bra
bra ub. adj. 1 (ganske) god: en bra bil | bra saker | ha det bra | vi greier oss bra | det regner bra | det er vel og bra, men … | ha bra med penger | kamfersukkertøy er bra mot sår hals | det er mye bra å få kjøpt på utsalg | bli bra (frisk) igjen etter en sykdom (mest fam., som forsterkende adv.) meget riktig temmelig: vi ble bra slitne 2 skikkelig rettskaffen: en bra pike | bra mennesker fr.; sa. ord som brav(o)
brabenk
brabenk (eldre sjøu.) 1 sted hvor fartøy tjærebres og kjølhales 2 avdeling ved marinebase hvor fartøyer i opplag ble forhalt og fortøyd mnty., til bragen kalfatre
brachial
brachial |brakiạl|adj. -tsom angår armen arm- avl. av lat. brachium, gr. brakhion arm
brachialgi
brachialgịsubst. -enarmsmerter 2. ledd gr. -algia, av algos smerte
brachiopod
brachiopọd subst. -en, -erarmfoting 2. ledd gr. pus (pl. podes) fot
brachy-
brachy- se braky-
bradykardi
bradykardịsubst. -enlangsom hjerterytme (puls) av gr. bradys langsom, og kardia hjerte
bragd
bragd subst. -en, -er1 fremragende prestasjon: Nansens skiferd over Grønland var en bragd | en idrettslig, vitenskapelig bragd 2 mønstervevning med ruter og figurer norr. bragð rask bevegelse, øyeblikk, list, knep
bragde
bragde v. -et-ingarbeide med bragd 2
brageløfte
brageløfte (om norr. forh.) høytidelig løfte om å utføre et storverk, avgitt idet man tømte et beger (bragebeger) storartet løfte som kan bli vanskelig å holde el. som man ikke har greid å holde: politiske brageløfter 1. ledd av norr. bragr den ypperste, særl. brukt om guden Tor
bragelønn
bragelønn (norr.) skaldelønn
bragemål
bragemål (litt.) diktekunstens språk
brahetbrahet subst. -en(især om personlige egenskaper) det å være bra skikkelighet iflg. konvensjonene: borgerlig brahet se -het
brahman
brahman, brahman-se braman(-)
braille
braille |brai|subst. -nblindeskrift forkortet form av brailleskrift
brailleskrift
brailleskrift subst. -enfr., e. blindelæreren L. Braille 1809–52
brak
brak subst. -et, -det å brake (en enkelt gang): gulvuret falt over ende med et brak med bulder (dunder) og brak | et voldsomt brak besl. med brekke; eg. 'brudd, revne'
brakar
brakar |braˊkar|Bamse brakar eg. 'bra kar'
brakebrake v. -et-inglyde med sterk larm (som når noe revner, knuses): tordenen braket | det knaket og braket i isen | brakende applaus i morgen braker det løs ɔ:begynner det med fynd og klem avl. av brak
brakett
brakẹtt subst. -en, -erholder som noe festes til el. med eng., gfr., oppr. lat. bracae bukser
brakkbrakk Ⅱ adj. jorden lå brakk ɔ:ble ikke dyrket (jf. brakk I) kulturlivet lå brakk ɔ:lå nede av brakk I
brakk
brakk Ⅲ adj. brakt(om vann) hverken ferskt el. salt: utenfor elvemunninger er sjøvannet ofte brakt mnty., uviss oppr.
brakk
brakk Ⅰ subst. -enbearbeidet, men ikke avlingsbærende jord brakkland nty. el. ty.; besl. med brekke; eg. 'oppbryting av jord'
brakkebrakke Ⅰ -n el. subst. brakka, -rlettbygget og/el. transportabel, oftest enetasjes trebygning, ofte til midlertidig losji: anleggsbrakke | arbeiderne bodde i brakker | (om militærforlegning) livet på brakka av eldre barakke
brakkebrakke Ⅱ v. -et-ingbearbeide jord og la den ligge brakk avl. av brakk II
brakkebaron
brakkebaron person som tjente seg rik på brakkebygging for tyskerne under okkupasjonen 1940–45
brakkesjef
brakkesjef den som har overoppsynet i en brakke
brakkingsmiddelbrakkingsmiddel preparat som gjør jord uegnet til dyrking jf. brakke II
brakknese
brakknese innbøyd stumpnese med fremadvendte nesebor nty., 1. ledd muligens besl. med brekke
braknederlag
braknederlag (fam.) stort nederlag sv.
brakseier
brakseier (fam.) stor seier sv.
brakteat
brakteạt subst. -en, -ertynn middelaldermynt av sølv med preg bare på den ene siden hengesmykke fra nordisk oldtid (ofte etterligning av bysantinske gullmynter) avl. av lat. bractea blikk II
brakykefalbrakykefạl Ⅰ subst. -en, -ermennesketype med omtrent like lang som bred skalle kortskalle substantivering av brakykefal II
brakykefalbrakykefạl Ⅱ adj. -tkortskallet (t. forskj. fra dolikokefal II) av gr. brakhys kort, og en avl. av kephale hode
brakylogibrakylogịsubst. -en, -er(den kunst) å uttrykke seg kort og konsist kort og konsis uttrykksmåte se -logi
brakylogiskbrakylọgisk -adj.se -isk
brakypodiskbrakypọdisk adj. -kortfotet 2. ledd avl. av gr. pus (pl. podes), se -isk
brambram subst. (bare i uttr.) med brask og bram se brask II vbsubst. til bramme
braman
bramạn subst. -en, -ermedlem av den øverste indiske kasten (prestekasten) av sanskr. brahmana prest
bramanisme
bramanịsme subst. -nindisk religion hvis hovedgud er Brahman 1. ledd sanskr. Brahman den åndelige, universelle kraft
bramanskbramạnsk adj. -se -sk
bramfri
bramfri beskjeden uten skryt: opptre bramfritt
bramfrihetbramfrihet subst. -ense -het
brammebramme subst. -etskryte gjøre seg viktig: bramme med noe | ha et brammende vesen besl. med brumme
bramrå
bramrå 1. ledd nederl.; muligens besl. med bram
bramseil
bramseil råseil som heises over mersseilet splitte mine bramseil!foreld. kraftuttr.
brandbrand subst. -en, -er1 (norr.) utskåret stokk, stolpe (dial.) stokk stolpe 2 (fam.) svær el. fandenivoldsk kar: han var en brand til å arbeide visstn. sm. ord som brann
brande
brande subst. -n, -r(fam.) stor, kraftig kar: en diger brande parallellform til brand
brandenburgskbrandenburgsk adj. -som angår delstaten Brandenburg i Tyskland se -sk
brander
brander |braˋnner braˊnder|subst. -en, -eblødme basert på ordspill nederl. 'vits som tenner latteren'; oppr. om brannskip sendt mot fiendtlig flåte
brandy
brandy |brændy|subst. -en, -erdruebrennevin (i Norge oftest om druebrennevin blandet med sprit) eng. fork. av brandy-wine brennevin
branle
branle |brangl(e)|subst. -n, -rfransk dans i todelt takt fra 1600-tallet musikk til slik dans fr. avl. av branler riste, svinge
brannbrann subst. -en, -er1 ild: huset stod i brann | sette, stikke, skyte noe i brann | fienden fór frem med bål og brann ildebrann: det brøt ut brann i nabohuset | brannen oppstod i kjøkkenet | brannen var påsatt (e. Wergeland) brann i rosenes leir stort oppstyr hvor det ellers er fredelig; (om krig) Europa stod i brann; (om farger) kveldssolens brann; (legems)hete: feberens brann; sviende følelse: halsbrann; (om kjærlighet) hun har satt hans hjerte i brann 2 (arkais., dial.) brennende stokk 3 soppsykdom på korn jf. koldbrann, miltbrann4 brenning: seile gjennom brott og brann norr. brandr
brannbombe
brannbombe bombe med ladning som er beregnet på å fremkalle brann
brannet
brannet, branneteadj. -etestripet flammet: en brannet(e) ku
brannfakkel
brannfakkel uttalelse som får diskusjonen til å flamme opp: kaste ut en brannfakkel eg. 'fakkel til å sette fyr på noe med'
brannfarlig
brannfarlig 1 ildsfarlig: brannfarlige stoffer 2 brannutsatt farlig i tilfelle av brann: en brannfarlig bygning
brannfast
brannfast brannsikker (i en nærmere spesifisert grad): brannfast materiale
brannfeber
brannfeber hestesykdom
brannfolk
brannfolk brannfolkene var raskt på pletten
branngate
branngate brannhemmende gate hugget i skog
branngods
branngods (sjømil.) gammelt tauverk til fendere o. l. visstn. eg. til brander brannskip (hvor slikt tauverk ble brukt)
branngrav
branngrav (arkeol.) grav med rester etter likbrenning
branngul
branngul sterkt rødgul
branninspektør
branninspektør 1 overordnet funksjonær ved brannkorps 2 person som inspiserer bygninger i brannsikringsøyemed brannskadetaksator
brannkorps
brannkorps fast ansatt brannmannskap avdeling, mannskap oppsatt for hurtig unnsetning beredskapsgruppe: opprettholdelsen av et brannkorps i NATO
brannlidt
brannlidt adj. de brannlidte de som har lidd tap ved brann
brannmaleri
brannmaleri dekorering med svipenn e. l.
brannmannsløft
brannmannsløft spesiell teknikk ved løfting og bæring av (bevisstløs) person
brannmelder
brannmelder brannalarmapparat
brannmester
brannmester sjef for brannkorps, brannvesen
brannmur
brannmur mur til sikring mot brann
brannrød
brannrød flammende rød
brannrør
brannrør tennanordning i granat, bombe o. l.
brannsalve
brannsalve salve til brannsår
brannseil
brannseil hoppe ut i brannseil
brannsidet
brannsidet adj. -edebrannete
brannsikker
brannsikker en brannsikker vegg | et brannsikkert skap, værelse | brannsikker oppbevaring av dokumenter
brannsikre
brannsikre sikre mot brann: brannsikre en bygning
brannsjef
brannsjef sjef for brannvesen
brannskade
brannskade Ⅱ subst. -et(mest i perf. pt.) beskadige ved brann: bygningen ble brannskadet
brannskade
brannskade Ⅰ subst. -n, -rskade forårsaket av brann: store brannskader
brannskadetakstbrannskadetakst (vurdering av) det som brannskadene beløper seg til (t. forskj. fra branntakst)
brannskatt
brannskatt ytelse som en fiende pålegger befolkningen under trussel om brannherjing
brannskatte
brannskatte -skatting1 pålegge brannskatt 2 plyndre
brannslukker
brannslukker 1 brannslukningsapparat 2 person som demper el. fjerner uro, kveler opprør e. l.
brannsted
brannsted det ble funnet mistenkelige gjenstander på brannstedet
brannstiftelse
brannstiftelse forsettlig ildspåsettelse
brannstyre
brannstyre kommunalt utvalg som fører tilsyn med brann- og feiervesenet
brannsyn
brannsyn 1 tilsyn med brannfarlige steder 2 organ (kommunal ekspertgruppe) som fører slikt tilsyn
brannsår
brannsår hudsår etter forbrenning
branntakstbranntakst (vurdering av) eiendoms verdi som skal legges til grunn for forsikringen (t. forskj. fra brannskadetakst)
branntrapp
branntrapp trapp beregnet til rømningsvei i tilfelle brann
brannvaktbrannvakt (jf. vakt I)gå brannvakt | brannvakten observerte røyk | byens nye brannvakt ɔ:brannstasjon
brannvegg
brannvegg vegg uten åpninger, bygget av brannfast materiale i forskriftsmessig tykkelse
brannvern
brannvern mindre brannkorps, ofte av frivillige
brannvesen
brannvesen det kommunale brannvesen
bransje
bransje |brangsje|subst. -n, -r1 gren av næringslivet fag: møbelbransjen | han har vært lenge i bransjen 2 del av organisasjon tjenestefelt fagområde: Luftforsvaret er inndelt i operativ, teknisk og administrativ bransje fr. 'gren', av lat. branca pote
bransjebefal
bransjebefal spesialutdannet befal fra Sjømilitære korps
bransjeforretning
bransjeforretning forretning som (i det vesentlige) selger varer i én bransje
bransjeråd
bransjeråd regjeringsoppnevnt, rådgivende organ for en bransje, hvor bedriftseiere, ansatte og staten er representert
bras
bras subst. -en, -er(sjøu.) tau el. talje til å stille råen etter vinden med klare brasene overvinne vanskelighetene nederl., fr.; eg. 'arm'; gr. oppr., jf. brachial, bratsj
brasarm
brasarm stang som bras(er) hukes i
brasebrase Ⅰ v. -te-ing(om steking av noe fett så det freser og knitrer) smøret braste i pannen (om matlagning i stor stil) de stekte og braste til bryllupet avl. av et germ. ord for 'bål'; muligens oppr. sm. ord som brase II
brase
brase Ⅱ -tefalle, støte sammen, fare med et brak: stillaset braste ned | bilen braste gjennom gjerdet (fam.) komme brått (og med en viss larm): han braste inn uten å ringe på mnty., oppr. lydord
brasebrase Ⅲ -teel.v. -et-ing(sjøu.) dreie en rå ved hjelp av brasene avl. av bras
brasen
brasen subst. -en, -erferskvannsfisken Abramis brama i karpefamilien brasme (mn)ty.
brasilianerbrasiliạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Brasil se -ianer
brasilianskbrasiliạnsk -adj.se -sk
brasiltre
brasịltre rødtre
brask
brask Ⅱ subst. han opptrer alltid med brask og bram ɔ:støyende, overmodig, så det riktig merkes mnty., muligens lydord
braskbrask Ⅰ subst. -et1 sprakende (kvist)ved 2 småkvist rusk: brask og halmstrå oppr. sm. ord som brask II
brasme
brasme subst. -n, -rbrasen
brasmegress
brasmegress vannplante i slekten Isoetes
brass
brass subst. -en1 messingblåsere i jazzorkester brassgruppe 2 messingbesetning: arrangere for brass eng. 'messing'
brassband
brassband |-bæn(d) -bann|orkester av messingblåsere
brasseri
brasserịsubst. -et, -erølstue kro fr. avl. av brasser brygge II
brassespark
brassespark (i fotball) spark av ballen over hodet og bakover, idet spilleren lener seg el. lar seg falle bakover til brasse sl. for brasilianer; visstn. fra sv.
brassgruppe
brassgruppe (i jazzorkester)
brastbrast subst. (bare i uttr.) stå last og brast med en se last I eg. 'skade, mangel';besl. med brist
bratnebratne v. -et-ingbli brattere: stien bratnet avl. av bratt
bratsjbratsj subst. -en, -erfiolininstrument som er litt større og stemt en kvint dypere enn vanlig fiolin ty., forkortet form av ital. viola da braccio armfiolin (t. forskj. fra viola da gamba se gambe);braccio går tilbake til gr. brakhion arm
bratsjistbratsjịst subst. -en, -erse -ist 2
bratsjnøkkel
bratsjnøkkel altnøkkel
bratt
bratt adj. -1 sterkt hellende steil: en bratt bakke, skråning | bratt tak | flyet steg bratt (i grafisk fremstilling) en bratt kurve 2 (litt.) plutselig brå: bratte overganger fra lys til mørke norr. brattr
bratte
bratte Ⅱ v. -et-ingfjellsiden bratter av ɔ:faller bratt av
brattebratte Ⅰ -nel.subst. bratta, -rbratt side av fjell, ås e. l. bratt bakke til bratt
brattheng
brattheng svært bratt (bratteste) del av skråning
bratthetbratthet subst. -ense -het
brattspill
brattspill gammeldags, hånddrevet ankerspill nty. el. nederl.; omdannet e. spill av braadspit stekespidd
bratwurst
bratwurst subst. -en, -ertysk stekepølse ty., av braten steke, og Wurst pølse
braunitt
braunịtt subst. -enmørkt manganmineral e. den ty. kammerråd W. Braun 1809–56
braunrør
braunrør katodestrålerør e. oppfinneren, den ty. fysiker K. F. Braun 1850–1918
braute
braute v. -et-ingskryte opptre utfordrende: ha et brautende vesen muligens besl. med bryte og brøyte og i så fall med tanke på å bryte seg vei, bryte seg frem; el. en omdannelse av bravere, påvirket av kaut
bravbrav adj. -t1 (arkais., foreld.) modig: en ridder bold og brav (spøkef.) rettskaffen bra: brave borgere 2 (sjøu., e. eng.) brave vestenvinder vestlige vinder på midlere breddegrader fr., sm. ord som bravo II
bravade
bravạde subst. -n, -r1 brautende uttalelse storskryt: de måtte høre på hans bravader 2 merkelig, oppsiktsvekkende bedrift meritt: han fortalte om sine bravader fr. 'tross'; avl. av brave i bet. 'tapper'
bravere
bravẹre v. -te-ingskryte fr.
bravissimo
bravịssimo interj. bravo bravissimo! ital. superl. av bravo
bravobravo Ⅱ interj. (i bifallsutrop) ital. 'tapper, fortreffelig'; sm. ord som bra, brav
bravobravo Ⅰ subst. -et, -erbravorop substantivering av bravo II
bravurbravụr subst. -enoverlegen sikkerhet, teknisk ferdighet: spille en rolle, synge, spille et musikkstykke med bravur fr., ital. avl. av bravo II
bravurarie
bravụrarie arie som gir anledning til å vise bravur
brebre Ⅱ -dte, i bet. 2 -dde v. -bres-ing1 legge, strekke flatt (ut): bre ut en duk (refl.) spre: en oppfatning som brer seg 2 spre, legge utover: bre halm, høy dekke ved å trekke el. strekke noe ut: bre dynen over seg | hønen bredde vingene over kyllingene | bre på seg noe av eldre brede avl. av bred, sm. ord som breie
bre
bre Ⅰ subst. -en, -erstørre is- og snømasse i fjellene som ikke smelter i den varme årstid uviss oppr.
bre
bre Ⅲ v. -dde-dningel.v. -ingtjærebre
breakbreak |breik| -etel.subst. -en, -1 (i jazz) kort pause av de øvrige musikerne mens en solist improviserer slik kort solo: lage et break 2 (mest brukt som kommandoord) til boksere i clinch og til brytere om å slippe taket og gå fra hverandre 3 se tiebreakeng. 'brudd'
breakdans
breakdans akrobatisk solodans (oppr. fremført på gaten til musikk fra bærbar spiller) eng. breakdance
breakdown
breakdown |-daon|subst. -et, -sammenbrudd, kollaps eng.; 2. ledd down ned
breake
breake |breike|v. -et-ing1 gjøre break I 2 danse breakdans
break-even
break-even, break-even-punkt |-ịven-|produksjonsmengde, rate hvorved inntektene akkurat dekker kostnadene nullpunkt likevektspunkt eng. break-even point; til break even oppnå balanse
breatlasbreatlas til bre I
bredbred adj. -t1 med (stor) utstrekning til alle sider: han har reist vidt og bredt vidløftig: fortelle, snakke (om noe) i det vide og (det) brede en bred enighet, debatt, fremstilling ɔ:som omfatter mye | fremstillingen er bredt anlagt, bred i anlegget | faget har en bred plass i undervisningen | metoden har fått bred anvendelse | en bredt sammensatt komité | et bredt utvalg, sortiment | ta opp en sak på bredt grunnlag, på bred basis; | de brede lag (av folket) 2 med utstrekning til siden: huset er 10 meter langt og 5 meter bredt | en bred gate (mots. smal) | brede skuldre | gjøre seg bred | brede bygder (t. forskj. fra (brattlendte) dalstrøk) | et bredt smil | fremgang på bred front male med bred pensel skildre i kraftige og tydelige ordelag | vente i syv lange og syv brede ɔ:svært lenge | gå på den brede vei ɔ:den vei som fører til fortapelsen (e. Matt. 7.13) | et bredt, folkelig talespråk uforfalsket dialekt | snakke bredt norr. breiðr
bred-
bred- se også brei-
bredbent
bredbent adj. vagge bredbent av gårde
bredbladet
bredbladet adj. -edebredbladede kniver
bredbremmet
bredbremmet adj. -edebredbremmede hatter
bredbygget
bredbygget, -bygdadj. en kraftig og bredbygget kar
bredbånd
bredbånd teleinfrastruktur med høy overføringskapasitet (1–2 megabits pr. sekund)
breddbredd subst. -en, -er1 øvre kant av beholder: karet var fylt til bredden 2 rand av fast land langs elv el. vann: elven gikk over sine bredder besl. med bord I
breddebredde subst. -n, -r1 utstrekning til siden: huset måler 10 meter i bredden | de gikk fire i bredden tøy, tapet e. l. i det tverrmål det selges i: det trengs syv bredder til teppet 2 til bred 1 fremstillingen mangler bredde | en avhandling som går både i bredden og i dybden | ta opp et spørsmål i sin fulle bredde (med tanke på dyktighet) vi har toppene, men mangler bredden 3 (e. lat. latitudo) avstand fra ekvator målt i grader på stedets meridian: Oslo ligger på 60 grader nordlig bredde | geografisk, geosentrisk bredde | ekliptikkbredde jf. norr. breidd; avl. av bred e. ord som lengde, vidde
breddegrad
breddegrad grad av en meridian: den 71. breddegrad | her på våre breddegrader hos oss (i Norden)
breddeminutt
breddeminutt 1/60 av en breddegrad
bredder
bredder subst. pl. (bare i forb.) de skrå bredder teaterscenen teatret: et langt liv på de skrå bredder pl. av foreld. bredde sideform til brett; dvs. bord i scenegulvet
breddesekund
breddesekund 1/60 av et breddeminutt
breddesirkel
breddesirkel tenkt sirkel parallell med ekvator
breddesteg
breddesteg 1 distanse som skrivemaskinvogn flytter seg vannrett når en tast slås an 2 avstand mellom et punkt i et maskinskrevet tegn og tilsvarende punkt i samme tegn når det følger umiddelbart
breddfull
breddfull fylt til bredden: et breddfullt kar | han er breddfull av historier
bredende
bredende brede(ste) ende av noe
bredfallen
bredfallen v. -fallent, -falne, adj. temmelig bred av vekst
bredfilm
bredfilm film vist på bredt lerret
bredgjødsle
bredgjødsle spre gjødsel over hele flaten (t. forskj. fra dypgjødsle, radgjødsle)
bredside
bredside 1 bredeste side av skapning, gjenstand: legge, vende bredsiden til 2 (salve fra) skipskanoner som kan skyte til samme side: en bredside på åtte kanoner | fienden fikk en bredside// kraftig uttalelse, debattinnlegg: fyre av en bredside
bredskåren
bredskåren subst. -t, -rnefirskåren
bredsporet
bredsporet adj. -edebredsporet jernbane ɔ:med større sporvidde enn normalspor
bredstående
bredstående adj. (i gymnastikk) bredstående stilling stilling med føttene langt fra hverandre (substantivert) slå hjul og komme ned i bredstående
breederreaktor
breederreaktor |brider-|avlsreaktor eng. avl. av breed avle, formere
brefot
brefot nederste ende av bre
bregne
bregne subst. -n, -rkarsporeplante i klassen Filicatae besl. med dial. brake einer
bregnerot
bregnerot tørret jordstengel av ormetelg
breial
breial adj. -t (folk., fam.) brautende avl. av brei e. gøyal, jekkal o. l.
breibile
breibile bredbladet tømmerøks
breiebreie v. -et-ing1 (refl.) gjøre seg bred: sitte og breie seg i sofaen skryte gjøre seg viktig: breie seg med noe 2 bre II 2 (mest i uttr.): breie høy norr. breiða, avl. av breiðr bred; jf. bre II
breiflabbbreiflabb bunnfisken Lophius piscatorius med særlig bredt hode, stor kjeft og skarpe tenner jf. marulk(e)
breiflabbet
breiflabbet adj. -ede(nedsett.) breikjeftet
breifokk
breifokk stor fokk brukt på visse fartøyer under rom seilas
breihakke
breihakke hakke med bredt blad
breikjeftet
breikjeftet adj. -ede(nedsett.)
breislede
breislede slede hvor to kan sitte ved siden av hverandre
breitang
breitang smitang med bred kjeft
breitschwanz
breitschwanz |braitsjvants|subst. -enpelsverk av nyfødt persisk lam ty. 'bredhale'
breiøks
breiøks norrøn stridsøks med bredt blad og lang egg
brekbrek subst. -et, -breking: vi hørte brek fra sau til breke
brekalv
brekalv stykke som har løsnet fra isbre og falt i sjøen
brekebreke -et el. v. -te-ingsauen breker (nedsett.) en brekende stemme lydord; muligens besl. med brak
brekkbrekk Ⅰ subst. -et, -1 det å brekke(s) skade ved brekking: beskytte mot brekk | skibrekk 2 (fam.) innbrudd: gjøre et brekk 3 sjø som bryter sted hvor sjøen bryter til brekke II
brekk
brekk Ⅱ subst. -et, -brems (særl. håndbrems i bil): brekket stod på eng. brake
brekkasje
brekkạsje subst. -n(f. eks. i forsikringsterminologi) istykkerslåing av varer skade ved brekk (t. forskj. fra f. eks. vannskade) eng.
brekkbønne
brekkbønne grønn bønne med tykke, saftige skolmer
brekkebrekke Ⅱ brakk, v. brukket-ing(se også brekning)1 (ufrivillig) få til å briste ved bøyning el. trykk bryte: brekke benet | de brakk armen på ham brekke nakken på noe se nakke (med adv.) brekke av en gren | brekke løs noe | brekke opp en kasse (typ.) brekke om en sats ɔ:ordne den i sider og spalter – (intrans.) briste: skien brakk 2 (i adjektivisk perf. pt.) han slapp fra det med to brukne ribben | brukket ark ark brettet i lengderetningen etter midtlinjen | brukken (brukket) linje linje som gjør én el. flere knekk 3 refl., i bm. bare svak bøyning, se brekke III 3 brekke seg (ville) kaste opp mnty. breken
brekkebrekke Ⅰ -n el. subst. brekka, -r(mest dial.) bratt (del av) bakke norr. brekka,besl. med bratt
brekkebrekke Ⅲ v. -et-ing(se også brekning)1 (fag.) avrunde kant dempe f. eks. farge ved å blande den med en annen) bearbeide lin, hamp o. l. ved valsing slik at basten lettere skilles fra de treaktige bestanddelene 2 (om sjø) bryte A 2: det brekket og brøt på alle kanter 3 (vanlig brakk, brukket, jf. brekke II 3 ) brekke seg (ville) kaste opp sm. ord som brekke II
brekkebrekke Ⅳ v. brekte-ing(sjøu.) brekke vaktene slutte å gå vakter eng. break; sm. ord som brekke II
brekkerbrekker subst. -en, -ebrekke-, bryteverktøy jf. murbrekker
brekkfargebrekkfarge farge til å brekke med (jf. brekke III 1)
brekkmiddel
brekkmiddel oppkastfremkallende middel
brekknøtt
brekknøtt giftig frø av treet Strychnos nuxvomica, anvendt til strykninfremstilling
brekkrot
brekkrot subst. -en, -erden amer. giftplanten Cephaëlis ipecacuanha
brekkstang
brekkstang stang til å brekke noe løs med (press)middel: generalene brukte den farlige verdenssituasjonen som brekkstang for økede forsvarsbevilgninger
brekkvognbrekkvogn (hist.) bremsevogn i jernbanetog e. eng.; 1. ledd sm. ord som brekk II
brekningbrekning subst. -en, -eroppkastanfall: få brekninger vbsubst. til brekke II 3
breksje
breksje subst. -n, -rbergart sammensatt av fragmenter av andre bergarter ital. '(stykke av) stein'
brem
brem subst. -mmen, -mmerkant på hatt mnty.
