konfererte med flere, deriblant (heriblant) N.N.
derifra
derifra adv. se derfra
derigjennom
derigjennom adv. (litt.) derved
derimot
derimot adv. (brukt til å uttrykke motsetning, ofte sterkere enn men) hun måtte slite, han derimot levde herrens glade dager | hvis vi derimot tar for oss regnskapet, ser vi at …
derivantium
derivạntium subst. -et, -iaavledende legemiddel til derivere
derivasjon
derivasjọn subst. -en, -er1 det å derivere 2 utskutt prosjektils avdrift lat. vbsubst.; ○derivere, bet. 2 fra fr.
derivat
derivạt subst. -et, -ernoe som er avledet (særl. om kjemisk forbindelse oppstått av en annen ved ombytting av visse atomer) sm. ord som derivatum
derivativ
derịvativ Ⅰ subst. -et, -eravledet ord substantivering av derivativ II
derivativ
derịvativ Ⅱ adj. -tavledet avledende (jur.) derivativt erverv ervervelse ved overdragelse av en rett som allerede består senlat. avl. av derivat
derivatum
derivạtum subst. -et, -taavledet ord lat. perf. pt.; ○derivere
derivere
derivẹre v. -te-ing1 avlede (f. eks. et ord, et begrep av et annet) 2 (mat.) ved hjelp av en spesiell regnemetode finne den 'avledede funksjon' (grenseverdien) av en gitt funksjon: finne den deriverte | den deriverte av x² er 2x lat., av de II ogrivare strømme
dermal
dermạl subst. -tdermatisk hud- avl. av gr. derma hud
dermatisk
dermạtisk adj. -som angår huden hud- se -isk
dermatoglyfikk
dermatoglyfịkk subst. -enstudium av hudmønster 2. ledd avl. av gr. glyphein innrisse
dermatolog
dermatolọg subst. -en, -erspesialist i hudsykdommer se -log
dermatologi
dermatologịsubst. -enlæren om hudsykdommer se -logi
dermatologisk
dermatolọgisk adj. -se -isk
dermatoplastikk
dermatoplastịkk plastisk hudoperasjon hvor det overføres hud
dermed
dermed adv. med det: formannen slo i bordet med klubben, og dermed var møtet satt | nei, sa han, og dermed ble det | dermed var det gjort | dermed basta | jeg vil ikke dermed ha sagt at … | de dermed forbundne omkostninger
dermoplastikk
dermoplastịkk 1 utstopping av dyr 2 dermatoplastikk
dernest
dernest Ⅱ adv. deretter: først var det foredrag, dernest kunstnerisk underholdning for det annet: dernest bør vi huske på at …
dernest
dernest Ⅰ subst. -enavfallsmel, særl. brukt til fôr av sms. dernestmel
dernier cri
dernier cri |dærniẹ kri|subst. et (om mote) siste skrik fr.
derogasjon
derogasjọn subst. -en, -erdet å derogere lat. vbsubst.; ○derogere
derogatorisk
derogatọrisk adj. -som består i derogasjon se -isk
derogere
derogẹre v. -te-ing(jur.) gjøre inngrep i rettigheter (delvis) oppheve regler lat.
derom
derom adv. om det: derom tier historien
der omkring
der omkring adv. ved kirken og der omkring | 100 kroner eller der omkring
derover
derover adv. over det: ungdom på 16 år og derover
derpå
derpå adv. så deretter: derpå skiltes vi | den derpå følgende uke |//uttalt dærpạ̊|dagen derpå dagen etter en større fest el. rangel
derre
derre adv. (fam., brukt etter den, det, de, han, hun, sånn) han derre (elendige) servicemannen … | du, hvordan gikk det egentlig på det derre møtet? svaktbøyd adjektivisk form av der
derrik
derrik subst. -en, -erlossebom eng.
