C
C, c[ utt. s foran i, y, æ og (med få unntak) e; utt. k foran a, o, u og konsonant] subst. c-en, c-er1 bokstavtegnet c (bare brukt i ord av fremmed oppr.) 2 note tone: C-dur | c-moll 3 romersk talltegn: C 100 (lat. centum) 4 (som fork.) C celsius (i forb.) °C grad(er) celsius: 100 °C coulomb (på notesystem) 4/4 takt C4-format konvoluttformat tilsv. papirformatet A4, se A I 4 | – c cent, centavo, centime centi-: cg, cl, cm lysets hastighet metrisk karat (0,2 gram); – c. (genus) commune, felleskjønn i grammatikken 5 (i uttr. for rekkefølge, rang, grad) C tredje beste karakter (i skala fra A til F) | oppgang C | C-moment s. d. og moment 2 | øl i klasse C ɔ:med 2,75–3,75 volumprosent alkohol (om laveste rang) se C-nasjon, C-post 6 (mat.) symbol for mengden av de komplekse tall
ca.
ca. cirka
caballero
caballero |kavaljẹrå|subst. -en, -erridder kavaler sp., sa. ord som kavaler
cabernet
cabernet |kabærnẹ|subst. -enfransk blå vindruesort, især om cabernet sauvignon |såvinjạ̊ng |fr.; ord fra Médoc
cabin
cabin se kabin
cabincruiser
cabincruiser |kæbbinkruser|subst. -en, -elett, hurtiggående 20–30 fots motorbåt med kahytt eng., 2. ledd avl. av cruise II
cabochon
cabochon |-sjạ̊ng|subst. -en, -errund el. oval, slipt men ufasettert smykkesten fr. avl. av caboche hode; lat. caput
cabretta
cabrẹtta subst. -en, -er1 sau av sydamer. rase 2 skinn av slik sau brukt til hansker og skooverlær avl. (med dim.-suffiks) av sp. og portug. cabra geit
cabriole
cabriole |kabriạ̊l|subst. -n, -rballettsprang med bena fremover og til siden, hvor det ene benet slår nedenfra mot det andre og driver dette høyere opp fr., sm. ord som kapriol
cabriolet
cabriolet |kabriolẹ| se kabriolet
caccia
caccia |katsj(i)a|subst. -en, -er(mus.) tostemmig enklangs- el. oktavkanon fra 1300-tallets Italia ital. 'jakt'; visstn. idet teksten ofte skildrer jaktscener
cachere
cachere |kasjẹre|v. -te-ingskjule fortie hemmeligholde fr. avl. av cache skjul
cachet
cachet |kasjẹ|subst. -en, -ersegl (jf. lettre de cachet) fr.
cachons
cachons |kasjạ̊ng|subst. -enkortspill med to stokker fr.
cachou
cachou |kasjọ|subst. -enlakrispreparat, brukt mot bl. a. dårlig ånde fr.; sm. ord som kateku
cachucha
cachucha |katsjọtsja|subst. -en, -ersp. (andalusisk) solodans i tredelt takt, fremført med kastanjetter sp.
caddie
caddie |kæddi|subst. -n, -rgolfspillers hjelper skotsk, avl. av cadet yngre sønn i adelsfamilie, sm. ord som kadett
cadran
cadran |kadrạng|subst. -en, -ersolskive solur urskive kompassrose fr., lat. pres. pt.; ○kvadrere
caduceus
caduceus |kadụkeus|subst. en heroldstav Merkurs (Hermes') vingede slangestav lat., gr.
caf
caf fork. for coĖt, assurance, frèt |kot asyrạngs fre| d. s. s. cif fr.
café
café se kafé
café-au-lait
café-au-lait |kafe-å-lẹ|subst. -ensterk kaffe med varm melk fr.
cagoulard
cagoulard |kagulạr|subst. -en, -ermedlem av franske fascistorganisasjoner i 1930-årene fr. avl. av cagoule munkekutte
cahier
cahier |kajẹ|subst. -en, -erhefte skrivebok fr., av lat. quaterni blad foldet fire ganger
cairn
cairn |kærn|subst. -en, -erkeltisk minnerøys el. varde på De britiske øyer eng.
