bebe badel. ba, bedt; bes; -ding1 henvende seg (til en) for å oppnå (en tjeneste, tillatelse e. l.): jeg bad ham (om å) gjøre det | be om lov, ordet, unnskyldning | han bad (så) pent, tynt om å få slippe | De bes (anmodes om å) henvende Dem i resepsjonen | be seg fri fra noe, fritatt for noe | 'om forlatelse!' 'å, jeg ber' | ikke la seg be to ganger gjøre det straks hvem har bedt deg åpne munnen? | med bedende stemme | be (gå i forbønn) for en (fam.) han formelig bad om å bli slått ned ɔ:opptrådte særdeles utfordrende, uforsiktig (mest foreld.) tigge: gå ved dørene og be 2 holde bønn 2: be til Gud | be aftenbønn | det ble bedt for paven i kirkene 3 innby: bli bedt til middag (jf. by II 3, buden) | bli bedt inn på kaffe norr. biðja
be-
be- især brukt i vb. (og verbalavl.) 1 (for å muliggjøre direkte tilknytning til et obj.) bese (= se på), besvare (= svare på), bebo (= bo i, på), betvile (= tvile på) o. fl. 2 (til å avlede vb. av adj.) beriktige, berolige o. fl. 3 (til å avlede vb. el. pt.-dannelser av subst.) befolke, bemanne, bebrillet o. fl. 4 (uten funksjon, der 2. ledd ikke er selvstendig ord) begynne, bekymre, beskjed o. fl. mnty., trykksvak parallellform av bi
beach-la-mar
beach-la-mar |bitsjlamạr|subst. et engelskfundert hjelpespråk i det vestlige Stillehavsområdet omdannet av fr. bêche-de-mer, av portug. bicho de mar sjøpølse
beagle
beagle |bigel|subst. -n, -rjakthund av eng. rase eng., gfr.
beakte
beạkte v. -et-else(foreld.) gi akt på ta hensyn til e. ty.
beam
beam |bim| -en(elektr.) antennestråling eng.
bearbeidbarbearbeidbar adj. -t(om materiale) som kan bearbeides se -bar
bearbeidbarhetbearbeidbarhet subst. -ense -het
bearbeidebearbeide -else, om fysisk behandling også -ing(se også bearbeidelse)arbeide med (noe) for å gjøre det brukbart el. gi det en viss form:bearbeide en steinblokk med hammer og meisel | bearbeide innsamlet vitenskapelig materiale | bearbeide (omarbeide) en bok | skuespillet er bearbeidet for radio // søke å overtale, gjøre velvillig innstilt:det ble nedsatt en aksjonskomité som skulle bearbeide de kommunale myndigheter bearbeide kundene, markedet e. ty.
bearbeidelse
bearbeidelse subst. -n, -r1 det å bearbeide: smiing, valsing og høvling er former for bearbeidelse (bearbeiding) 2 noe som er bearbeidet: teaterstykket er en bearbeidelse av en roman
bearnés
bearnés subst. -en, (fag.) béarnaise |bærnẹs; eg. bearnẹs|subst. -nfet, krydret eggesaus fr.; e. landskapet Béarn i Sydvest-Frankrike
beat
beat |bit|subst. -en, -s1 (i jazz- og popmusikk) taktslag (kraftig) takt-, rytmemarkering (intens) rytme: han spiller med beat 2 beatmusikk eng. 'slag'
beatifikasjon
beatifikasjọn subst. -en, -erpavelig saligerklæring lat. avl. av beatus salig
beatifisere
beatifisẹre v. -te-ing(om pave) erklære avdød for salig (som er trinnet før kanonisering); saligkåre
beatmusikk
beatmusikk |bit-|popmusikk med intens, dunkende rytme
beatnikbeatnik |bitnik|subst. -en, -ertilhenger av en bohembevegelse (beat-bevegelsen, Beat Generation) oppstått i USA i 1950-årene, som tok avstand fra Vestens livsform (jf. hippie, provo) amer. slang; 1. ledd beat slå, narre; 2. ledd jiddisch el. russ. dim.-endelse -nik ( jf. sputnik)
beatrise
beatrịse subst. -n, -rpetroleumsapparat til koking uviss oppr.
Beaufort-skalaen
Beaufort-skalaen |båufårt-|den alminnelige vindstyrkeskalaen, fastlagt av den eng. admiral F. Beaufort i 1806
beaujolais
beaujolais |båsjålẹ|subst. -envin fra landskapet Beaujolais nordvest for Lyon i Frankrike
beautybag
beautybag |bjutybægg|kosmetikkveske eng. 'skjønnhetsveske'
bebobebọ-elsebo på el. i: bebo en eiendom | leiligheten er ikke bebodd | bebodde strøk | et bebodd fuglerede | huset egner seg ikke til beboelse avl. av bo II
beboeligbebọelig adj. -som kan bebos: huset er ikke beboelig se -lig
beboer
bebọer subst. -en, -ehusets beboere
be-bop
be-bop |bibåp|subst. -ensterkt synkopert jazz-stil med usymmetrisk frasering, oppstått i New York omkring 1945 lydord
bebre idebebrẹịde v. -et-else(se også bebreidelse)laste, klandre for: jeg bebreider deg ingenting | formannen kan ikke bebreides | et bebreidende blikk 2. ledd sa. ord som norr. bregða bevege hurtig, bebreide;eg. 'svinge noe hurtig foran en, holde ens feil opp for en'
bebre idelse
bebrẹịdelse subst. -n, -rdet å bebreide bebreidende ytring: gjøre en bebreidelser | rette bebreidelser mot en
bebrilletbebrịllet adj. -ede(spøkef.) som bærer briller: en blek og bebrillet ung mann avl. av brille,, se be- 3
bebude
bebụde v. -et-elsebekjentgjøre noe fremtidig varsle: regjeringen har bebudet en lengre utredning om saken | Maria bebudelse Marias mottagelse av budskapet fra engelen Gabriel om at hun skal føde Guds sønn e. mnty.
bebyggebebỵgge -etel.v. -bygde-else(se også bebyggelse)bygge hus på el. i: tomten er ikke bebygget | bebyg(ge)de strøk avl. av bygge
bebyggeligbebỵggelig adj. -som kan bebygges: bebyggelige arealer | gjøre et område i bebyggelig stand se -lig
bebyggelsebebỵggelse subst. -n1 det å bebygge: bebyggelse av en eiendom 2 (om husene) spredt, konsentrert, bymessig bebyggelse | tettbebyggelse vbsubst. til bebygge
bebyrde
bebỵrde v. -et-elsebry plage belaste: jeg vil ikke bebyrde ham med flere gjøremål avl. av byrde, e. ty.
becquerel
becquerel |bek(e)rẹll|subst. -en, -(symbol Bq) enhet for radioaktivitet (én desintegrasjon pr. sekund) e. den fr. fysiker A. H. Becquerel 1852–1908
bed
bed subst. -et, -oppspadd lite felt hvor noe dyrkes: et bed med roser | grønnsakbed tråkke i andres bed foreta seg noe på områder hvor andre er i gang, trenge seg inn på andres enemerker norr. beðr underlag, dyne; sa. ord som eng. bed seng, bed
bedage
bedạge v. -et-ning(refl., om vær) bli bedre, roligere klarne nty. el. nederl. bedaren stilne; influert av dag
bedagelig
bedạgelig adj. -langsom og rolig makelig: et bedagelig tempo | hesten luntet bedagelig av sted e. ty. bedächtig, bedächtiglich
bedaget
bedạget adj. -edetilårskommen: en bedaget herre avl. av dag, e. ty.
bed-and-breakfast-hotell
bed-and-breakfast-hotell rimelig, enkelt overnattingssted frokosthotell eng. 'seng-og-frokost-hotell'
bedding
bedding subst. -en, -erunderlag for skip når det er under bygging el. til reparasjon (opphalingsbedding, slipp) (fam.) han har utgitt to bøker og har én på beddingen ɔ:under arbeid (klar til offentliggjørelse) nty. el. nederl.; besl. med norr. biti bete II 2
bededag
bededag (eg. bots- og bededag) helligdag til bønn (i Norge første søndag i november)
bedehuskopp
bedehuskopp (spøkef.) stor kaffekopp
bedehuskristendom
bedehuskristendom (nedsett.) sneversynt kristendom
bedekke
bedẹkke subst. bedekning1 (litt.) tildekke dekke 2 (om hann av større husdyr) parre seg med: hingsten bedekket hoppene | hingsten står til bedekning e. ty.; eg. 'dekke'
bedekker
bedẹkker subst. -en, -eavlshanndyr: en god bedekker
bedemann
bedemann (hist.) mann som overbrakte innbydelser til bryllup, barnedåp og begravelse
bedemannsmine
bedemannsmine sørgmodig, begredelig mine
bederve
bedẹrve v. -et-elseel.-ing(mest i perf. pt.) mat som oppbevares varmt, blir fort bedervet ɔ:utskjemt, råtten | kjøttet smaker bedervet nty. el. nederl.; 2. ledd derven gå til grunne
bederveligbedẹrvelig adj. -som kan bederves: lett bedervelig mat se -lig
bedeslag
bedeslag gudstjenestens avsluttende 3 ganger 3 klokkeslag
bedeteppe
bedeteppe teppe til å knele på under bønn
bedrabedrạ1 gi falske forestillinger narre lure: den klare luften bedro oss så vi trodde avstanden var mindre enn den var | skinnet bedrar se skinn I 2 | verden vil bedras | han bedrar (er utro mot) sin kone med en av hennes venninner 2 begå bedrageri mot: kassereren bedro firmaet for store beløp | snyte og bedra mnty. bedregen, omdannet e. dra
bedragbedrạg subst. -et, -1 lureri svik narring: løgn og bedrag 2 falsk forestilling illusjon: et optisk bedrag | synsbedrag avl. av bedra
bedragerbedrạger subst. -en, -eperson som bedrar el. (især) begår bedrageri svindler falskner avl. av bedra (eldre formbedrage)
bedrageribedragerịsubst. -et, -erdet å narre penger fra en under falske forutsetninger se -eri
bedragerskbedrạgersk adj. -(til bedra 1 og 2) gjøre noe i bedragersk hensikt se -sk
bedrebedre Ⅱ v. -et-inggjøre bedre: bedre forbindelsen med utlandet | bedre sine kår | det er Gud bedre det eneste jeg har igjen (jf. bære II) (refl.) været bedret seg (som vbsubst.) love bot og bedring | den syke er i bedring | god bedring! norr. betra
bedrebedre Ⅰ adj. komp. av god,, bra, jf.subst. best1 (med tanke på kvalitet, verdi) han har ikke bedre vett | handle mot bedre vitende | kjenne seg bedre ɔ:friskere | det gikk ikke bedre enn at han tapte pengene | det gjør ikke saken bedre at … | bedre lykke neste gang | en familie som har sett bedre dager | en forandring til det bedre | så meget (desto) bedre | det er bedre (mer hensiktsmessig) å ta toget | bedre sent enn aldri | jo før, jo bedre | det kan han bedre enn jeg | ingen bedre? er det ingen som byr høyere? 2 (om det moralske) bli et nytt og bedre menneske | være bedre enn sitt rykte | komme på bedre tanker (spøkef.) min bedre halvdel ɔ:ektefelle 3 (uten tydelig komparativ bet.) en bedre middag | hans siste bok hører til de bedre | filmen er noe av det bedre vi har sett norr. betri
bedremannsbarn
bedremannsbarn barn fra de høyere sosiale lag
bedrestilt
bedrestilt adj. som har rommelige økonomiske kår: bedrestilte familier, kommuner
bedrevitenbedreviten innbilt sakkyndighet e. ty. Besserwissen, se besserwissen
bedrevitende
bedrevitende adj. bedrevitende kritikere | en bedrevitende holdning
bedriftbedrịft subst. -en, -er1 imponerende (og fortjenstfull) handling: tapre bedrifter | det var en bedrift å få arbeidet ferdig på så kort tid (spøkef.) hans nattlige bedrifter 2 handels-, håndverks-el. industriforetagende: bedriften har 200 ansatte mnty. bedrif vbsubst. til bedrive; påvirket avdrift
bedriftsdemokrati
bedrịftsdemokrati det at de ansatte har medbestemmelsesrett i bedriften
bedriftsforsamling
bedrịftsforsamling valgt forsamling som skal sikre de ansatte medinnflytelse i ledelsen av bedriften
bedriftshockey
bedrịftshockey bandylignende spill på ishockeybane hockey pockey
bedriftsintern
bedrịftsintern som foregår innen bedriften: bedriftsintern opplæring
bedriftsklubb
bedrịftsklubb forening av alle fagorganiserte ved en bedrift
bedriftsledelse
bedrịftsledelse 1 det å lede bedrifter 2 ledelsen i en bedrift
bedriftsutvalg
bedrịftsutvalg forsamling av representanter for ledelse og ansatte i en bedrift
bedriftsøkonomi
bedrịftsøkonomi studium av den økonomiske virksomhet (de økonomiske problemer) innen bedriftens ramme e. ty.
bedriftsøkonomisk
bedrịftsøkonomisk Bedriftsøkonomisk Institutt nå: Handelshøyskolen BI | drive etter bedriftsøkonomiske kriterier ɔ:økonomisk sunne kriterier, lønnsomhetskriterier
bedritenbedrịten adj. -t-tne (folk., fam.) skitten 1 og 2 se be- 3
bedrive
bedrịve gjøre utføre: bedrive hor (mest fam.) hva har du bedrevet (holdt på med) siden sist? mnty.
bedrøvebedrø̣ve v. -et-else(se også bedrøvelse)gjøre sorgfull: det bedrøver meg (som adjektivisk perf. pt.) du ser så bedrøvet ut? | være bedrøvet over noe mnty.; eg. 'grumse til, formørke'
bedrøveligbedrø̣velig adj. -sørgelig trist: det var en bedrøvelig historie | et bedrøvelig vær, utseende | ridder av den bedrøvelige skikkelse (om ynkelig og latterlig person, eg. om Don Quijote) se -lig
bedrøvelsebedrø̣velse subst. -n, -rdet er med bedrøvelse vi må konstatere at … | mine sorger og bedrøvelser | han ser ut som syv sorger og åtte bedrøvelser vbsubst. til bedrøve
bedsja
bedsja subst. -en, -ernordøstafrikansk (sudanesisk) nomade
bedugget
bedụgget adj. -ede(lettere) beruset perf. pt. av foreld. bedugge dekke med dugg
beduin
beduịn subst. -en, -erarabisk ørkennomade fr., arab. 'ørkenboer'
bedyrebedỵre v. -et-elseforsikre høytidelig, innstendig: bedyre sin uskyld | de bedyret at … avl. e. ty. av dyr II
bedømme
bedø̣mme -elsedømme, gjøre seg opp en mening om: det er utmerket, så vidt jeg kan bedømme | besvarelsen, kandidaten ble strengt bedømt | forholdet unndrar seg min bedømmelse e. ty. beurteilen
bedømmelseskomitébedø̣mmelseskomité komité som skal kåre en vinner el. bedømme kvalifikasjoner el. kvalitet; jf. jury 2
bedøvebedø̣ve v. -et-else(se også bedøvelse)1 gjøre bevisstløs el. følelsesløs anestesere: bedøve en pasient før operasjonen | bedøvende midler 2 sløve fortumle: han var halvt bedøvet av slaget | bli bedøvet av en duft, av sur røyk avl. av døve e. (n)ty.
bedøvelse
bedø̣velse få bedøvelse | bli operert uten bedøvelse | generell, lokal bedøvelse
bedåre
bedạ̊re dåre gjøre forelsket i seg: hvordan kunne du la deg bedåre av et slikt fjols? (i adjektivisk pres. pt.) en bedårende (yndig) liten pike mnty.; eg. 'gjøre en til dåre'
bedårer
bedạ̊rer subst. -en, -e(mest i sms.) kvinne-
beedige
beẹdige v. -et-elsebekrefte med ed: beediget erklæring e. ty.
beefeater
beefeater |bifiter|subst. -en, -sseremonigardist hos den britiske konge el. dronning Tower-vakt eng. 'oksekjøttspiser' (økenavn)
Beelzebub
Beẹlzebub, Belsebubsubst. det ondes fyrste: drive djevelen ut (utdrive djevelen) med Beelzebub fordrive noe ondt med noe enda verre e. bl. a. Matt. 12.24; hebr.
befal
befạl subst. -et, -fellesbetegnelse for offiserer og sersjanter (kvartermestere) og (i visse henseender) korporaler og visekorporaler: befal og menige | ha befals grad (om den enkelte befalingsmann) soldaten bør hilse når han møter et befal (i handelsflåten) befal (offiserer) og mannskap mnty.; eg. 'befaling'
befalebefạle v. -te-ing(se også befaling)1 påby gi ordre til: hun befalte ham å sette seg | snakke i en befalende tone 2 herske ha kommandoen: befale over en hær | er det du eller jeg som befaler her? mnty.
befalhavende
befạlhavende subst. en, -befals(offiser) som har kommandoen substantivering av adj. befalhavende
befaling
befạling subst. -en, -er1 det å befale 2 det som befales ordre påbud: utstede, gi, rette seg etter en befaling
befalingsmannbefạlingsmann militærperson med grad (t. forskj. fra menig)
befalselev
befạlselev elev ved befalsskole
befalskurs
befạlskurs (mil.) 1 kurs for befal 2 kort (ekstraordinært) kurs for å grunn-el. spesialutdanne befal
befalsskole
befạlsskole (mil.)
befamle
befạmle (spøkef.) beføle
befarebefạre v. -te-ingreise til, gjennom, over for å undersøke el. inspisere: befare et nytt boligområde (som vbsubst.) reise på befaring | åstedsbefaring ty., jf. fare II
befarenbefạren adj. -t-rne, (om sjøfolk som har vært til sjøs i en viss tid, særl. i sms.) halv-, hel-, full- perf. pt. av befare
befatte
befạtte -fatning; (refl., i uttr. befatte seg med) den slags ting befatter (beskjeftiger) jeg meg ikke med (som vbsubst.) jeg har ikke hatt noen befatning (noe å gjøre) med saken mnty.; eg. 'gripe, fatte om'
befengt
befẹngt adj. huset er befengt med (angrepet av) utøy | være befengt med (smittet av) syfilis være befengt med feil, laster perf. pt. av foreld. befenge angripe (om sykdom o. l.); jf. fenge
beferdebefẹrde v. -et-ingtrafikkere (mest i adjektivisk perf. pt.) en beferdet gate avl. av ferdes
befestebefẹste v. -et-ing(se også befestning)1 beskytte med festningsverker: befeste en by 2 gjøre fastere: befeste ens ry, tro, fordommer (refl.) deres vennskap befestet seg mnty. 'gjøre fast'
befestning
befẹstning subst. -en, -er1 det å befeste 2 festningsverk: det ble bygget befestninger rundt byen
beffroibeffroi |befråạ|subst. -en, -erhovedklokketårn i middelalderborg bys klokketårn fr.; sm. ord som barfrø
befingrebefịngre v. -et-ing(litt.) ta, føle på (især på en grov, ufin måte), jf. befølee. ty.
befinne
befịnne (refl.) 1 føle seg ha det: befinne seg vel, dårlig 2 være: blant øyenvitnene befant det seg en som kjente overfallsmannen | i annen akt befinner vi oss i husets dagligstue (litt.) vi befinner oss (lever) i en tid da … oppholde seg: han befinner seg i utlandet mnty. 'finne, se, oppdage'
befinnendebefịnnende subst. et (litt.) helbredstilstand: spørre etter ens befinnende (jf. forgodtbefinnende, illebefinnende) substantivert pres. pt. av befinne
befippelsebefịppelse subst. -nforfjamselse: i befippelsen glemte han å takke avl. av befippet
befippetbefịppet adj. -edeforfjamset forvirret visstn. besl. med fipp , jf. fippskjegg
beflitte
beflịtte subst. -et(refl., i uttr.) beflitte seg på legge vinn på, gjøre seg umak med: beflitte seg på en bedre oppførsel nty., jf. flid
befolkeolkebefolkeọlke -et -ing(se også befolkning)slå seg ned i og bebo: Island ble befolket av nordmenn | et tett, tynt befolket område om andre vesener, om dyr (jf. overbefolke, populasjon) de vesener som tenkes å befolke andre kloder | de arter som befolker en biotop eldre nyhty.
befolkning
befọlkning subst. -eninnbyggere: landet har en befolkning på 10 millioner | ideen vant liten tilslutning blant (hos) befolkningen
befolkningseksplosjon
befọlkningseksplosjon sterk (og plutselig) økning i folketallet
befordrebefọrdre subst. -et1 transportere frakte: NSB befordrer både post, gods og passasjerer | berusede personer befordres ikke 2 fremme: piller som befordrer fordøyelsen | konserthuset har virket befordrende på byens musikkliv ty., besl. med for,, jf. fordre 2; eg. 'bringe fremover'
befordrerbefọrdrer subst. -en, -e(til befordre 2)en befordrer av byens teaterliv
befordringsmiddel
befọrdringsmiddel bilen er et uunnværlig befordringsmiddel | offentlige befordringsmidler
befraktebefrạkte -ningleie (skipsplass) for å få fraktet varer el. personer (mots. bortfrakte) ty.
befrakter
befrạkter subst. -en, -eden som befrakter
befribefrị -else(se også befriet)1 (med vold el. list) gjøre fri: mengden befridde arrestanten 2 fjerne noe tyngende (fra): befri en for en byrde, en plikt, et ansvar | en befriende latter ɔ:som gjør slutt på en trykket stemning | avgjørelsen kom som en befrielse mnty.
befrierbefrịer subst. -en, -e1 (til befri 1): befrierne hadde kommet seg inn i fangeleiren gjennom en underjordisk gang 2 (til befri 2): døden kom som en befrier
befriet
befrịet adj. -edetvangfri lettet: en befriet stemning eg. perf. pt. av befri
befrukte
befrụkte v. -et-(n)ing(om sædcelle) inngå forbindelse med eggcelle slik at det vokser frem et nytt individ: tidspunktet da egget befruktes | naturlig og kunstig befruktning en tanke som har virket befruktende (stimulerende) på forskningen ty.
befruktningshindrende
befrụktningshindrende adj. befruktningshindrende midler
befukte
befụkte v. -et-ninggjøre fuktig (især luft i klimaanlegg) e. ty.
befukter
befụkter subst. -en, -efukteapparat fukter
befullmektige
befụllmektige v. -et-else(foreld.) gi fullmakt til bemyndige e. ty.
beføle
befø̣le føle, famle på: den blinde befølte gjenstanden (om seksuell perversjon) han befølte unge piker
befø yelsebefø̣ỵelse subst. -n1 (litt.) grunn berettigelse: ikke uten beføyelse 2 (jur.) (del av) rettighet: eiers, kreditors beføyelser | positive og negative beføyelser vbsubst. til foreld. beføye, se beføyet
befø yet
befø̣ỵet adj. -ede(litt.) finne seg, tro seg, anse seg beføyet (mene å ha grunn og rett) til å gjøre noe perf. pt. av foreld. beføye berettige; fra ty.
begavebegạve v. -et-else(se også begavelse, begavet)(fra naturens side) utruste: (mest i perf. pt.) han er begavet (naturen har begavet ham) med en utpreget økonomisk sans avl. av gave e. ty.
begavelsebegạvelse subst. -n, -r1 medfødte anlegg: ha begavelse for språk | en naturlig begavelse 2 begavet person: han er en musikalsk begavelse vbsubst. til begave
begavetbegạvet adj. -edeevnerik talentfull: en godt, middels, mindre, svakt begavet elev | en begavet pianist | en begavet fremførelse av et musikkverk perf. pt. av begave
bege istre
begẹịstre v. -et-ingvekke til glede og livlighet (og derved oppnå tilslutning) rive med seg ildne: Hitler hadde evnen til å begeistre massene (særl. som adjektivisk perf. pt.) filmen fikk en begeistret mottagelse | en begeistret hyldest | den planen er jeg ikke særlig begeistret for (som vbsubst.) vekke stormende begeistring | jeg kan styre min begeistring for det partiet ty. avl. av geist ånd, eg. 'beånde'
begerbeger subst. -et, begre1 drikkekar uten hank og fot: et beger av sølv | la oss tømme et beger for alma mater! | svinge begrene drikke flittig – liten pokal, brukt som premie: vinne et beger (fag.) del av drikkeglass over stetten; jf. klokke I 2tømme lidelsens beger til bunns måtte gjennomgå de største lidelser | malurt i begeret se malurt | begeret er fullt nå må det være slutt, ellers brister tålmodigheten | dråpen som fikk begeret til å flyte over den krenkelse, fornærmelse som i tillegg til de andre fikk tålmodigheten til å briste 2 (om innholdet) drikke et beger 3 noe som ligner et beger: askebeger krets av grønne blad som mer el. mindre omgir blomsterkrone: sambladet eller fribladet beger norr. bikarr, gsaks., mlat. bicarium; besl. med bakk I
begerbladbegerblad (t. forskj. fra kronblad) jf. beger 3
begerglass
begerglass sylindrisk (begerformet) glasskar til laboratoriebruk
begerklang
begerklang sang og begerklang
begerlav
begerlav lav i slekten Cladonia
begersopp
begersopp gruppe av sekksporesoppene (bl. a. trøffel og morkel)
begersvinger
begersvinger subst. -en, -e(fam.) (flittig) deltager i drikkelag
begge
begge pron. (om noe som det er to av (og som hører sammen)) de er døde begge (to) | begge deler | begge gangene | på begge sider av gaten | begge bena | begge kjønn | det var i begges interesse norr. beggja, eg. gen. av både som pron.
begibegị1 (mest foreld.) begi sjøen slutte som sjømann 2 (refl.) reise gå dra: begi seg av sted | begi seg ut på en reise (jf. gi I A 3 ) politikk er et område jeg nødig begir meg inn på 3 (refl., mest foreld.) hende skje: det begav seg slik at … avl. av gi e. mnty.
beginer
begịner subst. pl. (i Belgia og Nederland) kvinner i klosterlignende samfunn som ikke krever nonneløfte fr., muligens f.-dannelse til bégard tigger (som på 1200-tallet betegnet mann i lignende samfunn)
begittebegịtte v. -et-ingdekorere leirgods og stentøy jf. engobenty., sa. ord som ty. begiessen
begivenhetbegịvenhet subst. -en, -erhendelse: avvente, foregripe begivenhetenes gang | et år rikt på store begivenheter | vente en lykkelig begivenhet ɔ:(særl.) fødsel betydningsfull tildragelse: uroppførelsen ble en begivenhet i norsk musikkhistorie | kongen var til stede ved begivenheten e. ty. av begi 3; eg. 'det som skjer'
begivenhetsrik
begịvenhetsrik en begivenhetsrik periode
begjærbegjæ̣r subst. -etsterk trang, lengsel: begjær etter makt og penger erotisk begjær mnty.; vbsubst. til begjære
begjærebegjæ̣re v. -te-ing(se også begjæring)1 ønske sterkt hige etter: alt hva hjertet begjærer | du skal ikke begjære din nestes hus (2. Mos. 20.17) | begjære en kvinne 2 (især jur.) forlange: politiet begjærte fengsling, begjærte ham fengslet | begjære tvangsauksjon, utkastelse | firmaet begjærte seg (selv) konkurs | begjære ordet mnty.; besl. med gjerrig, gjerne
begjæring
begjæ̣ring subst. -en, -er1 det å begjære 2 anmodning bønn: begjæring av fengsling | ta en begjæring til følge | etterkomme ens begjæringer
begjærligbegjæ̣rlig adj. -grisk grådig: være begjærlig etter noe | barnet grep tåteflasken og drakk begjærlig (med svekket bet.) gripe sjansen begjærlig | (om det sanselige) han grep begjærlig etter henne avl. av begjære, se -lig
begjærlighetbegjærlighet subst. -engripe sjansen med begjærlighet se -het
beglobeglọ -ingglo på: filmstjerner kan ikke gå to skritt uten å bli beglodd avl. av glo II
begonia
begọnia subst. -en, -ierplanteslekt i familien Begoniaceae fr.; oppkalt e. generalintendanten i San Domingo omkring 1700, Michel Bégon
begramse
begrạmse v. -et-ing(spøkef.) beføle befamle
begravebegrạve -etel. (i bet. 1) -grov; i bet. 2 -else(se også begravelse, i bet. 1 -ing1 dekke, skjule nede i el. under noe: huset ble begravet av snømassene | begrave hendene i bukselommene | han begravet (begrov) hodet i puten | være begravet i, begrave seg i arbeid 2 legge (en død) i grav på seremonielt vis gravlegge: hvordan et folk begraver sine døde | han ligger begravet i Roma | og jeg som trodde han var død og begravet! følge til graven: begrave en slektning begrave stridsøksen innstille fiendtlighetene | der ligger hunden begravet (se hund 1) mnty.
begravelse
begrạvelse subst. -n, -rdet å begrave(s) i bet. 2 begravelsesseremoni: holde begravelse | pastor N.N. forrettet ved begravelsen
begredelig
begrẹdelig adj. -1 sørgmodig meget trist: et begredelig ansikt 2 sørgelig: en begredelig affære avl. av foreld. begrede gråte over; av græde da. form av gråte
begredelighetbegrẹdelighet subst. -eni all sin begredelighet se -het
begrensebegrẹnse -ning(se også begrensning)holde innenfor visse grenser mht. mengde el. antall (jf. avgrense) hindre i å utvikle seg og virke fritt innskrenke: brannfolkene greide å begrense ilden | et beløp begrenset oppad til kr 10 000 | undersøkelsen er begrenset til yrkesaktive personer over 30 år | kongens makt er begrenset av forfatningen (refl., om taler el. skribent) han kan ikke begrense seg | jeg begrenser meg til å nevne det viktigste – (som adjektivisk perf. pt.) et begrenset antall billetter | begrensede kunnskaper | begrenset virkning, varighet | et andelslag er et selskap med begrenset ansvar ɔ:andelseierne er økonomisk ansvarlige bare for det beløp de har skutt inn; jf. BA I ty.
begrensning
begrẹnsning subst. -en, -er1 det å begrense: begrensning av salget, studenttallet, adgangen | tidsbegrensning 2 (det å ha) grense: i mandatet ligger en klar begrensning | kjenne sin begrensning vite hvor langt ens viten el. evner går
begrepbegrẹp subst. -et, -er1 stå, være i begrep med å (nettopp skulle til å) gjøre noe 2 forestilling idé: danne, gjøre seg et begrep om noe | forvirre ens begreper | etter mine begreper (filos.) det godes begrep, begrepet om det gode skjønn vett: han har ikke (det ringeste) begrep om bilkjøring 3 (klart) avgrenset forestilling om det vesentlige ved noe: begrepet kjærlighet | matematiske, grammatiske begreper | toleranse var for ham et ukjent begrep | Louis Armstrong ble et begrep innen jazzen (filos.) bringe noe på begrep gjøre, avgrense det til et begrep, gi det begreps form mnty., ty.; eg. vbsubst. til begripe
begrepsapparat
begrẹpsapparat system av begreper innen en vitenskap e. l.
begrepsforvirring
begrẹpsforvirring forvirring fordi man ikke legger det samme i begrepene: det hersket begrepsforvirring
begrepsinnhold
begrẹpsinnhold de egenskaper noe må ha for å falle inn under et begrep
begrepskjennetegn
begrẹpskjennetegn kjennetegn som skiller et begrep fra et annet
begrepsligbegrẹpslig adj. -(filos.) som angår begreper begreps- se -lig
begrepsmessigbegrẹpsmessig adj. -begrepsmessig uklarhet se -messig
begripe
begrịpe -elsedanne seg begrep om fatte forstå: kan mennesket begripe virkeligheten? | jeg kan ikke (fatte og) begripe hvorfor han gjorde det | jeg begriper ikke et mukk (refl.) kan du begripe deg på ham? (som vbsubst.) det går over min begripelse mnty.; eg. 'gripe om'
begripeligbegrịpelig adj. -som kan begripes: begripelige fenomener | nå, det var jo begripelig | kan du ikke få gjort det begripelig for ham (gjort ham det begripelig) hva jeg mener? se -lig
begripelighetbegrịpelighet subst. -ense -het
begripeligvisbegrịpeligvis adv. naturligvis selvfølgelig se -vis
begrobegrọ -ing(se også begroing)(mest i adjektivisk perf. pt.) skipet var temmelig begrodd ɔ:(overgrodd med skjell, grønske o. l.) under vannlinjen
begroing
begrọing subst. -en1 det å begros 2 det som noe er begrodd med: fjerne begroingen
begrunnebegrụnne -else(se også begrunnelse)1 gi grunner for: begrunne en påstand, et forslag, avslag med noe (i Stortinget) begrunnet spørsmål spørsmål fra stortingsrepresentant til regjeringen på ordinær dagsorden, med adgang til begrunnelse (t. forskj. fra spørretimespørsmål) ha en begrunnet mening, mistanke om noe 2 (i uttr.) være begrunnet ha (det el. det) grunnlag: vårt syn er økonomisk begrunnet, er begrunnet i økonomiske forhold e. ty., jf. grunn I
begrunnelse
begrụnnelse subst. -n, -r1 det å begrunne(s): begrunnelse av en påstand 2 det man begrunner med: han avslo med den begrunnelse at han ikke hadde tid 3 grunnlag (med overgang til bet. 1 og 2): påstanden savner enhver begrunnelse
begråte
begrạ̊te (litt., spøkef.) klage over: begråte tidens forfall jf. begredelig
beguine
beguine |begịn|subst. -n, -rlangsom, rumbalignende dans musikk til slik dans eng., av fr. béguin person man flørter med
begum
begum subst. en ærestittel for høytstående kvinner i det islamske India eng.-ind., oppr. tyrk. f. av bey
begunstige
begụnstige v. -et-elsevise gunst, velvilje favorisere: sjefene begunstiget ham | ekspedisjonen ble ikke nettopp begunstiget av godt vær (i forsikring) oppnevne en person som begunstiget ɔ:som den som forsikringssummen skal utbetales til hvis den forsikrede dør ty.
begynnebegỵnne v. begynte-else(se også begynnelse)1 (med personlig subj.) sette i gang gå i gang (med): begynne forretning | begynne en krig | begynne å gråte | begynne for seg selv | de har (er) begynt med slåtten | begynne på en bok | begynne på skolen, i lære | begynne forfra, på nytt | la oss begynne med begynnelsen | vel begynt er halvt fullendt | det var Per som begynte ɔ:å erte, slåss e. l. være på vei til vise de første tegn til: han begynner å bli gammel 2 (med ikke-personlig subj.) bli til virkelighet ta til: forestillingen begynner kl. 20 | ord som begynner med d | et begynnende forfall | det begynte å bli mørkt | til å begynne med (i begynnelsen) gikk alt bra mnty., uviss oppr.
begynnelsebegỵnnelse subst. -n, -r1 det å begynne(s): all begynnelse er vanskelig | dette var en god begynnelse | helt fra begynnelsen (av) | fra den spede begynnelse | vi kan til (som) en begynnelse møtes én gang pr. uke 2 det som noe begynner med tid da noe begynner: vi står ved begynnelsen av et nytt årtusen | i begynnelsen av året | de var venner i begynnelsen | i begynnelsen skapte Gud himmel og jord | begynnelsen til slutten første tegn på at noe skal slutte vbsubst. til begynne
begynnelsesgrunner
begỵnnelsesgrunner subst. pl. det første man lærer i et fag
begynner
begỵnner subst. -en, -een som begynner (el. nettopp har begynt) å lære noe: et kurs for begynnere (mots. viderekomne; jf. nybegynner)
begynnerstadium
begỵnnerstadium på begynnerstadiet
begå
begạ̊ -elsegjøre seg skyldig i utføre: begå en dumhet, feil, forbrytelse | det ble begått urett mot ham (spøkef.) han har begått en diktsamling ɔ:prestert, frembrakt avl. av gå e. mnty.; eg. 'gå hen til'
behagbehạg subst. -et1 (litt.) følelse av tilfredshet, glede: finne behag i noe | (ordtak) om smak (smag) og behag skal man ikke disputere jf. velbehag2 forgodtbefinnende: velge etter behag mnty.; avl av behage
behage
behạge subst. -et(litt.) det behager meg ikke jeg synes ikke om det, det passer meg ikke | som De behager! (foreld.) vil de som er enige, behage (eg. 'finne for godt') å gi dette til kjenne (i høflig spørsmål for å få gjentatt noe man ikke har oppfattet) hva behager? (eg. 'hva behager det Dem å si') | hva behager! er De frekk? mnty.; 2. ledd sa. ord som norr. haga passe, ordne
behageligbehạgelig adj. -som gir behag 1: har du hatt en behagelig reise? | sett deg ned og gjør deg det behagelig | flanellsskjorter er behagelige å ha på | ha et behagelig vesen gledelig: en behagelig overraskelse se -lig
behagelighetbehạgelighet subst. -en, -er1 det å være behagelig: livets behagelighet 2 behagelig omstendighet, side: ekteskapets behageligheter kompliment: si behageligheter se -het
behagelyst
behạgelyst (litt.) lyst til å behage
behagesykebehạgesyke (litt.) e. ty. Gefallsucht dannet som puristisk erstatning for koketteri
behandlebehạndle v. -et-ing(se også behandling)1 anvende en viss metodisk el. formell fremgangsmåte overfor: treverket er behandlet med soppdrepende væske | behandle en pasient, sykdom bruke traktere: det er gutt som kan behandle en gitar! ta for seg: Stortinget skal behandle saken på nyåret | dikteren, boken behandler et viktig samfunnsspørsmål | behandle et emne vitenskapelig 2 gå (slik el. slik) frem mot: måten man behandler sine kunder, underordnede på | føle seg stemoderlig, urettferdig behandlet håndtere: behandle en ting uforsiktig mnty.; eg. 'bearbeide med hendene'
behandler
behạndler subst. -en, -een som behandler (syke) terapeut: hjelpere og behandlere (særl. i sms.) saks-
behandlingbehạndling subst. -en, -er1 behandling av tekstiler, treverk, metalloverflater | unge lovbrytere trenger behandling, ikke straff | komme under behandling av en lege | han går og får behandling(er) for ryggen | ta en under behandling behandle en, gi en en viss (kraftig) medfart | saken er (oppe) til behandling i kommunestyret | til behandling foreligger følgende saker | saken kommer opp til ny (fornyet) behandling i neste uke 2 jeg finner meg ikke i en slik behandling | kundebehandling vbsubst. til behandle
behandlingshjem
behạndlingshjem et behandlingshjem for narkomane
behansketbehạnsket adj. -ede(litt.) en behansket hånd avl. av hanske
behaviorismebehaviorisme |biheiviorịsme|subst. -npsykologi som bare befatter seg med objektivt iakttagbar adferd adferdspsykologi amer.-eng. avl. av behavior adferd; betegnelsen innført av retningens opphavsmann J. B. Watson (1878–1958); se -isme
behavioristbehaviorịst subst. -en, -ertilhenger av behaviorismen se -ist
behavioristiskbehaviorịstisk adj. -se -isk
beheftebehẹfte pantbinde være gjenstand for heftelse: eiendommen er beheftet være beheftet med (ha) mangler, defekter mnty. 'binde fast', jf. hefte II
behende
behẹnde adj. (foreld.) behendig (i sentensen) mannelist er vel behende, kvinnelist er uten ende mnty. 'ved hånden'
behendigbehẹndig adj. -rask, sikker, smidig i (hånd)bevegelsene fingerferdig: en behendig tryllekunstner | han dirket opp døren behendig | han krøp behendig gjennom den smale åpningen rådsnar diplomatisk fiks:statsråden unngikk behendig å svare direkte på spørsmålene mnty. avl. av behende
behendighetbehẹndighet subst. -ense -het
behengbehẹng subst. -et1 hengende hundeører 2 ting man er behengt med til behenge
behengebehẹnge -ning(mest i perf. pt., iron.) være behengt med ordener avl. av henge II
behennøtt
behẹnnøtt oljeholdig frø av planten Moringa arabica 1. ledd arab.
beherske
behẹrske -else1 være herre over: fienden behersket Skagerrak | beherske situasjonen, markedet | beherske sine uttrykk | han greide ikke å beherske seg | (iron.) 'liker du lutefisk?' 'takk, jeg kan beherske meg' (som adjektivisk perf. pt.) opptre rolig og behersket | nyheten ble mottatt med behersket glede | det rådet behersket optimisme 2 være hjemme i mestre kunne: beherske et språk, stoff, emne avl. av herske e. ty.
behjelpelig
behjẹlpelig adj. -(bare i forb.) være (en) behjelpelig med hjelpe med: kommunen vil være behjelpelig med å skaffe bolig e. mnty.
behjelpelighetbehjẹlpelighet subst. -ense -het
behjertet
behjẹrtet adj. -edemodig uforferdet uredd: en behjertet opptreden perf. pt. av foreld. behjerte sette hjertemot i; e. ty.
beholdbehọld subst. en vende tilbake i god behold ɔ:uskadd | verdisakene var stjålet, men pengene var i behold | jeg har mine ord i behold det jeg sa, viser seg ikke å være uriktig mnty.; eg. vbsubst. til beholde
beholde
behọlde fortsette å ha: du kan beholde boken inntil videre | behold bare hatten på! | de mistet to barn og fikk beholde ett | den syke beholdt ikke maten ɔ:kastet den opp | beholde en hemmelighet, sine meninger for seg selv avl. av holde e. mnty.
beholden
behọlden adj. (sjøu., bare i forb.) beholden fart fartøys hastighet i forhold til grunnen | beholden kurs fartøys bevegelsesretning i forhold til grunnen eg. perf. pt. av beholde
beholder
behọlder subst. -en, -e1 gjenstand bygget for å romme (især væske el. gass oppsamlet til bruk): varmtvannsbeholder 2 (fam.) omsluttende, beskyttende holder e. ty.
beholdning
behọldning subst. -en, -ermengde som man har (igjen): bankens beholdning av kontanter | varebeholdning
behorning
behọrning subst. -endet å ha el. få horn
behov
behọv Ⅰ subst. -et, -1 det å behøve: ha behov for hjelp | naturlige og kunstige behov | dekke, tilfredsstille et behov | én eller to tabletter etter behov | ha store, små behov ɔ:krav til livet 2 (med mer konkret bet.) noe man må ha fornødenhet: tobakk er blitt et behov for ham mnty., 2. ledd sa. ord som norr. hóf måte, mål
behovbehọv Ⅱ ub. adj. (litt., foreld., i uttr.) ha noe behov ha behov for: han sier han har ingen understøttelse behov mnty. adjektivering av behov I
behovsprøvebehọvsprøve -etel.v. -de-ing(se også behovsprøving)være gjenstand for behovsprøving: tilleggspensjoner er ofte behovsprøvet
behovsprøving
behọvsprøving undersøkelse av om en søker har behov for lån, trygd e. l. fastsettelse av trygd i forhold til den trygdedes økonomiske stilling
behørig
behø̣rig adj. -som kreves i en viss situasjon tilbørlig: taleren ble behørig satt på plass | holde seg på behørig avstand | få behørig ros e. mnty.; eg. 'lydig, tjenesteforpliktet'; jf. ty. behörig tilbørlig
behøvebehø̣ve -deha bruk for måtte ha trenge: du skal få alt hva du behøver (oftest i forb. med nektende ord) nødvendigvis måtte: ingen behøver å få vite noe | du behøver ikke å tenke mer på det | dette behøver ikke å bety at … (i pass.) takk, det behøves ikke ɔ:er ikke nødvendig mnty.; avl. av behov I
behøveligbehø̣velig adj. -(region.) nødvendig: få den behøvelige hjelp se -lig
behå
behå, BH, bhsubst. -en, -er brystholder
behåret
behạ̊ret adj. -edehårbevokst
behåring
behạ̊ring subst. -en, -erdet å ha el. få hår: i puberteten begynner behåringen av kjønnsorganene
beidellitt
beidellịtt subst. -enaluminiumholdig leirmineral e. stedet Beidell i Colorado, USA
beige
beige |besj|ub. adj. lys brunlig-grå fr.; uviss oppr.
beignet
beignet |benjẹ|subst. -enmatvare dyppet i frityrrøre og kokt i smult e. l. fr. 'skive', avl. av beigne kul (i pannen) etter slag
beijinger
beijịnger subst. -en, -einnbygger av Beijing (Peking) i Kina
beijingskbeijịngsk -, adj.se -sk
beile
beile v. -et-ing(litt.) fri: beile til en kvinne (i alm. spr.) beile til (søke å vinne) mengdens gunst sa. ord som dial. bidla be om; jf. norr. biðill beiler, ty. betteln be, tigge
beiler
beiler subst. -en, -efrier tilbeder: hun har mange beilere
beilermann
beilermann, (dial.) belemann(utsendt) talsmann for en frier
beinbein subst. -et, -, best. form -eneel. -a1 (jf. ben I 1)hunden fikk et bein (ben) å gnage på// noe som skal stagge, tilfredsstille: løftet om øket innflytelse var et bein som ble kastet til de radikale i partiet innbringende verv, (bi)stilling: partiet hjalp til med å skaffe ham et bein | alle de beinene han har samlet (seg) | det var mange om beinet (benet) ɔ:skarp konkurranse (om å skaffe seg noe, komme på toppen) 2 banna bein se banne norr. bein; visstn. oppr. om rett knokkel og muligens avl. av beinn ben II
beinbrekk
beinbrekk subst. -en, -er(dial.) rome e. den tro at rome gav buskapen skjøre ben
beinebeine, benev. -et-ingse også bene I; (fam.) 1 bruke bena renne: beine av gårde 2 sende (mer el. mindre ukontrollert) fra seg med benet: spilleren beinet ballen i eget nett
beinfly
beinfly -fløy, v. -flydd-ingsprengløpe
beinhardbeinhard 1 hard som bein (ben): et beinhardt skall 2 meget hard: beinhard konkurranse (i idrett, forretningsliv o. a.) | beinharde realiteter, vilkår | en beinhard kommunist jf. benhard
beis
beis subst. -en, -er1 syre til rensende overflatebehandling av metaller syre til preparering av garn og tøyer før farging 2 farget oppløsning til å stryke på tre slik at årer og tegninger skinner igjennom ty.
beise
beise v. -et-ing1 behandle med beis 1: beise metaller | beise garn, tøyer 2 farge med beis 2: beise et hus 3 fjerne skadesopp på (så)korn ved behandling med pulver(oppløsning) ty.; eg. 'la bite'
beistbeist subst. -et, -1 se best I2 (dial.) husdyr (særl. storfe) krøtter
beitbeit Ⅰ subst. -en, -er1 spor hvor beitski felles inn (dial.) rand under ski 2 beslagring på randen av kar norr. beit, avl. av bite II
beit
beit Ⅲ subst. stå, være, komme i beit (for noe) ha, komme i vanskeligheter (med å skaffe noe, finne en utvei e. l.) | sette en i beit
beitebeite Ⅱ v. -et-ing(bare i uttr.) beite (spenne) for, fra eg. sm. ord som beite IV
beitebeite Ⅰ subst. -t, -rforspann av (to) hester (jf. plogbeite) (fam.) kobbel skokk: hele beitet avl. av beite II
beitebeite Ⅲ subst. -t, -r1 beiting: slippe kuene på beite | det saftige fjellgresset gir godt beite 2 beitemark: innmark og beiter | kulturbeite // arbeidsområde: et fristende beite for reklamefolk | skifte beite avl. av beite II
beite
beite Ⅳ v. -et-ing(om dyr) ete planter på rot, levende skudd o. l.: dyrene gikk fredelig og beitet | elgen har beitet ungskogen for hardt | sjøfugl beiter dels i havet, dels på land norr. beita; eg. 'få til å bite'
beitedyr
beitedyr dyr som går på beite
beitemarkbeitemark -enel.subst. -a, -erområde som det beites (gress) på jf. beite III 2
beiteplukk
beiteplukk subst. -enfolkelig kortspill om penger
beiterett
beiterett rett til å la sine dyr beite
beiteslipp
beiteslipp, -sleppdet å slippe husdyr på beite: det blir tidlig beiteslipp i år
beitskibeitski subst. -en, -eravstivning innfelt loddrett i stokkendene i dør- og vindusåpning på tømmerhus til beit I
bejaebejạe v. -et-ing(foreld., spøkef.) si ja til (jf. livsbejaende) avl. av ja e. ty.
bejuble
bejụble -ing(litt.) juble for møte med jubel: en bejublet forestilling
bek
bek subst. -etsort, klebrig restprodukt fra tjæredestillering el. lignende prosess (jf. bayerbek): sort, svart som bek norr. bik, mnty.
bekabeka adv. (fam.) bekende: beka svart perf. pt. av beke
bekatråd
bekatråd (mest folk.) bektråd
bekblende
bekblende uranholdig mineral uranbekerts
beke
beke v. -et-ing1 innsette, tette med bek: beke en tønne, båt 2 utskille bek; beke seg fast sette seg fast pga. utskilt bek (f. eks. om motorventil)
bekendebekende adv. (forsterkende) bekende mørkt, sort, svart avl. av bek, jf. bekmørk
beket
beket, beketeadj. -etefull av bek
Bekhterevs sykdom
Bekhterevs sykdom leddbetennelse som især rammer ryggrad og bekken e. den russ. lege V. M. Bekhterev 1857–1927
bekjempebekjempe -elsekjempe mot: bekjempe en oppfatning, uheldig utvikling, tendens | bekjempe sine lyster | bekjempelse av smittsomme sykdommer avl. av kjempe II e. ty.
bekjennebekjenne -else(se også bekjennelse, bekjent II)1 tro på: jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse (fra den nikenske trosbekjennelse) (refl.) vedkjenne seg sin tro på, tilslutning til: bekjenne seg til katolisismen, kommunismen 2 vedgå tilstå: bekjenne sine synder | de arresterte har bekjent | jeg må bekjenne at jeg ikke vet det 3 (kortsp.) bekjenne farge, kulør (e. ty.) følge på med et kort av samme farge som det utspilte / | bekjenne politisk farge (jf. bet. 1) mnty., ty.
bekjennelse
bekjẹnnelse subst. -n, -r1 det å bekjenne: gå til bekjennelse tilstå 2 noe som man bekjenner: skrive ned sine bekjennelser | synds- 3 rel. lære som man bekjenner seg til konfesjon trosbekjennelse
bekjennelseskirke
bekjẹnnelseskirke kirkesamfunn som bekjenner seg til en bestemt sammenfatning av troen
bekjennelsesplikt
bekjẹnnelsesplikt tidligere plikt for lærere i kristendomskunnskap til å bekjenne seg til statskirkens religion
bekjennelsesskrift
bekjẹnnelsesskrift skrift (foruten Bibelen) som et kirkesamfunn bygger sin lære på
bekjenner
bekjẹnner subst. -en, -e(især hist.) kristen som slapp levende fra forfølgelsene
bekjent
bekjẹnt Ⅱ adj. kjent: som bekjent | meg bekjent så vidt jeg vet | gjøre seg bekjent med noe(n) | noe slikt kan du ikke være bekjent av ɔ:kan du ikke (for ditt renommés skyld) forsvare, ha hengende ved deg e. mnty.; eg. perf. pt. av bekjenne
bekjentbekjẹnt Ⅰ en, -eperson man kjenner: en bekjent av meg | ha mange bekjente substantivering av bekjent II
bekjentgjørebekjẹntgjøre -else(se også bekjentgjørelse)kunngjøre: det bekjentgjøres herved at … | bekjentgjøre et møte
bekjentgjørelse
bekjẹntgjørelse subst. -n, -r1 bekjentgjørelse av tid og sted for møtet 2 (om det skrevne) utstede en bekjentgjørelse
bekjentskapbekjẹntskap subst. -et, -er1 det å være el. bli kjent med en: gjøre ens bekjentskap | stifte, søke bekjentskap med noe(n) 2 (om personer man kjenner) et nytt, tilfeldig, interessant bekjentskap | handle billig gjennom bekjentskaper e. ty.; se -skap
bekjentskapskrets
bekjẹntskapskrets utvide sin bekjentskapskrets | ha en stor bekjentskapskrets
bekkbekk subst. -en, -ermindre vannløp: bekken klukker, risler, sildrer gå over bekken etter vann søke etter noe langt borte når det er å finne like ved, løse et problem på en unødig tungvint måte | mange bekker små se å II norr. bekkr
bekkasin
bekkasịn subst. -en, -erfugl i slektene Gallinago og Lymnocryptes i snipefamilien fr. el. ital.; eg. 'fugl med langt nebb'
bekkeblom
bekkeblom subst. -mmen, -mmerd. s. s. soleihov
bekkefar
bekkefar subst. -et, -renne, fordypning hvor det går el. har gått en bekk
bekkekarse
bekkekarse korsblomsten Cardamine amara
bekkeleie
bekkeleie bekkefar: et uttørret bekkeleie
bekkenbekken -et, -erel.-1 rund el. avlang beholder (særl. om vannlatingskar for sengeliggende): pasienten ligger på bekken 2 musikkinstrument av to lokk-lignende metallplater som slås mot hverandre 3 større fordypning i terrenget basseng 2 4 knokler (to hofteben, korsben, haleben) som danner en ring om de fleste av innvollene mnty., senlat.; sm. ord som basseng
bekkenben
bekkenben ben sammenvokst av hofte-, sete- og skambenet
bekkenforsnevring
bekkenforsnevring (for) trang fødselskanal hos kvinner
bekkeninngang
bekkeninngang fødselskanalens øvre åpning
bekkenløsning
bekkenløsning svangerskapskomplikasjon i form av oppløsning av brusk og bindevev omkring bekkenet
bekkenutgang
bekkenutgang fødselskanalens nedre åpning
bekkerøye
bekkerøye den amer. røyeart Salmo fontinalis
bekkesig
bekkesig (liten) bekk som siger langsomt (ofte gjennom myr)
bekkesilder
bekkesilder (rislende lyd fra) bekk
bekkesildrebekkesildre planten Saxifraga rivularis (jf. sildre I)
beklagebeklạge -else(se også beklagelse)1 (litt.) synes synd på ynkes over: han er meget å beklage 2 uttale bedrøvelse over: vi beklager forsinkelsen | det er bare å beklage (refl.) beklage seg over noe(n) ɔ:klage, uttale sin misnøye mnty.
beklageligbeklạgelig adj. -som man må beklage: en beklagelig feiltagelse | det er høyst beklagelig | det skjer beklageligvis ofte se -lig
beklageligvisbeklạgeligvis adv. (litt.) dessverre se -vis
beklagelsebeklạgelse subst. -n, -r1 det å beklage 2: beklagelse av en feil | det er med beklagelse vi konstaterer at … | uttrykke sin beklagelse over noe 2 beklagende ytring: komme med beklagelser vbsubst. til beklage
beklagelsesverdigbeklạgelsesverdig litt., jf. beklage 1 han er beklagelsesverdig
beklebeklẹ -dning(se også bekledning)1 kle: bekle og bespise 2 inneha: bekle et embete, en stilling, et verv avl. av kle e. mnty.
bekledningbeklẹdning subst. -en, -er1 det å bekle 2 klesdrakt (fag.) beskyttende, dekkende lag kledning vbsubst. til bekle
bekledningsgjenstand
beklẹdningsgjenstand klesplagg el. fottøy
beklemmelse
beklẹmmelse subst. -nengstelse beklemthet: han tenkte med beklemmelse på det brudd som måtte komme vbsubst. til foreld. beklemme, mnty.
beklemmende
beklẹmmende adj. engstende trykkende: en beklemmende følelse pres. pt. av foreld. beklemme
beklemt
beklẹmt adj. urolig trykket: føle seg beklemt blant fremmede perf. pt. av foreld. beklemme
beklemthetbeklẹmthet subst. -ense -het
beklippe
beklịppe -ingel. -klipning(litt.) 1 klippe: beklippe hekker 2 forkorte redusere innskrenke: et sterkt beklippet manuskript | lover som beklipper den personlige handlefrihet
bekmørk
bekmørk det var bekmørkt i rommet
beknip
beknip subst. (mest fag.) komme, være i beknip sette seg fast, være el. bli fastklemt knipe beit:være i beknip for penger | sette en, komme i beknip nty.
beknipe
beknipe (refl., sjøu.) tauet beknep seg ɔ:kom i beknip
bekomme
bekomme 1 gjenstander som er bekommet (som man har skaffet seg, fått) på urettmessig måte 2 ha (så og så god) virkning (på almentilstand, helse): turen bekom ham vel (i uttr. vel bekomme eg. 'gid det må bekomme deg vel!'): 'takk for maten' 'vel bekomme' (i ironisk gratulasjon) 'jeg ble valgt til formann' 'vel bekomme' ɔ:jeg misunner deg ikke mnty.; eg. 'komme til noe'ɔ:få, komme i en viss tilstand
bekomst
bekọmst subst. en (bare i uttr.) få sin bekomst ɔ:den straff, medfart man bør ha nty. avl. av bekomme i bet. 'få'
bekostebekọste -ing(se også bekostning)betale utgiftene ved: bekoste sine barns utdannelse | hvem skal bekoste reparasjonen, oppussingen? mnty.
bekostning
bekọstning subst. en (i faste uttr.) reise, spise på statens bekostning ɔ:for statens regning | de moret seg på hans bekostning ɔ:ved å holde ham for narr, latterliggjøre ham | flyvåpenet ble styrket på bekostning av hæren ɔ:slik at det gikk ut over hæren
bekranse
bekrạnse -ningnedlegge krans på (grav, monument) avl. av krans e. ty.
bekreftebekrẹfte v. -et-else(se også bekreftelse)1 erklære for riktig, sann stadfeste: bekrefte et tidligere utsagn | en bekreftet avskrift, kopi | jeg fikk mistanken, teorien bekreftet | bekrefte eller avkrefte en hypotese | svare bekreftende bekrefte, si ja (mots. benektende) | unntagelsen som bekrefter regelen se regel 2 bekreftet sjekk sjekk hvor trassatbanken har gjort en påtegnelse som sikrer at sjekken blir betalt mnty. eg. 'gi kraft'
bekreftelse
bekrẹftelse subst. -n, -r1 det å bekrefte: gi en bekreftelse av (på) noe 2 (om dokument) skrive en bekreftelse
bekrige
bekrịge (litt.) føre (ord)krig mot: politikere som bekriger hverandre i avisspaltene ty.
bekrone
bekrọne utsmykke bygningsdels avslutning oventil e. ty.
beksømbeksøm 1 søm med bektråd: støvler i ekte beksøm; jf. beksømstøvel 2 beksømstøvel: et par beksøm
beksømstøvel
beksømstøvel eg. om støvel hvor sålen sys til den utbrettede kanten av overlæret med bektråd (t. forskj. fra randsydd skotøy hvor det brukes et eget randstykke)
bekvem
bekvẹm adj. -t-mme, makelig: en bekvem stol | sitte bekvemt | gjøre seg det bekvemt finne seg en behagelig sitteplass lettvint: det er mest bekvemt å ta tog | den slags argumenter er så bekvemme å gripe til gunstig: en bekvem anledning mnty.; eg. 'som kommer beleilig'; jf. norr. kvæmr som kommer, kan komme
bekvemhetbekvẹmhet subst. -endet å være bekvem se -het
bekvemmebekvẹmme subst. -et(refl., iron.) at han kan bekvemme seg til å gjøre noe slikt! ɔ:få seg til | han har ikke bekvemmet seg til (nedlatt seg til, tatt seg det bryet) å svare mnty.; avl. av bekvem
bekvemmeligbekvẹmmelig adj. -(foreld.) makelig mnty. avl.; ○bekvem
bekvemmelighetbekvẹmmelighet subst. -en, -erleiligheten har alle bekvemmeligheter ɔ:moderne innretninger som bad, sentralvarme o. a. se -het
bekvemmelighetsflagg
bekvẹmmelighetsflagg skipet seiler under bekvemmelighetsflagg ɔ:er registrert i et land med gunstigere beskatningsregler enn hjemlandet e. eng.
bekvemmelighetshensyn
bekvẹmmelighetshensyn gjøre noe av bekvemmelighetshensyn ɔ:fordi det er bekvemt
bekymrebekỵmre v. -et-ing(se også bekymring)engste uroe: det bekymrer meg at han ikke er kommet hjem | bekymre seg for fremtiden | han bekymrer seg ikke for den dag i morgen (jf. Matt. 6.34) (som adjektivisk perf. pt.) være bekymret (engstelig 2) for (over) noe, for noen | en bekymret mine | det skrives bekymrede artikler om tidens forfall (med svekket bet.) bry: han bekymrer seg ikke særlig om sine plikter mnty.; avl. av kummer
bekymring
bekỵmring subst. -en, -erengstelse uro: nære bekymring for noe | situasjonen gir grunn til bekymring | ha sine bekymringer | sorger og bekymringer
bekymringsfull
bekỵmringsfull situasjonen, økonomien er bekymringsfull
bekymringsmelding
bekỵmringsmelding melding til rette vedkommende om noe som gir grunn til uro (oppr. til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt) bekymringsmelding om økende strålingsfare
belbel Ⅱ |bell|(symbol B) se desibel
bel
bel Ⅰ -et, -(dial.) (liten) stund norr. bil mellomrom, tidsrom
belage
belạge vi må være belaget på, må belage oss på (forberede oss på) en kald vinter avl. av lage med innflytelse fra berede
belastebelạste -(n)ing(se belastning)1 utsette for en viss påkjenning: belaste en bjelke | belaste en motor | elektrisitetsnettet er hardt belastet | belaste en med arbeid | han bør ikke belastes ytterligere | tiltalte er kriminelt belastet ɔ:har begått lovbrudd tidligere | være arvelig belastet ha medfødte sykelige el. abnorme anlegg | et belastet begrep begrep som har fått noe nedsettende ved seg 2 debitere: belaste en konto mnty.
belastning
belạstning subst. -en, -er1 det å belaste 1 og 2: belastning av en bjelke, en konto 2 det som noe(n) belastes med påkjenning: belastningen på en muskel | broen tåler en belastning på 20 tonn | en økonomisk belastning | konflikten er en belastning for vennskapet mellom de to land | skal man først være i det politiske rampelys, må man ta den belastning det er (den belastning som følger med) | arvelig belastning
belastningsanmodning
belạstningsanmodning anmodning om å belaste konto
belastningsprøve
belạstningsprøve (med., fys., tekn.)
belastningssykdom
belạstningssykdom sykdom som skyldes overanstrengelse el. ensformig bruk av musklene
bel canto
bel canto |belkạnto|subst. -eneldre italiensk syngemåte hvor det ble tatt mer sikte på klangskjønnhet, mindre på dramatisk uttrykk ital. 'vakker sang'
belegg
belẹgg 1 dekkende lag hinne: forkjølede får et hvitt belegg på tungen 2 hotellet, sykehuset har fullt belegg ɔ:er fullt 3 opplysende, bevisende eksempel: ordet 'beholde' i et diplom fra 1376 er det første belegg for ord på be- i norsk | ha belegg for sine påstander til belegge; bet. 3e. ty.
beleggebelẹgge -ingel. -legning(se også belegning)1 legge lag over: badet var belagt med fliser | belagt glass glass med speilende metall-lag på baksiden | plastbelagte tekstiler | belegge (sy belegg på) en kant 2 underlegge knytte til: belegge en vare med toll | belegge noe med restriksjoner jf. tabubelagt3 (jf. belegg 2)hotellet er fullt belagt 4 støtte, hjemle (med eksempler): ordet er ikke belagt før 1700 | belegge en regel med eksempler 5 belegge sine ord tale godt for seg 6 fortøye feste: belegge båten avl. av legge e. mnty.
beleggsprosentbelẹggsprosent til belegg 2
beleggtykkelsebelẹggtykkelse til belegg 1
belegning
belẹgning subst. -en, -er1 belegging 2 dekkende lag som legges på: belegninger som tåler fuktighet
bele ilig
belẹịlig adj. -velegnet passende: vente på et beleilig øyeblikk | innbydelsen kom ikke særlig beleilig mnty., eg. 'godt beliggende'
bele ire
belẹịre holde kringsatt (for å fremtvinge overgivelse): tyrkerne beleiret Wien den berømte mannens hotellværelse var beleiret av journalister mnty.; eg. 'slå leir omkring'
bele iringstilstandbelẹịringstilstand erklære (en by, et land) i beleiringstilstand overdra forvaltning og rettspleie fra sivile til militære myndigheter for å opprettholde ro og orden i krisesituasjoner; jf. unntakstilstand
belemnitt
belemnịtt subst. -en, -erutdødd fossil blekksprut fr., avl. av gr. belemnon pil
belemrebelẹmre v. -et-ingdekke, overfylle med noe slik at det er i veien: rommet var belemret med digre møbler// bebyrde: være belemret med arbeid | være belemret (beheftet) med mangler mnty. el. nederl.; visstn. besl. med lam II og med eg. bet. 'lamme'
belessebelẹsse legge stor bør på: han kom ut fra stormagasinet belesset med pakker avl. av lesse
belestbelẹst adj. en meget belest person ɔ:med kunnskaper ervervet gjennom lesning til lese
belesthetbelẹsthet subst. -ense -het
beletage
beletage |beletạsje|subst. -n, -r(utenl.) hovedetasje (især om 2. etasje) fr. 'staselig etasje'
beleven
belẹven adj. -t-vne, som opptrer høflig og (selv)sikkert verdensmannsaktig: en beleven ung mann | en beleven mine omdannet av eldre da. belev(t) kjær (fra mnty., jf. ty. beliebt); påvirket av leve
belevenhetbelẹvenhet subst. -ense -het
belg
belg subst. -en, -er1 helflådd dyreskinn sekk e. l. som forsyner visse innretninger (særl. musikkinstrumenter) med luft: ved gamle orgler måtte en mann trå belgen | dra belgen på et trekkspill | dra belgen folk. også om å spille trekkspill | smiebelg (mest fam., dial.) buk vom 2 kapselfrukt dannet av ett fruktblad skolm 3 midtstykke i trål norr. belgr
belgende
belgende adv. belgende mørkt belgmørkt avl. av belg e. tilsv. pres. pt.-dannelser
belgflå
belgflå (jf. belg 1) flå uten å skjære opp skinnet i buken helflå
belgier
belgier subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Belgia 2 (sjømannsspr.) belgisk skip
belgiskbelgisk adj. -se -isk
belgmørk
belgmørk eg. 'mørkt som i en belg'
belgplante
belgplante plante i gruppen Leguminosae: erteplantene er belgplanter
belgtrederbelgtreder -en, -ejf. belg 1
beligge
beligge (arkais., spøkef.) ha samleie med (kvinne)
beliggende
belịggende adj. huset er beliggende (bedre: ligger) ved en innsjø
beliggenhetbelịggenhet subst. -ensted, punkt hvor noe ligger: husets, byens beliggenhet (med tanke på måten, arten) som havneby har Gøteborg en gunstig beliggenhet avl. av beliggende, se -het
beliggenhetslære
belịggenhetslære læren om faktorer som bestemmer hvor bedrifter anlegges
belistebelịste -ning(se også belistning)forsyne med listverk liste III mnty.
belistning
belịstning subst. -en, -er1 det å beliste 2 listverk: den innvendige belistning
belive
belịve v. -et-else1 (litt., filos.) gi liv 2 (især som adjektivisk perf. pt.) en belivet fest, stemning ɔ:meget munter og livlig e. ty.
belizer
belịzer subst. -en, -einnbygger av, person fra Belize (tidligere Britisk Honduras) i Mellom-Amerika
beliziskbelịzisk adj. -se -isk
beljbelj subst. -et, -(fam.) brøl vbsubst. til belje I
beljebelje Ⅱ v. -et-ingdrikke grådig og mye tylle: jeg begriper ikke at han kan belje i seg slike mengder besl. med belg
belje
belje Ⅰ v. -et-ing(fam.) brøle ule storskrike: oksen stod og beljet | unger som beljer norr. belja
belladonna
belladọnna subst. -en, -ermiddelhavsplanten Atropa belladonna utkok av denne planten anvendt som lege- og skjønnhetsmiddel ital. bella donna vakker dame
belling
belling subst. -en, -erskinn av dyrelegg (rein el. elg) brukt særl. av samer som en slags leggings støvelskaft norr. bellingr, mnty. benlink dim. til ben
belmebelme v. -et-ing(fam.) belje II: belme (i seg) øl muligens av dial. bemle plaske, drikke; påvirket av belje II
beltbelt subst. -et, -erdansk sund: seile gjennom beltene (ofte spes. om Storebelt og Lillebelt) da. bælt; uviss oppr.; muligens besl. med belte
beltebelte subst. -t, -r1 bånd el. rem om livet: gå med belte | bære kniv i beltet tegn på dyktighetsgrad i bl. a. judo: (oppnå) blått belte (arkais.) det hun bærer under beltet det barnet hun går svanger med; jf. livbelte, svømmebelte 2 gripende gummi-el. stålbånd om hjul på terrengkjøretøy; jf. larveføtter 3 (langstrakt) sone: et belte av is sperret fjorden | barskogbeltet del av kuleflate som avskjæres av to parallelle plan; van Allen-beltet sone med ladede partikler i rommet omkring Jorden norr. belti, lat.
beltedekk
beltedekk radialdekk
beltedrevet
beltedrevet subst. -, -drevne(om kjøretøy)
beltedyr
beltedyr pattedyr i familien Dasypodidae med beltelignende tverr-rekker av hornskjell over ryggen
beltegående
beltegående adj. beltegående kjøretøyer
beltehugst
beltehugst 1 hugst i felt med bredde på inntil 2¹/₂ ganger trehøyden 2 slikt hugstfelt
beltespenning
beltespenning (hist.) tvekamp med kniv og med belte som forbandt de kjempende
beltestakk
beltestakk kvinnedrakt fra Øst-Telemark, med et vevet, bredt belte
beltested
beltested midje: i boksing er det forbudt å slå under beltestedet beskyldningene var et slag under beltestedet ɔ:et ufint angrep
beltet
beltet adj. -edeforsynt med belte: beltede jakker
belurebelụre (litt.) hemmelig iaktta (en) med baktanke (jf. lure I 1) e. ty.
belysebelỵse -(n)ing(se også belysning)kaste lys på: belyse en flate// kaste lys over: belyse et emne fra forskjellige sider | få saken belyst avl. av lyse III
belysning
belỵsning subst. -en1 det å belyse: belysning av en flate | til belysning av saken kan nevnes at … 2 lys: arbeide i dårlig belysning | bengalsk belysning 3 lysarmatur belysningsmiddel: installere ny belysning
belysningsstyrkebelỵsningsstyrke lys pr. enhet av belyst flate (jf. lux)
belære
belæ̣re -ingopplyse la vite: belære en om noe (oftest med bibet. 'ta i skole') jeg lar meg ikke belære av deg | tale i en belærende tone mnty.
belønnebelø̣nne -ing(se også belønning)gi (en) noe som gjengjeld for ytelse påskjønne: innsats skal belønnes | bestemann ble belønnet med en ukes fritt opphold på høyfjellshotell | bli belønnet med applaus avl. av lønn(e) e. mnty.
belønning
belø̣nning subst. -en, -er1 det å belønne(s): belønning av gode prestasjoner 2 (konkret) det utloves en belønning til den som kan gi opplysninger om ransmennene | takk og anerkjennelse er belønning god nok
belønningssystem
belø̣nningssystem (på arbeidsplass, i skole)
beløpbelø̣p subst. -et, -pengesum: utbetale et beløp på 1000 kroner | varer til (for) et beløp av 500 kroner | han har svindlet for store beløp avl. av beløpe
beløpe
belø̣pe subst. -løp, -løpet(bare i forb.) beløpe seg til komme på løpe opp i: skadene, utgiftene, inntektene beløp seg til 50 000 kroner avl. av løpe e. mnty.
belånebelạ̊ne låne på: eiendommen er sterkt belånt | reglene for belåning av fritidshus avl. av låne
bemale
bemạle male (især på smakløs måte) 'oversmøre': veggene var bemalt med slagscener sminke: bemalte donnaer mnty.
bemanne
bemạnne -ingforsyne med mannskap: bemanne et fartøy, en kanon | stasjonen er ikke bemannet etter kl. 18 | bemannede romfartøyer mnty.
bemektige
bemẹktige v. -et-else(litt., refl.) ta i besittelse (på en voldsom måte): ransmannen bemektiget seg offerets veske | han bemektiget seg straks den beste stolen ty.
bemeldt
bemẹldt adj. (arkais., spøkef.) bemeldte (førnevnte) N.N. ty.
bemerkebemẹrke 1 legge merke til: bemerk våre priser! | gjøre seg bemerket 2 si ytre: 'vi kan jo dele,' bemerket han innvende kritisere si til sitt forsvar: vi har ingenting å bemerke til det avl. av merke II e. ty.
bemerkelsesverdigbemẹrkelsesverdig verd å legge merke til temmelig oppsiktsvekkende: en bemerkelsesverdig prestasjon, fremgang 1. ledd foreld. vbsubst. til bemerke
bemerkningbemẹrkning subst. -en, -er(kritisk) ytring: komme med en bemerkning | en vittig bemerkning | gjøre bemerkninger, komme med sine bemerkninger til (over) noe vbsubst. til bemerke
bemidlet
bemịdlet adj. -edeformuende velholden: ha bemidlede foreldre | de mindre bemidlede i samfunnet avl. av middel e. ty.
bemyndigebemỵndige v. -et-elsegi myndighet, fullmakt: bemyndige en til å opptre på sine vegne avl. av myndig
bemø yebemø̣ỵe subst. -et(refl., litt., ofte arkais.) bemøye (anstrenge, umake) seg med noe avl. av møye
benben Ⅰ subst. -et, -, best. form -eneel. (i bet. 2 og 3) -a; i visse uttr. i bet. 1 også bein)1 (jf. bein)knokkel: benene i hodet | hoftebenet | det er mye ben i sild | gnage kjøttet av benene | et knivskaft av ben han er bare skinn og ben (bein) ɔ:svært mager – (mest fam.) skjære inn til benet (beinet) redusere maksimalt | skriket gikk gjennom marg og ben (bein) | ha ben i nesen være viljesterk 2 ganglem: en flue har seks ben | mennesket går på to ben | stå på ett ben | snuble i sine egne ben | brekke benet | så svak at man ikke kan sette ben under seg | så glad at man ikke vet hvilket ben man skal stå på | være dårlig, rask, lett til bens | ta til bens løpe sin vei | spenne ben for (under) en; – fot: fryse på bena | få på seg tørt på bena ta bena på nakken stikke av i full fart, skynde seg | halen mellom bena se hale I 1;jeg setter ikke mine ben der mer | ha stått opp med det gale benet først være i dårlig humør | stå med det ene benet i graven være døden nær | stå med ett ben (ha sympatier) i hver leir | få et ben innenfor få innpass | pengene fikk ben å gå på ɔ:ble brukt opp i en fart | foretagendet har flere ben å stå på | stå på egne ben klare seg selv økonomisk; | stå med, ha begge ben på jorden ha trygt grunnlag for handlemåte el. påstander | oppdagelsen slo bena vekk under alle tidligere teorier | være tidlig på bena ɔ:oppe | være på bena igjen etter en sykdom | hele byen var på bena ɔ:på pletten for å bivåne | stille, stable noe på bena (f. eks. en hær, et lag) | han kommer alltid ned på bena ɔ:greier seg ut av alle vanskeligheter 3 noe som minner om ben 2: en krakk med tre ben | bukseben | benene (bena) i en likebenet trekant ɔ:de to like lange sidene da., østnordisk form av bein
benben Ⅱ adj. -t(mest som adv.) rett: han gikk bent imot stupet | gå beneste veien ɔ:korteste (jf. benvei) | gå bent på en sak | si bent ut hva en mener | det er bent frem (rett og slett) umulig norr. beinn, uviss oppr.
benalder
benalder eldste periode av skandinavisk stenalder, karakterisert ved bruk av ben i redskaper
bena uelse
benạụelse subst. -n(litt.) beklemmelse beklemmet
bena uet
benạụet adj. -edebeklemt forlegen: føle seg benauet perf. pt. av foreld. benaue; nty.
bena uethetbenạụethet subst. -ense -het
benbruddbenbrudd til ben I
benbygning
benbygning knokkelsystem: ha tung, kraftig benbygning
bendbend subst. -et, -1 det å være stramt bøyd, spent: stå i bend 2 kort, bøyd rørdel med vinkel fra 22,5° til 180° 3 (sjøu.) knute som fester et tau til et annet tau el. til en gjenstand til bende
bende
bende v. -dte-ing1 bøye i bue, spenn: bende en stang | bende en i bakken (med muskelkraft) legge trykk på enden av stokk e. l. for å oppnå spennkraft: bende med et spett | bende opp en dør | det bender (spenner) imot 2 feste med bendsel: bende seil feste seilene til rærne norr. benda bøye, eg. 'forsyne med bånd'; fra uttr. benda boga sette snor på buen idet man spenner den
bendel
bendel subst. -en, -dlerbendelbånd norr. bendill dim. til bånd
bendelbånd
bendelbånd tekstilbånd, særl. brukt til kanting, hemper o. a.
bendelorm
bendelorm snyltende flatorm (Cestoda) som lever i menneskers og dyrs tarmkanal
bendestang
bendestang stang til å spenne over høy- el. tømmerlass for å holde det fast
bendsel
bendsel subst. -et, -sler(sjøu.) surring med seilgarn el. tynn line ty.
bendsle
bendsle v. -et-inglegge bendsel på bende 2
benebene Ⅰ v. -et-ing(jf. utbenet)fjerne ben fra: bene (ut) sild | bene ut en skinke | få en stek benet hos kjøpmannen avl. av ben I
BenedictusBenedictus messedel som begynner med dette ordet (Benedictus qui venit in nomine Domini velsignet være den som kommer i Herrens navn) musikk til denne teksten lat. perf. pt. av benedicere se benediksjon
benediksjon
benediksjọn subst. -en, -er(kat.) høytidelig (bønn om) velsignelse lat. vbsubst. til benedicere velsigne
benediktiner
benediktịner subst. -en, -e1 medlem av munkeorden stiftet i 529 av Benedikt fra Nursia 2 fransk likør, oppr. laget av benediktinermunkene i Fécamp
benefice-
benefịce- subst. n, -rteaterforestilling hvis inntekter går til en som er knyttet til teateret (f. eks. jubilerende, avgående skuespiller) fr., lat 'velgjerning'
beneficiantbeneficiạnt subst. -en, -er1 den som får inntektene av en benefice 2 (merk.) mottager av ytelse den det garanteres for: oppdragsgiver N.N., beneficiant X.Y. til benefice
benefisert
benefisẹrt adj. 1 benefisert gods (hist.) jordeiendom tillagt et (geistlig) embete 2 (jur.) benefisert sak sak hvor det gis fri sakførsel perf. pt. av foreld. benefisere, lat. bene facere gjøre godt
benekteektebenekteẹkte -elsebestride gyldigheten, sannheten av: benekte en påstand | jeg vil ikke benekte at noe slikt kan ha funnet sted | det vil jeg hverken bekrefte eller benekte | svare benektende (mots. bekreftende) avl. av nekte
Benelux
Benelụx Belgia, Nederland og Luxembourg
benetbenet, beneteadj. -ete1 mager knoklet: et benet(e) ansikt 2 full av ben: benet(e) fisk avl. av ben I
benevnebenẹvne -else(se også benevnelse, benevning)1 (litt.) kalle betegne: den egenskap hos politikere som benevnes smidighet 2 (mat.) benevnte tall tall med benevning; jf.ensbenevnt avl. av nevne e. ty.
benevnelse
benẹvnelse subst. -n, -rbetegnelse: en benevnelse på noe | en slik oppførsel fortjener benevnelsen 'tåpelig' | en passende benevnelse
benevning
benẹvning subst. -en, -er10 cm er et benevnt tall med benevningen cm
benfett
benfett olje som kokes ut av friske knokler
benfiskbenfisk fisk med benskjelett (t. forskj. fra bruskfisk)
benfri
benfri (særl. om fiskefilet)
bengali
bengạli, bengạlsk -enel.subst. et bengalsk språk
bengalsk
bengạlsk Ