bi
bi Ⅰ adv. ved siden av hos: stå en bi hjelpe en | legge, dreie bi legge fartøyet så nær opp til vinden at det gjør liten el. ingen fart, legge seg på været | ligge bi mnty.; sa. ord som ty. bei
bi-
bi- Ⅱ dobbelt- to-: bifil, bikonkav o. fl. lat. bis to ganger
bi-bi- Ⅰ 1 ved siden av hos: bilag, bistand o. fl. 2 (mots. hoved-)biinntekt, biting o. fl. sa. ord som bi- II
biafraner
biafrạner subst. -en, -einnbygger av Biafra i Nigeria
biafransk -biafrạnsk -, adj. se -sk
biapparatbiapparat ekstra telefonapparat koblet på samme linje som hovedapparatet til bi- I
bias
bias |baies|subst. -en, -skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data eng., fr. biais helning, tendens
biatlonbiatlon subst. -enskiskyting av bi- II og gr.athlon kamp
bibeholdbibehold det å bibeholde(s): overføring til en annen stilling med bibehold av gasje til bibeholde
bibeholde
bibeholde -elseopprettholde: bibeholde den gamle ordningen | bibeholde (fortsatt oppebære) sin lønn avl. av beholde e. ty.
bibel
bibel subst. -en, bibler1 Bibelen samlingen av den kristne kirkes kanoniske skrifter | lese noe som fanden leser Bibelen ɔ:med svært liten velvilje (om enkelt oversettelse, utgave) Christian IIIs bibel (med tanke på tykkelse, omfang) en hel liten bibel | en lærebok så tykk som en bibel 2 kanonisk(e) skrift(er): Koranen er muslimens bibel autoritativt bokverk e. l.: Baedeker var den reisendes bibel gr. biblia pl. av biblion liten bok
bibelcamp
bibelcamp |-kæmp|subst. -en, -erleir (med bibellesning o. a.) arrangert av kristelig organisasjon 2. ledd eng. 'leir', jf. camping
bibelfeste
bibelfeste stadfeste ved henvisning til bibelsted
bibelhistorie
bibelhistorie samling bibelske fortellinger til skolebruk disiplin av faget kristendomskunnskap
bibelkritikk
bibelkritikk vitenskapelig prøvelse av Bibelens fremstilling bibelvitenskap
bibelord
bibelord bibelsted
bibelselskap
bibelselskap forening til utbredelse av Bibelen
bibelskbibelsk adj. -en bibelsk fortelling | Josef er et bibelsk navn se -sk
bibelskole
bibelskole skole for kristen ungdom, som tar sikte på modning og utdannelse
bibelsprengt
bibelsprengt adj. (spøkef.) som har grundig kjennskap til Bibelen
bibelsted
bibelsted vers, sitat fra Bibelen
bibeskjeftigelsebibeskjeftigelse til bi- I 2
bibetydning
bibetydning større ordbøker angir ords hoved- og bibetydninger
biblad
biblad (bot.) bladflik utviklet ved grunnen av bladstilken akselblad øreblad
bibliofil
bibliofịl Ⅰ subst. -en, -erbokelsker person som samler sjeldne og vakre bøker av gr. biblion bok, og philos venn
bibliofil
bibliofịl Ⅱ adj. -tbibliofile interesser | en bibliofil utgave
bibliofili
bibliofilịsubst. -endet å samle bøker som bibliofil kjærlighet til sjeldne og vakre bøker
bibliofilutgave
bibliofịlutgave kostbar utgave av et bokverk, beregnet på bibliofiler
bibliograf
bibliogrạf subst. -en, -erperson med bibliografi som fagområde
bibliografibibliografịsubst. -en, -er1 gren av litteraturvitenskapen som omfatter beskrivelse og klassifisering av bøker og skrifter 2 systematisk bokfortegnelse: Ibsen-bibliografi fortegnelse over litteratur om Ibsen el. over Ibsens verker gr.; se -grafi
bibliografiskbibliogrạfisk -; adj.en bibliografisk oversikt, veiledning se -isk
bibliomanbibliomạn Ⅰ subst. -enlidenskapelig boksamler se -man
bibliomani
bibliomanịsubst. -ensamlermani når det gjelder bøker
bibliotek
bibliotẹk subst. -et, -er1 (bygning, værelse med) boksamling: han har et stort bibliotek | låne en bok på biblioteket | en leilighet med røkeværelse og bibliotek 2 bokserie: Aschehougs søndagsbibliotek gr.; 2. ledd av theke oppbevaringssted
bibliotekarbibliotekạr subst. -en, -erfagutdannet leder for el. høyere funksjonær ved et bibliotek lat. avl.; ○bibliotek
biblisismebiblisịsme subst. -nstreng, bokstavelig bibelfortolkning det syn at Bibelen (eller dens frelsesbudskap) er ufeilbarlig fr., se -isme
biblisistiskbiblisịstisk -adj.se -isk
bibolo
bibolo subst. -en, -erdet afrikanske løvtre Lovoa klaineana ved av dette treet
bibringebibringe Ⅰ subst. -n, -rtynt stykke fra siden av brystet på et slakt av bi I og, bringe I
bibringe
bibringeⅡ ; -elsefå til å tilegne seg gi meddele: bibringe en ideer, synspunkter, kunnskaper avl. av bringe II e. ty.
bicepsbiceps |biseps|subst. -en, -ermuskel med to utspring (om de store bøyemusklene på overarmens fremside og lårets bakside) lat., av bi- II og en dannelse besl. medcaput hode
bidé
bidé subst. -et, -erliten vaskekum for sete og føtter setebadekar: badeværelse med bidé fr. bidet, eg. 'hest, arbeidsbenk'
bidetbidet |bidẹ| se bidé
bidevind
bidevind adv. seile bidevind ɔ:med vinden inn forenom tvers nty. bi de wind eg. 'ved siden av vinden'
bidevindsseiler
bidevindsseiler 1 (om fartøy) en god bidevindsseiler 2 blæremaneten Velella spirans, som beveger seg skjevt i forhold til vindretningen
bidigbidig adj. hver bidige (eneste, skapte) dag | hver bidige stund avl. av bie II (eldrebide, bida)
bidireksjonalbidireksjonal adj. -tsom virker i to (motsatte) retninger toretnings- eng., av bi- II og en avl. [av, ○direksjon]
bidra
bidra -droel. -drog, -drattyte sin hjelp, medvirkning medvirke: alle bidro med 100 kroner til innsamlingen | rasjonalisering har bidratt til firmaets vekst | en opplysning som bidrar til å løse gåten avl. av dra e. ty.; eg. 'dra, bære hen til'
bidrag
bidrag subst. -et, -noe man bidrar med: gi et bidrag til en innsamling | bidrag mottas med takk | barnefaren ble dømt til å betale bidrag (om skriftlig el. muntlig ytring) gi et bidrag til diskusjonen | bidrag til et festskrift avl. av bidra e. ty.