cairnterrier
cairnterrier kortbent hund av skotsk rase muligens e. hundens bruk til jakt mellom cairns
caisson
caisson |kesạ̊ng|subst. -en, -erdykkerklokke senkekasse brukt ved fundamentering under vann fr., ital. avl.; ○kasse
caissonssyke
caissọnssyke dykkersyke
cajeputolje
cajepụtolje kamferluktende treolje utvunnet av et ostindisk tre
cajun
cajun |keidsjn|subst. -en, -s1 louisianer som er etterkommer av franskkanadiere 2 dette folkets musikkultur 3 louisiansk kokekunst av Acadian som angår Acadia (=Nova Scotia i Canada)
cakewalk
cakewalk |keikvåk|subst. -en, -eramer. folkelig sørstatsdans i todelt takt eng. 'kakedans', idet kake ble utdelt som premie
cal
cal symbol for kalori
cal.
cal. calendæ
calabrisk
calạbrisk se kalabresisk
calamus
calamus subst. -en, -er1 Calamus slekt av slyngplanter i palmefamilien 2 rørfløyte 3 oldtidsskriveredskap av (calamus)rør lat., gr. kalamos rør
calando
calạndo Ⅱ adv. (mus.) avtagende i styrke og tempo hendøende ital. pres. pt. av calare falle, senke, avta
calando
calạndo Ⅰ subst. -et, -er(mus.) parti som utføres calando substantivering av calando II
calanide
calanịde subst. -n, -rplanktonisk småkreps i ordenen Calanoida (hvoriblant rødåte) lat.
calculus
calculus subst. -en, -er1 regne- el. brikkestein 2 stendannelse i organismen lat. avl. av calx kalkstein
caldarium
caldạrium subst. -iet, -iervarmeste rom i oldtidens romerbad lat. avl. av calidus varm
caldera
caldẹra se kaldera
calembour
calembour |kalambụr|subst. -en, -erordspill grunnet på lydlikhet fr.
calendæ
calẹndæ subst. en (fork. cal.) romernes betegnelse for første dag i måneden lat.
cali-
cali-, kalifọrniskadj. -se -sk
caliche
caliche |kalịtsje|subst. -n(i Chile og Peru) avleiring med høyt innhold av Chile-salpeter sp., sm. ord som kalk I
californier
califọrnier, kaliforniersubst. -en, -einnbygger av California
californisk
califọrnisk, kaliforniskadj. som angår California
californium
califọrnium subst. -etradioaktivt grunnstoff, kjem. symbol Cf
calle
calle |kåle|v. -et-ing(se også calling)kalle opp, anrope over calling: vent litt, så skal jeg calle ham dannet til calling
callgirl
callgirl |kålgørl|subst. -en, -sprostituert kvinne som det kan treffes avtale med over telefon eng., av call kalle, telefonere, og girl pike
calling
calling |kåling|subst. -en, -erinternt høyttaleranlegg (til personsøking): jeg skal prøve å få tak i ham over callingen eng.
callus
callus subst. en benvev som nydannes omkring bruddsted lat. 'hard hud', hinne
calmettevaksinasjon
calmettevaksinasjon |kalmẹtt-|vaksinasjon mot tuberkulose BCG-vaksinasjon e. den franske bakteriolog Calmette 1863–1933
calumet
calumet |kalymẹ|subst. -en, -erindianernes fredspipe amer.-fr.; fra fr. dial. 'strå'
calvados
calvados |kalvadạ̊s(s)|subst. -eneplebrennevin fra Normandie fr., e. departementet av samme navn
calvinisme
calvinịsme se kalvinisme
calycanthus
calycạnthus subst. -enplante i slekten Calycanthus, især om Calycanthus floridus nordamer. 'kanelbusk' med aromatisk bark og ved lat., 1. ledd av gr. kalyks blomsterbeger
calypso
calỵpso subst. -enmusikk fra de vestindiske øyer med synkopert rytme og ofte improvisert satirisk tekst dans til slik musikk uviss oppr.
camaieu
camaieu |kamajø̣|subst. -et, -ermaleri i avskygninger av én farge (jf. cirage, grisaille) fr., ital.; sm. ord som kamé
camail
camail |kamạị|subst. -en, -er(hist.) skulderkrave (løs el. festet til hjelm) (nå) krave, overstykke båret av paven og høyere katolske geistlige fr., provençalsk
cama uro
camạụro subst. -en, -erpavelue i rød fløyel ital.
