bokmål
bokmål 1 litteraturspråk: bokmål og talemål 2 det skriftspråk som ble til i 1938 ved en omformning av riksmålet (se riksmål 2) i retning av nynorsk og folkemål, for tiden det ene av Norges to offisielle språk også (især tidligere) brukt om den radikale variant av 1917-rettskrivningen moderat bokmål bokmål som (i hovedsaken) ikke fjerner seg mer fra riksmål enn den offisielle rettskrivning krever | radikalt bokmål bokmål som gjennom tilnærmingsformer fjerner seg påfallende fra riksmål, bokmål med nynorskpreg eg. 'det språk som bøkene er skrevet på', jf. norr. bókamál latin; fra 1929 offisiell betegnelse istf. riksmål

bokmålisering
bokmålisering subst. -endet at nynorsken preges av ord og uttrykk fra bokmålet

boknafisk
boknafisk fisk som er halvtørret ved å ha hengt i friluft 1. ledd dial. bokne bli (halv)tørr, avl. av boken

bokollektiv
bokollektiv jf. kollektiv I 1

bokorm
bokorm person med voldsom interesse for bøker e. ty.; eg. om billelarve som lever i gamle bøker

bokreditt
bokreditt forbrukerkredittsystem for kjøp av innbo 1. ledd bo I

boks
boks subst. -en, -er1 mindre metallbeholder: en boks fiskeboller | fiskeboller i boks | legge ned på boks hermetisere (fam., om ferdig film- (og lyd)opptak) fjernsyn, musikk på boks | få filmen i boks få gjort opptakene ferdig; (i videre anvendelse) ha alt i boks 2 låsbart lite skap: bankboks, postboks | Kunnskapsforlagets postboksadresse er Boks 4432 Nydalen, 0403 Oslo 3 lite avlukke til et bestemt formål: telefonboks, tenkeboks, utvisningsboks, vitneboks 4 skurlast av (forholdsvis) kvadratisk tverrsnitt 5 innrammet (kvadratisk) felt på bok-, avis-, bladside med stoff som supplerer teksten eng., oppr. gr. pyksis (eske av) buksbom

bokse
bokse v. -et-ingkjempe med nevestøt etter visse regler: norgesmesterskapet i boksing slå med knyttneven: han bokset til ham i maven | målmannen bokset ballen ut eng.; visstn. sm. ord som bakse

boksemat
boksemat hermetikk

bokser
bokser Ⅰ |båkˋser; i bet. 2 båkˊser|subst. -en, -e1 idrettsmann som driver boksing 2 medlem av grupper som stod bak 'bokseroppstanden' (en fremmedfiendtlig reisning) i Kina 1900 eng. avl.; ○bokse

bokser
bokser Ⅱ |båkˊser|subst. -en, -ehund av tysk rase (krysning av bulldog og terrier) ty. visstn. avl.; ○bokse

boksering
boksering ring I 2

boksermotor
boksermotor |båˊkser-|stempelmotor med to (horisontale) sylinderrekker i samme plan eng.; 1. ledd sm. ord som bokser I

boksershorts
boksershorts |båˊkser-|underbukser av fasong som boksernes kampbukser

boksesprit
boksesprit sprit i fast form på boks

bokskalv
bokskalv art kromgarvet kalvelær, særl. brukt som overlær i støvler og sko e. eng. box calf, e. en London-skomaker Joseph Box

bokskamera
bokskamera fotoapparat i kasse-, eskeform, med rullbar film

bokskorpion
bokskorpion edderkoppdyret Chelifer cancroides som lever i gamle bøker

bokskred
bokskred stort billigsalg av bøker

boksleie
boksleie til boks 2

boksmører
boksmører dårlig forfatter

bokspråk
bokspråk skriftspråk (mer el. mindre unaturlig) skriftspråkpreget talespråk: han talte et stivt bokspråk

bokstav
bokstạv subst. -en, -erskrifttegn som alene el. sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd alfabettegn: bokstaven E | store og små bokstaver | latinske bokstaver | skrive ord med stor bokstav ɔ:forbokstav (som betegnelse for tallstørrelse) regne med bokstaver (typ.) type (e. lat. littera) lovens bokstav lovteksten (ofte t. forskj. fra lovens ånd) | etter bokstaven etter ordlyden, bokstavrett norr. bókstafr,e. ags.; om 2. ledd se stav 2

bokstavelig
bokstạvelig adj. -i bokstavelig forstand, mening nøyaktig etter ordene | det skal ikke forstås bokstavelig | han ble bokstavelig talt (rett og slett) kastet ut avl. av bokstav, se -lig

bokstavere
bokstavẹre v. -te-ingstave, skrive (et ord på en viss måte) avl. av bokstav e. ty.

bokstavhummer
bokstạvhummer den hummerlignende kreps Nephrops norvegicus sjøkreps

bokstavrett
bokstạvrett en bokstavrett gjengivelse

bokstavrim
bokstạvrim rim som består i at to trykksterke ord begynner med samme konsonant el. lik el. forskjellig vokal (f. eks. frekk og freidig, evig og alltid) allitterasjon

bokstavskjeks
bokstạvskjeks kjeks av form som en bokstav

bokstavskrift
bokstạvskrift subst. -en(t. forskj. fra stavelses- og billedskrift)

bokstavtrell
bokstạvtrell person som slavisk holder fast ved et dogme, etterlever skrevne regler

bokstavtro
bokstạvtro blind tro på (religiøs) lære

boksøl
boksøl øl tappet på boks av aluminium e. l.