bidragsfogd
bidragsfogd tjenestemann som forestår innkreving av tvungne familiebidrag
bidronning
bidronning kjønnsmoden hunn i et bifolk
bie
bie Ⅱ subst. -et(litt.) vente: bi litt! | bie på en norr. bíða
bie
bie Ⅰ subst. -n, -r(i sms. bare bi-) insekt i familien Apidae o. a.: flittig som en bie norr. bý; formen bie dannet som sg.-form til pl. bier
biedermeier
biedermeier |bidermaier|subst. en møbelstil fra første halvdel av det 1800-tallet borgerlig senempire ty. 'spissborger'; eg. spøkef. dannelse av Biedermann bra, jevn borger, og Bummelmaier – to ty. besteborgertyper lansert 1848
bielv
bielv sideelv
biennalbiennạl adj. -tsom skjer annethvert år toårlig lat. avl. av biennium tidsrom av to år; jf. bi- II
biennalebiennạle subst. -n, -rfestival, kunstutstilling e. l. som arrangeres hvert annet år ital., substantivering av biennal
bierhane
bierhane hane i tappekran ty.
bierstube
bierstube |bir-sjtobe|subst. -ntysk ølstue ty.
bifag
bifag mindre viktig fag tidligere betegnelse for mellomfag, jf. også emneeksamen, støttefag
bifallbifall 1 samtykke anerkjennelse: forslaget vant bifall | gi sitt bifall til noe 2 applaus: livlig, spredt, stormende bifall til bifalle e. ty.
bifalle
bifalle samtykke i: 20 representanter bifalt forslaget | en slik fremgangsmåte kan vi ikke bifalle | nikke bifallende mnty.; eg. 'falle nær ved, slutte seg til'
bifangst
bifangst fangst av andre fiskeslag enn det man først og fremst fisker etter: sypike tas som bifangst i trål
biff
biff Ⅱ ub. adj. (fam., bare i forb.) saken er biff ɔ:i orden sv., av bifallit bifalt
biff
biff Ⅰ subst. -en, -erstykke oksekjøtt (mørbrad el. filet) raskt og skarpt brunet: biff med løk | steke noe som biff | biff stroganoff strimlet oksekjøtt stekt med løk, krydder o. a. og tilsatt fløte (e. den russ. grev P. Stroganov 1772–1817) | biff tartar tartarsmørbrød | biff (à la) Lindstrøm rett av kjøttdeig med innrørte poteter og andre grønnsaker, stekt som biff (fam.) vi skal nok greie biffen vanskelighetene eng.
bifftomat
bifftomat stor, smaksrik tomat med minst seks indre "rom" e. amer.-eng. beefsteak tomato
bifilar
bifilạr adj. -ttotrådet: bifilar opphengning av magnetnål | bifilar vikling 2. ledd avl. av lat. filum tråd
bifili
bifilịsubst. -enbifil legning
bifokal
bifokal adj. -tbifokale brilleglass brilleglass med to slipninger (for nært og fjernt) 2. ledd avl. av focus ildsted, brennpunkt
bifolk
bifolk bikubesamfunn
bifurkasjonbifurkasjọn subst. -en, -er1 elvs deling i to løp som går til hvert sitt vassdrag: Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger (også om det at sjø el. myr har avløp til to vassdrag) 2 luftrørets todeling i bronkiene av bi- II og en avl. av lat.furca gaffel
bifurkere
bifurkẹre v. -te-ingtvedele forgrene seg i to
bifyrbifyr subst. -et, -mindre og svakere fyr til bi- I
bigam
bigạm adj. -tsom lever i bigami
bigamibigamịsubst. -etdet å være gift med to personer samtidig dobbeltekteskap mlat., av bi- II og gr.gamos ekteskap
bigamistbigamịst subst. -en, -erperson som lever i bigami se -ist
big bangbig bang |bigg bæng|det store smellet; se smell II 1 eng.
big business
big business |bigg bisniss|(mest fam.) forretningsvirksomhet i stor stil storkapitalen eng.
bigott
bigọtt adj. -from på en overdreven, streng måte skinnhellig fr., av sp. hombre de bigotes (alvorlig) mann med overskjegg
bigotteribigotterịsubst. -etfr., se -eri
biharer
bihạrer subst. -en, -einnbygger av staten Bihar i India
bihule
bihule bihulene visse hulrom omkring nesen (kjevehulen, pannehulen o. fl.)
bihulebetennelse
bihulebetennelse forkjølelse med bihulebetennelse
bijouterivarerbijouterivarer |bisjuterị-|subst. pl. uedle motesmykker 1. ledd fr. avl. av bijou juvel, smykke, se -eri
bikarbonatbikarbonat 1 eldre betegnelse for hydrogenkarbonat 2 (i dagligspr.) natriumhydrogenkarbonat natron til bi- II
bikini
bikịni subst. -en, -ertodelt badedrakt som dekker svært lite av kroppen forkortet form av bikini-badedrakt, til Bikini koralløy i Stillehavet
bikinilinje
bikịnilinje grense for det felt av kroppen som en (bikini)truse dekker, med tanke på fjerning av hårvekst
bikinisnitt
bikịnisnitt (fam.) keisersnitt utført slik at arret ikke vil synes når man bruker bikini
bikkbikk subst. -envipp: stå på bikk til bikke
bikke
bikke v. -et-ing1 få til å vippe, velte over på siden: de bikket pianoet, slik at de kunne bære det én i hvert hjørne rugge: bikke en stein på plass med et spett 2 (intrans.) vippe frem og tilbake (om likevektsstillingen): hellen lå og bikket velte: vognen bikket | bikke over ende 3 (sl.) passere runde: han bikker førti i disse dager norr. bikkja få til å falle, velte
bikkjebikkje subst. bikkja, -r(fam., til dels nedsett.) hund: min hund og andres bikkjer | den elendige bikkja! | bikkja i bakken hund som forviller seg inn i (Holmenkoll)bakkens unnarenn under hopprenn flekkete bikkjer se flekket(e) norr. bikkja eg. 'tispe'
bikkjekald
bikkjekald (fam.) svært kald: det var bikkjekaldt ute
bikkjeskinn
bikkjeskinn seig som bikkjeskinn
bikkjeslagsmål
bikkjeslagsmål// (fam.) iltert oppgjør i diskusjon e. l.