camber
camber subst. -en, -eskråstilling av bils hjul slik at de heller utover (positiv camber) el. innover (negativ camber) eng., fr. adj. med bet. 'hvelvet, buet'
cambio
cambio se kambiokonto
cambodianer
cambodiạner se kambodsjaner
cambric
cambric |keimbrik|subst. -entettvevet, fintrådet bomullsstoff eng.; oppr. om lintøy fra Cambrai i Frankrike
camembert
camembert |kamambæ̣r|subst. -enfet, bløt osteart fr., e. byen Camembert i Normandie
camera lucida
camera lucida subst. et projiseringsapparat til avtegning av mikroskopiske bilder lat. 'lyst kammer'
camera obscura
camera obscura |åpskụra|subst. et lystett kasse med lite hull, brukt til avbildning (projisering) lat. 'mørkt kammer'
camerlengo
camerlẹngo subst. -en, -erhøy pavelig embetsmann i kardinalkollegiet, som bl. a. administrerer konklavet etter en paves død ital., av germ. oppr.
camorra
camọrra subst. -enmafia-lignende organisasjon i Syd-Italia ital.; muligens av sp. camorra strid
camorrist
camorrịst subst. -en, -ercamorramedlem se -ist
camorristisk
camorrịstisk adj. -se -isk
camp
camp Ⅰ |kæmp| -en, -sse bibelcamp
camp
camp Ⅱ |kæmp|subst. livsstil hvor det legges an på å være bisarr og naivt-banal mht. klær, utstyr, møbler o. a. amer.-eng.; uviss oppr.
camp
camp Ⅲ adj. -(sl.) preget av camp II
campagna
campagna |kampạnja|subst. -enital. sletteland ital.; jf. campus, kampanje
campanologi
campanologịsubst. -enlæren om (ringing i) (kirke)klokker avl. av ital., mlat. campana klokke, se -logi
campanula
campạnula subst. -en(bot.) klokke: Campanula slekt av klokkefamilien nylat. dim. av campana se campanologi
campari
campạri subst. -enitaliensk rød aperitiff med bitter smak ital.; reg. varemerke
campe
campe |kæmpe|v. -et-ing(se også camping)være på camping (jf. kampere) dannet til camping
camper
camper |kæmper|subst. -en, -ecampingturist
camping
camping |kæmping|subst. -endet å ligge i telt el. campingvogn (særl. på offentlig plass) feriering med telt el. campingvogn og (motor)kjøretøy eng. pres. pt. av to camp, avl. av subst. camp, oppr. lat. campus
campinghytte
campinghytte enkel overnattingshytte i tilknytning til campingplass
campingstol
campingstol type lett, sammenleggbar stol
campingvogn
campingvogn lukket biltilhenger innrettet for beboelse caravan
campus
campus |kæmpes kampus|subst. -en, -erstor plass omkring amer. universitet (også om no. forh.) universitetsområde (utenfor bysentrum): Blindern campusen | inne på campus eng.; lat. 'slette'
campusstudent
campusstudent student som oppholder seg ved universitetet/høyskolen (t. forskj. fra fjernstudent)
camwood
camwood subst. -enved av den afrikanske erteplante Baphia nitida (angolatre) eng.; 1. ledd fra et vestafrikansk spr.
canadabalsam
canadabalsam se kanadabalsam
canadagås
canadagås se kanadagås
canadier
canạdier, kan-subst. -en, -einnbygger av, person fra Canada
canadisk
canạdisk, kan-adj. -se -isk
canasta
canạsta subst. -enkortspill med to stokker og fire jokere sp. 'flettet kurv', overf. om 'hånd' i kortspill; gr. kanastron kurv
cancan
cancan |kangkạng|subst. -envilter varietédans for kvinner, med høye benspark idet skjørtene holdes opp foran fr.; av omstridt oppr.
cancer
cancer |kanser|subst. -enkreft lat. 'kreps'; betegnelsen muligens fordi årene omkring det angrepne sted kan ha form som en kreps
cancerogen
cancerogẹn adj. -tkreftfremkallende carcinogen II 2. ledd besl. med gr. genos slekt, kjønn
cancerostatisk
cancerostạtisk adj. -krefthemmende
cancerøs
cancerø̣s se kankrøs
cancion
cancion |kansiạ̊n|subst. -en, -erdiktform i spansk førrenessanse sp., sm. ord som canzone
cancionero
cancionẹro subst. -en, -ssamling lyrikk (hoffpoesi) i spansk førrenessanse sp.