boktrykk
boktrykk subst. -ettrykk fra opphøyede trykkelementer (typer, klisjeer o. l.)t. forskj. fra dyptrykk

boktrykkeri
boktrykkeri subst. -et, -erboken er trykt i N.N.'s boktrykkeri se -eri

boktrykkerkunst
boktrykkerkunst den kunst å fremstille trykksaker: Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten

bokverden
bokverden 1 litteratur 2 bok- og forlagsvesen

bokverk
bokverk større litterært verk, oftest i flere solid utstyrte bind: Grimbergs verdenshistorie er et prektig bokverk | kjøpe et bokverk på avbetaling

bol
bol Ⅱ subst. -et, -1 rede, bolig for visse dyr (hveps, humle, mus, orm) (neds.) reir 2 (om norr. forh., som sisteledd i sms.) jord av en viss størrelse, som gir et visst beløp i leie: markebol, månedsmatsbol norr. ból bosted, leie

bol
bol Ⅰ subst. -en, -er1 kropp uten lemmer tilsv. del av klesplagg: strikke bolen før ermene 2 stamme uten grener norr. bolr, bulr; besl. med ball I

bold
bold |-ld|adj. -t(poet. el. spøkef.) tapper: den bolde ridder | alle disse bolde verdensforbedrere mnty.; sa. ord som norr. ballr dristig, farlig

bole
bole -etel.v. -te-ing(foreld., bib.) bedrive utukt mnty.

boler
boler subst. -en, -e(foreld. bib.) mann som bedriver utukt elsker

boleri
boleri subst. -et, -erse -eri

bolero
bolẹro subst. -en, -er1 spansk dans i tredelt takt musikk med slik rytme 2 damehatt og jakke av spansk snitt sp., uviss oppr.

bolerske
bolerske subst. -n, -r(foreld., bib.) jf. boler se -ske

bolide
bolịde subst. -n, -rildkule meteor av lat. bolus kule, og gr. eidos utseende

bolig
bolig subst. -en, -erhus el. leilighet hvor man bor fast: skaffe seg en bolig | det følger fri bolig med stillingen | (i sms.) ene-, tomanns-, sommer-o. fl. sjelens bolig | ånden tok bolig i et menneske avl. av bo I med suffikset-lig, -lek tilsv. nyno. -leik

boligadresse
boligadresse adresse til bolig i bygning med flere boliger, iht. et offentlig system

boligareal
boligareal 1 selve boligens (det isolerte hus') gulvflate 2 boligområde: store boligarealer

boligblokk
boligblokk se blokk I 2

boligbyggelag
boligbyggelag andelslag med formål å bygge og forvalte boliger

boligfelt
boligfelt boligområde

boligflate
boligflate boligareal 1

boligmasse
boligmasse samlet antall boliger sett som en enhet: fornyelse av boligmassen

boligmiljø
boligmiljø bomiljø

boligområde
boligområde område med (el. bestemt for) boligbebyggelse (t. forskj. fra industriområde)

boligplattform
boligplattform oljeplattform med boliger

boligstrøk
boligstrøk strøk med boligbebyggelse (t. forskj. fra forretningsstrøk, industristrøk o. l.)

boligsøkende
boligsøkende adj. (ofte i substantivisk bruk) de boligsøkende

boline
boline (sjøu.) tau som under bidevindsseilas holder lo lik på skværseil fremover nederl. el. eng.

bolivar
bolịvar -en, -er |-vạrer|venezuelansk myntenhet (= 100 centesimos) e. den sydamer. politiker og frihetshelt Simón Bolívar 1783–1830

bolivianer
boliviạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Bolivia se -ianer

boliviansk
boliviạnsk -adj.se -sk

bolk
bolk subst. -en, -er1 del stykke: første bolken (spes. om avdeling av de gamle norske lovbøker): kristendomsbolken, kongebolken 2 målenhet for hampesnøre (ca. 48 favner) norr. bǫlkr

bolle
bolle Ⅱ subst. -n, -r1 mykt, rundaktig bakverk: bake boller til fastelavn | hveteboller, kokosboller (fam.) nå skal det bli andre boller ɔ:en strengere ordning, 'annen dans' 2 malt kjøtt el. fisk (farse) i rundaktig form: kjøttboller, fiskeboller ty. 'rundt hvetebrød'; eg. sm. ord som bolle I

bolle
bolle Ⅲ subst. -et(refl., fam.) bolle seg riktig kose seg, ha det makelig visstn. eg. 'rulle seg (velbehagelig) sammen';jf. sv. bolla ihop sig, ty. sich zusammenballen

bolle
bolle Ⅰ subst. -n, -rrundt, dypt kar terrin: suppebolle, punsjebolle norr. bolli,besl. med ball I;eg. 'noe rundt'

bolledeig
bolledeig til bolle II

bollefjes
bollefjes (fam.) til bolle I

bollet
bollet, bolleteadj. -eteet bollet(e) ansikt

bolne
bolne se bulne

bolognese
bolognese |bålånjẹse|subst. -nkjøtt- og grønnsaksaus med tomat og løk, brukt til pasta ital. 'bolognesisk'

bologneser
bologneser |bålånjẹser|subst. -en, -e1 innbygger av Bologna i Italia 2 bologneserhund

bologneserflaske
bolognẹserflaske flaske som tåler hard påkjenning fra yttersiden, men ingen fra innersiden

bologneserhund
bolognẹserhund hvit miniatyrhund av italiensk rase

bolognesisk
bolognẹsisk adj. -som angår Bologna se -isk

bolognisk
bolọgnisk adj. -bolognisk fosfor fosforescerende bariumsulfid e. en alkymist fra Bologna ca. 1600

bolometer
bolomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av strålingsvarme av gr. bole kast, stråle, og -meter

bolometrisk
bolomẹtrisk -adj.se -isk

bols
bols subst. -en, -(fam., mest foreld.) krone: 100 bols forkortet form av bolsjevik 2

bolsjevik
bolsjevịk subst. -en, -er1 russisk revolusjonær kommunist (i tiden omkring revolusjonen brukt t. forskj. fra mensjevik) 2 (spøkef.) grønnlig enkroneseddel som sirkulerte i tiden 1917–26 (jf. rødegardist) russ. avl. av bolsje mer;eg. 'flertallsmann'

bolsjevikisk
bolsjevịkisk -adj.se -isk

bolsjevisme
bolsjevịsme subst. -nse -isme

bolsok
bolsok subst. en (mest dial.) botolvsmesse (17. juni) norr. botolfsvaka

bolster
bolster subst. -et, -tre1 pute (under)dyne 2 tettvevet tøy av bomull, lin el. jute, særl. brukt til dyne-, pute- og madrasstrekk norr. bólstr

bolstre
bolstre Ⅰ v. -et-ingforsyne seng med bolster

bolstre
bolstre Ⅱ v. -et-ingstøtte, underbygge eng.; sm. ord som bolstre I

bolt
bolt Ⅱ subst. -en, -er1 sylindrisk metallstykke, oftest med gjenger til mutter og/el. hull til splint: husken er opphengt i en solid bolt 2 loddebolt mnty.