biklangbiklang stemmen hadde en biklang av skuffelse til bi- I 2
biklov
biklov mindre, baksittende klov hos drøvtyggere og svin
biknopp
biknopp knopp uten støtteblad
bikonkavbikonkav (om linse) som er innhvelvet på begge sider til bi- II
bikonveks
bikonveks (om linse) som er uthvelvet på begge sider
bikse
bikse subst. -n, -r(fam.) storkar riking eg. 'stift, plugg'
bikte
bikte v. -et-ing(litt.) bekjenne sine synder skrifte mnty.; jf. avbikt
bikube
bikube 1 kasse innredet som bolig for bier 2 diskusjonsform hvor forsamlingen først diskuterer et emne i grupper, deretter i plenum lagdiskusjon
bikvadratbikvadrat (mat.) kvadratets kvadrat fjerde potens til bi- II
bil
bil subst. -en, -er(oftest firehjulet) motorkjøretøy beregnet til transport av gods el. et mindre antall personer: personbiler, lastebiler og varebiler | åpen, lukket bil | kjøre bil | ta en bil ɔ:drosje da. kortform av automobil
bilabialbilabial Ⅰ subst. -en, -erbilabial språklyd substantivering av bilabial II
bilabialbilabial Ⅱ adj. -t(om språklyd) som artikuleres med begge lepper til bi- II
bilagbilag subst. -et, -dokument som vedrører (godtgjør) en regnskapspostering vedlagt dokument til bilegge 2, e. ty.
bilandbiland land tilknyttet et hovedland: Bouvetøya, Peter I's øy og Dronning Mauds Land er Norges biland, mens Svalbard og Jan Mayen er deler av Norge til bi- I 2
bilansvar
bilansvar ansvar for skade som motorvogn volder på person el. gods
bilateralbilateral adj. -t1 (om plante, dyr) lik på begge sider: bilateral (kropps)symmetri 2 som angår el. forplikter to (begge) parter tosidig (t. forskj. fra multilateral, unilateral): en bilateral handelsavtale handelsavtale mellom to land | u-hjelp på bilateral basis ɔ:som gis av ett land til et annet land av bi- II og en avl. avlatus side
bilbane
bilbane 1 test- el. racerbane for biler 2 et leketøy
bilbelte
bilbelte sikkerhetsbelte for bilkjørende
bilboquet
bilboquet |bilbåkẹ|subst. -en, -er1 leketøy i form av en stang med et beger hvor det skal fanges en kule som er festet til stangen med en snor 2 beger (tumling) med bly i bunnen fr., av bille kule, og dial. boquer slå
bilbransje
bilbransje han arbeider i bilbransjen
bilbrevbilbrev hjemmelsdokument for nybygget skip, utferdiget av verftet med opplysninger om bl. a. byggested og byggenummer e. nty.; 1. ledd sm. ord som bile I; eg. 'øksebrev' ɔ:redegjørelse for bygningsarbeidets utførelse
bilbruk
bilbruk bruk av (privat) bil: den overhåndtagende bilbruk
bilbølle
bilbølle pøbelaktig bilfører råkjører
bilbås
bilbås carport
bilcross
bilcross enklere form for bilrace på lukket bane hvor det ikke skal kjøres fortere enn 65 km/t i gjennomsnitt
bildebilde subst. -t, -r1 plan gjengivelse: et bilde av Kongen | male et bilde | ta et bilde ɔ:fotografi | bildet på fjernsynsskjermen | levende bilder film | tekst og bilder | se sitt bilde i speilet | han er farens uttrykte bilde ɔ:ligner ham på en prikk | Gud skapte mennesket i sitt bilde ɔ:med seg selv som forbilde (1. Mos. 1.27) utskåret figur (mest i sms.): avguds-, gude-//den aktuelle situasjon (slik den fortoner seg;jf. bet. 3): N.N. dominerer det politiske bilde | det som preger bildet | i utlandet er bildet et helt annet | være med i, komme inn i bildet være aktuell, delta, komme i betraktning | han er ute av bildet; jf. sykdomsbilde 2 avdeling av scenisk verk tablå: et lyrisk hyrdespill i fem bilder 3 noe konkret som anskueliggjør noe abstrakt symbol: den raserte byen kan stå som et bilde på krigens gru metafor: dikterisk bilde | tale i bilder forestilling oppfatning: danne seg et bilde av noe skildring: boken gir, tegner et dystert, falskt, levende bilde av 1950-årene norr. bilæti gsaks.
bildekk
bildekk 1 dekk II 1 på bilferge, hvor bilene står parkert 2 dekk II 2 til bil
bildende
bildende adj. bildende kunst maler- og billedhuggerkunst | bildende kunstner pres. pt. av foreld. bilde forme, danne, fremstille; ty.
bildille
bildille ha bildilla
bildrap
bildrap journalistisk uttrykk for bilpåkjørsel med døden til følge
bile
bile Ⅰ subst. -n, -rbredbladet øks tømmermannsøks mnty.
bilebile Ⅱ v. -te-ing1 reise med bil: vi bilte ut til stranden 2 (trans.) frakte med bil: han bilte oss hjem avl. av bil
bileggebilegge -else; 1 bilegge en strid ɔ:avgjøre den i minnelighet 2 bare i perf. pt., jf. bilag en søknad bilagt med attester ty.; 1. ledd sm. ord som bi- I 1
bileggerovn
bileggerovn ovn som fyres fra et siderom
bilelektriker
bilelektriker bilmekaniker som er spesialist på kjøretøyers elektriske anlegg
bilfolk
bilfolk (mest i best. form sg.) privatbilister betraktet som gruppe: bilfolket protesterte mot bensinprisforhøyelsen
bilfri
bilfri bilfrie gater | en bilfri helg
bilharziose
bilharziọse subst. -ntropesykdommen schistosomiasis med blødninger i tarm og urinveier e. den ty. lege T. Bilharz 1825–62
bilhold
bilhold det å ha bil: utgifter til bilhold
biliar
biliạr adj. -tsom angår gallen avl. av lat. bilis galle
bilinga
bilinga subst. -en, -erdet afrikanske løvtre Nauclea trillesii ved av dette treet
bilingval
bilingvạl |el. bị|-t, bilịngvadj. -som har to morsmål tospråklig av. lat. bi- to, en avl. av lingua tunge, språk
bilingvalitet
bilingvalitẹt |el. bị|, bilingvitẹtsubst. -endet å være bilingval tospråklighet
bilingvismebilingvịsme subst. -nbilingvalitet se -isme
bilingvistbilingvịst subst. -en, -erse -ist
bilismebilịsme subst. -nalminnelig utbredt privatbilkjøring avl. av bil, se -isme
bilist
bilịst subst. -en, -erbilfører: bilistene må vise hensyn i trafikken | en dyktig bilist avl. av bil e. syklist
biljakt
biljakt 1 viltjakt fra bil 2 (politi)forfølgelse i bil
biljard
biljard |biljạr|subst. -en, -er1 spill hvor man på et rektangulært bord støter kuler med tilspissede stokker (køer) 2 biljardbord fr.; muligens av bille (ben)kule
bilkirkegård
bilkirkegård sted hvor det hensettes utbrukte biler
bille
bille subst. -n, -rinsekt i ordenen Coleoptera visstn. av et adj. med bet. 'bitende, tilbøyelig til å bite'; jf. eng. beetle
billed-billed- av billede, se bilde
billedblad
billedblad blad som særlig bringer stoffet i form av bilder med ledsagende tekst
billedbruk
billedbruk bruk av (især) dikteriske bilder
billedbånd
billedbånd serie av lysbilder på sammenhengende filmbånd
billeddekning
billeddekning (i TV-reportasje) kommentarene var gode, men billeddekningen dårlig
billeddyrkelse
billeddyrkelse religiøs tilbedelse av bilder, statuer o. l.
