bøbø Ⅰ subst. -en, -er1 bondegård i norrøn tid 2 (region.) innmark omkring en gård: gårdene ligger bø i bø | det var vår i bøer og bakker norr. bœr gård;besl. med bo; sm. ord som by I
bø
bø Ⅱ interj. brukt for å skremme
bøddel
bøddel subst. -en, bødlerperson som foretar henrettelser skarpretter: falle for bøddelens øks ubarmhjertig, grusom person (f. eks. kritiker som regelmessig 'slakter') mnty.
bøffel
bøffel subst. -en, bøfler1 fellesbetegnelse for en gruppe drøvtyggere (oksearter)særl. i slekten Bubalus: asiatisk (indisk) bøffel | afrikansk bøffel // (mest fam.) ubehøvlet person 2 handleveske av bøffellær mnty., fr.; oppr. gr. bubalos gaselle
bøffelaktigbøffelaktig adj. -ubehøvlet stutete se -aktig
bøffellær
bøffellær 1 lær av bøffelhud 2 tynt lær (av bøffel el. vanlig okse) brukt som møbeltrekk
bøgselbøgsel subst. -en, -sler(dial.) ryggfinne på hval el. stor fisk norr. boexl,besl. med bog
bøhmer
bøhmer subst. -en, -einnbygger av Böhmen i Tsjekkia
bøhmiskbøhmisk -adj.se -isk
bøk
bøk subst. -en, -ertreet Fagus ved av dette treet norr. bók (ø'en overført fra pl. bøker og fra en avl. bøke bøkeskog)
bøke
bøke v. -et-ingkoke bomullsvarer i alkalisk løsning (under overtrykk) for å fjerne fremmedstoffer mnty., visstn. romansk
bøkker
bøkker subst. -en, -etønnemaker mnty. bodiker, avl. av bodik kar
bøkling
bøkling subst. -en, -ervarmrøkt sild ty.
bøkre
bøkre v. -et-ingutføre bøkkerarbeid
bøksanger
bøksanger fuglen Phylloscopus sibilatrix i sangerfamilien grønnsanger
bøle
bøle Ⅱ subst. -t, -r1 oppholdssted for mennesker boplass (mest i sms.): hoved-, viking- 2 (ofte nedsett.) tilholdssted for dyr bol rede besl. med bol
bøle
bøle Ⅰ -nel. bøla, -r el. børe -nel.subst. børa, -r(mest dial.) stor korn-el. melkasse norr. byrða
bølge
bølge Ⅰ subst. -n, -rsvingebevegelse som brer seg (hvorved det overføres energi): transversale og longitudinale bølger | mekaniske og elektromagnetiske bølger | radiobølger, lydbølger (i alm. spr. især om) den forhøyning (med tilsv. senkning) som danner seg på vannflate i slik bevegelse, og som synes å bevege seg: bølgene rullet, slo mot stranden | bølgene gikk høye som hus | ri på bølgene | bli skyllet overbord av en bølge | på bølgen (den) blå på havet, sjøen (med tanke på form) ha bølger i håret; (med tanke på bevegelse) ri på en bølge av popularitet | en bølge av begeistring | stemningsbølge, latterbølge | ta bølgen (om tribunepublikum) reise seg (strekke seg) og sette seg etter tur, så det på avstand ser ut som en bølge som ruller | grønn bølge samordning av trafikklys i en rekke kryss, slik at man kan kjøre (som på en bølge) på grønt lys hele veien | det gikk i bølger ɔ:skiftet sterkt, gikk 'opp og ned' | diskusjonens bølger gikk høyt | lage bølger | men d a skal jeg si det ble bølger! | varmebølge, kuldebølge periode med varmt, kaldt vær | det gikk en bølge av ran over byen norr. bylgja; besl. med ball, belg o. fl.; eg. 'noe svulmende'
bølgebølge Ⅱ v. -et-ingbevege seg i bølger være i stadig (mer el. mindre rytmisk) bevegelse: det bølgende hav | menneskemassen bølget frem og tilbake | bølgende åkrer (refl.) landskapet bølger seg ɔ:er bakkete avl. av bølge I
bølgebergbølgeberg toppen av en bølge (t. forskj. fra bølgedal)
bølgeblikk
bølgeblikk blikkplate(r) bøyd i bølgeprofil: et tak av bølgeblikk
bølgebryter
bølgebryter byggverk, oppbygning som skal bryte havbølger
bølgebånd
bølgebånd radioens bølgebånd langbølge, mellombølge osv.