bremer
bremer subst. -en, -einnbygger av, person fra Bremen i Tyskland
bremerfisk
bremerfisk bergensk betegnelse for rundfisk
bremme
bremme v. -et-ingsette brem på
bremsbrems Ⅰ subst. -en, -ergruppe fluer (Oestridae) hvis larver snylter hos pattedyr lydord, besl. med brumme
brems
brems Ⅱ -en, -er, bremsesubst. -n, -rinnretning til regulering el. stansing av (roterende) bevegelse: bilen hadde dårlige bremser | trå inn bremsen ɔ:bremsepedalen den økonomiske aktiviteten var så høy at myndighetene måtte sette bremsene på | virke som en bremse på utviklingen mnty. premese, avl. av premen trykke, stoppe;bet. lånt i nyere tid fra ty.
bremse
bremse Ⅱ v. -et-ingminske el. stanse farten med brems bruke bremsen: sjåføren rakk ikke å bremse (bilen) | togføreren greide å bremse ned toget nå får du bremse nå får du gi deg; dempe; stanse: de greide å bremse ham | bremsende tiltak i den økonomiske politikk avl. av bremse [ I]
bremsebelegg
bremsebelegg bremsebånd
bremsebånd
bremsebånd bånd som presses mot bremsetrommel
bremsehestekraft
bremsehestekraft arbeid pr. tidsenhet målt på motors drivaksel (= nettoeffekt, effektiv hestekraft)
bremsekloss
bremsekloss kloss som presses mot vognhjul for å bremse det virke som, være en bremsekloss på utviklingen
bremsekrets
bremsekrets system som overfører bremsekraft fra føreren til hjulene på motorkjøretøy
bremselengde
bremselengde strekning som er nødvendig for å bremse ned til 0
bremser
bremser subst. -en, -eperson som betjener brems, f. eks. bakerste kjører på bobsleigh
bremseskivebremseskive skive som bremsekloss presses mot (jf. skivebrems)
bremsesko
bremsesko bremsekloss
bremsespor
bremsespor spor etter (kraftig) bremsing
bremsetrommelbremsetrommel hjultrommel som bremsebånd presses mot (jf. trommelbrems)
bremsevæske
bremsevæske olje i hydraulisk bremsesystem
brengun
brengun |brenngøn|subst. -en, -erbritisk maskingevær, brukt under og etter 2. verdenskrig eng.; 1. ledd av Brno (i Tsjekkoslovakia) hvor våpenet ble konstruert, og Enfield (i England) hvor det ble produsert for den britiske hær; 2. ledd gun gevær
brenn-
brenn- (forsterkende) 1 med hentydning til sviende kulde el. varme, f. eks. -kald, -het 2 uten konkret biforestilling, f. eks. -sikker
brennbarbrennbar adj. -tsom kan brenne (lett) antennelig: brennbare stoffer | en brennbar gass et brennbart spørsmål, tema ɔ:som lett kan utløse en konflikt, ømtålig se -bar
brennbarhetbrennbarhet subst. -ense -het
brennebrenne Ⅱ brant, v. brent-ing(se brenning) (intrans.) 1 være (an)tent flamme: veden brenner | det brant lystig på peisen | bjerkeved brenner godt | det brant lys i værelset – begynne å brenne ta fyr: veden ville ikke brenne | det ville ikke brenne i ovnen (med adv.) stearinlyset brant ned | pæren er brent ut føle jorden brenne under seg ɔ:at det er fare på ferde og at man må komme seg vekk | det brenner et blått lys se blå II 1 | tampen brenner se tamp 1 | brenne inne med noe (f. eks. vare, bemerkning) ikke få solgt den, ikke kommet med den i rett tid | enkelte kunstnere brenner tidlig ut ɔ:mister tidlig sin skapende kraft | et brennende spørsmål spørsmål som det er av stor betydning å få løst 2 stå i brann fortæres av ild: huset brenner | det brenner i Storgaten (med adv.) familien brant inne | hele kvartalet brant ned | lagerbeholdningen brant opp om krig, jf. brann 1 Europa brenner! 3 være varm: kinnene brant (i pres. pt. som adv.) han var brennende het i pannen brenne for en sak | brenne etter å gjøre noe; | brennende begjær, kjærlighet, hat, tro 4 (om sviende følelse) halsen brenner av tørst 5 (om farge) skamrødmen brant i kinnene norr. brinna
brennebrenne Ⅰ subst. -t(litt.) vedbrensel: hugge trær til brenne avl. av brenne II
brennebrenne Ⅲ v. brente-ing(se også brenning) (trans., se også bet. 3) 1 la være tent la brenne: brenne bål, bråte | vi brente lys brenne sitt lys i begge ender se lys I 2 2 tilintetgjøre med ild, varme: brenne lik | brenne et brev | den brente jords taktikk svi (jf. bet. 4): solen brente bakkene brune | sigaretten brente hull i duken | det luktet brent (med adv.) de ble brent inne | brenne opp avfall | brenne ut, vekk noe brenne sine skip ta en avgjørende beslutning som ikke kan omgjøres 3 behandle med varme: brenne kaffe, teglstein | brente mandler | pannekaken anrettes i flamberingspanne og brennes av med likør | brenne inn navnet sitt i noe (med svipenn e. l.) hendelsen har brent seg inn i minnet – fremstille ved destillasjon: brenne brennevin (også brukt absolutt) han brenner (hjemme) | brenne en CD ɔ:overføre data til den (med et laserapparat, CD-brenner) – (om skyting med våpen, i fotball e. l.) brenne av et skudd | brenne løs 4 skade med varme e. l.: brenne fingrene, brenne seg på kokeplaten | være brent (solbrent) på ryggen | brenne seg på en brennesle, en brennmanet jeg har brent meg, brent fingrene på det en gang før ɔ:har fått svi for, hatt ubehagelige erfaringer med det | brent barn skyr ilden 5 (idr.) brenne et straffespark ɔ:ikke score på det norr. brenna
brennemerke
brennemerke Ⅱ merke med brennemerke sette skamplett på: han er brennemerket for alltid
brennemerke
brennemerke Ⅰ merke som man i eldre tid brente inn i pannen på en forbryter
brennerbrenner subst. -en, -e1 del (munnstykke) på koke-, fyringsapparat o. a. hvor forbrenningen foregår jf. skjærebrennerCD-brenner se brenne III 3 2 yrkesbetegnelse for visse arbeidere i f. eks. keramisk industri og jern- og metallindustri avl. av brenne III
brenneribrennerịsubst. -et, -erfabrikk(avdeling) hvor noe fremstilles ved brenning (særl. om brennevinsbrenneri) se -eri
brennesle
brennesle plante i slekten Urtica med brennhår
brennevin
brennevin subst. -et, -ersterkt alkoholholdig drikk fremstilt ved destillering (iflg. norsk lov enhver drikk med over 22 volumprosent alkohol) e. mnty.; eg. 'brentdestillert vin', jf. brandy
brennevinsdjevelen
brennevinsdjevelen brennevinet, drikkeondet tenkt i djevels skikkelse
brennflatebrennflate (ved visse linser og speil) brennpunkt trukket ut til en krum flate 1. ledd brenne III
brennfortbrennfort (fam.) forsvinn, og det litt brennfort! se brenn- 2
brennglassbrennglass linse som samler solstrålene i et brennpunkt: tenne fyr på pipen med et brennglass 1. ledd brenne III
brennhastbrennhast det har da ikke slik brennhast se brenn- 2
brennhårbrennhår brennhårene på brennesler 1. ledd brenne II
brenningbrenning subst. -en, -er1 det å brenne: brenning av kalk, keramikk, brennevin 2 bølge(r) som bryter mot kyst el. skjær: båten ble knust i brenningen vbsubst. til brenne II, brenne III
brennkopper
brennkopper subst. pl. smittsom hudsykdom med betennelse under skorper fra bristede blemmer
brennlakk
brennlakk lakk beregnet på å tørre ved oppvarming ovnstørrende lakk
brennmanet
brennmanet manet i slekten Cyanea
brennoffer
brennoffer det å ofre noe; dyr som ofres ved brenning
brennpunkt
brennpunkt 1 punkt hvor lysstråler samles etter å være brutt av linse el. kastet tilbake av hulspeil fokus midtpunkt: være i begivenhetenes brennpunkt, i brennpunktet for folks oppmerksomhet 2 (mat.) punkt med en viktig geometrisk egenskap for en kurve: en ellipse har to brennpunkter
brennsikkerbrennsikker (fam.) det kan du være brennsikker på se brenn- 2
brennstoffbrennstoff stoff som forbrenner og derved avgir utnyttbar energi 1. ledd brenne III
brenntid
brenntid en lyspæres brenntid
brenntorv
brenntorv torv egnet til brensel
brennvidde
brennvidde avstand fra linses midtpunkt til brennpunktet
brenselbrensel subst. -et, -slermateriale som utvikler varme ved forbrenning: bruke ved til brensel | flytende brensel brennstoff drivstoff: skip som bruker olje som brensel | elektrisitetsproduksjon basert på fossilt brensel ɔ:på kull og olje | atombrensel avl. av brenne, se -sel
brenselcelle
brenselcelle element hvor kjemisk energi omgjøres til elektrisk strøm
breport
breport åpning som brevann (breelv) strømmer ut av
breserebresẹre v. -te-ingsteke langsomt og i rikelig fuktighet (f. eks. i lukket gryte i stekeovn) fr. avl. av braise trekullild, -glør; fra germ. og besl. med brase I
bresje
bresje subst. -n, -råpning som angriper må slå i festningsmur e. l. for å trenge inn slå en bresje i gamle fordommer | gå, stille seg i bresjen for en sak ɔ:kjempe for, forsvare den fr., oppr. germ.; besl. med brekke
bresport
bresport vandring og klatring på bre
breste
breste v. -et-ingfå (melk) til å oste seg ved svak oppvarming norr. bresta, kausativ til briste
breton
breton |-ạ̊ng|subst. -en, -erfuglehund av fransk rase fr. épagneul breton bretonsk spaniel
bretoner
bretọner subst. -en, -e(bretonsktalende) person fra Bretagne fr.
bretonsk
bretọnsk Ⅰ -enel.subst. et bretonsk språk
bretonskbretọnsk Ⅱ adj. -som hører til Bretagne (om språk) keltisk talt i Bretagne se -sk
brettbrett Ⅰ subst. -en, -erbrettet kant legge brett (vekt) på noe (eg. 'brette hjørne av bokside for å huske stedet') avl. av brette
brettbrett Ⅱ subst. -et, -1 tynn, flat gjenstand (fjel, bord, tavle), som del av noe el. til et bestemt bruk: tegnebrett, montasjebrett, nettbrett, strykebrett, seilbrett, sklibrett | et brett til servering alt på ett brett alt på én gang (eg. om det brett man tellet pengene på ved utbetalinger) 2 (musikersl.) piano ( jf. hakkebrett og eng. keyboard) mnty., besl. med bord; jf. bredder
brette
brette v. -et-ingfolde så det oppstår en skarp kant: brette et ark papir | brette opp ermene, kraven | brette ut et sammenfoldet ark (fam.) legge åpent fortelle åpent om:brette ut sitt sjeleliv norr. bretta, avl. av bratt; eg. 'bøye oppover, reise i været'
brettemerke
brettemerke merke, strek til å brette etter
brettemess
brettemess, brettemesse11. januar e. den irske helgen Sta. Brictiva (Brettifa)
brettspill
brettspill sjakk er et brettspill
brevbrev subst. -et, --er1 (mest om eldre forh.) dokument som hjemler, bekrefter, erklærer noe: få brev på noe | han tror han har brev på å gjøre som han vil (nå mest i sms.) borger-, handels-, svenne-o. fl. 2 skriftlig meddelelse: takk for brevet | vi har mottatt Deres brev av 20. f. m. | skrive brev til en | veksle brev | Paulus' brev jf. epistel 1 | åpent brev se åpen 1 3 sammenlagt papir el. papp, brukt som omslag: et brev knappenåler norr. bréf, mlat. breve (scriptum) se breve
brevandring
brevandring turgåing (med fører) på bre
brevbombe
brevbombe postsending med bombe, beregnet på å eksplodere i mottagerens hjem
brevbrudd
brevbrudd uberettiget åpning av andres brev
brevdue
brevdue due med særlig utviklet sans for å finne hjem (bruktes i eldre tid til nyhetsformidling)
breve
breve subst. -t, -rkortere, mindre formelt pavebrev mlat. breve (scriptum) kort (skrivelse); lat. brevis kort(fattet); jf. alla breve
brevforbud
brevforbud fangen fikk brev- og besøksforbud
brevgiro
brevgiro betalingsordning hvor utfylte giroblanketter sendes pr. brev til en gireringssentral
brevhode
brevhode avsenders navn og adresse trykt øverst på brevark
brevhus
brevhus posthus hvor bare alminnelige brev kan hentes og innleveres
breviar
breviạr -et, -er, breviạriumsubst. -iet, -ier1 kort utdrag av større verk 2 latinsk bønnebok brukt av katolske geistlige lat. avl. av brevis kort;eg. 'kort bønnesamling'
brevkasse
brevkasse 1 kasse som postbudet legger post i postkasse 1 2 spørsmål-og-svar-spalte i avis, blad
brevkort
brevkort åpent postkort
brevligbrevlig adj. -i brevlig form i form av brev | brevlig forbindelse se -lig
brevoppstilling
brevoppstilling måte å sette opp (forretnings)brev på
brevskole
brevskole skole hvor undervisningen foregår pr. brev
brevsprekk
brevsprekk brevsprekken i inngangsdøren
brevveksle
brevveksle -ing; brevveksle, stå i brevveksling med en
brevvekt
brevvekt fin vekt som brev veies på for å bestemme portoen
brevvenn
brevvenn en man brevveksler med privat (men ikke omgås)
brevåpner
brevåpner subst. -en, -epapirkniv til å skjære opp konvolutter med
briar
briar |braier|subst. -enved av klokkelyngtreet eng., fr. bruyere
briard
briard |briạr|subst. -en, -erfårehund av fransk rase fr., e. landskapet Brie
briarwood
briarwood |braiervud|briar
bric-à-brac
bric-à-brac |brikkabrạkk|subst. samling gamle, verdiløse småting gammelt skrap fr., muligens lydord
bridge
bridge |britsj|subst. -nkortspill for fire personer, utviklet av bl. a. whist eng., uviss oppr.