bolt
bolt Ⅰ subst. -en, -erforsterkende seilduksstrimmel el. taustykke på seilduk mnty. bolte rull, balle;besl. med bylt

bolte
bolte v. -et-ingfeste med bolt(er): bolte (fast) noe

bolteklatring
bolteklatring fjellklatring hvor det slås inn bolter til feste for hender og føtter

boltepistol
boltepistol pistol til å skyte inn bolter i hardt materiale med

boltesaks
boltesaks saks til kapping av bolter, armeringsstål o. l.

boltit
boltit subst. -en, -ervadefuglen Charardrius morinellus i lofamilien pomeransfugl fjell-lo 1. ledd visstn.bol II; 2. ledd lydord

boltre
boltre subst. -et(refl.) tumle (seg) i lek: barna boltret seg på gressplenen | her kan vi riktig boltre oss slå seg løs og være i sitt ess: taleren boltret seg som fisken i vannet avl. av eldre bolte støye, tumle

boltstikkel
boltstikkel subst. -en, -stiklergraveringsredskap e. ty.

boltsveising
boltsveising buesveisemetode til hurtig festing av bolter o. l.

bolus
bolus subst. -enfinkornet jernholdig leirart lat.

bolverk
bolverk |båll-|subst. -et, -vegg av nedrammede tre-, jern- el. betongpæler til støtte av terrenget langs en strandlinje; (foreld.) skanse palisadeverk // forsvar vern: enkelte mente at nazismen kunne danne et bolverk mot kommunismen sen norr. bolvirki, mnty.; 1. ledd sm. ord som bol I

boløks
boløks smalegget øks til tømmerfelling 1. ledd norr. bola hugge av

bom
bom Ⅳ interj. bom! der sprang det i luften lydord

bom
bom Ⅲ adv. (brukt forsterkende) sitte, stå, tie bom stille | sitte bom fast se bomsterk, bomstille

bom
bom Ⅱ subst. -mmen, -mmerskudd som ikke treffer målet: skyte bom (fam.) galt svar: det ble bom; bomtur: gå bom av bom IV

bom
bom Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 tykk stang (især til feste el. sperring): storseilet er festet i masten og i bommen | lossebom, slepebom | bommene i en gymnastikksal | øvelser på bom | han er best i bom ɔ:bomøvelser | bommen ved en jernbaneovergang beslutningen satte (en) bom (en stopper) for all videre virksomhet 2 kontrollstasjon med lignende funksjon, jf. bomstasjon mnty.; sa. ord som ty. Baum tre

bomaskin
bomaskin (mest nedsett.) bolig med alle mulige tekniske innretninger steril kjempeboligblokk

bomavgift
bomavgift jf. bompenger

bombarde
bombạrde subst. -n, -r1 middelaldersk kastemaskin 2 grov munnladningskanon av eldste type mlat.; avl. av lat. bombus drønn, gr. bombos

bombardement
bombardement |-mạng|subst. -et, -erdet å bombardere beskytning fr. avl.; ○bombardere

bombarder
bombardẹr subst. -en, -er1 (hist.) soldat som betjente bombarde 2 befalingselev i artilleriet ty., fr.

bombarderbille
bombardẹrbille løpebille som kan sende ut svovelholdig gass fra kjertler ved analåpningen

bombardere
bombardẹre v. -te-ingbeskyte intenst og vedholdende med tungt skyts: byen ble bombardert med raketter og artilleri (med svekket bet.) bombardere et medium med (strålings)partikler | månen ble bombardert av meteoritter | bombardere en med tomater og råtne egg journalistene bombarderte ham med spørsmål fr. avl. av bombarde

bombardon
bombardon |-dạ̊ng|subst. -en, -er1 Ess- el. F-tuba 2 orgelstemme ty., fr.; ital. utvidet form av bombardo sm. ord som bombarde

bombasin
bombasịn -etel.subst. -en, -eret glatt ull-el. silkestoff fr., sm. ord som bommesi

bombasje
bombạsje subst. -nutbulning (især av bunn og lokk på hermetikkboks med bedervet innhold) fr. avl. av bomber bule ut

bombast
bombạst subst. -enordskvalder svulstige fraser eng.; eg. 'bomullsvatt til vattering av klær'; sa. ord som gr. bombyks bomull

bombastisk
bombạstisk adj. -svulstig frasefylt: en bombastisk tale se -isk

bombe
bombe Ⅰ subst. -n, -r1 hult legeme fylt med sprengstoff el. annet ødeleggelsesmiddel: flyveren slapp bomber over fiendtlige stillinger | attentatmennene hadde plassert en bombe under presidentens bil | tidsinnstilt bombe; jf. bombekaster, røkbombe, stinkbombe nyheten kom, slo ned som en bombe ɔ:fullstendig overraskende | la bomben springe; jf. prisbombe, sexbombe 2 rund flekk i tøymønster: blått slips med røde bomber 3 isbombe fr.; oppr. gr. bombos drønn

bombe
bombe Ⅱ v. -et-ingangripe med bomber fra fly: byen ble bombet sønder og sammen avl. av bombe I

bombeangrep
bombeangrep (fra fly)

bombeattentat
bombeattentat jf. bombe I 1

bombefly
bombefly (især om større, tyngre fly, jf. jagerbombefly)

bombekaster
bombekaster våpen til skyting med tyngre granater

bomber
bomber subst. -en, -e1 person som utløser bombene fra et fly 2 bombefly (mest i sms.) jager-, stup- o. fl.