bølgedal
bølgedal senkning mellom to bølgeberg nedre del av en bølge være nede i en bølgedal ɔ:i en midlertidig nedgangsperiode
bølgedemper
bølgedemper bruke olje som bølgedemper
bølgefelle
bølgefelle sperrefilter i radio- og fjernsynsmottager til fjerning av uønskede signaler
bølgegang
bølgegang det var sterk bølgegang
bølgekam
bølgekam øverste brytende kant av en bølge
bølgekraftverk
bølgekraftverk kraftverk som utnytter bevegelsesenergien i havbølger
bølgelengde
bølgelengde avstand mellom to bølgetopper (særl. på lydbølger og elektromagnetiske bølger): stasjonen sender med, høres på bølgelengden 21,63 meter jeg er ikke helt på bølgelengde med ham ɔ:forstår ham ikke helt, deler ikke helt ut hans synspunkter
bølgelinje
bølgelinje ordet er understreket med bølgelinje
bølgepapp
bølgepapp flasken var emballert i en hylse av bølgepapp
bølgeplate
bølgeplate kledningsplate med bølgeprofil
bølgerygg
bølgerygg øverste del av havbølge
bølgeskvulp
bølgeskvulp lyd fra småbølger
bølgeslag
bølgeslag slag av (større) bølge: bølgeslagene mot stranden bølgeslagene fra store begivenheter i utlandet
bølgetbølget adj. -etesom har form av bølger bølgeaktig: bølget hår | bølgete linjer avl. av bølge I
bølgetog
bølgetog kortere rekke av elektromagnetiske bølger
bølingbøling subst. -en, -erbuskap: bølingen gikk og gresset (fam., spøkef. om mennesker) flokk: hele bølingen | en hel bøling med turister avl. av bol el. bøle II
bølle
bølle Ⅱ v. -et-ing(sl.) opptre bøllete
bølle
bølle Ⅰ subst. -n, -rrå og brutal (volds)mann da.; dannet i 1885 e. Bøllemose et sted som en gruppe unge københavnere foretok utflukter til og hvor de gjorde pøbelstreker
bøllefrø
bøllefrø (fam.) rampegutt
bøllet
bøllet, bølleteadj. -etepøbelaktig rampete og brutal
bønn
bønn subst. -en, -er1 (inntrengende) anmodning: jeg har en bønn til deg | bønn om hjelp | det er ikke bønn for det det er ikke til å komme forbi 2 henvendelse til høyere makter for å be om noe: holde bønn | bønn og faste | presten bad en bønn | stille bønn norr. bón, bœn; besl. med gr. phone stemme
bønne
bønne subst. -n, -rplante i slekten Phaseolus frukt (belg) el. frø av slik plante: suppe med brune bønner (om lignende frø) kaffebønner norr. baun
bønnebok
bønnebok bok med religiøse bønneformler
bønnemøte
bønnemøte oppbyggelsesmøte (med bønn, bibellesning o. l.)
bønnerop
bønnerop (del av) liturgisk bønn i den kristne kirke, især om Kyrie eleison, som oppr. ble ropt bønn som ropes fra f. eks. en moské
bønnestake
bønnestake 1 stake som bønner kan vokse opp langs 2 bønnestengel 2
bønnestengel
bønnestengel 1 stengel på bønneplante 2 (spøkef.) lang og tynn gutt el. mann
bønneteppe
bønneteppe teppe brukt (især av muslimer) under bønn
bønnfalle
bønnfalle -ingbe ydmykt og inntrengende: han bønnfalt henne om ikke å forlate ham | be og bønnfalle dannet til adj. bønnfallen ivrig til å be
bønnhøre
bønnhøre -else; Herren bønnhørte ham ɔ:lot ham få sin bønn oppfylt
bønnligbønnlig adj. -bedende bønnfallende: hun så bønnlig på ham se -lig
bønnskrift
bønnskrift subst. -et, -erinngi et bønnskrift til Kongen
bør
bør Ⅲ subst. -en, -er(fag.) livmor hos dyr da.; jf. norr. burðr bæring, fødsel
bør
bør Ⅱ -enel.subst. -a, -ernoe som man bærer: en tung bør | en bør med ved norr. byrðr
børbør Ⅰ subst. -enseilevind medvind: få god bør (jf. medbør, motbør) norr. byrr; besl. med bære
børnskapbørnskap subst. -en(region.) fangstutstyr til fiskebåt (særl. garn) 1. ledd avl. av norr. byrja i bet. 'høre til'; se -skap
børs