dersom
dersom konj. (i betingelsessetn.) jeg skulle sagt ja, dersom jeg ikke allerede var invitert et annet sted (i ønsker) å, dersom jeg bare visste hva jeg skulle svare! norr. þar sem eg. 'der hvor'
dersteds
dersteds adv. (litt., spøkef.) på det sted der: … til glede for alle som måtte befinne seg dersteds
dert
dert subst. -en, -er((by)dial.) laps til derte
derte
derte v. -et-ing(refl.) derte seg pynte seg, sprade eg. 'gå lett (og sirlig)'; visstn. besl. med dial. darle henge løst, dingle
derten
derten subst. -t, -tnelapset, pertentlig
dertil
dertil adv. til det: de dertil egnede midler | han kunne ikke være uskyldig, dertil var bevisene altfor tydelige | og dertil kommer at … ɔ:i tillegg til det
derunder
derunder adv. barn i alderen 10 år og derunder | taleren berørte også utdannelsesproblemene, derunder (vanligere: herunder) lærersituasjonen
derved
derved adv. på den måten: de ferierte på samme sted, og derved ble de kjent med hverandre | han gikk inn i et politisk parti, for derved bedre å kunne kjempe frem sine ideer
dervisj
dervisj subst. -en, -ermedlem av et islamsk religiøst broderskap (i Tyrkia og Iran) muslimsk tiggermunk tyrkisk, pers. 'tigger'
derværende
derværende adj. stedlig lokal: den derværende representant for konsernet
De's
De's se dis III
des-
des- om oppr. se dis-
desalinasjon
desalinasjọn subst. -endesalinering
desalinere
desalinẹre v. -te-ingavsalte av de II og en avl. [ av] lat.sal salt
desarmere
desarmẹre fjerne tennmekanismen på: desarmere en mine, et prosjektil fjerne alt løst utstyr fra marinefartøy legge opp fr., av dés- ( se dis-) ogarmer armere
desavuere
desavuẹre v. -te-ingta avstand fra ikke stille seg solidarisk med: føle seg desavouert av sine overordnede fr., av dés- ( se dis-) ogavouer vedgå, godkjenne
descendens
descendens |desendẹns|subst. -ennedstamning lat. pres. pt. av descendere
descendent
descendent |-dẹnt|subst. -en, -erslektning i nedstigende linje (t. forskj. fra ascendent) etterkommer
descendere
descendẹre v. -te-ingnedstamme lat. 'stige ned'
desember
desẹmber subst. en årets tolvte måned (eks. se januar) lat. avl. av decem ti, idet måneden var den tiende i romersk tidsregning
desensibilisator
desensibilisạtor subst. -en, -erstoff som desensibiliserer
desensibilisere
desensibilisẹre gjøre (film) mindre lysømfintlig av de II ogsensibilisere
desentral
desentral adj. -tikke sentral spredt på flere underordnede nivåer: avgjørelse i visse saker tas desentralt til de II
desentralisere
desentralisere overføre el. omforme fra ett sentralt organ el. sted til flere mindre spre: desentralisere statsadministrasjonen, virksomheten, ledelsen
desertere
desertẹre v. -te-ingrømme fra militærtjeneste, især krigstjeneste: hundrevis av soldater deserterte fr., eg. 'gjøre øde', lat. deserere, av de II ogserere sammenføye
desertør
desertø̣r subst. -en, -erperson som deserterer fr. avl.; ○desertere
desi-
desi- (symbol d) uttrykker 1/10 i sms. med enheter i det metriske system fr., av lat. decem ti
desibel
desibel en, -(symbol dB) målenhet for objektiv lydstyrke (lydtrykk t. forskj. fra hørestyrkenivå, som måles i phon) 2. ledd e. oppfinneren A. Graham Bell 1847–1922
desiderabel
desiderạbel adj. -t-ble, (litt.) ønskverdig attråverdig lat. avl. av desiderare ønske
desiderativ
desịderativ Ⅱ adj. -t(sprv.) som uttrykker et ønske fr.