cand.
cand. |kand|fork. for candidatus kandidat, el. candidata kvinnelig kandidat, brukt som 1. ledd i akademisk tittel hvor 2. ledd betegner fagområdet (jf. dog cand. mag.; flere av titlene nedenfor avløses etterhånden av titler i bachelor-master-systemet) cand.-act. |actuariọrum| aktuarkandidat | cand. agric. |agricultụrae| kandidat fra landbrukshøyskole | cand. hort. |horticultụrae| hagebrukskandidat | cand. jur. (juris) kandidat fra det juridiske fakultet | cand. mag. |magg| |magistẹrii| person med lavere grad av historisk-filosofisk, matematisk-naturvitenskapelig el. samfunnsvitenskapelig embetseksamen (eg. 'kandidat til et lærerembete') | cand. med. |medd| |medicịnae| kandidat fra det medisinske fakultet | cand. med. vet. |vett| |medicịnae veterinạriae| kandidat fra veterinærhøyskole | cand. min. |mineralọgiae| bergkandidat | cand. odont. |odontolọgiae| kandidat fra det odontologiske fakultet | cand. oecon. |økạ̊nn| |oeconọmiae| kandidat i sosialøkonomi (jf. siviløkonom) | cand. paed. |pedd| |paedagọgiae| kandidat i pedagogikk | cand. pharm. |pharmạciae| kandidat i farmasi | cand. philol. |filạ̊ll| |philolọgiae| kandidat med hovedfag fra det historisk-filosofiske fakultet | cand. polit. |rerum politicạrum| kandidat i statsvitenskap | cand. psychol. |(p)sykạ̊ll| |psycholọgiae| kandidat i psykologi | cand. real. |reạlium| kandidat med hovedfag fra matematisk naturvitenskapelig fakultet | cand. san. (sanitatis) kandidat i helsefag; (fra 1985 til avløsning av cand. real.) cand. scient. |skiẹnt| |scientiạrum | | cand. sociol. |sociolọgiae| kandidat i sosiologi | cand. theol. |theolọgiae| kandidat fra det teologiske fakultet
candela
candela en, -(symbol cd) enhet for lysstyrke lat. 'kjerte, lys' (idet enheten omtrent tilsvarer styrken av en enkelt lysflamme)
candidatus
candidạtus se cand., kandidat
cannabinol
cannabinọl subst. -envirksomme stoffer i hasjisj og marihuana cannabisolje
cannabis
cannabis subst. -en1 planteslekt i familien Cannabaceae 2 samnavn på hasjisj og marihuana, som fremstilles av cannabisplanter gr. 'hamp'
cannabisolje
cannabisolje cannabinol
cannelkull
cannelkull |kænnel-|gassrikt kull som brenner med klar flamme eng., 1. ledd muligens av candle (stearin)lys
canossagang
canọssagang se kanossagang
cantabile
cantạbile Ⅱ adv. (mus.) sangbart ital. avl. av cantare synge
cantabile
cantạbile Ⅰ subst. -t, -r(mus.) parti som utføres sangbart substantivering av cantabile II
cantando
cantạndo Ⅰ subst. -et, -er(mus.) parti som utføres sangbart substantivering av cantando II
cantando
cantạndo Ⅱ adv. (mus.) sangbart cantabile ital. pres. pt. av cantare synge
cantatorium
cantatọrium subst. -iet, -ierbok for vekselsang (responsorium) i katolsk gudstjeneste lat. avl. av cantatus sunget
canticum
canticum pl. subst. cantica1 resitert monolog i romersk teater 2 bibelsk el. liturgisk lovsang lat.
cantilena
cantilẹna se kantilene
cantilever
cantilever |kænti-|bjelke el. annen støtte som springer frem fra fundamentet, og som f. eks. bærende vegg ikke kan festes til eng., av cant vinkel, og lever vektstang
cantileverbro
cantileverbro eldre type bjelkebro (fagverksbro)
canto
canto se bel canto
cantus
cantus subst. en (fag.) sang: cantus choralis koralsang | cantus firmus ('fast sang') melodigrunnlag i eldre polyfon (kor)komposisjon | cantus planus gregoriansk sang lat.