børs subst. -en, -er1 marked for omsetning av verdipapirer, valuta el. (rå)varer: børsen var fast i hele går 2 institusjon, offentlig lokale, bygning hvor slik omsetning foregår: Oslo Børs | verdipapirer som noteres på børsen | firmaet gikk på børs ɔ:lot seg børsnotere børs og katedral det materielle og det åndelige (oppr. brukt som beskrivelse av forlagshus, forlagsdrift) nederl., av mlat. bursa pengepung, gr. byrsa dyrehud, lærsekk
børsebørse Ⅰ |kort ø| -nel.subst. børsa, -r(jakt)gevær sm. ord som bøsse
børsebørse Ⅱ |lang ø|v. -et-ing(fam.) selge på svartebørs selge med kjempefortjeneste: han kjøpte sigaretter billig i utlandet for å børse med dem | en 200 kroners billett ble børset opp i 2000 avl. av børs
børsemakerbørsemaker subst. -en, -ehåndverker som lager el. forhandler skytevåpen (i Forsvaret) håndverker som etterser og reparerer en avdelings skytevåpen til børse I,, se -maker
børseskudd
børseskudd et børseskudds avstand | høre børseskudd
børskommissær
børskommissær statstjenestemann som leder børsadministrasjonen og fører tilsyn med den daglige virksomhet
børsnoterebørsnotere -ing(jf. notere 2)børsnoterte papirer | høre børsnoteringene i radio
børstbørst subst. -en(sl.) brennevin avl. av børsten
børstebørste Ⅰ subst. -n, -r1 rense- og pusseredskap med syntetisk el. naturlig bust: skure med børste | stiv, myk børste (i sms.) hår-, sko-, tann- o. fl.; hår hos dyr (især værhår) bøyelig pigg hos visse dyr (jf. børsteorm, børstesvin) 2 del av elektrisk maskin som leder strømmen til el. fra den roterende del 3 (fam.) drivende, energisk person norr. bursti, avl. av burst bust
børstebørste Ⅱ v. -et-ingstryke, pusse ren med børste: børste håret, frakken (fam.) gi bank:jeg skal nok børste deg avl. av børste I
børstebinder
børstebinder subst. -en, -ebørstemaker; drikke som en børstebinder ty.
børstehale
børstehale insekt i ordenen Thysanura
børstemakerbørstemaker subst. -en, -ese -maker
børsten
børsten adj. -t-tne, (sl.) beruset analogisk til no. adj. på -en med utgangspunkt i ty. bürsten drikke
børsteorm
børsteorm leddorm med et knippe 'børster' på hvert ledd
børstepinnsvin
børstepinnsvin madagassisk insektetende pinnsvin i familien Tenrecidae
børstespenning
børstespenning spenning mellom børster 2
børstesvin
børstesvin stort gnagerpinnsvin i familiene Hystricidae og Erethizonidae
børt
børt subst. -en(dial.) rekkefølge tur: holde børten | det er din børt nty. el. nederl.; eg. 'plikt, skyldighet'; jf. tilbørlig
børtebørte v. -et-ing(jf. berte II)(dial.) børte seg kjekke seg, skryte norr. birta gjøre lys, åpenbare; avl. av bjartr
børtre
børtre 1 (dial.) bæretre åk 2 åk som tjener til å spile vingene i en trål
bøs
bøs adj. -t(mest fam.) morsk sint: han ble litt bøs ty. böse
bøssbøss subst. -etsmått avfall av høy el. halm rusk og rask: feie opp bøsset på trammen (fam.) grann:ikke det bøss sm. ord som boss II
bøsse
bøsse subst. -n, -rliten beholder: pepper- og saltbøsser | pengegaven legges i en bøsse ved utgangen (fam.) spytte i bøssen (bøssa) punge ut mnty. busse, oppr. lat. buxus, gr. pyxis eske av buksbom
bøssing
bøssing subst. -en, -errørformet metallfôring fôringshylse avl. av bøsse i eldre bet. 'jernrør'
bøte
bøte Ⅰ subst. -n, -r(litt.) pengebot dannet til pl.-formen bøter av bot
bøtebøte Ⅱ -tte; i bet. 2 og 3 vanl.: -et; -ing1 reparere lappe: bøte fiskegarn | bøte en flenge i skjorten 2 rette: vi får bøte på det så godt vi kan gjøre godt igjen: bøte skaden 3 unngjelde: det skal du få bøte for | måtte bøte med livet betale i bot: han måtte bøte 500 kroner avl. av bot
bøtelegge
bøtelegge -elsegi bot: bli bøtelagt for en ulovlig handling
bøter
bøter subst. -en, -een som setter i stand, reparerer: garnbøter
bøteregister
bøteregister register over bøtelagte
bøteribøteri subst. -et, -erreparasjonsverksted for garn og nøter se -eri
bøtte
bøtte Ⅱ v. -et-ing(fam.) striregne øse: det bøttet ned