desiderativ
desịderativ Ⅰ subst. -et, -er(sprv.) verb el. verbalform som uttrykker et ønske substantivering av desiderativ II
desideratum
desiderạtum subst. -et, -ta(litt.) mangel man ønsker avhjulpet noe man ønsker å anskaffe (f. eks. bok til bibliotek) lat. perf. pt. av desiderare ønske
desidere
desidẹre -te1 (bare i adjektivisk el. adverbielt brukt perf. pt.) han var den desiderte ener ɔ:avgjorte, uomtvistelige | desidert bedre, dårligere 2 avgi desisjon om fr., 'avgjøre';lat., av de II og lat.caedere hugge
design
design |desạịn|subst. -en, -er1 formgivning (særl. av industrielt fremstilte varer og av brukskunst): er design kunst? 2 måte som en ting er utformet på form: bruksgjenstander med god design eng., dannet til et vb. tilsv. designere
designasjon
designasjọn |-sign-|subst. -endet å designere(s) lat. vbsubst.; ○designere
designe
designe |-sạịne|subst. -etgi design formgi
designer
designer |-sạịner|subst. -en, -eden som er mester for et produkts design formgiver eng. avl. av vb. design
designere
designẹre |-sign-| -tebestemme, (på forhånd) utpeke til et embete el. verv fr., lat. designare, av de II og en avl. avsignum tegn
desigram
desigram (symbol dg) 1/10 gram
desiliter
desiliter (symbol dl) 1/10 liter
desillusjonere
desillusjonere v. -te-ing(mest i pass. og pt.) være desillusjonert være berøvet sine illusjoner, sitt lyse syn | opplevelsen hadde en desillusjonerende virkning på ham fr., av dés- ( se dis-) og en avl., av illusjon
desim
desịm subst. -en, -erannet tonetrinn over oktaven i en diatonisk skala intervall på ti toner av lat. decimus tiende
desimal
desimạl Ⅰ subst. -en, -ersiffer som står etter kommaet i en desimalbrøk: regne ut kvotienten med to desimaler jf. desimal II
desimal
desimạl Ⅱ adj. -tsom bygger på tiendedelen: desimale enheter 1/10, 1/100, 1/1000 osv. (jf. dekadisk) fr., nylat. avl. av lat. decimus tiende
desimalbrøk
desimạlbrøk brøk hvis nevner er en potens av 10 (f. eks. 0,37 = 37/100)
desimalgrad
desimạlgrad lengdegrad definert som 100 km
desimalklassifikasjon
desimạlklassifikasjon klassifikasjon av bibliotekbøker, arkivstoff o. l., hvor undergrupper uttrykkes i desimalbrøk
desimalkomma
desimạlkomma komma foran telleren i en desimalbrøk
desimalvekt
desimạlvekt vekt hvor loddene veier 1/10, 1/100 osv. av gjenstanden som veies
desimere
desimẹre v. -te-inggjøre fåtallig redusere sterkt: befolkningen ble desimert av epidemien | desimere skadeinsektbestanden lat., avl. av decem ti; eg. 'ta ut hver tiende'
desimeter
desimeter (symbol dm) 1/10 meter
desimol
desimọl subst. -en, -er(mus.) gruppe av ti like lange toner (ti noter av samme verdi) med taktverdi som fire, seks el. åtte av samme slag ital. avl.; ○desim
desinfeksjon
desinfeksjọn uskadeliggjøring av smittestoff ved varme el. kjemiske midler fr. av dés- ( se dis-) oginfection infeksjon
desinfektør
desinfektø̣r subst. -en, -erfagmann som utfører desinfeksjon
desinfisere
desinfisẹre v. -te-inguskadeliggjøre bakterier ved desinfeksjon rense for smittestoff: desinfiserende midler | desinfisere et hus til desinfeksjon e.infisere
desinformasjon
desinformasjon bevisst villedende informasjon (f. eks. ved 'planting' av nyheter) til des-,, se de II
desintegrasjon
desintegrasjọn oppdeling spalting: radioaktiv desintegrasjon til des-, se de II
desintegrator
desintegrạtor -en, -er |-atọrer -ạtorer|art knuse-, pulveriseringsmaskin se -tor
desintegrere
desintegrẹre dele, spalte seg: partikler som desintegrerer
desinteresse
desinteresse |el. -ẹsse|mangel på interesse likegyldighet til des-, se de II
desinteressere
desinteressere |el. -ẹre|1 (jur.) holde skadesløs 2 desinteressert uinteressert, likegyldig, upartisk
desirabel
desirạbel adj. -t-ble, (litt.) ønskverdig attråverdig fr. avl. av désirer ønske, sa. ord som lat. desiderare, se desiderabel
desis
desis subst. -en(i litteratur, især drama) konflikt knute gr.; avl. av dein binde
desisiv
desisiv adj. -tavgjørende (ofte t. forskj. fra rådgivende): desisiv avstemning lat.