bomberetter
bomberetter subst. -en, -ebomber 1

bomberom
bomberom bombesikkert tilfluktsrom

bombesikker
bombesikker et bombesikkert tilfluktsrom (fam.) det er bombesikkert ɔ:helt sikkert, bomsikkert

bombesikte
bombesikte (i fly)

bombetrussel
bombetrussel trussel om bombeattentat

bombåt
bombåt (utenl., mest hist.) båt med innfødte som kom ut til skipene for å selge varer e. eng., til bomme III

bomfast
bomfast jf. bom III

bomiljø
bomiljø miljø i boliger el. boligstrøk: arbeide for gode bomiljøer

bomkrykke
bomkrykke kryssformet bomstøtte på seilbåt med beslåtte seil

bomløfter
bomløfter tau til å løfte ytre ende av (laste)bom med

bomme
bomme Ⅰ subst. -n, -rrundt el. ovalt treskrin til å ha mat i norr. bumba tromme

bomme
bomme Ⅲ v. -et-ing(fam.) be om å få el. få låne: bomme røyk av en | bomme en for penger eng. bum

bomme
bomme Ⅳ v. -et-ingstenge med bom: bomme en vei

bomme
bomme Ⅱ subst. -etikke treffe: bomme på skiven | orienteringsløperen bommet på posten med 150 meter// svare, gjette, tippe feil: jeg bommet på to av spørsmålene avl. av bom II; eg. 'drønne, skyte'

bommen
bommen subst. best. form sg. (fam., bare i uttr.) gå på bommen være uten arbeid og leve av å bomme eng., jf. bomme III

bommende
bommende adv. bom III: skruen satt bommende fast

bommer
bommer subst. -en, -e(fam.) person som bommer penger eng., avl. av bomme III

bommert
bommert Ⅰ subst. -en, -erfeil feilgrep: gjøre, begå en bommert av foreld. bommer drønnende skudd

bommert
bommert Ⅱ subst. -en, -er(foreld.) stort drikkeglass eng. bumper

bommesi
bommesịsubst. -en, -erdiagonalvevet bomullsstoff mnty., mlat., gr. bombyks bomull

bomolje
bomolje olivenolje (særl. av simplere kvalitet) nty.; eg. 'treolje', jf. bom I

bompengefinansiering
bompengefinansiering (av vei, bro, tunnel)

bompenger
bompenger kjøreavgift som betales ved veibom, bomstasjon e. l.

bomring
bomring system av bomstasjoner ved innfartsveier

boms
boms subst. -en, -(fam.) person som bommer penger (koll.) bomsen i havnestrøket eng. pl. av bum bommer, løsgjenger

bomse
bomse se bumse I, bumse II

bomsikker
bomsikker helt sikker til bom I

bomskudd
bomskudd skudd som ikke treffer tiltaket var et bomskudd ɔ:mislyktes (totalt), var et feilgrep

bomstasjon
bomstasjon stasjon (større anlegg) for bompengebetaling

bomsterk
bomsterk meget sterk nty.; eg. 'sterk som et tre', jf. bom I, bom III

bomstille
bomstille helt stille: tie bomstille nty.; eg. 'stille som et tre, en stokk', jf. bom I, bom III

bomtelt
bomtelt presenning, telt spent over bom i seilbåt

bomtur
bomtur vending da man ikke finner det man leter etter el. ikke får utrettet det man har tenkt: fiskerne hadde hatt bomtur

bomull
bomull |bomm-|1 plante i slekten Gossypium: dyrke bomull 2 ullaktig (produkt av) hår fra bomullsplantens frø: en genser av bomull | være kledd i bomull jf. vatt pakke meninger inn i bomull nty.; eg. 'treull' ( jf. bom I); muligens påvirket av gr.bombyks bomull

bomullspinne
bomullspinne pinne med bomull i endene, til å rense med

bomvei
bomvei vei hvor det må betales bompenger

bon
bon |bång|adv. (spøkef.) sorgløst: ha det, leve bon fr. 'godt'

bona fide
bona fide i god tro ærlig og redelig lat.

bona officia
bona offịcia utenforståendes megling mellom stridende stater lat. 'gode tjenester'

bonapartist
bonapartịst subst. -en, -ertilhenger av huset Bonaparte medlem av fransk politisk parti som vil gjenopprette keiserdømmet se -ist

bonapartistisk
bonapartịstisk adj. -som angår el. støtter bonapartistene se -isk

bonbon
bonbon se bongbong

bonde
bonde subst. -n, bønder1 gårdbruker bondens hest og bondens havre uttr. for at to virksomheter har samme eier, slik at regnskapsmessige mellomværender blir fiktive 2 (i sjakk) en av de åtte brikkene av laveste verdi norr. búandi, bóndi eg. '(fast)boende'

bondeanger
bondeanger anger over å ha begått en dumhet (i rus) e. sv.

bondebygd
bondebygd (fam.) langt ute på bondebygda

bondebønne
bondebønne hestebønne

bondeegg
bondeegg (fam.) gårdsegg

bondefange
bondefange lure ved grove knep overrumple: opposisjonen følte seg bondefanget av regjeringen dannet av bondefanger

bondefanger
bondefanger subst. -en, -eperson som narrer penger fra uerfarne og godtroende mennesker (eg. fra tilreisende bønder) e. ty.

bondefangeri
bondefangeri subst. -et, -erbondefangers virksomhet bruk av grove knep (jf. bondefange) se -eri

bondefortelling
bondefortelling Bjørnsons bondefortellinger

bondeful
bondeful lur i handel el. forhandlinger innful

bondejente
bondejente jente fra gård

bondelag
bondelag Norges bondelag faglig sammenslutning av bønder

bondeland
bondeland (fam.) landsbygd: langt ute på bondelandet

bondemøbler
bondemøbler møbler i bondestil

bondepike
bondepike 1 bondejente 2 tilslørte bondepiker dessert av støtt kavring, syltetøy og krem

bondepraktika
bondepraktika pl. (hist.) små almanakkskrifter for landmannen se praktika

bondereisning
bondereisning 1 bondestandens kamp for makt i samfunnet: norsk bondereisning 2 bondeoppstand

bonderisere
bonderisẹre |bånd-|v. -te-ingrustbehandle med fosfatoppløsning (jf. parkerisere) eng.; visstn. e. prosessens opphavsmann