canvas
canvas se kanvas I
canvassing
canvassing |kænvessing|subst. -enstemmeverving med husagitasjon kampanje med husbesøk eng. vbsubst. til canvass drøfte, drive husagitasjon
canyon
canyon |kænjen|subst. -en, -erdypt innskåret elveleie med nesten loddrette sider eng., sp. cañón rør; sm. ord som kanon II
canzona
canzona |kantsạ̊na| se canzone
canzone
canzone |kantzạ̊ne|subst. -n, -r1 italiensk lyrisk diktform i jambisk versemål 2 lett, flerstemmig, verdslig italiensk sangform på 1500-tallet (forløper for madrigal) instrumentalform på 15-og 1600-tallet (forløper for fuge) enklere lyrisk stykke ital. avl. av lat. cantio (gen. cantionis) sang
caodaisme
caodaisme |-daịsme|subst. -nblandingsreligion i Kambodsja og Vietnam avl. av Cao Dai navn på et av religionens 'høye vesener', se -isme
caodaist
caodaịst subst. -en, -erse -ist
caodaistisk
caodaịstisk adj. -se -isk
cape
cape |kep|subst. -n, -rermeløst slag av stoff el. pelsverk eng., gfr., mlat.; sm. ord som kappe I
capita
capita se per capita
capotast
capotạst se kapotast
cappuccino
cappuccino |kaputsjịno|subst. -enespressokaffe med pisket melk og drysset med kakao ital. 'liten kapusiner'; e. fargelikheten med kapusinermunkenes kappe
capribukse
capribukse buksetype med ben som når til midt på leggen 1. ledd Capri øy i Italia
capriccio
capriccio |kaprịtsj(i)o|subst. -en, -ermusikkstykke i fri form, med overraskende, 'lunefulle' innfall (jf. kaprise) ital., eg. 'lune, innfall'
capriccioso
capriccioso |-ạ̊so|adv. (mus.) med lune ital. avl. av capriccio
caps
caps |kæps|subst. -en, -er, kapssubst. -en, -erskyggelue eng.
carambol
carambọl subst. -en, -erstjernefrukt fr., sp. 'kule'; fra malayisk karambil stjernefrukt; jf. karambolere
carambole
carambole |karambạ̊ll|subst. -nbiljard som spilles på bord uten hull fr. ‘kule’; jf. karambolere
caravan
caravạn subst. -en, -ercampingvogn eng., sm. ord som karavane
carbo-
carbo- se karbo-
carbonari
carbonạri hemmelig italiensk politisk parti tidlig på 1800-tallet (jf. karbonarier) ital. 'kullbrennere'
carborundum
carborụndum se karborundum
carcer
carcer |karker|subst. en (hist.) fengsel arrestlokale lat.
carcinogen
carcinogẹn se karsinogen I, karsinogen II
carcinom
carcinọm se karsinom
cardiacum
cardịacum subst. -et, -cahjertestyrkende middel avl. av gr. kardia hjerte
cardigan
cardigan, kardigan |kardigen|subst. -en, -sstrikket damejakke av ull som bæres over en kortermet jumper i samme utførelse eng., e. en jarl av Cardigan, eg. om ullen vest
carême
carême |karẹm|subst. -nfastetid fr.; oppr. lat. quadragesima førtiende (dag før påske)
care of
care of |kæråv| se c/o
cargo
cargo -en, -erskipslast eng., sp., av mlat. carrus vogn
cargokult
cargokult art religiøs vekkelse (især i Melanesia) 1. ledd cargo i pidgineng. bet. 'materielt gode'
cargoliner
cargoliner |-lainer|subst. -en, -estørre, hurtiggående lasteskip i linjefart, oftest med plass til et lite antall passasjerer eng., 2. ledd avl. av line linje
caribou
caribou |kæribu|subst. -en, -ernordamer. rein eng., fra et algonkinspr.