desisjon
desisjọn subst. -en, -eravgjørelse, uttalelse om hvorvidt regnskap skal godkjennes, grunnet på (revisors) bemerkninger lat. vbsubst.; ○desidere
desisor
desịsor subst. -en, -er |-sọrer|person med myndighet til å foreta desisjon nyd. av desisjon
desk
desk subst. -en, -eravdeling av avis' (sentral)redaksjon hvor (siste, finpussende) stoffbehandling foregår: arbeide på desken eng., sm. ord som disk
deskripsjon
deskripsjọn subst. -en, -erbeskrivelse lat. vbsubst. til describere beskrive
deskriptiv
deskriptiv adj. -tbeskrivende: deskriptiv fonetikk, geometri | en deskriptiv definisjon nylat. avl. av lat. describere beskrive
desktop publishing
desktop publishing |-pøblisjing|(fork. DTP) fremstilling av ferdige trykksaker el. trykkferdig materiale med datamaskin (PC) og skriver skrivebordssetting eng. 'bordpublisering'
desman
desmạn subst. -en, -erinsekteter i gruppen Desmaninae moskusmus sv., se desmerdyr
desmerdyr
desmerdyr pattedyr i familien Viverridae, som utskiller et luktende stoff man tidligere brukte til parfyme snikekatt 1. ledd av mnty. desem, sm. ord som bisam
desmolog
desmolọg subst. -en, -erspesialist i desmologi se -log
desmologi
desmologịsubst. -enlæren om sener og leddbånd til gr. desmos bånd, se -logi
desmologisk
desmolọgisk adj. -se -isk
desodorisere
desodorisẹre v. -te-ingfjerne ubehagelig lukt fra til des-; jf.deodorisere
desorbere
desorbẹre v. -te-ing1 fjerne ab- el. adsorbert stoff 2 (om slikt stoff) fjerne seg undergå desorpsjon av de II og lat.sorbere suge
desorganisere
desorganisere bringe i oppløsning: militærjuntaen la an på å desorganisere de politiske partiene fr., 1. ledd dés- se dis-
desorientere
desorientere (mest som adjektivisk perf. pt.) være desorientert ɔ:i villrede mht. vei, retning, den nærværende situasjon e. l. fr., 1. ledd dés- se dis-
desorpsjon
desorpsjọn subst. -endet å desorbere(s) vbsubst. til desorbere
despekt
despẹkt subst. -enringeakt (mots. respekt) lat.; av despicere se ned
despektere
despektẹre v. -te-ingringeakte avl. av despekt
desperado
desperạdo subst. -en, -erdesperat person (særl. om voldelig forbryter el. ytterliggående revolusjonær) villstyring: unge desperadoer på motorsykkel sp., eg. desesperado fortvilet; influert av desperat
desperasjon
desperasjọn subst. -endet å være desperat: handle i desperasjon lat. avl. av desperare, se desperat
desperat
desperạt adj. -fra seg av fortvilelse, sinne, og i stand til hva som helst rasende: da han kjente håndjernene smekke sammen, ble han helt desperat | situasjonen var desperat ɔ:fortvilet, håpløs | en desperat utvei (som gradsadv.) det var desperat nødvendig/ (spøkef. med svekket bet.) for enhver pris: hvorfor skal de være så desperat uenige om småting? lat. perf. pt. av desperare miste håpet, av de II ogsperare håpe
despot
despọt subst. -en, -ertyrannisk enehersker gr. '(hus)herre'
despoti
despotịsubst. -et, -er1 despotisk styreform, tyranni 2 samfunn, stat med slik styreform gr. avl.; ○despot
despotisk
despọtisk adj. -avl. av despot, se -isk
despotisme
despotịsme subst. -ndespoti 1 herskesyke avl. av despot, se -isme
dess
dess Ⅰ subst. -en, -ertonen d senket et halvt trinn
dess
dess Ⅱ adv. 1 (mest foreld.) desto 1 2 (brukt for å uttrykke proporsjonalitet, parallellitet) dess mer man drikker, dess mer tørster man norr. þess, gen. av þat det
dessangående
dessangående adv. (foreld., spøkef.) angående dette
Dess-dur
Dess-dur toneart med dess som grunntone og ♭ for h, e, a, d og g
dessein
dessein |desẹng|subst. en (litt., bare i forb.) med dessein med hensikt, med vilje fr. 'utkast, plan'
dessert
dessert |desæ̣r|subst. -en, -ermindre rett som serveres etter hovedretten(e): hva skal vi ha til dessert i dag? fr., eg. 'avdekking', oppr. om det som inntas etter at man har fjernet dekketøy og servise fra bordet
dessertgenerasjonen
dessẹrtgenerasjonen (spøkef.) om våre dagers yngre generasjon, som (uten å akte på det) får fordelene av tidligere generasjoners slit og kamp
dessertskje
dessẹrtskje skje av størrelse mellom spiseskje og teskje
dessess
dessess subst. -en, -ertonen d senket ett trinn
dessformedelst
dessformedelst adv. (foreld., spøkef.) formedelst dette om 1. ledd se dess II
dessforuten
dessforuten adv. 1 (foreld.) dessuten 2 (folk.) forresten: og dessforuten kan du hilse mannen din og si at …
dessin
dessin |desẹng|subst. -en, -ertegning (tekstil)mønster modell fr. avl.; ○dessinere
dessinatør
dessinatø̣r |-sin-|subst. -en, -erformgiver mønstertegner fr.