bonderokokko
bonderokokko norsk rokokkopreget møbelstil fra 1700-tallet

bonderose
bonderose 1 art peon 2 rose i rosemaling

bondesjakk
bondesjakk et brettspill for to, hvor man istf. å flytte brikker setter sitt merke på rutepapir, og hvor den har vunnet som oppnår fem merker på rad

bondeskog
bondeskog skog eiet av bonde gårdsskog

bondesmør
bondesmør hjemmekjernet smør gårdssmør

bondestil
bondestil landsens (møbel)stil

bondestudent
bondestudent (hist.) student fra landet

bondetamp
bondetamp se tamp 3

bondevett
bondevett (mest i forb.) sunt bondevett sunt vett, skjønn

bondsk
bondsk -adj.(særl. om fremtreden) klosset plump avl. av bonde, se -sk

bondskhet
bondskhet subst. -ense -het

bone
bone v. -et-ing(se også boning)innsette og polere (flate) med en spesiell voks el. væske: bone et gulv nty.

bonett
bonett |bånẹtt|subst. -en, -er1 (hist.) ekstraseil festet under annet seil 2 beskyttelsesforhøyning av sandsekker på brystvern fr., eg. f.-dannelse til bonnet lue; bet. 1 fra eng., nederl.

bong
bong subst. -en, -er1 anvisning på statskassen el. en statsbank 2 kvitteringslapp fr., substantivering av bon

bongbong
bongbong |bångbạ̊ng|subst. -en, -ersukkertøy, oftest innpakket ett og ett fr. barnespr., eg. 'godtgodt'

bonge
bonge v. -et-ingslå kassabeløp inn på bong: servitøren bonget (for) tre halve pils

bongotromme
bongotromme enhver av to sammenhengende trommer som spilles med fingrene sp., muligens e. bongofolket i Sudan

bonhomie
bonhomie |bånåmị|subst. -en(litt.) godmodighet fr. avl. av bonhomme

bonhomme
bonhomme |bånạ̊mm|subst. en (litt.) godmodig mann hedersmann fr. (Jacques) Bonhomme spøkef. betegnelse for den jevne franskmann

bonifikasjon
bonifikasjọn subst. -engodtgjørelse skadeserstatning fr., lat. vbsubst.; ○bonifisere

bonifisere
bonifisẹre v. -te-inggi bonifikasjon fr., lat. av bonum godt, og -ficere gjøre

boning
boning subst. -en1 det å bone: boning av et gulv 2 bonet overflate: boningen holdt ikke lenge vbsubst. til bone

bonitere
bonitẹre v. -te-ingbestemme bonitet av til bonitet

bonitet
bonitẹt subst. -en, -er1 kvalitet, særl. av skogsmark og dyrket mark: jord av god, høy, vekslende bonitet 2 jord el. skog av en viss kvalitet: treet vokser best på litt tørre boniteter ty., lat. avl. av bonus god

bonitt
bonịtt subst. -en, -er, bonịtosubst. -en, -ermakrellfisken Katsuwonus pelamis sp. bonito

bonitur
bonitụr subst. -enteknisk bedømmelse av ull jf. bonitet

bonjour
bonjour |bångsjụr|subst. -en, -erdobbeltspent formiddagsfrakk av eldre type med skjøter redingot fr., eg. 'god dag', idet frakken særl. ble brukt som visittantrekk

bon marché
bon marché |bångmarsjẹ|subst. og adj. godt kjøp billig fr.

bonmot
bonmot |bångmạ̊|subst. -et, -ervittighet fr., eg. 'godt ord'

bonsens
bonsens |bångsạng|subst. -en(litt.) sunt vett: vise, mangle bonsens fr.

bon ton
bon ton |bångtạ̊ng|subst. -en(litt.) god tone: det hører med til bon ton fr.

bonum
bonum subst. -et, bonagode: summum bonum det høyeste gode lat., n. av bonus

bonus
bonus subst. -en, -er1 ekstrautbytte (f. eks. andel i overskudd, tillegg til forsikringssum) 2 rabatt (f. eks. nedsettelse av premien for motorvognforsikring ved skadefri kjøring, tilbakebetalt beløp etter kjøp av et visst kvantum varer i et bestemt tidsrom) 3 (kortsp., f. eks. bridge) ekstrapoeng for vunnet doblet spill lat. adj. 'god'

bonvivant
bonvivant |bångvivạng|subst. -en, -er(litt.) levemann fr., eg. 'som lever bon'

bonze
bonze subst. -n, -rbuddhistisk geistlig visstn. jap.

boobytrap
boobytrap |bubytræp|subst. -en, -s(mil.) minefelle eng. 'idiotfelle'; eg. om noe som er anbrakt for å falle ned når en dør åpnes

booge
booge |bugge|v. -et-ingdanse el. spille boogie-woogie

boogiewoogie
boogiewoogie |bugivụggi|subst. -n, -rklaverjazz-stil med gjentatte rullende-punkterte bevegelser i bassen og mer el. mindre improviserende diskant dans til slik musikk amer. eng., til det eldre slangordet boogiefarget (musiker); woogie er et rimord

booke
booke |bokke|v. -et-ing(fag.)1 bestille (billetter, hotellrom): har du booket? 2 notere (bestilling fra): booke en kunde | booke inn en bestilling jf. overbookeeng. avl. av book bok

bookmaker
bookmaker |bukmeiker|subst. -en, -eprofesjonell formidler av veddemål eng.; 1. ledd book (regnskaps) bok, om 2. ledd se -maker

boolsk
boolsk |bulsk (lang u)|adj. -boolsk algebra et logisk-algebraisk system med symboler e. den eng. matematiker og logiker George Boole 1815–64; se -sk

boom
boom |[bum (lang u)]|subst. -en, -ersterk og plutselig kurs- og prisstigning høykonjunktur: boomen under Koreakrigen amer.-eng., muligens lydord

boomerang
boomerạng se bumerang

bo-oppgjør
bo-oppgjør til bo I 2

booster
booster |buster (lang u)|subst. -en, -ehjelpemaskin som regulerer (forsterker, opprettholder) trykk el. spenning sprengladning som setter av hovedladning førstetrinn i flertrinnsrakett amer.-eng. avl. av boost hjelpe fremover

boot
boot |but|subst. -en, -s(især i pl.) type kort lærstøvel eng.