bridong
bridong |-dạ̊ng|subst. -en, -ertrinsebitt for hest, brukt sammen med stangbitt fr. avl. av bride tøyle, mnty. bridel
brie
brie |bri|subst. -nbløt fransk fløteost fr., e. landskapet Brie
brifebrife v. -et-ing1 gi en kort forhåndsorientering om et oppdrag e. l.: flyverne ble brifet jf. debrife2 (fam.) kjekke seg prøve å imponere: gå og brife med merkeklær eng., av subst. brief sm. ord som brev
brigade
brigạde subst. -n, -r1 (om utenl. og eldre no. forh.) større taktisk enhet bestående av flere regimenter el. bataljoner (tilsv. kombinert regiment) 2 (i Norge) stående beredskapsstyrke av flere bataljoner med støtteavdelinger: Brigaden i Nord-Norge (fra 1982) hæravdeling på ca. 5000 mann, sammensatt av styrker fra alle Hærens våpenarter (tidligere kalt kombinert regiment) fr., ital. avl. av briga strid
brigadegeneral
brigạdegeneral amer. offiser med rang mellom oberst og general brigadier
brigaderbrigadẹr subst. -en, -er1 (hist. el. utenl.) offiser med kommando over en brigade 2 offiser i Frelsesarméen med grad mellom oberst og major til brigade
brigadier
brigadier |brigedịer|subst. -en, -s(utenl.) oberst brigadegeneral eng.
brigant
brigạnt subst. -en, -erlandeveisrøver ital., eg. 'marsjerende i tropp'
brigantin
brigantin, brigantine |-tịn|subst. -(e)n, -(e)rskonnertbrigg fr., ital., eg. 'sjørøverskip'
briggbrigg Ⅱ -entidligere type norsk lettøl e. brigg I
brigg
brigg Ⅰ subst. -en, -ertomastet seilskip med rær på begge mastene eng., forkortet form av brigantine
briggseil
briggseil gaffelseil på briggs stormast
briggsk
briggsk adj. -(mat.) briggsk logaritme (fork. lg) logaritme med 10 som grunntall e. den eng. matematiker H. Briggs 1556–1630
brikettbrikẹtt subst. -en, -erstykke av (sammenpresset) finkornet stoff, ofte av form som en større el. mindre murstein: kull- torv-, gressbriketter fr. avl. av brique murstein, oppr. fra germ., sm. ord som brikke
brikettere
brikettẹre v. -te-inglage briketter av: avfallsstoffer kan briketteres
brikke
brikke subst. -n, -r1 plate el. tøystykke brukt som underlag for tallerken, drikkeglass, brødstykke o. a. 2 liten figur e. l., brukt i brettspill: flytte en brikke vi er alle brikker i et stort spill | en viktig brikke i spillet 3 (i IT) liten silisiumskive med integrerte kretser mnty., besl. med brekke; eg. 'noe avbrukket'
brikkeveving
brikkeveving veving hvor renningen træs gjennom hull i firkantede brikker
briljansbriljans |-ạngs|-endet å være briljant: spille med briljans avl. av briljant II
briljantbriljant Ⅰ |briljạn(g)t|subst. -en, -eredelsten (særl. diamant) slipt med inntil 58 fasetter fr., sm. ord som briljant II
briljantbriljant Ⅱ |briljạngt|adj. -glimrende strålende: et briljant utseende | briljant pianospill | briljant humør | han klarte seg briljant fr. pres. pt.; ○briljere
briljantinbriljantin |briljan(g)tịn|subst. -en, -er1 fint, glansfullt vevet stoff 2 hårolje fr. avl.; ○briljant I
briljerebriljẹre v. -te-ingglimre med ytre opptreden, fremragende dyktighet: kandidaten briljerte med sine kunnskaper fr. briller,besl. med brille; eg. 'funkle, stråle'
brillante
brillante |brijạnte|adv. (mus.) glansfullt ital.
brillebrille subst. -n, -r1 to forbundne (linse)glass til styrking el. beskyttelse av synet (i sg. mest fag.): en god brille (i pl.) et par briller | bruke briller se tingene gjennom en annens briller ikke ha noen selvstendig mening | se tingene gjennom fargede briller ikke være uhildet i sitt syn 2 støttelager på dreiebenk 3 jernklave i skjøtsbarmen på seil kort stropp til gitau på gaffelseil nty.; sm. ord som beryll
brilleand
brilleand anden Melanitta perspicillata med hvit flekk i pannen
brillebjørn
brillebjørn den sydamer. bjørn Tremarctos ornatus med hvite ansiktstegninger
brillefin
brillefin (fam., pred. og i utrop) ypperlig: brillefint!
brilleglassbrilleglass tykke brilleglass (jf. brille)se noe gjennom ideologiske brilleglass
brillehus
brillehus futteral for briller
brillemakerbrillemaker subst. -en, -ese -maker
brilleslange
brilleslange giftslange med brilleformet tegning på halsen kobra
brillesnor
brillesnor snor som briller henger i rundt halsen når man ikke har dem på 'hurpesnor'
brilleærfugl
brilleærfugl ærfuglen Somateria fischeri med hvit flekk på hodet og svart kant rundt øynene
brilliantbrilliạnt subst. -en(typ.) minste skriftgrad sm. ord som briljant I
brinellprøve
brinẹllprøve kuletrykkprøve på materialers hardhet e. den sv. metallurg J. A. Brinell 1849–1925
bringebringe Ⅰ subst. -n, -rforreste parti av brystet på visse dyr (særl. hest) bryststykke på slakt (jf. bibringe I)(mest dial.) (stort og kraftig) bryst på menneske:bred om bringen norr. bringa
bringebringe Ⅱ brakte; -ing1 komme med (til et sted) føre: servitøren brakte (oss) whisky og soda | tøy hentes og bringes | få varene brakt | bli brakt til sykehus, brakt i sikkerhet | bringe til torgs se torg | bringe nyheten videre | bringe med seg noe –gi frembære: bringe hjelp | bringe et offer | vi bringer deg vår takk | forhandlingene brakte ikke noe nytt | avisene brakte reportasjer fra utstillingen 2 få (til å komme i en viss situasjon, tilstand e. l.): bringe noe i orden | bringe en til fortvilelse, til taushet | bringe et tema på bane | bringe noe på det rene | vi har brakt i erfaring at … | bringe på begrep se begrep 2 3 fremkalle skape: bringe orden, klarhet i noe mnty.
bringebær
bringebær (frukt av) busken Rubus idaeus 1. ledd av eldre brem-, bram-; jf. ghty. bramo tornebusk
bringeduk
bringeduk brystduk på kvinnebunad
bringeklut
bringeklut (dial.) bringeduk
bringekobbel
bringekobbel (på tospann) kjetting fra vognstang til hesteselens brystrem
bringesele
bringesele trekkdyrsele (uten bogtre) hvor dyret drar med en rem rundt bringen
bringesølv
bringesølv brystsmykke av sølv (især til bunad o. l.)
bringetillegg
bringetillegg pristillegg for (vare)bringing
bringkobbel
bringkobbel lærsylinder e. l. som tjenestehund tar i munnen som tegn på funn
brinkbrink subst. -en, -erskrent bakkekam: soldatene gikk i kringvern oppe på en brink da., muligens fra nty.; sm. ord som brekke I; nyere mil. bruk fra eng.
briosobrioso |-ạ̊so|adv. (mus.) livfullt muntert (jf. con brio)ital.
bris
bris subst. -ensvak til middels sterk vind (3,4–10,7 m/sek): lett, laber og frisk bris nty. el. nederl., visstn. fra sp. brisa, uviss oppr.
brisans
brisạns |el. -ạngs|subst. -ensprengvirkning fr.
brisant
brisạnt |el. -sạngt|adj. -brisant sprengstoff sprengstoff med meget rask gassutvikling og meget kraftig sprengvirkning, brukt i miner, granater o. l. fr. pres. pt. av briser sprenge, knuse
brisebrise v. -te-ingblåse svakt til bris
brisen
brisen adj. -t-sne, (fam., sl.) alkoholpåvirket pussa: han var god og brisen
briskbriskⅡ , brikssubst. -en, -ersovebenk (særl. i koie, vaktstue o. l.) nty. brits(ch)e,besl. med brett II
brisk
brisk Ⅰ subst. -eneiner (opphakkede) einerkvister: strø brisk på gulvet eg. 'noe som knitrer, spraker i ilden'
briskebriske subst. -et(refl.) kjekke seg gjøre seg viktig: han gikk omkring og brisket seg avl. av bred
brislingbrisling subst. -en, -ersildefisken Sprattus sprattus (som i hermetisk tilstand på det norske marked også går under navn av sardin) nty. bretling (besl. med bred), muligens ved tilknytning til dial.brise lyse, flamme, glimre; se -ing 2
brissel
brissel Ⅱ subst. -enfargestoff av brasiltreet mnty., av senlat. brasile, brasilium
brisselbrissel Ⅰ subst. -en, brislerkjertelen thymus i den øverste del av brysthulen (særl. om denne kjertel hos lam og kalver) ty., muligens besl. med bryst
brist
brist subst. -en, -er1 revne rift: det var noen brister i tøyet (mindre) bruddskade: en brist i leggbenet | muskelbrist 2 svakhet lyte mangel: det er en brist i hans karakter | en karakter uten brist | brist på kunnskaper, evner da. form.; norr. brestr
bristebriste brast, bristet (se også brusten); -(n)ing1 slites over revne gå i stykker: isen, båndet, boblen brast; se også boble I | knoppene brister | (litt., poet.) hans hjerte var nær ved å briste av sorg | stemmen brast | det brast for ham han greide ikke lenger å beherske sin bevegelse, sitt sinne –slå feil ikke bli oppfylt: håpet brast | resonnementet bygget på bristende forutsetninger | det får bære eller briste (eg. om is o. l.) det får gå som det kan | – briste (bryte ut) i gråt, latter 2 (om heftig, uoverveiet bemerkning) det brast ut av ham da. form;norr. bresta
bristeferdig
bristeferdig bristeferdige knopper | være bristeferdig av spenning | stemmen var bristeferdig
bristepunkt
bristepunkt spenningen, tålmodigheten, nervene var på bristepunktet
bristoldiamant
bristoldiamant klart, fargeløst kvartskrystall e. byen Bristol i England
bristolsten
bristolsten bristoldiamant
britannisk
britạnnisk adj. -britanniske språk gren av keltiske språk avl. av Britannia romernes navn på England Skottland
britebrite |britte|subst. -n, -r(engelsktalende) innbygger av De britiske øyer oppr. om kelter fra Britannia, se britannisk
britemess
britemess, britemesse7. oktober e. den hellige Birgitta sv. helgen d. 1373
britiskbritisk adj. -som angår Storbritannia og britene: De britiske øyer | Det britiske samvelde avl. av brite, se -isk
britiskengelskbritiskengelsk, britisk-engelskom engelsk språk på De britiske øyer (t. forskj. fra amerikanskengelsk)
brittonsk
brittonsk Ⅰ |-ạ̊nsk| -enel.subst. etbritannisk språk
brittonsk
brittọnsk Ⅱ adj. -sa. ord som bretonsk
brobro subst. -en, -er1 byggverk som forbinder og danner ferdselsvei mellom to steder, over senkning og/el. kryssende trafikk: broen mellom øya og fastlandet | en bro for fotgjengere jf. fotgjengerbro bryte alle broer (bak seg), kaste alle broer av ta en avgjørende beslutning som ikke kan omgjøres | bygge bro få i stand tilnærmelse mellom to parter med vidt forskjellige standpunkter | slå bro over kløften mellom generasjonene 2 (om noe som ligner el. fungerer som en bro) bryters (forsvars)stilling med ryggen ned og hodet og fotsålene i matten lignende stilling i gymnastikk med hender og føtter i gulvet: gå ned i bro kommandobro: kapteinen stod på broen støtteplate på baksiden av smykke fundament for kunstige tenner mellom naturlige tenner; plate med påsatte kunstige tenner; (om (del av) hjulstell) se bakbro bygningsdel e. l. som leder varme el. kulde på en uheldig måte, mest i sms. varme-, kulde-; Wheatstones bro apparat til sammenligning av elektriske motstander da. form;norr. brú
broaching
broaching |bråutsjing|subst. -en(finnekjøl)båts sidebevegelse (under slør og lens) eng.; uviss oppr.