billedfeste
billedfeste ta opp på film el. video: begivenheten ble billedfestet
billedflate
billedflate flate som bilde dannes i
billedgalleri
billedgalleri offentlig maleri- og skulptursamling
billedhugger
billedhugger kunstner som arbeider i skulptur
billedkort
billedkort knekt, dame og konge er billedkort
billedkunst
billedkunst maleri, skulptur o. a.
billedkvalitet
billedkvalitet (i f. eks. fjernsyn)
billedligbilledlig adj. -som har karakter av et bilde figurlig overført: billedlig tale | et billedlig uttrykk | vi falt hverandre om halsen – billedlig talt avl. av bilde, se -lig
billedmedium
billedmedium massemedium 2 som formidler budskapet i form av bilder: fjernsynet er et billedmedium
billedplate
billedplate plate med ferdig innspilt lyd og bilde som kan gjengis på fjernsynsskjerm
billedpraktbilledprakt (til bilde 3): Wergelands billedprakt
billedpunkt
billedpunkt 1 punkt hvor parallelle lysstråler samles etter å være brutt av en linse (særl. om punkt i øyets netthinne) 2 (i fotografisk bilde) punkt med en viss lyshetsgrad
billedredaktør
billedredaktør (i illustrert verk)
billedregi
billedregi regi av det billedmessige i en sending
billedrik
billedrik rik på dikteriske bilder: en billedrik stil
billedrør
billedrør katodestrålerør i fjernsynsapparat som omgjør spenningsvariasjoner til variasjoner i lysintensitet
billedskapendebilledskapende adj.; (jf. bilde 3)en dikters billedskapende evne
billedskjerm
billedskjerm skjerm hvor elektronisk bilde dannes
billedskjærer
billedskjærer (særl. om treskjærer)
billedskjønn
billedskjønn ualminnelig vakker: en billedskjønn kvinne
billedskriftbilledskrift subst. -en(t. forskj. fra bokstavskrift): egyptisk billedskrift
billedstormer
billedstormer (særl. i reformasjonstiden) person som med makt ville fjerne helgenbilder fra kirkene person som går til angrep på hevdvunne verdier el. vedtatte sannheter
billedtelegrafi
billedtelegrafi telegrafisk overføring av bilder
billedvev
billedvev subst. -en, -ervev med figuralt motiv (især) vev utført i gobelinteknikk
billett
billẹtt subst. -en, -er1 kort skriftlig meddelelse (særl. som svar på en annonse): legge ned billett på noe | annonsere under billett merket (fork. Bill. mrk.) 2 adgangstegn: kjøpe billett til en teaterforestilling, løse billett hos konduktøren fr. dim. av mlat. billa, bulla (segl hengende i en) kapsel
billettere
billettẹre v. -te-ingselge el. kontrollere billetter
billettstamme
billẹttstamme det som er tilbake av en (fly)billett når hoveddelen er revet av
billettør
billettø̣r subst. -en, -erbillettselger (særl. på trikk og buss)
billigbillig adj. -1 rimelig (jf. billighet): rett og billig | en billig pris (med overgang til bet. 2) jeg fikk den for en billig penge 2 som ikke koster mange penger: billige varer | den forretningen selger billig | å holde selskaper er ingen billig fornøyelse | bo, leve billig | et billig hotell ɔ:som holder lave priser (fam.) ham kan du få billig av meg ham har jeg ikke mye til overs for | han slapp billig fra det ɔ:uten særlige omkostninger el. uten nevneverdige skader | en billig (lettkjøpt) seier | billige vitser mnty.; besl. med bilde; eg. 'lik, stemmende med (rimeligheten)'
billigebillige v. -et-else(mest foreld.) bifalle godkjenne (jf. misbillige) ty.; eg. 'anse for rimelig'
billighetbillighet subst. -en(til billig 1)(jur.) rimelighet: rett og billighet | avgjørelsen ble truffet etter billighet se -het
billighetserstatning
billighetserstatning erstatning som gis uten rettslig erstatningsplikt
billigsalg
billigsalg kjøpe, handle på billigsalg
billigutgave
billigutgave (av f. eks. bok)
billionbilliọn subst. -en, -eren million millioner (1-tall med 12 nuller etter) (i USA og Frankrike) tusen millioner (en milliard) fr., av bi- II ogmillion; eg. 'million i annen potens'
billiontebilliọnte num. avl. [av billion]
bill of lading
bill of lading |-åvlẹịding|subst. en (fork. B/L) engelsk betegnelse for konnossement
billøp
billøp hastighets-, pålitelighets- el. økonomiløp for biler
bilmerke
bilmerke bilfabrikat bilnavn: et tysk bilmerke
biloppretter
biloppretter bilmekaniker som især tar seg av karosseriskader
biloppstillingsplass
biloppstillingsplass (regulert, fast) bilplass i tilknytning til bolig e. l.: arkitektene beregnet en og en halv biloppstillingsplass pr. leilighet
bilplass
bilplass plass for bil på ferge til (fast varig) parkering e. l.