dessinere
dessinẹre |-sin-|v. -te-ingtegne utkast lage tekstilmønster fr., lat. designare se design, designere
desslike
desslịke ub. adj. (litt., arkais.) lignende: maktbegjær, korrupsjon og desslike (fenomener) av dess II i eg. bet., oglik III
dessuaktet
dessuaktet adv. (foreld., spøkef.) likevel tross dette e. ty.
dessuten
dessụten |el. dẹss-|adv. i tillegg dertil: han er aktiv politiker og har dessuten en rekke tillitsverv i organisasjonslivet 1. ledd dess II, eg. 'foruten det'
dessverre
dessvẹrre adv. beklageligvis uheldigvis: dessverre for ham arvet han ingenting | vi må dessverre si nei 1. ledd dess II; eg. 'desto verre, så meget verre'
dessårsak
dessårsak adv. (foreld., spøkef.) av denne grunn til dess II
destabilisering
destabilisering subst. -enundergraving av en stats stabilitet og styresett med militære, politiske el. økonomiske midler eng.; til de II 2
destillasjon
destillasjọn subst. -en, -erdet å destillere(s): fremstille ren alkohol ved destillasjon lat. vbsubst.; ○destillere
destillat
destillạt subst. -et, -erdestillasjonsprodukt nylat. perf. pt.; ○destillere
destillatør
destillatø̣r subst. -en, -erperson som destillerer fr. avl.; ○destillasjon
destillere
destillẹre v. -te-ingrense væske for uønskede stoffer ved oppvarming og fordamping samt etterfølgende avkjøling og kondensering: destillert vann fremstille kjernepunktet i 'koke ned':destillere en problemstilling lat. 'dryppe ned'; av de II ogstillare dryppe
destilleri
destillerịsubst. -et, -er(om utenl. forh.) brenneri: Skottlands whiskydestillerier se -eri
destinasjon
destinasjọn subst. -en, -erbestemmelse bestemmelsessted (f. eks. i flytrafikk) (i turoperatørvirksomhet) reisemål: flyferier til nye destinasjoner lat. vbsubst.; ○destinere
destinasjonssted
destinasjọnssted bestemmelsessted
destinatar
destinatạr subst. -en, -erden som en forsendelse er bestemt for
destinere
destinẹre v. -te-ing1 bestemme utse mest i sms. predestinere2 sende til fastsatt sted lat., av de II og et vb. besl. medstare stå
desto
desto adv. 1 (brukt foran komp. for å uttrykke forholdsmessighet med noe tidligere nevnt) så mye: han sier ikke mye, men tenker desto mer | så meget (er det slik, så) desto bedre | han har brukket begge armene, men ikke desto mindre (tross det) kjører han bil 2 (brukt (særl. sammen med jo) som dess II 2) jo mer man tenker over det, desto merkeligere virker det ty., av ghty. des diu (begge ord kasusformer av das det)
destra
destra se manoital., lat. dexter høyre
destro yer
destrọỵer subst. -en, -e(torpedobåt)jager eng. avl. av destroy ødelegge, sm. ord som destruere
destruent
destruẹnt subst. -en, -erdestruerende organisme lat. pres. pt. av destruere
destruere
destruẹre v. -te-ingødelegge tilintetgjøre bryte ned: destruere overskuddslagre | destruere avfall og kjemiske midler lat., av de II ogstruere bygge
destruksjon
destruksjọn subst. -enødeleggelse tilintetgjørelse oppløsning nedbrytning lat. vbsubst.; ○destruere
destruktiv
destruktiv adj. -tødeleggende nedbrytende: destruktive krefter, prosesser fr. avl. av lat. destruere
destruktivitet
destruktivitẹt subst. -enødeleggelsesevne
destruktor
destrụktor subst. -en, -er |-ụktorer -uktọrer|ødelegger malingfjerner se -tor
desudasjon
desudasjọn subst. -ensvetting lat. vbsubst.; desudere
desudere
desudẹre v. -te-ingsvette lat.