bro-bro-brille
bro-bro-brille en sanglek
brobygger
brobygger subst. -en, -eingeniør med brobygging som spesiale opptre som brobygger i et stridsspørsmål
brodd
brodd subst. -en, -er1 metallpigg: brodd på en stav (plate med) pigger til å binde under støvlene på glatt føre: gå med brodder// noe som virker smertende: død, hvor er din brodd? (1. Kor. 15.55) | ord med brodd skarpe ord | uttalelsen hadde brodd mot regjeringspartiet | en dristig motmanøvre tok helt brodden av det fiendtlige angrepet ɔ:gjorde det virkningsløst (e. Ap. gj. 26.14) stampe mot brodden sette seg opp mot overmakten, mot noe uunngåelig (eg. om trekkdyr som nekter å lystre piggkjeppen) 2 stikkeredskap hos visse insekter (særl. hveps og bie) tornaktig dannelse hos visse planter kornspire idet den kommer opp av jorden 3 (e. norr.) stille seg, gå, stå i brodden (spissen) for noe norr. broddr
brodde
brodde v. -et-ingsette brodd på
brodden
brodden adj. -tbrodne, (mest i ordtaket) det fins brodne kar i alle land(e) det fins moralsk angripelige mennesker i alle samfunn g. perf. pt. av bryte, jf. norr. brotinn
broddtelg
broddtelg bregnen Dryopteris carthusiana
brodekk
brodekk dekk hvor kommandobroen ligger
broder
broder subst. -en, brødre1 bror 1 (bare fam., i best. sg. broder'n min, din osv. bror) jeg traff ikke ham selv, men fikk snakke med broder'n 2 mann i forholdet til en han er ånds-el. trosbeslektet med, står sammen med i et fellesskap (ofte brukt spøkef.): hans broder i ånden | en broder i Herren ɔ:medkristen (som munketittel) broder Alfred medlem av vekkelsesmenighet: brødre og søstre fra hele Østlandet deltok i møtet | en hul broder religiøs hykler, upålitelig person (i sms.) laugsbro(de)r ordensbro(de)r o. fl. norr. bróðir, sa. ord som lat. frater, gr. phrater
broder-
broder- (i sms. med bet. 'bror' og 'broder')
broderebrodẹre v. -te-ingsy mønster (på tøy): brodere navnet sitt på et håndkle | broderte duker utsmykke pynte (jf. utbrodere): han broderte litt på historien da han fortalte den | angrepsspillerne broderte for mye ɔ:laget for mange (ineffektive) fiksfakserier fr., oppr. germ. og besl. med brodd i bet. 'nål'
brodererskebrodẹrerske subst. -n, -rse -ske
broderfolk
broderfolk vårt svenske broderfolk
broderibroderi subst. -et, -er1 brodering: arbeide med broderi 2 brodert arbeid: et vakkert broderi fr. avl.; ○brodere,, se -eri
broderligbroderlig adj. -broderlige råd, hilsener | dele broderlig ɔ:som brødre se -lig
broderloddbroderlodd -en, -erjf. brorpart
broderring
broderring 1 religiøs sammenslutning 2 (i sosialistisk foreningsliv) ring som møtedeltagerne danner stående, med avslutningssang
broderskapbroderskap -et, -(jf. brorskap)laug forening: kirkelig broderskap katolsk kirkelig forening hvis medlemmer beflitter seg på særlige fromhetsøvelser se -skap
brohode
brohode 1 broende 2 fremskutt militært støttepunkt ved elv e. l., oppr. for å sikre passasje over en bro
broiler
broiler subst. -en, -ekylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en vekt av 700–1200 g gjøkylling (fam.) idrettsutøver som presses hurtig til toppnivå ved hard (styrke)trening (og preparater) ungt, begavet menneske på karrièretopp etter intens utdannelse eng. avl. av broil steke, riste
brokbrok Ⅱ -enel.subst. -a, brøker1 tykt tau som ligger helt el. delvis rundt et fartøy og tjener som fender stropp av tauverk til surring el. forstøtning av båt 2 forbindelse mellom et fartøys stevner og nærmeste spanter nty., oppr. sm. ord som brok I
brok
brok Ⅰ -enel.subst. -a, brøkergammeldags buksetype (særl. i norsk nasjonaldrakt): skinnbrok, lem(me)-brok norr. brók bukse(ben)
brokadebrokạde subst. -n, -rtykt stoff med innvevde figurer (oppr. av gull-el. sølvtråd) ital.; besl. med brosje
brokadepapir
brokạdepapir gull- el. sølvmønstret papir
brokar
brokar subst. -et, -oppbygning som bros overbygning hviler på
broker
broker |bråuker|subst. -en, -e(utenl.) megler, mellommann ved forretningsavslutning eng.
broket
broket, broketeadj. -ete1 mangefarget spraglet: broket tøy | brokete farger (bot.) panasjert: broket blad 2 det brokete (fargerike) sydlandske folkeliv | en broket (uryddig, forvirrende) blanding | situasjonen er broket ɔ:uoversiktlig, vanskelig
brokethetbrokethet subst. -ense -het
broketkobber
broketkobber jern-kobber-svovelmineral e. ty. Buntkupfer
brokkbrokk -en el. subst. -et, -sykelig tilstand, dannelse karakterisert ved at et organ (særl. innvoller) trenger seg ut av sitt normale leie (i sms.) pung-, lyske-, navlebrokk | inneklemt brokk form for brokk hvor innvollene ikke kan føres tilbake til normalt leie mnty. 'brudd';besl. med brekke II
brokkbind
brokkbind bind til å klemme tilbake en brokk med
brokkebrokke subst. -n, -r(særl i pl.) bruddstykker: han siterte brokker av et dikt ty.; besl med brekke II
brokkevisbrokkevis adv. og adj. se -vis
brokkfugl
brokkfugl lofamilien av vadefuglene (hvori bl. a. boltit og heilo) nty. brock-, brackvogel; eg. 'brakkmarksfugl'
brokkolibrokkoli |bråkkåli|subst. -enden blomkållignende planten Brassica oleracea aspargeskål ital. dim. av brocco, jf. brosje
brokompani
brokompani militær ingeniøravdeling med krigsbro- og fergemateriell
broleggebrolegge -ing(se også brolegning)belegge med brostein (ordtak) veien til helvete er brolagt med gode forsetter det er skjebnesvangert for en at man ikke gjennomfører sine gode forsetter til bro i bet. 'belegning av grunnen med stein el. tre'
brolegningbrolegning subst. -en, -ergate-, veidekke av nedrammede steiner (el. i eldre tid av tre: trebrolegning) vbsubst. til brolegge
brom
brom Ⅱ -mmetgrunnstoff (væske), brukt bl. a. i nerveberoligende preparater, kjem. symbol Br gr. 'stank'
brom
brom Ⅰ -mmetmetallskrap: selge noe som brom norr. broma bruddstykke
bromat
bromạt subst. -et, -ersalt av bromsyre
bromere
bromẹre v. -te-ingtilsette brom
bromid
bromịd subst. -et, -ersalt av hydrogenbromidsyre
bromismebromịsme subst. -nbromforgiftning se -isme
bromkalium
bromkạlium nerveberoligende middel
bronkialbronkial |brångkiạl|adj. -tsom vedrører bronkiene: en bronkial lidelse lat. avl.; ○bronkie
bronkialstenose
bronkiạlstenose bronkostenose
bronkie
bronkie subst. -n, -rbronkiene luftveiene fra luftrørets todeling til de fine endegrenene i lungene lat. bronchi pl. av bronchus, gr. bronkhos rør
bronkittbronkịtt subst. -en, -erbetennelse i bronkiene avl. av lat. bronchi, se bronkie
bronkittiskbronkịttisk adj. -være bronkittisk stadig være plaget av bronkitt se -isk
bronkografibronkografịsubst. -enrøntgenundersøkelse av bronkiene se -grafi
bronkoskopibronkoskopịsubst. -enundersøkelse av bronkiene med et instrument (bronkoskop) som føres ned gjennom luftrøret se -skopi
bronkostenose
bronkostenọse luftrørsforsnevring
bronse
bronse |brångse|-n, i bet. 2 -r1 legering av kobber og tinn: et smykke av bronse (idr.) nordmennene tok én gull, én sølv og to bronse ɔ:bronsemedaljer 2 kunstgjenstand av bronse: små bronser visstn. fr., ital., senlat. aes brundusinum kobber fra Brundusium (nåværende Brindisi)
bronsealder
bronsealder kulturperiode etter steinalderen, karakterisert ved bruk av bronse i våpen og smykker (i Norge til ca. 500 f.Kr.)
bronsebrun
bronsebrun solen hadde gjort ham bronsebrun
bronsefarge
bronsefarge 1 farge som bronsens 2 fargepulver med findelte (revne) metallblad
bronsemedalje
bronsemedalje medalje for tredje beste resultat
bronserebronsẹre v. -te-ingovertrekke med et lag bronse el. bronsefarge fr. avl.; ○bronse
bronsesaker
bronsesaker subst. pl. (særl. om gjenstander fra bronsealderen)
bronsesykdom
bronsesykdom sykdom med bl. a. hudmisfarging Addisons sykdom
brontosa ur
brontosạụr -en, -ertidligere navn på en utdødd kjempeøgle, Apatosaurus, gruppen Dinosauria av gr. bronte torden, og sauros øgle
brookitt
brookitt |brukịtt|subst. -entitandioksydmineral e. den eng. mineralog H. J. Brooke 1771–1857
bropenger
bropenger avgift for ferdsel over en bro el. (for skip) ferdsel gjennom en klaffebro
brorbror subst. -en, brødre1 person av hankjønn som man har felles foreldre med (jf. halvbror, pleiebror): han er min kjødelige bror | han har vært som en bror for henne | leve sammen som brødre | Brødrene Jensen A/S hvor mye er den verd mellom brødre? ɔ:lavt beregnet, i vennekjøp 2 (jf. broder; i sms.) dikter-, svirebror o. l. (ofte i pl. om andre mennesker, stammebeslektede nasjoner) svensken er vår bror | menneskene er alle brødre sammentrukket av broder
brorpart
brorpart den største del: han tok brorparten av medaljene eg. 'broderlodd', dvs. dobbelt arvelodd som bror arvet i forhold til søster
brorskapbrorskap -et(jf. broderskap)1 det å være brødre: hjelp meg for brorskaps skyld 2 vennskap broderlig forhold: det er ikke brorskap i kortspill se -skap
brosje
brosje subst. -n, -r(bryst)smykke festet i nål fr., jf. ital. brocco nål, spiss pinne; muligens oppr. keltisk
brosjerebrosjẹre v. -te-ingveve brokade fr. avl.; ○brosje; eg. 'stikke med nål'
brosjyrebrosjỵre subst. -n, -rkortfattet (reklame)trykksak i hefteform fr. avl.; ○brosjere; eg. 'sammensydd hefte'
brosme
brosme subst. -n, -rtorskefisken Brosme brosme med bare én ryggfinne norr. brosma, visstn. besl. med braga lyse, skinne
brostein
brostein stein til brolegning
brosteinsball
brosteinsball utendørs, uformell dansetilstelning
brotne
brotne v. -et-ing(dial.) briste revne: isen, gulvet brotnet norr. brotna
brotsj
brotsj subst. -en, -erhullboringsredskap til platearbeid rømmer eng. broach
brotsje
brotsje v. -et-ingbore el. utvide, tilpasse hull med brotsj
brottbrott subst. -et, -brenning: seile gjennom brott og brann norr. brot, sm. ord som brudd
brottharv
brottharv harv med stive, kraftige tenner
brottsjø
brottsjø høy bølge med topp som bryter: lasten ble feid over bord av en brottsjø
brovekt
brovekt vekt til veining av meget tunge gjenstander, f. eks. hele lass
brovinge
brovinge utstikkende ende av kommandobro
browning
browning subst. -en, -er9 mm maskinpistol e. amerikaneren J. M. Browning 1885–1926
brownsk
brownsk adj. -brownske bevegelser væske- el. gasspartiklers ustanselige bevegelser pga. støt fra omgivende molekyler e. oppdageren, engelskmannen Robert Brown 1773–1858
brr
brr, brrrrinterj. brukt for å gjengi prustelyd, grøssing o. a
brt
brt, BRT bruttoregistertonn
brud
brud subst. -en, -erkvinne på den dag da hun gifter seg: en vakker brud | stå brud bli viet norr. brúðr, uviss oppr., muligens besl. med bære, i så fall eg. 'den kvinne man fører med seg'
bruddbrudd subst. -et, -1 det å være brutt: brudd på telefonlinjen | brudd på lårhalsen (om revnen, åpningen) bruddet er grodd | et stygt brudd bruddflate: et ujevnt brudd 2 opphør, avbrytelse av et forhold: det kom til brudd mellom dem | brudd i forhandlingene | forhandlerne valgte å ta et brudd –krenkelse (av bestemmelse): brudd på reglementet | brudd på offentlig ro og orden 3 sted hvor det brytes stein e. l. da. form;norr. brot,besl. med bryte
brudden
brudden adj. -tbrudne, bruddent tall brøk | brudden brøk brøk hvor teller og nevner selv er brøker eg. perf. pt. av bryte
bruddfasthet
bruddfasthet den maksimale mekaniske spenning (ved trykk, strekning, bøyning) som et materiale tåler før brudd inntrer
bruddflate
bruddflate flate fremkommet ved brudd
bruddsted
bruddsted sted for benbrudd o. l.