bilpleie
bilpleie bilvedlikehold (især om det ytre og enklere)
bilring
bilring 1 bildekk 2 2 (spøkef.) fettvalk rundt midjen
bilrute
bilrute Ⅱ rute for rutebil
bilrute
bilrute Ⅰ vindu i bil
bilsakkyndig
bilsakkyndig Statens bilsakkyndige tidligere betegnelse for Biltilsynet; jf. trafikkstasjon
bilsyk
bilsyk kvalm og uvel når man er bil- el. busspassasjer
bilteknisk
bilteknisk bilteknisk konsulent fagmann (tekniker) i bil- og trafikkspørsmål
biltilgjengelig
biltilgjengelig som man kan komme til med bil: biltilgjengelige friluftsområder
biltilsyn
biltilsyn Biltilsynet instans som bl. a. har med førerkortutstedelse, teknisk kontroll og registrering av motorkjøretøyer å gjøre
biltog
biltog jernbanetog hvor passasjerene kan ta med seg sine biler
biltong
biltong subst. -ensydafrikansk rett (proviant) av soltørket (saue)kjøtt i strimler afrikaans; av bil seteball, og tong tunge (med tanke på formen)
bilvei
bilvei hytte med bilvei helt frem
bim
bim interj. (i gjengivelse av klokkeklang) bim, bam, bum lydord
bimetallbimetall bånd(fjær) av to sammenvalsede metallstrimler hvis varmeutvidelse (bøyning) utnyttes i bl. a. termostater og reléer til bi- II
bimetallismebimetallisme subst. -nsystem med både gull og sølv som verdigrunnlag dobbeltmyntfot se -isme
bindbind subst. -et, -1 tøystykke som bindes om noe: ha bind for øynene | elastisk bind / fatle: gå med armen i bind | armbind bind rundt overarmen (særl. som kjennetegn) 2 bokbind: sette bind på en bok dekke som festes om en bok: papp-, lin-, skinnbind 3 bokeksemplar: biblioteket teller over 200 000 bind | første bind av et større bokverk | et leksikon på 15 tykke bind | et trebinds verk (el. trebindsverk) til binde
bindalsbåt
bindalsbåt type nordlandsbåt til Bindal i Nordland
bindebinde bandt, v. bundet-ing(se også binding)1 feste (bind, snor e. l.) rundt noe for å støtte: binde et tau om livet – holde på plass med tau, snor: binde en hund | hesten stod bundet – knytte surre: binde fast et tau i en stolpe | binde sammen to gjenstander (i en rekke bet. med utgangspunkt i 1) binde en noe på ermet se erme | aluminium forekommer ikke fritt i naturen, bare bundet til (i kjemisk forbindelse med) andre stoffer | han var svært bundet til moren | det som binder oss til fedrelandet; | være bundet til sykeleiet (mus.) binde sammen tonene ɔ:fremføre dem legato II– (om å innskrenke handlefrihet) føle seg bundet på hender og føtter | være bundet (opp) av inngåtte avtaler | bundne utgifter utgifter som det må bevilges til ifølge visse bestemmelser | jeg vil ikke binde meg til noe bestemt parti forplikte: for å få stillingen må man binde seg for to år | bundet mandat | være, føle seg bundet av et løfte | bindende tilsagn, en bindende avtale, avtale med bindende virkning | bunden stil stil som overholder metriske regler, poesi 2 (om utførelse av visse arbeider) binde en not, et nett | binde børster, visper, kranser, korn, nek | binde inn en bok | binde opp tomatplanter | binde av et hus jf. avbinde | binde jern jf. jernbinder 3 holde sammen holde festet: et lim som binder godt (til alle materialer)jf. bet. 1 | plante skog for å binde sanden | vann binder støvet | melk binder ɔ:hindrer avføringen | binde (ɔ:anspenne, mots. slappe av i) | musklene (refl., særl. om idrettsmann) binde seg utføre bevegelsene krampaktig | være bundet ɔ:hemmet og sjenert 4 binde an med en gi seg i kast med en (e. ty., eg. om kårdefektere som legger kårdene i kryss før kampen begynner) norr. binda
bindebue
bindebue (mus.) bue som binder to el. flere like toner sammen til én verdi ligatur
bindegal
bindegal fullstendig gal: er du bindegal? eg. 'så gal at man må bindes'
bindehinne
bindehinne tynn hinne som dekker øyeeplet
bindeledd
bindeledd formidlende institusjon, person e. l.: Foreningen Norden skal være et bindeledd mellom de nordiske land
bindemiddel
bindemiddel lim og sement er bindemidler
bindeord
bindeord konjunksjon
binderbinder subst. -en, -e1 person el. maskin som utfører binding (særl. i sms.) børsten-, jern-, kranse-, selv- 2 element i (bygnings)konstruksjon, stabel e. l. som bl. a. skal motvirke randkrefter og hindre utrasninger tversliggende murstein (t. forskj. fra løper 5) avl. av binde
binderibinderi subst. -et, -er1 kranse- og blomsterbindingsarbeid: japansk binderi 2 sted hvor bindearbeid utføres til binde 2,, se -eri
bindersbinders |-nd-|subst. -en, --erfesteklype av bøyd (metall)tråd eng.; eg. pl. av sm. ord som binder
bindestrekbindestrek kort vannrett strek brukt til bl. a. å stille to ord el. ledd sammen i en sammensetning (IT-utstyr, søn- og helligdager, norsk-tyske forhold) og ved linjeskifte; jf. bindestreksord
bindestreksamerikaner
bindestreksamerikaner person innvandret i USA, men med større sympati for sitt fødeland e. amer.-eng. hyphenated American; brukt om ord som German-American tysk-amerikaner
bindestreksord
bindestreksord flerleddet ord hvor leddene forbindes med bindestrek: 'vegg-til-vegg-teppe' er et bindestreksord
bindevevbindevev subst. -et, -vev som holder sammen det øvrige vev i legemet (jf. vev II 1)
bindhake
bindhake U-formet hake til sammenholding klammerjern
bindingbinding subst. -en, -er1 det å binde(s): binding av kranser | kjemisk binding av et stoff til et annet det å være bundet bundethet: føle en binding til en annen person | morsbinding 2 system som trådene i vevet stoff krysser hverandre etter: toskaft-, kyper-, satengbinding 3 støvelfeste på ski vbsubst. til binde
bindingstid
bindingstid 1 herdetid for f. eks. mørtel 2 tid da noe(n) er bundet: pengers bindingstid
bindingsverk
bindingsverk veggkonstruksjon med rammeverk av tre, hvor mellomrommene tidligere ble fylt med murverk, nå med isolasjonsmatter
bindlagbindlag lag av veidekke som ligger under slitelaget til binde
bindsalat
bindsalat hagesalat hvor bladene gjerne bindes opp for bleking romersalat
bindselbindsel subst. -et, -sler1 bind forbinding 2 lenke til å binde dyr med avl. av binde
bindsterk
bindsterk en bindsterk roman roman i mange bind
bindstykkebindstykke kort rør, gjenget i begge ender, som forbinder to rørender til binde
bine iebinẹịe v. -de-ingsy binnsåle fast til randen eg. beneie; se neie III
binge
binge subst. -n, -rstor kasse el. mindre avdelt rom ved en vegg: kornbinge, grisebinge norr. bingr
bingefjøs
bingefjøs fjøs hvor dyrene går løse i større, avdelte rom
bingel
bingel subst. -en, -glerplante i slekten Mercurialis i vortemelkfamilien ty. Bingelkraut av Büngelkraut; 1. ledd avl. av mhty. bunge knoll
bingo
bingo subst. -en, -er1 et gevinstspill: spille bingo omgang i slikt spill: det ble 20 bingoer den kvelden (med overgang til bet. 3) gå på bingo (fam.) slump vilkårlighet:fordelingen av veimidlene var ren bingo 2 (fam.) fulltreff: det ble bingo for aksjekjøperne 3 bingolokale bingovirksomhet: det skal åpnes en bingo i Storgaten | drive bingo amer.-eng.; det ord som den spiller roper som først får dekket sin(e) tallrekke(r); uviss oppr.