carioca
carioca |kariạ̊kka|subst. -en, -ersydamer. folkedans musikk til slik dans, i to- el. firedelt takt portug., oppr. indiansk ord med bet. 'person fra Rio de Janeiro'
carità
caritạ̀subst. kjærlighet (især om nestekjærlighet (caritas misericordia), i kristen kunst personifisert som mor med diende barn) ital., lat., se caritas
caritas
caritas subst. en 1 (teol.) forbarmende kjærlighet (tilsv. gr. agape) 2 (især i sms.) Caritas-arbeid barmhjertighetsarbeid utført av tyske katolikker lat. 'kjærlighet'
carlist
carlịst se karlist
carnet
carnet |karnẹ|subst. -et, -ertollpassérdokument for bil bilpass fr. carnet (de passage) (passerings)hefte
carnivora
carnivọra pl. rovdyr(enes orden) kjøttetende dyr jf. karnivor IIlat.; av caro (gen. carnis) kjøtt, og vorare sluke
carol
carol |kærel| se Christmas carol
carport
carport |karpårt|subst. -en, -eråpen garasje (i form av tak på stolper) bilbås eng., av car bil, og port åpning, port(rom), havn
carrier
carrier se bulkcarrier
carte
carte se à la carte
carte blanche
carte blanche |kart blạngsj|subst. uinnskrenket fullmakt frie hender: gi, ha, få carte-blanche fr., eg. 'hvitt kort', jf. blankofullmakt
cartesianer
cartesiạner, cartesiạnskse kartesianer,, kartesiansk
carting
carting se karting
casanova
casanova |-nạ̊va|subst. -en, -erkvinneforfører e. italieneren Casanova 1725–98
case
case |keis|subst. -n, -r(fag.) typisk tilfelle eksempel eng.; sa. ord som kasus
casestudie
casestudie subst. -ninngående og allsidig studium av virkelighetssituasjon for å løse et problem el. nå frem til helhetssyn eng.
cash
cash |kæsj|adj. (fam.) kontant: betale cash jf. c. o. d.; (substantivert) har du cash? ɔ:kontanter eng.
cash-and-carry
cash-and-carry |kæsjenkæ̣rry|det at kjøperen betaler kontant og selv henter varen: forretninger basert på cash-and-carry-prinsippet eng. 'kontant og transportere'
cashe
cashe v. -et-inginnløse i kontanter heve: cashe en sjekk
cashew-nøtt
cashew-nøtt |kæsju-|nyreformet nøtt av acajoutreet (Anacardium occidentale) eng., av portug. caju
cash flow
cash flow |kæsjflåu| se kontantstrøm
casing
casing se keising
casino
casịno se kasino
caster
caster Ⅰ subst. -en, -eutøver av casting
caster
caster Ⅱ subst. -en, -eskråstilling av kingbolt så den heller bakover eng. castor, caster lite hjul; avl. av cast (kaste) i eldre bet. 'dreie, vende'
castillaner
castillạner se kastiljaner
castillanskansk
castillanskạnsk se kastiljansk I
casting
casting subst. -enkastesport eng.
castroisme
castroịsme subst. -nrevolusjonskommunisme etter kubaneren F. Castros ideer se -isme
castroist
castroịst subst. -en, -erse -ist
castroistisk
castroịstisk adj. -se -isk
castrum doloris
castrum dolọris subst. et lit de parade lat., av castrum festning, og dolor smerte
casus
casus se kasus I, kasus II
casus belli
casus belli subst. en krigsgrunn (jf. causa belli) lat.
catering
catering |keitering|subst. -enproviantforsyning matlevering til grupper, bedrifter eng. vbsubst. til cater kjøpe, sørge for (mat); av lat. captare gripe
catgut
catgut se katgut
cathedra
cathẹdra se ex cathedra
catwalk
catwalk |kætvåk|subst. -en, -er1 smal gangbro (rundt større maskin el. til hjelp ved bygging av større bro) 2 smalt podium hvor modellene går under mannekengoppvisning eng. 'kattegang'
caudillo
caudillo |kaudịljå|subst. en fører(tittel) i spansktalende land (især om spanieren Franco (1892–1975)) sp., lat. dim. av caput hode
causa
causa se honoris causa
causa belli
causa belli subst. en krigsårsak (jf. casus belli) lat.
cause célèbre
cause célèbre |kås selẹbr|subst. en (litt.) oppsiktsvekkende rettssak fr.
causeuse
causeuse se kåsøs
caustikum
caustikum subst. -et, -kaetsemiddel (jf. kaustisk) lat., gr.
cayennepepper
cayẹnnepepper se kajennepepper
C & W
C & W country and western