bootlegger
bootlegger subst. -en, -ebrennevinssmugler brennevinsgauk amer.-eng. avl. av bootleg støvelskaft; eg. 'en som smugler brennevin i støvelskaftene'

bop
bop se be-bop

bopel
bopel subst. -en, -er(fast) bosted adresse: være uten fast bopel | fylle ut et skjema med navn og bopel 1. ledd bo I, 2. ledd sa. ord sompæl; eg. om hjørnepæl i gjerdet om en eiendom

boplass
boplass (især) sted hvor folk har bodd i forhistorisk tid: funn av boplasser fra jernalderen

boplikt
boplikt plikt til å bo et bestemt sted, f. eks. på gården man eier: bo-og bruksplikt

bor
bor Ⅰ |bårr bor|subst. -et, -verktøy, redskap til å lage hull med ved at det roterer og skjærer seg el. drives inn norr. borr

bor
bor Ⅲ se nesebor

bor
bor Ⅱ |bor|subst. -etgrunnstoff (kjem. symbol B) dannet ved fork. av boraks

bora
bora |båra|subst. -en, -erkald fallvind fra fjellstrøk (mot fjord el. kyst) ital., besl. med boreal

boraks
boraks -enel.subst. -etborholdig mineral (natrium(tetra)borat) arab. betegnelse for soda

boran
borạn subst. -et, -erforbindelse av bor og hydrogen

borat
borạt subst. -et, -ersalt av borsyre

bord
bord Ⅱ |bor|subst. -et, -1 møbel med vannrett plate på ben el. annet understell: bord og benker | bank i bordet! se banke II 1 | en sjakklandskamp på ti bord det ligger mange saker på statsministerens bord ɔ:mange saker er under behandling | legge pengene på bordet betale kontant – (om spisebord) dekke (på), ta av bordet | føre en, gå, sette seg, sitte til bords | ha vertinnen til bords | drikke en, falle under bordet – (om restaurantbord) bestille bord | dette er ikke mitt bord (også:) det sorterer ikke under meg, det har ikke jeg ansvaret for – (om maten, måltidet) et godt bord | nyte bordets gleder | koldtbord | etter bordet gikk de inn i salongen – (med dels konkret, dels overf. bet.) (kortsp.) spille inn bordet | bordet kom inn og spilte hjerter | bordet fanger utspilt kort må ligge, gjort er gjort, sagt er sagt | legge kortene på bordet se kort I | slå i bordet (som uttrykk for vrede) | ha gode argumenter å slå i bordet med | en så viktig sak kan ikke avgjøres over bordet ɔ:tilfeldig i samtalens forløp, uten forberedelser | øverst (nederst) ved bordet (også:) i den mest (minst) privilegerte stilling, 'først (sist) i køen' | betale under bordet ɔ:ekstra, utenom avtale | gå til dekket bord (også:) finne alt vel tilrettelagt for seg | dele bord og seng være gift, leve sammen | gjøre rent bord spise alt som er satt frem, få alt av veien, vinne rubb og stubb osv. 2 skåret (og høvlet) trestykke av inntil 38 mm tykkelse og av bredde fra 75 mm og oppover (tynnere enn planke I): bordene i gulvet | høvlede bord | panelingsbord 3 skipsside: skipene lå bord om bord ɔ:side ved side | de reisende gikk om bord i skipet, flyet, toget | springe over bord la oss ikke kaste verdifull erfaring over bord | gå, stå, være om bord (på el. i en båt, skute) begynne som, være sjømann | (med g. dat.) gå fra borde gå i land fra et skip, slutte som sjømann, slutte i en ledende stilling norr. borð,eg. sm. fall av to ord, ett med bet. 'fjel, brett' (jf. bet. 1 og 2) og ett med bet. 'kant' (jf. bet. 3 og bord I

bord
bord Ⅰ |bårrd|subst. -en, -erkant av et stykke tøy, med farge og/el. mønster forskjellig fra resten av stykket mnty. 'kant', jf. bord II

bord-
bord- (i modellbetegnelser o. l.) av format som passer å ha stående til bruk på bord: bordkalkulator, bordmodell o. l.

bordbønn
bordbønn be bordbønn

borddame
borddame den dame en mann har til bords

borddans
borddans bords bevegelse (særl. under spiritistisk seanse) når flere personer legger hendene på det

borde
borde |bore|v. -et-ingborde et skip ɔ:legge til ved siden av det og gå om bord avl. av bord II i bet. [ 3]

bordeaux
bordeaux |bårdạ̊|subst. -en, -er1 vin fra strøket omkring den franske byen Bordeaux 2 rødt fargestoff

bordell
bordẹll -en el. subst. -et, -erlokale hvor det drives organisert prostitusjon horehus fr. dim. av borde hus; fra germ., sa. ord som bord i bet. 'planke'

bordende
bordende sitte ved (for) bordenden

bordereau
bordereau |bårrderạ̊|subst. -en, -erliste over dokumenter som følger en sak fr. dim. av borde bord I; eg. 'liten papirstrimmel'

bordgang
bordgang rekke kledningsbord fra stevn til stevn: en båt med åtte bordganger

bordkavaler
bordkavaler jf. borddame

bordkle
bordkle bordkle et tømmerhus til bord II 2

bordkledning
bordkledning et hus med bordkledning

bordkort
bordkort kort som angir en gjests plass ved bordet

bordpakning
bordpakning liten pakning, oftest beregnet til ett måltid: smør i bordpakning

bordsetning
bordsetning servering for en gruppe personer: første bordsetning i spisevognen

bordskikk
bordskikk (regler for) god oppførsel ved bordet: holde bordskikk | han eier ikke bordskikk

bordskåner
bordskåner subst. -en, -eplate, brikke som settes under varm kjele på bord