binnebinne -nel.subst. binna, -rhunbjørn norr. birna,besl. med bjørn
binnsåle
binnsåle innerste skosåle e. ty. Binn(en)sohle
binokkelbinọkkel subst. -en, -oklerkikkert, lorgnett e. l. til begge øynene lat. bin- dobbelt, jf. bi- II og jf.monokkel
binokular
binokulạr adj. -tsom angår begge øynene
binom
binọm subst. -et, -ertoleddet matematisk uttrykk (f. eks. a + b) 2. ledd av gr. nomos deling, regel
binomiskbinọmisk adj. -toleddet se -isk
binyrebinyre liten kjertel på toppen av nyren til bi- I 2
binærbinæ̣r adj. -tsammensatt av to deler dobbelt: binær rytme | binære rim | binær legering som beror på valg mellom to muligheter: binært tallsystem totallssystem; (jf. bit II) fr. lat.
binærsiffer
binæ̣rsiffer siffer i totallssystem
bio-
bio- liv- av gr. bios liv
biocid
biocịd subst. -et, -erkjemisk middel mot skadeinsekter o. l. i jord- og skogbruk 2. ledd lat. -cida drepende
biodynamiker
biodynạmiker fagmann i biodynamikk
biodynamikk
biodynamịkk læren om livsfunksjonene
biodynamisk
biodynạmisk 1 som angår biodynamikk 2 biodynamisk (eg. biologisk-dynamisk dyrking av grønnsaker) ɔ:uten bruk av kunstgjødsel, plantevernmidler o. l.
bioelektrisitet
bioelektrisitet elektrisitet i levende organismer
biofysikk
biofysịkk |el. bịo-|vitenskap hvor biologiske prosesser studeres fysisk: molekylær biofysikk | strålingsbiofysikk
biogen
biogẹn Ⅱ adj. -tdannet av levende vesener: biogene grunnstoffer ɔ:nødvendige i vevsoppbyggingen 2. ledd avl. av gr. genos art, slags
biogenbiogẹn Ⅰ subst. -et, -erbiogent stoff substantivering av biogen II
biogenese
biogenẹse -nlivets opprinnelse
biografbiogrạf subst. -en, -erforfatter av biografi gr., se -graf
biografere
biografẹre v. -te-ingskrive biografi over: han er biografert flere ganger
biografibiografịsubst. -en, -erlevnetsskildring se -grafi
biografiskbiogrạfisk adj. -biografiske opplysninger | Norsk biografisk leksikon se -isk
bioingeniør
bioingeniør yrkesutøver ved sykehuslaboratorium fysiokjemiker
biokjemi
biokjemị |el. bịo-|læren om de kjemiske prosesser i organismene
biolitt
biolịtt subst. -en, -erbergart dannet av vesentlig organiske avleiringer 2. ledd av gr. lithos stein
biologbiolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med biologi som fag se -log
biologibiologịsubst. -enlæren om livsprosessene hos planter og dyr se -logi
biologiskbiolọgisk adj. -1 som angår biologi: biologisk forskning 2 som bygger på den levende natur, på livsprosessene: den biologiske mor (t. forskj. fra fostermor, pleiemor o. a.) | biologisk krigføring krigføring ved hjelp av smittestoffer o. l. | biologisk rensing av kloakkvann rensing ved hjelp av de mikroorganismer som finnes i vannet | biologisk dyrking ɔ:uten bruk av dyregjødsel, kunstgjødsel el. plantevernmidler, jf. biodynamisk | biologisk klokke, rytme, ur se ur II se -isk
biomasse
biomasse plantemasse produsert ved fotosyntese, vurdert som energipotensial
biomstendighetbiomstendighet til bi- I 2
biopsi
biopsịsubst. -en1 uttak og undersøkelse av vev fra levende organisme for å stille diagnose 2 uttatt vevsprøve av bio- og gr. opsis syn
bioptere
bioptẹre v. -te-ingta ut vevsprøver
biorytme
biorytme biologisk rytme
biosfære
biosfæ̣re den del av Jorden hvor liv kan eksistere
biosyntese
biosyntese dannelse av stoff i levende organismer ved enzymatisk reaksjon anabolisme
biotiskbiọtisk adj. -som angår el. er forårsaket av liv el. levende vesener livs- e. gr.; se bio- og-isk
biotopbiotọp subst. -en, -erområdetype (f. eks. granskog, snaufjell) hvor visse dyr gjerne holder til og visse planter trives levested (jf. habitat) 2. ledd gr. topos sted
biotopiskbiotọpisk -adj.se -isk
biotype
biotype subst. -n, -r, biotỵpsubst. -en, -ergruppe individer med samme anleggspreg
biped
bipẹd adj. -tofotet: bipede dyrearter | biped gang av bi II og lat. pes (gen. pedis) fot
bipedi
bipedịsubst. -entofotethet tofotgang
bipersonbiperson (særl. i roman, skuespill) til bi- I 2
biplanbiplan subst. -et, -erdobbeltdekker 1 til bi- II
bipodbipọd subst. -en, -ertofotet vesen av bi- II og en avl. [ av] gr.pus (gen. podos) fot
bipolar
bipolạr |el. bị-|1 topolet 2 som gjelder, finnes i begge polområdene: bipolare dyrearter
biproduktbiprodukt asfalt er et biprodukt ved oljeraffinering mer el. mindre indirekte følge: lovforslaget kom som et biprodukt av EØS-forhandlingene til bi- I 2
birgittiner
birgittịner subst. -en, -emunk el. nonne av birgittinerordenen (en orden stiftet av den hellige Birgitta, stadfestet av paven i 1370)
birk
birk Ⅰ (foreld.) bjerk
birkbirk Ⅱ subst. -et, -errettsdistrikt i eldre tid (især i Danmark) av birkerett
birkebeiner
birkebeiner subst. -en, -emedlem av en opprørsflokk som etter slaget på Re i 1177 sluttet seg til kong Sverre norr. birkibeinn, eg. 'en som har bjerkebark om bena'
birkerettbirkerett (om eldre da. og til en viss grad no. forh.) adelens rett til å legge saker under spesielle dommere (birkedommere) som ble beskikket av de adelige setegårdseiere da., jf. norr. bjarkeyjarréttr, se bjarkøyrett; e.Biärkö, Björkön en gammel handelsplass ved Mälaren
birkes
birkes subst. -et, -valmuefrø strødd på franskbrød hebr. berakot velsignelse over sabbatsbrødet (som er bestrødd med valmuefrø)
birollebirolle (i skuespill, film) til bi- I 2
bis
bis adv. (især brukt etter tekstlinje i sang) to ganger én gang til lat.