bruddstein
bruddstein utilhugget stein fra brudd 3
bruddstykke
bruddstykke løsrevet mindre del: bruddstykker av en samtale
bruddstyrke
bruddstyrke bruddfasthet
brudeand
brudeand den nordamer. and Aix sponsa
brudeferd
brudeferd (særl. om eldre landsens forh.) brudefølge
brudefolk
brudefolk brudefolket brudeparet
brudefølge
brudefølge gjester som følger et brudepar til og fra kirken
brudegave
brudegave gave til bruden
brudelys
brudelys -enel. -et, -sumpplanten Butomus umbellatus da., eg. om lys til ære for brudeparet
brudenatt
brudenatt bryllupsnatt
brudepar
brudepar brud og brudgom: telegram til brudeparet Jensen | presten viet brudeparet
brudepike
brudepike ung pike som ledsager bruden
bruderov
bruderov (om primitiv skikk) bortføring av brud
brudeseng
brudeseng seng hvor brudepar tilbringer bryllupsnatten (spøkef.) det er på tide hun kommer seg i brudeseng(en) ɔ:blir gift
brudeskammel
brudeskammel skammel som brudeparet kneler på under vielsen
brudeskjenk
brudeskjenk (hist.) gave til el. fra bruden
brudeslør
brudeslør Ⅰ slør båret av brud
brudeslør
brudeslør Ⅱ -enel.subst. -et, -hageplanten Gypsophila paniculata
brudespore
brudespore planten Gymnadenia conopsea
brudesvenn
brudesvenn (hist.) gutt, mann som ledsager bruden før vielsen
brudgombrudgom subst. -mmen, -mmermann på den dag da han gifter seg: en staut brudgom | stå brudgom norr. brúðgumi, 2. ledd et g. ord for 'mann'; sa. ord som lat. homo I
brudgomstale
brudgomstale brudgoms tale til brudens foreldre
brudulje
brudụlje subst. -n, -roppstyr: gjøre, lage brudulje nty. bruddelije uorden, forvirring; fra fr.
brugdebrugde Ⅲ subst. -n, -r(dial.) opphøyet karm, kant el. listverk oppr. sm. ord som brugde I; av norr.bregða i bet. 'tildanne'
brugde
brugde Ⅰ subst. -n, -rkjempehaien Cetorhinus maximus av norr. bregða bevege seg hurtig
brugde
brugde Ⅱ subst. -n, -rdott av bråket lin besl. med norr. bregða flette, vinde
brugdebenk
brugdebenk (setesdals)benk med ryggstø
brukbruk Ⅰ -en, etter til: et1 det å bruke: slites ved flittig bruk | ved riktig bruk skal apparatet vare i minst 10 år | miste talens bruk | en ny bruk (bruksmåte) av et ord | overdreven bruk av alkohol | bruk kan avle misbruk – (i uttr. med prep.) gjøre bruk av noe | gå av bruk | flasken, medisinen rystes før bruk | komme, være i bruk | veien tas i bruk om en uke | dyrke poteter til eget bruk | til internt bruk | til innvortes bruk | hver ting til sitt bruk | være ved sine sansers fulle bruk 2 behov (bare i uttr.): ha bruk for noe(n) 3 sedvane: skikk og bruk mnty.; vbsubst. til bruke
brukbruk Ⅱ subst. -et, -(se også bruk I 1)1 virksomhet drift (bare i sms.): gårds-, jord-, land-, skog- 2 selvstendig gård (særskilt skyldsatt og utskilt fra hovedbøle): gården er delt i flere bruk (jf. bruksnummer) 3 industribedrift (særl. trelastbedrift) på landet: Marker bruk (spøkef.) her på bruket her ved denne institusjonen, her i dette (større) firmaet e. l. 4 fangst- og fiskeutstyr: et skip rente på noten, så hele bruket gikk tapt sm. ord som bruk I
brukbarbrukbar adj. -t1 som kan brukes anvendelig: en lommekniv er brukbar til litt av hvert | bilen er i brukbar stand 2 passelig, middels god: en brukbar prestasjon se -bar
brukbarhetbrukbarhet subst. -ense -het
brukebruke -te1 la gjøre tjeneste (som hjelpemiddel, i en viss hensikt e. l.) anvende benytte: morderen brukte kniv | bruke bil | bruker du fløte i kaffen? | bruke alkohol (jf. bruker) (i reklameslagord) bruk Trillovitt! | bruk nå vettet! | bruke makt, munn bære (klær e. l.): bruke hatt, briller (i perf. pt.) brukte bøker, frimerker | kjøpe brukt –utnytte forbruke: la seg bruke til ulovlige foretagender | alt De sier, vil bli brukt imot Dem | bruke tid, krefter, energi, penger på noe | bilen bruker mye bensin | bruke opp alt sammen | bruk-og-kast-mentalitet | bruke av arven –dyrke drive: han bruker gården, men eier den ikke 2 (refl.) skjelle og smelle (eg. 'anvende alle sine krefter og evner'): han brukte seg på henne 3 pleie ha for skikk: han bruker å være her ved fem-tiden (i pass., jf. bet. 1) det brukes ikke lenger mnty.
brukeligbrukelig adj. -1 (jur.) brukelig pant pant som man tar til brukelighet 2 alminnelig: det er ikke brukelig i vår familie avl. av bruke, se -lig
brukelighetbrukelighet subst. -en(jur.) ta et pant til brukelighet ɔ:(om panthaver) utnytte pantsatt fast eiendom økonomisk for pantsetterens regning for å hindre misligholdelse se -het
bruker
bruker subst. -en, -een som bruker noe: brukerne av en serviceordning, et datanett | eier og bruker av en gård | det må skjelnes mellom alkoholbrukere og -misbrukere
brukergrensesnitt
brukergrensesnitt bindeledd mellom (data)system og bruker e. eng. user interface
brukerhåndbok
brukerhåndbok håndbok med veiledning i bruken av et system, en maskin e. l.
brukernavn
brukernavn (i IT) tegnstreng som identifiserer brukeren av et system
brukerveiledning
brukerveiledning foran i Norsk Ordbok er det en brukerveiledning
bruk-og-kastbruk-og-kast se bruke 1
bruksanvisningbruksanvisning følg bruksanvisningen nøye! til bruk I
bruksegenskap
bruksegenskap gode, dårlige bruksegenskaper
brukseierforening
brukseierforening forening av grunneiere og brukseiere
bruksendring
bruksendring endring av eiendoms status mht. bruk: søke om bruksendring for en boligeiendom
bruksfrimerke
bruksfrimerke frimerke som brukes gjennom et større antall år, og som gjerne trykkes i flere opplag (t. forskj. fra jubileumsfrimerke, særfrimerke)
bruksgjenstand
bruksgjenstand bil er ingen luksus – den er en bruksgjenstand
brukshest
brukshest hest som brukes til arbeid
brukshevd
brukshevd (jur.) stiftelse av bruksrett ved hevd
brukskontobrukskonto (lavrente)konto til løpende bruk (inn- og utbetalinger), t. forskj. fra bl. a sparekonto foliokonto
brukskunst
brukskunst 1 kunstnerisk formgivning av bruksgjenstander 2 bruksgjenstander med kunstnerisk formgivning ordet lansert av Harry Fett i 1912
bruksnummerbruksnummer (fork. bnr.) matrikkelnummer for en eiendom (jf. bruk II 2) utskilt fra hovedbøle: gårds- og bruksnummer
bruksplen
bruksplen (slitesterk) plen til bruk
bruksplikt
bruksplikt plikt til å bruke en jordeiendom: bo- og bruksplikt
bruksrettbruksrett rettighet som gir en viss rådighet over annen eiendom (t. forskj. fra eiendomsrett): overdra bruksretten til en gård
bruksskogbruksskog skog som det hugges i (t. forskj. fra verneskog)
brukstid
brukstid lyspærer med lang brukstid
brukstyveri
brukstyveri tyveri av en gjenstand i den hensikt å bruke den rettsstridig låntagning
bruksvakthold
bruksvakthold vakthold over utestående fiskebruk
bruksverdi
bruksverdi verdien av noe beregnet etter det som det innbringer ved bruk nytteverdi
bruktbilbruktbil 1. ledd perf. pt. av bruke
brukthandel
brukthandel 1 handel med brukte ting 2 forretning hvor slik handel drives
brumbrum Ⅱ |bromm|subst. -mmet, -brummende lyd vbsubst. til brumme
brum
brum Ⅰ |bromm|subst. -mmetløvknopper friske kvister til fôr norr. brum
brumbass
brumbass hul, hullet snurrebass som gir en brummende lyd
brumbassebrumbasse, brumlebassemann som ofte brummer og skjenner, men som egentlig er godmodig: en gammel brum(le)basse til brumme
brumme
brumme v. -et-ingfrembringe en dyp, surrende lyd: bjørnen brummer | humlens brumming nynne med dyp stemme: brumme en melodi si noe med dyp og ergerlig stemme: han brummet misfornøyd (mn)ty.; lydord, tilsv. i andre spr.
brummer
brummer subst. -en, -e1 (varslings)apparat som gir brummelyd 2 brøler 1
brummesyke
brummesyke brølesyke
brunbrun adj. -tav farge som er en mellomting mellom sort og gult: brune øyne | sole seg så man blir brun | brun bjørn, rotte | kjøttkaker i brun saus | brun lapskaus | brunt sukker brun kafé enkel, folkelig, tradisjonell (by)kafé med 'mørkt' interiør | brunt (nazistisk) diktatur (jf. brunskjorte);– (substantivert) være kledd i brunt | Brunen, Bruna vanlig navn på brun hest norr. brúnn,besl. med bjørn ogbrenne; eg. 'farve som noe får når det blir brent'
brunaktigbrunaktig -adj.se -aktig
brunalge
brunalge alge i gruppen (klassen) Phaeophyceae
brunbarket
brunbarket adj. -edebrunstekt av solen: brunbarkede sjøfolk
brunebrune v. -et-inggjøre brun: solen brunet dem steke lett (så fargen blir lys brun): brune fiskeboller i pannen | brunet smør avl. av brun
brune ier
brunẹịer subst. -en, -einnbygger av sultanatet Brunei på Nord-Borneo
bruneiskbruneisk |brunẹịisk|-adj.se -sk
brunett
brunẹtt adj. -brunhåret brunladen fr.
brunettebrunẹtte subst. -n, -rkvinne med mørkebrunt hår (og ofte brune øyne og brunlig ansiktsfarge) fr., avl.; ○brunett
brunevarerbrunevarer pl. større, ofte brune (elektriske) artikler til hjemmet f. eks. TV, radio [e. hvitevarer 2]
brunjernstein
brunjernstein mineral av vannholdig jernoksid
brunjord
brunjord brunaktig, grynet jord
brunkull
brunkull mellomting mellom torv og steinkull
brunladenbrunladen adj. -t, -dnebrunaktig: brunladen pels se -laden
brunlettbrunlett adj. -som har brunlig ansiktsfarge 2. ledd avl. av let I
brunligbrunlig -adj.se -lig
brunmidd
brunmidd midd av slekten Bryobia
brunnakke
brunnakke andefuglen Anas penelope blissand 2
brunost
brunost (om mysost og brun geitost) et stykke brød med brunost
brunsj
brunsj |brønsj|subst. -en, -ersen, større frokost (som erstatter vanlig frokost og lunsj) eng.; av breakfast frokost, og lunch
brunskjorte
brunskjorte soldat i tysk nazistmilits (SA) i mellomkrigstiden
brunskrubb
brunskrubb rørsoppen Leccinum scabrum
brunst
brunst subst. -endyrs parringsdrift tid, tilstand med slik drift: en tiur i brunst nty., besl. med brenne
brunstein
brunstein manganholdig mineral
brunstekt
brunstekt adj. bli brunstekt av solen
brunstgrop
brunstgrop grop som elgokse graver i brunsttiden for å markere og lokke
brunstigbrunstig adj. -(mest om dyr) parrelysten til brunst
brunstighetbrunstighet subst. -ense -het
brunsvi
brunsvi plenen var brunsvidd av solen
bruremarsjbruremarsj marsj for (harding)fele til å spille i brudefølge; jf. bryllupsmarsj
brusbrus Ⅰ subst. -en, -søt, kullsyreholdig leskedrikk fremstilt av essenser og sukker (t. forskj. fra fruktdrikk): brus og kaker porsjon av slik drikk til bruse II
brusbrus Ⅱ subst. -etbrusende lyd: stormens, bølgenes brus | brus av vinger | tonenes, begeistringens brus til bruse II
brusebruse Ⅰ subst. -n, -r (dial.) 1 tett, lav einer 2 (dyr med) hårdusk i pannen: Bukken Bruse avl. av bruse II i bet. ['bre seg, buske seg'; jf. norr.brúsi bukk
bruse
bruse Ⅱ v. -te-ing1 suse sterkt: stormen, fossen bruser | bifallet bruste mot ham boble, skumme med susende lyd: champagnen bruste i glassene de mektige orgeltonene bruste gjennom kirken | harmen, sinnet bruste opp i ham | han har lett for å bruse opp ɔ:fare opp i sinne 2 bre seg i stor fylde: brusende hår, toaletter | påfuglen bruste med (reiste) fjærene 3 helle vann over noe gjennom en bruser: bruse blomstene mnty., lydord
bruserbruser subst. -en, -evannspreder til bruse II
brusetablett
brusetablett tablett som oppløst i vann gir en kullsyreholdig løsning av legemiddelet
brushanebrushane vadefuglen Philomachus pugnax i snipefamilien, hvor hannen har en stor fjærkrave som den reiser under kamp brushode 1. ledd bruse II
brushode
brushode person som har lett for å fare opp el. la seg rive med og handle overilet: et ungt brushode e. ty.
