både
både Ⅱ v. -et-ing(foreld.) gagne nytte
bådebåde Ⅰ subst. -n(foreld.) gagn nytte da. form; mnty.; sm. ord som bate I
både – og
både – og konj. både du og jeg | jeg både lo og gråt; (substantivert) det er her ikke tale om et enten–eller, men om et både–og | 'hvordan var filmen?' 'Å, (sånn) både – og' ɔ:middels, ikke altfor god (eg. 'både god og dårlig') norr. báðir begge
båe
båe subst. -n, -rundersjøisk fjellknaus, liten grunne som sjøen bryter over norr. boði, eg. 'varsler, forkynner'
bågåstelle
bågåstelle subst. -t, -r(hist.) bueskytterstilling i snaufjellet (især i Rondaneområdet) dial.; av bågå bue, og stelle 'stille' ((inn)stilling, skuddhold)
båhusleningbåhuslening subst. -en, -erperson fra det historiske landskapet Båhuslen jf. bohuslening
båhuslenskbåhuslensk adj. -som angår det historiske landskapet Båhuslen jf. bohuslensk
båing
båing |båjng|interj. om lyd av slag som setter metall (f. eks. gong, jernstang) i vibrasjon lydord
båkebåke subst. -n, -rsjømerke av tre, stein el. jern, reist på odde, skjær e. l. mnty., gfris., sa. ord som norr. bákn, se baun
bålbål subst. -et, -haug av brennbart materiale som skal brennes el. er i brann: tenne på et bål | brenne bål | et flammende bål (hist.) dø på bålet bli brent (ofte som kjetter e. l.) | herje, fare frem med bål og brann plyndre og brenne bære ved til bålet se ved I 2 norr. bál
bålferd
bålferd (hist.) likbrenning: Balders bålferd
båndbånd -et, -(jf. band I)1 snor, rep, (tekstil)strimmel (jf. bet. 3) til å binde noe(n) fast med: ha hunden i bånd | binde, knytte bånd om en pakke | knytte sløyfe på båndet | bli lagt i bånd bli bundet, lagt i tvangstrøye e. l. bryte lenker, bånd og tvang (e. Nordahl Bruns 'For Norge, kjempers fødeland') | han greide ikke å legge bånd på seg ɔ:beherske seg | legge bånd på sine følelser 2 ring e. l. som omslutter noe, holder noe sammen: båndene på en tønne tynt spant bøyd etter båtbordene støttende og beskyttende bindevevsstrimmel: leddbånd blodets, vennskapets bånd | de bånd som binder, knytter en til hjemstedet 3 strimmel av tøy e. l.: ha bånd i håret, om livet | det blå bånd trofé som innehas av det skip som har krysset Atlanterhavet hurtigst | ta opp noe på bånd ɔ:lydbånd | magnetbånd | løpende bånd se løpe II A 3 strimmel av en viss type, til et visst bruk e. l. (især i sms.): bendel-, bremse-, farge-, lim-, ordens-o. fl. 4 bord fargestripe: huggormens sikksakkbånd 5 del av elektromagnetisk spektrum: kortbølgesending i 21 m-båndet norr. band
båndbreddebåndbredde 1 (til bånd 5)2 uttrykk for dataoverføringskapasitet; jf. bredbånd
båndby
båndby bymessig bebyggelse i et smalt belte
båndgress
båndgress prydgresset Phalaris arundinacea med båndformede striper i bladene
båndkniv
båndkniv kniv med bøyd håndtak i hver ende, brukt til barking og bøkkerarbeid
båndlegge
båndlegge -else(jur.) begrense eierens frie disposisjonsrett over: en båndlagt arv | båndlagte arealer dannet av legge bånd på
båndmål
båndmål (særl. om langt målebånd av lerret, stål e. l.) måle opp en tomt med båndmål
båndsag
båndsag maskinsag hvor bladet er et bånd som drives over to hjul
båndstripe
båndstripe (mil.) smalt (fler)farget bånd på uniform (istf. orden(er) eller merk(er))
båndstål
båndstål tynt flattstål
båndtransport
båndtransport 1 transport på et løpende bånd (transportbånd) 2 drivmekanisme i båndopptager el. båndspiller
båndtvang
båndtvang det ble innført båndtvang for hunder