bisambisam subst. -en1 skinn av bisamrotten 2 sekret fra moskuskjertelen hos visse dyr mlat. bisamum, visstn. oppr. semittisk og besl. med balsam
bisamrotte
bisamrotte oppr. nordamer. gnager (Ondatra zibethicus) hvis skinn brukes til pelsverk
bisarr
bisạrr adj. -artbesynderlig avstikkende barokk: et bisart påfunn | en bisarr form for humor fr., visstn. av baskisk oppr.
bisarreribisarrerịsubst. -et, -erbisart påfunn fr., se -eri
biscenebiscene mindre scene (intimscene) ved et teater til bi- I 2
bise
bise Ⅱ |bis|subst. -nkald, nordlig vind i Syd-Frankrike fr.
bise
bise Ⅰ subst. -n, -r1 pyntesøm, især på dameklær 2 påsydde pynterender, -striper e. l. på f. eks. uniform, også i formenbeiser ty., muligens fr. bisette besetning
biseksualitetbiseksualitet kjønnsdrift rettet mot begge kjønn til bi- II
biseksuell
biseksuell (om person) som tiltrekkes både av det annet og sitt eget kjønn (om plante) tvekjønnet
bisentriskbisẹntrisk adj. -som har to sentralområder se -isk
bisetningbisetning setning som vanligvis er ledd i en annen setning og har visse formelle kjennetegn (f. eks. innledningsord) som skiller den fra hovedsetning; jf. leddsetning: substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger innvendingene ble bare berørt i en bisetning ɔ:i forbigående, kort og ufullstendig til bi- I 2
bisettebisette -elseforeta den kirkelige seremoni før kremasjon foreta kirkelig seremoni når liket ikke skal begraves på dødsstedets kirkegård ty.; 1. ledd tilsv. bi- I
bisitter
bisitter subst. -en, -een som er til stede sammen med andre for å bedømme e. l.; meddommer medsensor e. ty., lat.
biskbisk Ⅰ subst. -en(i barnespr. og i vennlig tiltale til hunder) så så, snill bisk av bisk II
bisk
bisk Ⅱ adj. -thunden er bisk ɔ:tilbøyelig til å bite (om menneske) avvisende ilter sint mnty. bitsk, avl. av bite
biskhetbiskhet subst. -ense -het
biskjoldkjertelbiskjoldkjertel liten indresekretorisk kjertel ved skjoldkjertelen til bi- I 2
biskopbiskop subst. -en, -erøverste geistlige embetsmann i et større distrikt (bispedømme): biskop Berggrav (jf. bisp I) norr. biskup, lat. gr. episkopos tilsynsmann
biskoppeligbiskọppelig adj. -biskoppelig verdighet se -lig
biskuit
biskuit subst. -en, -er1 |utt. bisk(v)it|art fabrikkfremstilte småkaker (oppr. fra England) 2 |utt. biskvị|uglasert brent porselensmasse fr.; eg. 'brent to ganger', av bis og fr. cuire koke
bislag
bislag subst. -et, -skjermende utbygg foran inngangsdør mnty.; eg. 'det som er slått fast til noe annet'
bislebisle Ⅰ v. -et-inglegge bissel på holde i tømme tøyle avl. av bissel
bislebisle Ⅱ v. -et-ing(dial.) sladre fisle avl. av dial. bise sladre, fjase; muligens besl. med bise II
bismakbismak mindre god ekstrasmak usmak: flesket hadde (en harsk) bismak åpenhet med en bismak av frekkhet til bi- I 2
bismer
bismer subst. -en, -evekt bestående av en opphengt vektstang med skål el. krok i den ene enden og et forskyvelig lodd norr. bismari, mnty., oppr. slav. el. tyrk.
bismerpund
bismerpund eldre vektenhet (= 12 pund el. ca. 6 kg)
bisolbisol sollignende lysflekk på himmelen til bi- I 2
bison
bison |bisån|subst. -en, -eroksedyr i slekten Bison: amerikansk bison (= buffalo) | europeisk bison visent lat. og gr.; oppr. germ. og sa. ord som norr. visundr (fra mnty.)
bisp
bisp Ⅰ subst. -en, -erbiskop: Hamarbispen | Bisp Nikolas | presten, prosten og bispen ha bispen til morbror ha gode forbindelser sammentrukket form av biskop
bisp
bisp Ⅱ subst. -envarm drikk av rødvin, sukker og essens (særl. brukt i eldre tid) navnet pga. fargelikheten med biskopens drakt
bispedømmebispedømme subst. -t, -rkirkedistrikt bestyrt av en biskop: Norge er delt i 11 bispedømmer se -dømme
bispedømmeråd
bispedømmeråd subst. -et, -råd bestående av biskopen, en prest og tre legfolk, som bl. a. nominerer kandidater ved bispevalg
bispehue
bispehue (sammen med ring, stav og brystkors) katolsk biskops embetstegn mitra
bispelue
bispelue 1 morkelen Gyromitra infula med tresnutet hatt 2 prydplanten Epimedium alpinum av berberisfamilien
bispesete
bispesete sted hvor biskop residerer: Hamar bispesete
bispestol
bispestol bispeembete
bispinnebispịnne subst. -n, -r(mest hist.) biskops hustru se -inne
bissekremmer
bissekremmer (hist., foreld.) kramkar til da. bisse løpe forvirret omkring
bisselbissel subst. -et, bislerremtøy om hodet på hesten (også brukt om munnbitt) norr. beizl,besl. med bite II
bissevov
bissevov subst. -en, -er(barnespr.) hund
bistandbistand subst. -enhjelp støtte: yte bistand | med (ved) hans bistand | Norges bistand til afrikanske land avl. av bistå
bistandsavtale
bistandsavtale (f. eks. mellom to land)
bistandsminister
bistandsminister statsråd for bl. a. u-hjelp
bistandsplikt
bistandsplikt jur. plikt til å bistå menneske i nød
bister
bister Ⅰ subst. -enbrunfarge av sot fra bøkeved sotbrunt fr.