desulfurere
desulfurẹre fjerne svovel(grupper) som er tilført ved sulfurering avsvovle
det
det pron. og art. (se også de I, den I)A (som demonstrativt pron.) 1 (trykksterkt) hva er det for noe? | det var det | han hadde et anbefalingsbrev, og ved hjelp av det fikk han stillingen | du skal få all mulig støtte – det forsikrer jeg deg (i forkortet setn.) 'jeg har ikke lyst' 'ikke det?' | hvordan det? | han er stolt, og det med rette | han er ikke fra Bergen, men for det (likevel) kan han vel være en bra mann – (med tilknytn. til inf., at-setn. el. relativsetn.) det å være kunstner | det at de er uvenner … | det som skjedde, var at … | han har ikke vært her det jeg vet – (med ubest. bet.) man taler om et samarbeid på det eller det grunnlag (fam.) han løp som bare det 2 (trykklett, med formell funksjon, særl. i forb. med vb. være, jf. C ) hallo! hvem er det? | hva er det du sier? | det er i dag de kommer | det koster å være kar (som gjentatt ledd) det var noe til smell, det B (som personlig pron. med tilknytning til et nøytrumsord el. brukt sammenfattende) han kjøpte huset for én million og solgte det for to | han ble ergerlig, og man kunne se det på ham | borddekking og servering og alt det der C 1 (som formelt subj.) det regner | det skranglet i penger | hvordan går det? | det falt seg slik (representerende et ukjent levende vesen som subj.) vi hørte at det gikk ute på gangen 2 (som formelt obj. el. preposisjonsstyrelse) ha det bra | ta det med ro | han har gjort det godt | han har fått det for seg at … | ha lett for det | det er rart med det | være stor på det 3 (som foreløpig subj.) det står et tre ved porten | det var en gang en konge (i pass. uttr., motsvarende aktivt uttr. med man) det påstås at han er arrestert D (som best. art.) 1 (som 'adjektivets bestemte artikkel') det nye gjerdet | det moderne menneske | det meste kan jeg fra før | i det følgende skal vi ta for oss … | ikke engang det halve | (inn)til det kjedsommelige (i faste uttr.) fra det ene til det andre | bringe på det rene | ha sitt på det tørre 2 (e. uttr. som 'i det minste') ikke det grann (e. ty. mønster) i det Herrens år 1748 norr. þat, n. av sá den; sm. ord som at I
detalj
detạlj subst. -en, -er1 handle, selge i detalj ɔ:i småpartier, direkte til forbruker (jf. en détail) 2 enkelthet enkelttrekk: hageanlegget var fullkomment til den minste detalj | nærmere detaljer om ulykken foreligger ikke | kjenne, huske noe i detalj | tiden tillater meg ikke å gå i detalj(er) 3 tjenestegren ombord i marinefartøy: artilleridetalj, maskindetalj osv. fr. avl.; ○detaljere
detaljere
detaljẹre v. -te-ing(fag.) ved tegning, fremstilling e. l. vise hver detalj for seg beskrive i enkeltheter – (i alm. spr., som adjektivisk perf. pt.) en detaljert fremstilling fr., eg. 'hugge i stykker'; av de II og en avl. avtaille tilhugning (sa. ord som talje)
detaljforretning
detạljforretning til detalj 1
detaljist
detaljịst subst. -en, -erdetaljhandler (t. forskj. fra grossist) fr. avl.; ○detalj,, se -ist
detaljoffiser
detạljoffiser til detalj 3
detasjement
detasjement |-mạng|subst. -et, -ermindre militærstyrke som opererer adskilt fra hovedstyrken og som har en spesiell oppgave fr. avl.; ○detasjere
detasjere
detasjẹre v. -te-ing1 skille ut mindre troppe-el. flåteavdeling fra hovedstyrken (jf. detasjement) detasjert (fremskutt) fort 2 fjerne flekker som ikke lar seg fjerne ved ordinær kjemisk rensing fr. 'løsgjøre'; av de II og en avl. [ av] gfr.tache søm
detasjør
detasjø̣r subst. -en, -erarbeider med detasjering som spesiale (se detasjere 2) fr. avl.; ○detasjere
deteksjon
deteksjọn subst. -endet å detektere(s) eng. vbsubst.; ○detektere
detektere