bordtennis
bordtennis racketspill på et 274x152 cm bord

bordvin
bordvin vin som drikkes til et måltid

bore
bore |bore|v. -et-ing(se også boring)frembringe el. utvide hull med bor e. l.: bore i tre, stein | borende insekter | bore et skip i senk ɔ:senke det (eg. ved å lage huller i bunnen) | bore hull i noe | bore etter olje | bore en brønn, en tunnel | slitte motorer kan bores ɔ:sylinderveggene jevnes så stempelfjærene slutter tettere og kompresjonen øker – (med tanke på bevegelsen innover) bore hodet ned i puten (refl.) freseren boret seg inn i snømassene | bore seg fast bore seg inn (ned) i et emne (for å undersøke, gjennemtenke; jf. dybdeboring) | bore blikket inn i enn norr. bora

boreal
boreạl adj. -tnordlig, men ikke arktisk: boreale planter og dyr (særl. om arter som pga. det milde Golfstrøm-klimaet vokser lenger nord enn normalt) | boreal klimasone innlandsklimasone syd for tundrasonen | boreal tid postglasial periode (ca. 7000–6000 f.Kr.) med borealt klima lat. avl. av gr. Boreas nordenvinden

borebille
borebille (tre)borende bille i familien Anobiidae

boredekk
boredekk dekk som bunnboring drives fra

borehull
borehull (særl. i forb. med boring i terrenget)

borejigg
borejigg se jigg

borekaks
borekaks se borkaks

borekjerne
borekjerne se borkjerne

boreplattform
boreplattform flytende el. faststående plattform for boring i sjøbunnen

borerigg
borerigg mobilt boreutstyr (f. eks. flytende plattform) med tårn

boreskip
boreskip spesialskip med boretårn

borestreng
borestreng terrengbor med tilhørende forlengelsesutstyr

borettshaver
borettshaver subst. -en, -emedlem av borettslag

borettslag
borettslag andelslag med formål å bygge og leie ut boliger til andelseierne

boretårn
boretårn stillas hvorfra boret senkes mot borehullet

borg
borg Ⅰ subst. -en, -erfestningslignende slott befestet sted: borgene ved Rhinen norr. borg,besl. med berg

borg
borg Ⅱ subst. kreditt: handle, ta på borg mnty.

borge
borge v. -et-ing1 garantere, innestå (for): det borger jeg for | et navn som borger for den beste kvalitet 2 (mest dial.) ta el. gi på kreditt sen norr. borga innestå for, visstn. mnty.

borgen
borgen subst. en (bare i uttr.) gå i borgen (kausjonere) for en norr. borgan, avl. av borge

borger
borger subst. -en, -e1 innbygger i en by 2 statsborger: han er norsk borger 3 medlem av et nærmere angitt samfunn: akademisk borger se akademisk 1 mnty.; avl. av borg I

borgerbrev
borgerbrev dokument som gir borgerskap: akademisk borgerbrev

borgerinne
borgerịnne subst. -n, -r(foreld.) se -inne

borgerkrig
borgerkrig innbyrdes krig mellom borgerne i en stat det var full borgerkrig i partiet

borgerlig
borgerlig adj. -1 eg. 'som er særegen for borgerne' (t. forskj. fra adelig, kongelig): prinsen giftet seg borgerlig – (med utvidet bet.) legge seg i borgerlig (skikkelig) tid | de er så borgerlige | en borgerlig moral (mots. f. eks bohemaktig) | de borgerlige (ikke-sosialistiske) partier, aviser | 'Almindelig borgerlig Straffelov' (t. forskj. fra militær) | borgerlig konfirmasjon kurs med avslutningshøytidelighet beregnet på å erstatte den kirkelige konfirmasjon | borgerlig vielse, begravelse 2 samfunnsmessig: borgerlige rettigheter | stige i borgerlig aktelse (jf. medborgerlig) avl. av borger, se -lig

borgerlighet
borgerlighet subst. -ense -het

borgermester
borgermester (hist. el. utenl.) øverste administrative leder av en bys forvaltning (oftest tilsv. magistrat, ordfører, rådmann) mnty.

borgerplikt
borgerplikt gjøre sin borgerplikt stemme ved offentlige valg

borgerrett
borgerrett borgerlig rettighet nye ord får etter hvert borgerrett i språket

borgerskap
borgerskap subst. -et, -1 (hist.) bevilling til å drive en viss næring jf. statsborgerskap2 borgerskapet borgerne i en by, de spissborgerlige, 'pene' mennesker, bourgeoisiet mnty.; se skap I

borgertog
borgertog folketog 17. mai (t. forskj. fra barnetog)

borgervern
borgervern lokalt frivillig ordensvern i by

borgervæpning
borgervæpning (hist.) væpnet avdeling i kjøpstad, ledet av stadshauptmann

borgerånd
borgerånd samfunnsånd: vise borgerånd

borgfred
borgfred (i middelalderen) den særlige rettsbeskyttelse som gjaldt i en borg el. befestet by da faren utenfra truet, sluttet de politiske partiene borgfred ɔ:bila innbyrdes strid

borggård
borggård gårdsplass i borg

borgis
borgis subst. en (typ.) skriftgrad (9 punkter) mellom petit og korpus ty., fr.; sm. ord som bourgeois

borgstue
borgstue subst. -n, -r1 stue på en borg 2 [utt. bårstue] tjenerstue på storgård

boring
boring subst. -en, -er1 det å bore: boring av hull | en motor bør tåle to boringer 2 tverrsnitt av motorsylinder: boring og slaglengde vbsubst. til bore

bork
bork subst. -en, -erborket hest

borkaks
borkaks subst. -en(støv)materiale fra (fjell)boring 2. ledd avl. av dial. kakse hakke av; avl. av kakke

borket
borket, borketeadj. -ete(om hest) gulaktig, gråhvit el. brunlig eg. 'av farge som noe som er barket'

borkjerne
borkjerne utboret prøvestykke

borkrone
borkrone det ytterste på et bor borskjær

borneol
borneọl subst. -enkamferluktende krystallmasse av et tre som vokser bl. a. på Borneo borneokamfer

bornert
bornẹrt adj. sneversynt innskrenket (særl. mht. det moralske) perf. pt. av foreld. bornere begrense;fr.