bruskbrusk subst. -en, -erart støtte- og bindevev som er bløtere og mer elastisk enn ben organ av slikt vev (f. eks. nesebrusk, ørebrusk) norr. brjósk, muligens besl. med bryte
bruskfiskbruskfisk fisk med brusk som hovedbestanddel i skjelettet (t. forskj. fra benfisk): haien er en bruskfisk
brusten
brusten adj. -tbrustne, 1 uklar og sprukken: brusten stemme | brustne øyne øyne som i døden har mistet sin glans 2 brustne (feilslåtte) illusjoner g. perf. pt. av briste
brutbrut |bryt|subst. -entørreste champagne fr. adj. 'rå, ubearbeidet'; av lat. brutus tung, svær; sm. ord som brutto II
brutal
brutạl adj. -trå og hensynsløs: en brutal person | et brutalt utseende | brutal makt | det kan lyde brutalt, men det må til | kort og brutalt (med svekket bet.) drastisk ublid: en brutal lønnsnedsettelse | han ble brutalt vekket av et smell fr., avl. av lat. brutus rå, dyrisk
brutaliserebrutalisẹre v. -te-inggjøre brutal forråe: voldsfilmer brutaliserer oss | virke brutaliserende fr. avl. av brutal
brutalitetbrutalitẹt subst. -enfr. avl. av brutal
brutto
brutto Ⅰ subst. -en, -erbruttofortjeneste, bruttobeløp e. l.: bruttoen var på 1000 kroner
bruttobrutto Ⅱ adv. og ub. adj. uten fradrag (av f. eks. emballasjevekt, utgifter): vekten er 100 kg brutto | brutto for netto emballasjen betales som varen | en brutto inntekt på 320 000 kroner ital., eg. 'rå, uren', av lat. brutus, se brutal;, jf. netto II
bruttofortjeneste
bruttofortjeneste fortjeneste før faste kostnader er trukket fra (regnet i prosent av utsalgspris)
bruttonasjonalprodukt
bruttonasjonalprodukt (fork. BNP) verdien av varer og tjenester produsert i et land i ett år når slitasje og lagerforandringer ikke medregnes
bruttoregistertonnbruttoregistertonn (fork. brt el. BRT) mål for skips bruttotonnasje (se registertonn)
bruttotonnasje
bruttotonnasje rominnholdet av samtlige benyttede rom i et skip, målt i bruttoregistertonn
bruttovekt
bruttovekt vekt av vare og innpakning til sammen
brybry Ⅱ -dde el. (i uttr. bry seg, bry seg med, bry seg om) brød; brys1 besvære uleilige: kan jeg bry deg et øyeblikk? | bry hodet, hjernen med noe | vil du være brydd med å ringe senere? (i adjektivisk perf. pt.) han smilte litt brydd ɔ:forlegen, ubehagelig, berørt (folk.) det bryr (angår) deg ikke! 2 (refl.) det er ikke noe å bry seg om ɔ:ense, ta hensyn til | han er den eneste som bryr seg om (er glad i) henne | han bryr seg ikke om (er ikke interessert i) penger | jeg bryr meg ikke om å vite noe – (fam.) han skal alltid bry seg ɔ:(prøve å) legge seg borti ting (som han ikke har noe med) | bare ikke bry deg! (også med positiv nyanse) folk må våge å bry seg ɔ:gripe inn for å hindre ulovligheter de er vitne til nty. brü(d)en, av mnty. bruden drive utukt med, avl. av brud
brybry Ⅰ subst. -etuleilighet besvær: være til bry for en | volde en bry | kommer jeg til bry? | det er ikke verdt bryet (bryet verdt) | han tok seg ikke (det) bryet å spørre om lov avl. av bry II
bryderibryderi subst. -etbesvær ergrelser: du bør ta deg det bryderiet å oppsøke en rådgiver | du skaffer meg bare bryderi avl. av bry II,, se -eri
bryggbrygg subst. -et, -noe som er brygget el. er under brygging: la oss smake på brygget blanding sammenkok:reportasjefilmen viste seg å være et nokså tynt brygg | et sterkt, beskt brygg å svelge avl. av brygge II
bryggebrygge Ⅱ v. -et-ing1 fremstille øl: brygge og bake | brygge øl 2 blande: brygge en pjolter, toddy brygge sammen en forklaring, historie, løgn 3 brygge på en forkjølelse ha sykdommen i første stadium | det brygger opp til (går mot) en kraftig diskusjon norr. brugga,besl. med brød
bryggebrygge Ⅰ -n el. subst. brygga, -rutbygning langs el. fra land, hvor båter kan legge til: landsted med egen brygge | flytebrygge, utstikkerbrygge kai: skipet la til ved bryggen | arbeide på brygga være laste- og lossearbeider norr. bryggja,besl. med bro
bryggearbeider
bryggearbeider laste- og lossearbeider
bryggedans
bryggedans sankthansaften med trekkspill og bryggedans
bryggekant
bryggekant sitte på bryggekanten
bryggepanne
bryggepanne stort kar i bryggerhus til å vaske og koke tøy i eg. 'kar til å varme brygg i'
bryggerbrygger subst. -en, -eperson som driver ølbrygging leder, eier av et bryggeri avl. av brygge II
bryggerhest
bryggerhest stor, grovbygget trekkhest av engelsk rase shirehest
bryggerhus
bryggerhus hus el. rom til vasking og koking av tøy: ha bryggerhus i kjelleren eg. 'hus til ølbrygging'
bryggeribryggerịsubst. -et, -erfabrikk for ølbrygging se -eri
bryllup
bryllup subst. -et, -erfest ved inngåelse av ekteskap: ha, feire, holde bryllup | når skal bryllupet stå? norr. brúðhlaup, eg. 'brudeløp' som visstn. sikter til det festlige opptog
bryllupsdag
bryllupsdag dag da et bryllup feires årsdag for inngåelse av ekteskap
bryllupsgave
bryllupsgave gave til brudeparet
bryllupsklokke
bryllupsklokke man ventet at bryllupsklokkene snart skulle kime for dem ɔ:at de skulle gifte seg
bryllupsmarsjbryllupsmarsj Mendelssohns bryllupsmarsj jf. bruremarsj
bryllupsnatt
bryllupsnatt brudepars første natt etter bryllupet
bryllupstale
bryllupstale tale i bryllupsfest
bryn
bryn subst. -et, -1 kant rand (særl. i sms.): himmel-, skog- 2 smal hårrand over øyet (eg. om pannebenets kant): buskete bryn | rynke brynene norr. brún (pl. brýnn)
bryndebrynde subst. -n(foreld.) heftig begjærlighet etter noe (se maktbrynde)jf. norr. brundr brunst; besl. med brenne
brynebryne Ⅰ subst. -t, -rsandstein e. l. til å kvesse ljå, øks o. a. med avl. av bryne II
bryne
bryne Ⅱ v. -te-ingkvesse med bryne I: bryne ljåen bryne nesen på en slå en over nesen | noe å bryne nesen, bryne seg på ɔ:prøve seg, bli herdet på avl. av bryn, eg. 'sette kant på'
brynje
brynje subst. -n, -r(norrøn) rustning av metallringer el. små metallplater norr. brynja, visstn. av keltisk oppr.
brynjekleddbrynjekledd adj. til brynje 1
bryologbryolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med bryologi som fag se -log
bryologi
bryologịsubst. -envitenskapen om mosene av gr. bryon mose, og -logi
bryologiskbryolọgisk -adj.se -isk
bryozo
bryozọsubst. -en, -ermosdyr 2. ledd av gr. zoon levende vesen, dyr
bryskbrysk adj. -tmorsk barsk: han var temmelig brysk | være bryskt avvisende fr., visstn. oppr. germ. og besl. med barsk
bryske
bryske subst. -et(refl.) bryske seg gjøre seg brysk
bryskhetbryskhet subst. -ense -het
brysombrysom adj. -t-mme, som volder bry plagsom: en brysom person | å bo sammen med svigermor kan bli brysomt i lengden avl. av bry II, se -som
brysomhetbrysomhet subst. -ense -het
brysselerknipling
brysselerknipling knipling fra området omkring Brussel i Belgia
brystbryst -et, -(i bet. 1: -er)1 kvinnes melkekjertel med omsluttende fett: faste, spede bryster | legge barnet til brystet | barnet ville ikke ta brystet | gi bryst (også oppfattet som bet. 2) dette har du ikke (suget) av ditt eget bryst dette har du ikke selv funnet på, tenkt ut 2 legemes forside mellom hals og mave: brystet frem og maven inn | hår på brystet (om brystorgan, særl. lunger) ha vondt i brystet | synge av fullt bryst | mot i brystet (om kjøttmat) bryst og bog | oksebryst (i faste uttr.) slå seg for sitt bryst (som tegn på sønderknuselse, anger; jf. Luk.18.13) | slå seg på brystet (som uttrykk for styrke, stolthet) uttalelsen falt ham tungt for brystet ɔ:vakte hans motvilje, falt ham vanskelig å godta (eg. om røyk, dårlig luft o. l. som skaffer en pustebesvær) | trykke en til sitt bryst gi uttrykk for enighet og sterk sympati | holde kortene tett inn til brystet se kort I 2 3 brystdel av plagg (især skjorte): en skjorte med stivet bryst | han, hun puttet brevet inn på brystet (jf. barm I) norr. brjóst, uviss oppr., muligens eg. 'noe oppsvulmet'
brystbarnbrystbarn barn som får, er fødd opp på brystmelk (t. forskj. fra flaskebarn)
brystben
brystben knokkel som danner forreste del av brystkassen
brystbilde
brystbilde bilde av overkroppen til og med brystet (t. forskj. fra bilde i helfigur)
brystebryste subst. -et1 (refl.) bryste seg gjøre seg viktig, briske seg 2 (i fotball o. l.) sende ballen fra seg med brystet: bryste ballen i mål til bryst
brystholder
brystholder plagg til understøtning og løfting av kvinners bryster
brysthule
brysthule hulrommet innenfor ribbena, skilt fra bukhulen ved mellomgulvet
brysthøyde
brysthøyde avstand fra grunnen til brystet på et (voksent) menneske (i skogtaksasjon) 1,3 m over roten
brystkasse
brystkasse skjelettet i kroppens brystdel som omslutter brysthulen
brystmelk
brystmelk morsmelk
brystning
brystning subst. -en, -er1 lavt vern (f. eks. mur, rekkverk) om en terrasse, balkong, trapp e. l. del av veggen fra gulvet til vinduets underkant 2 (tekn.) støtteflate utkragning e. ty.; avl. av bryst
brystnål
brystnål smykkenål til å ha på brystet
brystpanel
brystpanel panel i brysthøyde el. opp til underkanten av vinduet
brystrem
brystrem (på seletøy)
bryststykke
bryststykke (på klær og slakt)
brysttonebrysttone fyldig stemmeklang som fremkommer når stemmebåndene svinger i hele sin lengde (t. forskj. fra hodetone)
brystvern
brystvern forhøyning (eg. i brysthøyde) av jord, murverk e. l. til dekning for forsvarer av festning
brystvirvel
brystvirvel enhver av de ryggvirvler som bærer ribbena
brytbarbrytbar adj. -tsom kan brytes: brytbar malm se -bar