detektẹre v. -te-ingoppdage, avsløre (f. eks. med detektor): detektere underjordiske kjernefysiske eksplosjoner e. eng. detect se detektor
detektiv
detektiv subst. -en, -er(mest om utenl. forh.) tjenestemann ved kriminalpolitiet etterforsker (jf. privatdetektiv): bli skygget av en detektiv eng. avl. av detect, se detektor
detektor
detẹktor subst. -en, -er1 registreringsinstrument (f. eks. for radioaktiv stråling) se også løgndetektor, minedetektor 2 (i radio) likeretter som omformer radiobølgene så de kan oppfattes av øret eng. avl. av detect (av lat. detegere) avdekke
detensjon
detensjọn subst. -entilbakeholdelse varetekt senlat.; av de II og vbsubst. [ til]tenere [ holde]
detente
detente |detạngt|subst. -navspenning fr., av de ( se dis-) og en avl. avtendre spenne (jf. tendere)
detergent
detergent |ditø̣dsjent|subst. -en, -soverflateaktivt rensemiddel som inngår i syntetisk vaskemiddel eng., lat.; avl. av detergere viske av, rense
determinabel
determinạbel adj. -t-blebestemmelig til determinere
determinant
determinạnt subst. -en, -er1 faktor som bestemmer et forløp, en synsmåte e. l. 2 (mat.) hjelpefunksjon til undersøkelse av lineære ligninger lat. pres. pt.; ○determinere
determinasjon
determinasjọn subst. -en, -erdet å være determinert bestemmelse lat. vbsubst.; ○determinere
determinativ
detẹrminativ Ⅱ adj. -thenvisende bestemmende til determinere
determinativ
detẹrminativ Ⅰ subst. -et, -erhenvisende ord substantivering av determinativ II
determinerbar
determinẹrbar adj. -tdeterminabel se -bar
determinere
determinẹre v. -te-ingbestemme: han var determinert til å gå til grunne | determinerende faktorer (mest foreld.) tale i en determinert tone, med en determinert mine lat., av de II og en avl. avterminus grense
determinisme
determinịsme subst. -nlæren om at enhver begivenhet el. handling (og dermed menneskets vilje) er bestemt av på forhånd gitte omstendigheter avl. av determinere, se -isme
determinist
determinịst subst. -en, -ertilhenger av determinismen se -ist
deterministisk
determinịstisk adj. -se -isk
detestabel
detestạbel adj. -t-bleavskyelig lat. avl. av detestere
detestere
detestẹre v. -te-ingavsky lat.
detonasjon
detonasjọn Ⅰ subst. -en, -erknall eksplosjon avl. av detonere I
detonasjon
detonasjọn Ⅱ subst. -en, -erfr. vbsubst.; ○detonere II
detonator
detonạtor subst. -en, -er |-tọrer|tennladning som antenner sprengladningen avl. av detonere I
detonere
detonẹre Ⅰ v. -te-ing1 eksplodere 2 (trans.) få til å detonere; sprenge: detonere en bombe fr. détoner, lat. detonare drønne, tordne sterkt
detonere
detonẹre Ⅱ -te(fag.) synge el. spille urent, særl. ved å trekke tonen ned fr. détonner; av dé- ( se dis-) og en avl. avton tone
detriment
detriment |-mẹnt|subst. -et, -erskade avbrekk tap lat.; av de II og en avl. avterere gni, tære; eg. 'avgniing, utsliting'
detritisk
detrịtisk adj. -oppsmuldret se -isk
detritus
detrịtus subst. en 1 (geol.) løsmasse dannet ved forvitring mudderavleiringer av organisk stoff 2 (med., biol.) vevsrester døde organiske partikler lat.
detronisere
detronisẹre v. -te-ingstyrte fra tronen avsette: en detronisert monark en detronisert partileder, skikonge mlat., av de II og en avl., av trone I
dette
dette Ⅰ pron. se denne
dette
dette Ⅱ datt, (sj.) v. dettet-ing(fam.) falle: dette av lasset | dette (slumpe til å komme) borti noe | jeg mente ikke å si det, det bare datt ut av meg norr. detta
detur
detur (fork. detur) (på resept) det skal gis lat. 3. pers. sg. pass. konjunktiv av dare gi
deuce
deuce |djus|subst. -en, -40–40-stilling i tennis, slik at den spiller som vinner to baller på rad, vinner gamet eng., gfr. deus; av lat. duo (akk. duos) to
deus
deus |deˋ-us|subst. en gud: deus caritatis den barmhjertige kjærlighetens gud lat.