bøttebøtte Ⅰ subst. -n, -r1 rund beholder (større enn spann, med større høyde enn diameter og oftest bredest øverst) med svingbar hank: hente vann i en bøtte | plukke multer i bøtter og spann (sl.) bånn i bøtta se bånn (om innholdet) en bøtte kaldt vann 2 (ved håndverksmessig papirfremstilling) kar hvor papirmassen røres ut og hvorfra den fylles over i en ramme for fremstilling av et papirark norr. bytta, mnty., senlat. butina, gr. bytine (omflettet vin)flaske
bøttepapirbøttepapir håndlaget papir av særlig fin kvalitet (jf. bøtte I 2)
bøybøy subst. -en, -er1 bøyning 1: gjøre en bøy 2 krumning bøyd del: sette noe i bøy | bøyen på meiene avl. av bøye II
bøybarbøybar adj. -tsom kan bøyes bøyelig: bøybart materiale se -bar
bøye
bøye Ⅰ subst. -n, -r1 flytende gjenstand forankret i bunnen, brukt til merking el. fortøyning: mange stortankere ligger i (opplags)bøyene 2 korkring til redding av folk som er falt i sjøen livbøye mnty., gfr., fra lat. boia halsjern, halslenke
bøyebøye Ⅱ -deel. -et; -ingel. -ning(se også bøyning)1 (trans. og refl.) gjøre krum: bøye en jernstang, en metallplate | gå bøyd | med bøyd nakke | sitte bøyd over arbeidet | alderdommen har bøyet ham –bevege i buelinje: bøye grenene til side | bøye armer og ben (refl.) bøye seg (ned) for å ta opp noe | han bøyet seg (bukket) ærbødig for kongen (brukt absolutt) fremad bøy! | bøye og tøye – gjøre leddvinkel mindre: bøye knærne | bøye kne (knele) for en//gjøre myk betvinge:bøye ens sinn, vilje | ikke la seg bøye | (refl.) nekte å bøye seg anerkjenne ikke motsi: jeg bøyer meg for sakkunnskapen, kjensgjerningene | bøye seg i støvet se støv 2 (intrans.) bevege seg i bue svinge: han bøyde om hjørnet | bøye av fra veien | lysstråler som bøyer (av) (ved påvirkning) | bøye unna (for) et slag han følte at samtalen ble pinlig og ville bøye av | bøye av for press | bøye unna (for) vanskelighetene 3 (e. lat. declinare) bruke el. regne opp et ords grammatiske former: adjektivene bøyes i kjønn, tall og grad | studenten ble bedt om å bøye maðr norr. beygja; besl. med bue
bøyeligbøyelig adj. -1 som kan bøyes: et bøyelig materiale føyelig medgjørlig:ha et bøyelig sinn 2 (jf. bøye II 3)bøyelige ord avl. av bøye II
bøyemaskin
bøyemaskin maskin til bøying av (kalde) stenger og rør
bøyemuskelbøyemuskel muskel som nærmer to leddforbundne knokler til hverandre (t. forskj. fra strekkemuskel)
bøyeprøve
bøyeprøve standardisert prøve til bestemmelse av bøyefasthet
bøyg
bøyg subst. -en, -er(i folketro) usynlig vesen tenkt som en kjempeslange noe som (i kraft av sin blotte eksistens) gjør det vanskelig å kjempe en sak frem: her står vi overfor en bøyg | den store bøygen eg. 'den bøyde'
bøylebøyle subst. -n, -rbueformet stykke metall, tre e. l.: henge skjorten til tørk på en bøyle | bøylen på en trekkbasun jf. stigbøyle, veltebøylenorr. bygill, muligens fra ty.; eg. dim.-dannelse til bue I
bøylehestbøylehest turnapparat (jf. hest 2) med to bøyler som man balanserer på med strake armer mens kroppen pendler og svinger
bøyningbøyning subst. -en, -er1 det å bøye seg: gjøre bøyninger og tøyninger 2 det å bøyes av diffraksjon: lysets bøyning 3 (jf. bøye II 3)det å bøye et ord fleksjon: bøyning av substantiver måte som ord bøyes på: hjemlig og fremmed bøyning | 'mann - menn' er et eksempel på indre bøyning | verbets sterke og svake bøyning vbsubst. til bøye II
bøyningsendelsebøyningsendelse endelse som gir et ord en annen grammatisk form (t. forskj. fra avledningsendelse): i 'skjente' er 'te' bøyningsendelse
bøyningsform
bøyningsform bøyd form av et ord
bøyningssystem
bøyningssystem system som ordene i et språk bøyes etter: adjektivenes bøyningssystem
bøyningsverk
bøyningsverk helheten av språks bøyningssystemer