brytebryte brøt, v. brutt-(n)ing(se også bryting, brytning)A ((i alm. bruk)) 1 brekke rive over: bryte (av) lårbenet | bryte i stykker noe | kabelen ble brutt | bryte (åpne) et brev, et segl | bryte brødet (jf. Matt. 26.26, se også brødsbrytelse) –brekke løs: bryte stein, malm | forbudt å bryte bar | bryte (opp) nytt land ɔ:gjøre det dyrkningsklart bryte en lanse med en delta i turnering el. diskusjon (eg. i turnering hvor lansen ble brukket mot motstanderens bryst) | bryte en lanse for noe(n) ɔ:ta kampen opp (jf. bet. 4) bryte alle broer se bro | isen er brutt se is (e. ty.) bryte staven over noe(n) ɔ:fordømme skånselløst (eg. om dommeren som brakk sin stav over den dødsdømtes hode som tegn på at hans embetsgjerning var utført) (e. ty.) bryte sitt hode, sin hjerne med noe spekulere lenge og intenst på noe | (mus.) brutt akkord akkord hvor tonene ikke slås an samtidig men én etter én (nedenfra) | han bryter på (det) tysk(e) ɔ:taler med tysk aksent | et glassprisme bryter lyset, lysstrålene ɔ:gir det (dem) en annen retning | en brutt linje 2 (intrans., om bølge) danne topp som (pga. motstand) styrter forover ned i bølgedalen: sjøene, bølgene brøt | det brøt selv på dypt vann meningene brytes det er kamp mellom tilhengere av forskjellige meninger; jf. brytning3 3 overskride en viss grense: bryte ((i)gjennom) lydmuren | han har brutt nye veier innen biologien 4 svekke gjøre til intet: moloen bryter bølgene | hans motstandskraft var brutt | sykdom og motgang brøt ham ned –gjøre slutt på (jf. avbryte): bryte en forbindelse, et samarbeid, en tradisjon | bryte lag bryte opp og forlate samvær, selskap | tausheten ble brutt | han brøt (løpet) da det gjenstod 500 m (i ballspill) bryte et angrep | bryte motstanderens serve ɔ:ta poeng i hans servegame | han brøt (over tvert) med familien | en ordning som bryter med (er (helt) forskjellig fra) all tidligere praksis 5 unnlate å oppfylle: bryte en avtale, et løfte, sitt ord | de brutte løfters politikk (ordtak) nød bryter alle lover i en nødssituasjon er alt tillatt 6 trykke presse sprenge: han bendte og brøt for å få steinen løs | bryte håndbak | bryte ta ryggtak, delta i bryting 2 B ((med adv., se også visse uttr. under A)) 1 av bryte av en kvist | bryte av (slutte) midt i en setning 2 frem svetten brøt frem på pannen | dagen brøt frem 3 igjennom solen brøt igjennom (skydekket) | han har brutt (vanligere: slått) igjennom som forfatter (jf. gjennombrudd) 4 inn fienden brøt inn i landet | bryte seg inn et sted (uberettiget) bane seg adgang ved skadeverk, dirk e. l., jf. innbrudd | bryte inn i en samtale 5 løs bryte løs en stein | stormen, uværet brøt løs 6 ned bryte ned et gjerde (jf. nedbryte) | bryte ned moralen, respekten for lov og rett | giftstoffer som ikke brytes ned 7 opp bryte opp en stubbe | bryte opp et pengeskap | gjestene brøt opp ɔ:forlot selskapet 8 sammen stillaset brøt sammen ɔ:styrtet sammen pga. overbelastning | forhandlingene, telefonsystemet har brutt sammen | han brøt sammen i gråt 9 ut bryte ut en stein av muren | bryte seg ut av et fengsel | løperen brøt ut av feltet | bryte ut av isolasjonen, av en (menings)gruppe, et politisk parti | det brøt ut brann, krig, opprør, sykdom | bryte ut i latter norr. brjóta, muligens oppr. lydord
bryterbryter subst. -en, -e1 utøver av bryting i bet. 2 (fam.) kraftig kar: en svær bryter 2 apparat til å slå av og på noe med, særl. elektrisk strøm: vri om bryteren avl. av bryte
brytingbryting subst. -en1 det å bryte 1 (jf. brytning 1): bryting av stein 2 form for nevekamp med grep rundt kropp og armer: verdensmester i bryting vbsubst. til bryte
brytningbrytning subst. -en, -er1 lysets, radiobølgers brytning (jf. bryte A 1) 2 spalting av en vokal til en stigende diftong (f. eks. norr. hjalpa, hialpa t. forskj. fra ty. helfen, eng. help) 3 kamp uenighet: en tid med sterke brytninger mellom samfunnsklassene | meningsbrytning vbsubst. til bryte
brytningsfeilbrytningsfeil (jf. brytning 1)brytningsfeil i øyet
brytningsindeks
brytningsindeks brytningsforhold (dvs. forholdet mellom strålenes bølgehastighet før og etter brytning)
brødbrød subst. -et, -1 bakverk av mel og vann: mørkt, hvitt brød | fint, grovt brød | tørt brød ɔ:uten fuktighet (t. forskj. fra ferskt) el. uten smør | vann og brød se vann I 1;, jf. flatbrød | kjøpe et brød | brød og loff | varm pølse med brød | et stykke brød | han tjener ikke engang til smør på brødet smuler er også brød se smule I | gi bakerens barn brød se baker | få, gi stener for brød ɔ:noe verdiløst, unyttig i stedet for noe verdifullt, nyttig (e. Matt. 7.9, Luk. 11.11) (fam.) dette gi(ve)r ikke brød dette kommer det ikke noe ut av 2 nødvendige eksistensmidler levebrød: det daglige brød | tjene sitt brød | den enes død, den annens brød den ene gir ved sin død plass for en annen | ta brødet ut av munnen på en berøve en hans levebrød (e. lat.) brød og sirkus 'mat og moro' (som de herskende holder en i live og i ånde med for å avlede ens tanker fra viktigere ting, f. eks betimelige reformer) | han har mange i sitt brød ɔ:i sin tjeneste norr. brauð; eg. 'noe gjæret'
brødbakkbrødbakk, brødbakke2. ledd bakk I
brødbille
brødbille borebillen Stegobium paniceum
brødblings
brødblings (fam.)
brøddeig
brøddeig sette en brøddeig
brødebrøde subst. -novertredelse av moralske bud synd: sone sin brøde da., besl. med brudd
brødebetynget
brødebetynget adj. -ede(litt.) skyldbetynget
brødefull
brødefull han har en brødefull fortid | en brødefull (skyldbetynget) mine
brødfabrikk
brødfabrikk stort industrielt brødbakeri
brødfrukt
brødfrukt den brødformede frukt av brødfrukttreet (Artocarpus incisa)
brødfø
brødfø skaffe de nødvendige fødemidler (oppr. brødkorn): landet kan ikke brødfø seg selv
brødkorn
brødkorn korn som brukes til, som er egnet til brødmel
brødkurv
brødkurv 1 kurv til brød 2 buksoppen Crucibulum leve
brødløs
brødløs som mangler levebrød: oppsigelsene gjorde over 500 mennesker brødløse
brødmåltid
brødmåltid lettere måltid uten varm mat og med brød som hovedbestanddel
brødnid
brødnid det å misunne en annen hans inntekter
brødristerbrødrister subst. -en, -eapparat til risting av brødskiver 2. ledd avl. av riste III
brødsbrytelse
brødsbrytelse subst. -n, -rdet å bryte brødet ved utdeling av alterens sakrament
brødskrift
brødskrift subst. -en(typ.) de (mindre) skrifttyper som vanligvis brukes i fortløpende skrift skrift trykt med slike typer e. ty.; eg. 'skrift som typografene tjente sitt brød med'
brødsmule
brødsmule de eide ikke brødsmulen i huset
brødstudium
brødstudium studium man gjennomgår for å få et levebrød
brøggeritt
brøggerịtt subst. -enuranmineral (varietet av uranitt) e. den no. geolog W. C. Brøgger 1851–1940
brøkbrøk |brøk(k)|subst. -en, -ertall som uttrykker et antall deler av en enhet: ³/₄ er en brøk, hvor 3 kalles teller og 4 nevner | regne med brøker | ekte brøk brøk hvor telleren er mindre enn nevneren | uekte brøk brøk hvor telleren er større enn nevneren | brudden brøk se brudden nty., sm. ord som brokk; eg. 'brutt tall'
brøkdel
brøkdel liten del: på en brøkdel av et sekund var det over
brøkstrek
brøkstrek strek mellom teller og nevner
brølbrøl subst. -et, -brøling (især om den enkelte gang): løvens brøl | han gav fra seg et voldsomt brøl | latterbrøl | Kollen-brølet | stormens, bølgenes brøl til brøle
brøle
brøle v. -te-ingutstøte en sterk og dyp lyd: løven brølte | han gikk omkring som en brølende løve ɔ:var i et forferdelig humør | sersjanten brølte en ordre | lillebror brølte ɔ:gråt voldsomt | stormen brølte | med brølende motor visstn. fra nty.; lydord
brølape
brølape, brøleapeamerikansk ape i slekten Alouatta (særl. som skjellsord) brølende person
brøler
brøler subst. -en, -e1 ku som lider av brølesyke 2 (fam.) grov feil, tabbe avl. av brøle; i bet. 2 muligens eg. 'noe som er så graverende at det brøler mot en' el. e. eng. howler feil så graverende at den fremkaller (latter)-brøl
brølesyke
brølesyke eggstokklidelse hos ku, som fremkaller uro (brøling) og vedvarende brunst
brølhals
brølhals skrikhals
brønn
brønn subst. -en, -er1 kunstig hull (fordypning, sjakt) hvor det står (grunn)vann: grave brønn | hente vann i brønnen boret hull til utvinning av olje el. gass 2 åpent rom på dekk mellom bakk og midtskipsoverbygning rom i (skips)bunn til oppsamling av vann rom (på skip og i land) til å oppbevare levende fisk i 3 senket felt i sin alm., f. eks. på terminalbord, i bagasjerom på bil norr. brunnr, besl. med brenne; eg. 'noe sydende'
brønnbåtbrønnbåt båt for transport av levende fisk (jf. brønn 2)
brønndreping
brønndreping (e. eng.) stansing av utblåsning fra petroleumsbrønn
brønnhode
brønnhode topp av petroleumsbrønn, med utstyr
brønnhodepris
brønnhodepris pris på det utvunne produkt beregnet ved brønnhode
brønnpisser
brønnpisser subst. -en, -e(fam.) en som på fordulgt måte 'forgifter' et miljø: politiske brønnpissere e. isl., norr. brunnmigi
brønnvindebrønnvinde 2. ledd vinde I
brønsle
brønsle subst. -n, -rkurvplante i slekten Bidens besl. med brenne, brensel e. plantens branngule saft
brøst
brøst -enel.subst. -et, -ufullkommenhet feil: moralske brøst sideform til brist
brøstfeldig
brøstfeldig |el. -fẹldi|adj. -forfallen skrøpelig: et brøstfeldig møblement eg. 'som er ved å falle pga. brøst'
brøstholden
brøstholden adj. -t-dne, urettferdig behandlet forfordelt: føle seg brøstholden ved noe av brøst og perf. pt. av holde; eg. 'dårlig holdt'
brøte
brøte v. -et-ningvelte (tømmer) i elven og fløte dial. form av bryte
brøytebrøyte v. -et-ingrydde, bane (vei): veien ble brøytet etter snøfallet | brøyte løype | brøyte (seg) vei gjennom folkemengden | brøyte seg frem | brøyte (seg) åker besl. med bryte
brøytekant
brøytekant snø som er kastet til side av brøytebil e. l.: høye brøytekanter
brøytestikke
brøytestikke stikke som markerer brøytebredde
brå
brå -tt, -adj.1 utålmodig og bråsint hastig: han er brå av seg 2 som skjer plutselig, uventet: gjøre en brå bevegelse | en brå død | det ble brått slutt | det kom så brått på ham | en brå (skarp) sving 3 (i sammenlignende uttr., mest dial.) neste gang han svarte, var han ikke brått (fullt) så sikker norr. bráðr hissig, hastig
brå-
brå- med bet. 'plutselig' (f. eks. -bremse, -sint) el. som forsterkende forledd til visse adj. (f. eks. -kjekk)
brådyp
brådyp Ⅱ adj. -than druknet et sted hvor det var brådypt
brådyp
brådyp Ⅰ subst. -etkomme ut på brådypet
brådø
brådø kua brådøde
bråfart
bråfart sette av sted i en bråfart
bråhast
bråhast det har da ikke slik bråhast!
bråhetbråhet subst. -ense -het
bråkbråk Ⅱ subst. -et1 larm spetakkel: bråket fra gaten | hold opp med det bråket! | skrik og bråk jf. husbråk2 vanskeligheter opphevelser: det er ikke noe å lage bråk for | ha bråk med noe(n) til bråke II
bråkbråk Ⅰ -enel.subst. -a, brækerbråkebenk bråkemaskin til bråke I
bråkastbråkast plutselig hopp, (vind)kast: gjøre et bråkast se brå-
bråkebråke Ⅱ -et el. v. -te-ing1 lage larm: motorsykler bråker | han var svært bråkende av seg 2 lage vanskeligheter: det er ingenting å bråke for besl. med brake
bråke
bråke Ⅰ v. -et-ing1 brekke linstengler på en spesiell rillebenk (bråkebenk) 2 myke lær i et spesielt apparat (lærbråk) mnty.
bråkebøtte
bråkebøtte -bøtta(fam.) støyende person
bråketbråket, bråketeadj. -etebråkende støyende: en bråket(e) klasse avl. av bråk II
bråkjekk
bråkjekk litt for frisk og freidig: bråkjekke unggutter | bråkjekk opptreden
bråkmakerbråkmaker subst. -en, -een som steller til bråk (1 og 2) se -maker
bråmett
bråmett plutselig mett: mat man blir bråmett av
bråmoden
bråmoden hurtig, plutselig moden: en bråmoden jentunge som viser slik modenhet: en bråmoden debut(bok)
bråne
bråne -etel.v. -te-ing(om snø og is) smelte norr. bráðna, av et pt. bráðinn av *bráða, besl. med bræða smelte, tjærebre
bråsinne
bråsinne fare opp i bråsinne
bråsott
bråsott dødelig infeksjonssykdom hos sau
bråtebråte subst. -n, -r1 haug av treavfall, kvist og kvas som brennes: brenne bråte 2 avbrent stykke el. åpen rydning i skog 3 (fam.) stor mengde: en bråte (med) unger norr. broti, avl. av bryte
bråtevisbråtevis adv. (fam.) se -vis
bråvakker
bråvakker så vakker at man blir slått av det ved første øyekast: en bråvakker jente
bråvending
bråvending det er ikke gjort i en bråvending ɔ:ikke så snart gjort