deus ex machina
deus ex machina |makina|subst. en (i eldre skuespill) gud som dukker frem (heises ned fra sceneloftet) og løser dramaets knute en som løser vanskelig situasjon lat. 'gud fra maskinen'
deuterium
deutẹrium |el. dev-|subst. -eten hydrogenisotop ('tungt hydrogen') avl. av gr. deuteros den annen
deuteriumoksid
deutẹriumoksid forbindelse av deuterium og oksygen tungtvann
deutero-
deutero- annen- etter- gr. deuteros
deuterogami
deuterogamịsubst. -etekteskap nr. 2 2. ledd gr. gamos ekteskap
deuterogamist
deuterogamịst subst. -en, -eren som lever i sitt 2. ekteskap se -ist
deuteron
deuterọn subst. -et, -eratomkjerne i deuterium
Deuteronomium
Deuteronọmium 5. Mosebok gr.; eg. 'den annen lov'
devaluere
devaluẹre v. -te-ing1 ved politisk beslutning nedsette en myntenhets verdi i forhold til gull el. en ledende fremmed valuta 2 (litt.) nedvurdere: en devaluering av tradisjonelle verdier eng. devaluate, av de II og en avl. avvalue verdi, se valuta
devanagari
devanạgari subst. det vanligste indiske alfabet, brukt til bl. a. sanskrit og hindi sanskr.
devastasjon
devastasjọn subst. -en, -ervbsubst. til devastere
devastere
devastẹre subst. -te, -ingherje ødelegge av de II og lat.vastare legge øde
deveks
devẹks subst. -t, skrånende nedgående lat. devexus avl. av devehere bringe ned, bort
deverbativ
devẹrbativ Ⅱ adj. -tavledet av et verb
deverbativ
devẹrbativ Ⅰ subst. -et, -er(sprv.) ord avledet av et verb (f. eks. brukbar og bruker av verbet bruke) nylat.; til de II
devestere
devestẹre v. -te-ing(utenl.) frata geistlig embete lat. 'avkle'
devestitur
devestitụr subst. -en, -erfratagelse av geistlig embete avsettelse
deviant
deviạnt adj. -avvikende lat. pres. pt.; ○deviere
deviasjon
deviasjọn subst. -en1 avvikelse fra normal bane, retning, kurs kompassnåls avvikelse fra magnetisk nord pga. skipets, flyets egenmagnetisme 2 (i sjørett) det å fravike avtalt reiserute lat. vbsubst.; ○deviere
deviere
deviẹre v. -te-ingavvike fra bane, retning, kurs lat. 'gå bort fra veien'; av de II og en avl. avvia vei
devise
devịse subst. -n, -r1 valgspråk, motto (på skjold, fane e. l.) kort, spøkefullt karakteriserende setning som knyttes til en person under humoristiske ordensutdelinger 2 veksel i utenlandsk valuta fr., eg. 'deling' ɔ:det som deler, fremhever'
devolusjon
devolusjọn subst. -en(jur.) overgang (til etterfølger) hjemfall fr., lat.; eg. 'nedrulling'
devolusjonsrett
devolusjọnsrett hjemfallsrett
devolutiv
devọlutiv adj. -tsom angår devolusjon: devolutive rettsmidler (om anke og kjæremål)
devonfe
devonfe |devven-|kjøttfe av engelsk rase
devonisk
devọnisk adj. -som angår devonsystemet, devontiden se -isk
devonsystemet
devọnsystemet avleiringer i devontiden
devontid
devọntid -en, devọnsubst. en periode i Jordens oldtid som ligger mellom silur- og karbontiden e. det tidl. grevskap Devonshire i England
devosjon
devosjọn subst. -engudhengivenhet gudsdyrkelse (hos romerne innvielse til underverdenens guder) lat. vbsubst. til devovere innvie
devot
devọt adj. -skinnhellig lat. 'hengiven, innviet'
devulkanisere
devulkanisere fjerne vulkaniseringseffekt avsvovle til de II