bisterbister Ⅱ adj. -tbistre, 1 (om ansiktsuttrykk, sinnelag o. a.) morsk barsk truende: han så temmelig bister ut | en bister bemerkning 2 bister (bitende) kulde (jf. bistrende) mnty.; eg. 'omflakkende, forvirret'
bistrendebistrende adv. og adj. bistrende kald | bistrende kulde avl. av bister II
bistrere
bistrẹre v. -te-ingmale med bister I
bistro
bistro subst. -en, -erliten restaurant kro fr. 'vertshusholder, vertshus'
bistå
bistå hjelpe: vi skal bistå deg i den saken | kan du bistå meg med et par opplysninger? mnty., eg. 'stå ved siden av', jf. bi- I 1
bisyllabiskbisyllabisk tostavelses til bi- II
bit
bit Ⅱ |bitt|subst. -en, -el. (eng.) -s1 siffer i totallssystem 2 enhet for informasjonsmengde eng., fork. for binary digit siffer i totallssystem
bitbit Ⅰ subst. -en, -erstykke mat (som bites av): ta en stor bit | vil du ha en sjokoladebit? | få seg en bit mat stykke del: koppen gikk i tusen biter | en bit papir | fienden erobret landet bit for bit | (e. sv., fam.) den første biten av reisen, foredraget (fam.) rubbel og bit se rubbel avl. av bite II
bitebite Ⅱ bet, v. -bitt-ing1 bruke tennene e. l. (for å rive løs, sette til livs, forsvare seg el. pirre): bite av et stykke sjokolade | han bet til | få seg noe å bite i ɔ:noe å spise | fisken bet villig | pass deg for hunden – den biter | bli bitt av en huggorm | bitt av basillen se basill (refl.) bite seg i tungen | bite seg i leppen (også: av ergrelse, for å beherske seg) | bite negler (også: av nervøsitet, spenning) | bite tennene sammen (som reaksjon mot smerte el. sinne, som uttrykk for energi) når krybben er tom, bites hestene | han er ikke god å bites med ɔ:ikke god å ha til motstander | bite fra seg forsvare seg energisk (i slagsmål el. ordstrid) | bite hodet av all skam opptre skamløst | bite i gresset for en motstander ɔ:tape (eg. om den sårede som i dødskampen biter i jorden, gresset) | bite i det sure eple(t) måtte finne seg i noe ubehagelig | få en til å bite på noe, bite på agnet lure en til å tro noe, lure en med på noe | bite sinnet i seg ɔ:ikke la det få fritt løp | bite en fornærmelse i seg; | bite en av ɔ:svare, avbryte avvisende | bite (seg) merke i noe merke seg (refl.) bite seg fast være fast bestemt på ikke å la seg fordrive, (om konkurranseløper o. l.) henge på, ikke 'slippe' | inntrykket, fornærmelsen bet seg fast i ham | bite seg selv i halen se hale I 1 | det kan du bite deg i nesen på ɔ:være aldeles trygg på 2 (om skarpe redskaper) kniven biter godt | skruen bet ikke ɔ:tok ikke feste ingenting biter (gjør inntrykk, virker) på ham | kulden biter | bitende kulde, vind | bitende kaldt | bitende ironi, hån norr. bíta
bitehodebitehode utstikkende bjelkehode til bete II 2
bitelag
bitelag (i bissel)
bitemunn
bitemunn (hos visse insekter)
bitestikkelbitestikkel legeme på baksiden av testikkelen, hvor sædcellene samles til bi- I
bitesukker
bitesukker sukker i biteform, raffinade
biteti
biteti subst. -et(dial.) noe å spise (særl. småkaker) til det man drikker eg. '(noe å) bite i'
bitevisbitevis adv. stykkevis bit for bit se -vis
bitonalbitonal (mus.) som har to tonearter samtidig til bi- II
bitonalitet
bitonalitet det å ha to tornearter samtidig
bitstrengbitstreng |bitt-|til bit II
bittbitt subst. -et, -1 det å bite: et giftig bitt | elskovsbitt | det er godt bitt i ljåen det at en fisk biter: jeg fisket hele dagen uten å få bitt | det er godt bitt i dag | fisken er i bittet virkning kraft: det er ikke lenger noe bitt i angrepene 2 merke etter noe(n) som har bitt: et stygt bitt på armen 3 over- og undertennenes stilling i forhold til hverandre når munnen er lukket: regulere et skjevt bitt (jf. overbitt, underbitt) vbsubst. til bite II
bittebitte adv. (bare brukt forsterkende foran liten, små) et bitte lite hus adjektivering av mnty. subst. bitte, sm. ord som bit I
bittekonvall
bittekonvall maiblom
bitterbitter Ⅱ adj. -tbitre, (om smak) skarp og snerpende besk: medisinen smakte bittert | bitre mandler | svelge den bitre pille se pille I uforsonlig hatsk: de er bitre fiender sterkt skuffet utilfreds: all motgangen gjorde ham bitter på hans gamle dager | –det er bittert (harmelig, forsmedelig) å måtte gi opp så nær målet smertefull pinefull: bitter sorg og skuffelse | lide de bitreste kvaler | livets bitre alvor mnty., ty.; eg. 'bitende'
bitter
bitter Ⅰ subst. -en, -esøtlig brennevin tilsatt forskjellige bitterstoffer forkortet form av bittervin
bitterdødbitterdød adv. (oftest brukt dial. og skrevet bætterdø eg. ('Kristi) bitre død'
bitter lemon
bitter lemon |-lẹmmen|en, -leskedrikk av konsentrat av sitrusfrukter, tilsatt bl. a. kinin eng. 'bitter sitron'
bitterligbitterlig adv. (litt.) angre, gråte bitterlig ɔ:bittert se -lig
bittermandel
bittermandel bitre frø av en varietet av mandeltreet
bitterste
bitterste adj. aller minste: ikke det bitterste grann superlativdannelse til bitte
bitterstoff
bitterstoff plantestoff med bittersmak
bittersøt
bittersøt bittersøt smak et bittersøtt smil
bitumen
bitụmen subst. -etnaturlig forekommende organisk stoff med høyt hydrokarboninnhold (f. eks. petroleum, asfalt) lat. 'asfalt, jordbek'
bituminøs
bituminø̣s adj. -tbitumenholdig
biulv
biulv gravehvepsen Philantus triangulum, som kan gjøre skade på tambier
bivirkningbivirkning sekundær, oftest uønsket virkning: en medisin som har bivirkninger til bi- I 2
bivoks
bivoks voks utskilt fra kjertler hos bier
bivuakkbivuạkk subst. -en, -er(særl. om militæravdeling) ligge i bivuakk ɔ:under åpen himmel el. i telt, snøhytte e. l. (t. forskj fra forlegning, kvarter) | troppen måtte gå i bivuakk fr.; fra ty. Beiwache mindre vaktstyrke, 'bivakt' ( jf. bi- I 2)
bivuakkere
bivuakkẹre v. -te-ingligge i bivuakk
bivåne
bivåne v. -et-ingovervære være vitne til: bivåne et møte | bivåne en trette ty.; eg. 'oppholde seg, bo ved siden av'