bornerthet
bornẹrthet subst. -ense -het

bornholmer
bornhọlmer subst. -en, -e1 innbygger av den danske øya Bornholm 2 tilhenger av en dansk pietistisk retning (især utbredt på Bornholm)

bornholmerur
bornhọlmerur gulvur (av en type som ble) fremstilt på Bornholm på 1700-tallet

bornholmsk
bornhọlmsk adj. -se -sk

borre
borre subst. -n, -r1 blomsterhode med mange små mothaker: henge på som en borre 2 kurvplante i slekten Arcticum besl. med børste

borrelås
borrelås tekstillås etter borreprinsippet

borrestil
borrestil ornamentstil omkring år 900 e. vikingtidsfunnene i Borre i Vestfold

borsalino
borsalịno subst. -en, -erhatt av et bestemt finere merke ital. varemerke

borsj
borsj se borsjtsj

borsjtsj
borsjtsj subst. -enrussisk suppe kokt på kjøtt og grønnsaker, tilsatt sur fløte o. a. russ.

borskralle
borskralle se skralle I

borsur
borsur som inneholder borsyre

borsynk
borsynk subst. -en, -erom 2. ledd se synk

borsyre
borsyre forbindelse av bor, hydrogen og oksygen

bort
bort adv. 1 (om mer el. mindre horisontal bevegelse, t. forskj fra opp, ned) han kom bort (i)mot, bort til oss | han så bort på henne | gå dit (der) bort! legge seg bort i andres affærer | bort i hampen, natta, veggene se hamp osv. 2 (om fjernelse, forsvinning) vi må bort herfra | vende blikket bort | tørke bort en tåre | gå, stikke, tulle seg bort | reise bort | vi skal bort (i selskap) i kveld | rasjonalisere bort overflødige medarbeidere | avle bort uheldige raseegenskaper (med mer el. mindre svekket, overf. bet.) vi kan se bort fra den muligheten (jf. hen)laget gikk bort og tapte 0–8 | auksjonere, bytte, gi, leie bort noe | glemme, somle, sløse bort noe | kaste bort tid på noe | han snakket, lo, fleipet det bort | det hele kokte bort ɔ:ble ingenting av | turen faller bort (bortfaller) hvis det ikke melder seg nok deltagere; (mht. alternative fag, disipliner) elever som velger bort fransk ɔ:velger noe annet isteden | turneren ble dømt bort (bortdømt) ɔ:fikk (alt)for lav karakter | en forsikring gir trygghet for de gjenlevende, om forsørgeren skulle falle bort ɔ:dø | (høytid.) gå, bli rykket, bli revet bort (om gradvist opphør) visne bort | tonen døde bort norr. burt, braut, eg. í braut i vei (braut brutt vei)

bortbestilt
bortbestilt adj. allerede bestilt (av andre): alle hotellværelsene var bortbestilt

borte
borte adv. 1 på et sted som ligger mer el. mindre fjernt (i samme horisontale plan, t. forskj. fra oppe, nede, jf. bort 1): han sitter borte ved ovnen | han arbeider borte på jordet med svekket bet., jf. borti det verste jeg har vært borte i ɔ:har hatt å gjøre med 2 på et annet sted enn et angitt el. underforstått sted: skimte noe langt borte | jeg blir ikke lenge borte | han holdt seg borte fra møtet | borte bra, men hjemme best | foreldrene var borte ɔ:hjemmefra, i selskap – (om forsvinning) det er blitt borte en bok fra lesesalen | han var og ble borte | borte vekk se vekk | sønnen ble borte (døde) på sjøen | nå er han død og borte han var borte (bevisstløs) et øyeblikk (fam.) han er ikke borte ɔ:er temmelig smart, dyktig, kjekk e. l. norr. burtu, brottu; om oppr. se bort

bortearbeider
bortearbeider pendler

bortebane
bortebane (idr.) mots. hjemmebane

borteboende
borteboende adj. være borteboende bo borte fra hjemmet

borteboerstipend
borteboerstipend stipend til ungdom som ikke bor hjemme under utdannelsen

bortefra
bortefra adv. høre en lyd langt bortefra

bortefter
bortefter se bortetter

bortekamp
bortekamp fotballkamp e. l. på bortebane

bortenfor
bortenfor prep. og adv. lenger borte enn: han bor like bortenfor (meg) e. nordenfor o. l.

bortenom
bortenom prep. og adv. rundt, i bue på bortsiden av: han seilte langt bortenom (skjæret)

borteskamotere
borteskamotere v. -te-ing(litt.) skaffe behendig av veien få til å forsvinne i stillhet: borteskamotere innvendinger og betenkeligheter 2. ledd fr. escamoter smugle unna

bortest
bortest, borterstadv. og adj. superl. (se også bortre)han stod bortest av dem | det borteste av de tre husene superl. til bort(e), bortre

bortetter
bortetter prep. og adv. bortover langsmed: han slepte seg bortetter (veien)

bortfall
bortfall det å bortfalle el. falle bort: bortfall av en bestemmelse | bortfall av en trykklett vokal

bortfalle
bortfalle utgå ikke bli av: punkt 2 på dagsordenen bortfaller

bortfeste
bortfeste -elsebygsle, forpakte bort

bortforklare
bortforklare han prøvde å bortforklare den tabben han hadde gjort

bortfrakte
bortfrakte leie ut skipsplass til varetransport (jf. befrakte)

bortfrakter
bortfrakter subst. -en, -eden som bortfrakter et skip (i alm. rederen)

bortføre
bortføre -elseta med seg en person hemmelig og med makt: hun ble bortført av tre ukjente menn

bortgang
bortgang død: hans altfor tidlige bortgang

bortgangen
bortgangen adj. -t, -gangne(litt.) avdød

bortgjemt
bortgjemt adj. bortgjemt tyvegods | et bortgjemt (avsides) sted perf. pt. av foreld. bortgjemme

bortglemt
bortglemt adj. (med bibet. av 'bortgjemt') en bortglemt avdal

borti
borti prep. adv. 1 fam., jf. bort det er borti hampen, natta, veggene ɔ:meningsløst, vanvittig 2 jf. borte langt borti skogen | det verste jeg har vært borti ɔ:vært ute for