bånnbånn subst. en (fam., sl.) bunn: sette, trå klampen i bånn (mest i fig. bruk) bånn i bøtta det absolutte bunnmål | få snøret i bånn se snøre I | være helt på bånn | samling i bånn (eg. feilaktig brukt om) det å ta fatt på ny etter et nederlag (uttrykket var Ole Reistads ordre til militærpatruljen han ledet under OL-konkurransen i 1928) (i adjektivisk bruk) det er bånn sørøstnorsk form av botn
bånnski
bånnski |bånnski|interj. og adv. (folk.) bånnski! drikk glasset tomt! | drikke, ta bånnski med russ. endelse i forestillingen om russeres resolutte drikkeskikker
bånsullbånsull norsk folkemusikalsk vuggevise, barnevise 1. ledd dial.-form av barn, om 2. ledd se sull
bårebåre Ⅰ subst. -n, -r(litt.) havbølge norr. bára besl. med bære I
båre
båre Ⅲ v. -et-ing(litt., om hav) bølge II: det bårer
bårebåre Ⅱ subst. -n, -r1 bæreinnretning av to parallelle stenger med tverrforbindelse (særl. til transport av syke og sårede) 2 kiste som en død er lagt i for å begraves, bisettes: legge blomster på båren | følge båren til kapellet mnty., besl. med bære I
båregjeng
båregjeng bårelag (i hjelpekorps)
bårelag
bårelag (mil.) fire mann som bærer sykebåre
båreprøve
båreprøve (hist.) rettsskikk hvor en drapsmistenkt skulle berøre liket og ble kjent skyldig hvis dette begynte å blø el. bevege seg
bås
bås Ⅰ subst. -en(sjøu.) båtsmann forkortet form av båsmann
båsbås Ⅱ subst. -en, -eravdelt rom for ku i et fjøs: de har hester på stall(en) og kuer på bås(en) han er ikke god å være i bås med ɔ:dele rom med, være i lag med | straks man uttaler seg om et brennbart emne, blir man satt i (en bestemt) bås ɔ:plassert i en bestemt meningsgruppe norr. báss av eldre *bandsa-; besl. med binde
båse
båse v. -et-ing1 utstyre med båser 2 sette i bås
båsnaut
båsnaut støl og stiv som et båsnaut | stå nå ikke der som et båsnaut!
båtbåt subst. -en, -er1 lite fartøy: ro, seile en båt | åpen båt | mannskapet måtte gå i båtene ɔ:livbåtene være i samme båt være i samme (utrygge) situasjon | så vidt båten bar se bære I A 2 (fam., omtydning av nederl. bot geven gi tau) vi får gi det, gi ham på båten ɔ:gi det, ham opp, la det, ham fare (fam.) laget var helt under båten ɔ:spilte elendig, fikk ikke til noe som helst 2 skip: siste båt til Svalbard | danskebåten 3 noe som ligner en båt: dele appelsinen opp i båter | lakrisbåter norr. bátr, kan være lånt fra ags. el. gfris.; besl. med bite i bet. 'kløve';eg. 'kløvet (og uthulet) trestamme'
båtbro
båtbro provisorisk bro (f. eks. i krig) laget av båter
båtbyggeribåtbyggeri subst. -et, -erverksted hvor man bygger mindre fartøyer, særl. lystbåter se -eri
båtdekk
båtdekk dekk hvor et skips (liv)båter er anbrakt
båtfeste
båtfeste subst. -t, -r1 fortøyningstau 2 det som båten fortøyes i: tomt med båtfeste og adgang til felles strand
båtførerbevis
båtførerbevis bevis for førerferdighet og småbåtkunnskap utstedt etter frivillig prøve
båtlengde
båtlengde det seirende laget var flere båtlengder foran nr. 2
båtlue
båtlue lue av form som en båt (spiss i endene)
båtmanøver
båtmanøver båtøvelse
båtripbåtrip, båtripe2. ledd ripe I
båtshakebåtshake 2. ledd hake I
båtsmann
båtsmann matrosformann
båtsmannsknop
båtsmannsknop lettvint dobbeltknop (særl. brukt til sammenføyning av tauender)
båtsmannsstol
båtsmannsstol fjel med stropp, brukt til å sitte på under arbeid til værs
båtstøbåtstø plass i stranden til å trekke en båt opp på 2. ledd stø I
båtvett
båtvett forstand på å ferdes i småbåt: vise båtvett
båtøvelse
båtøvelse øvelse for mannskap og passasjerer i å sette ut livbåter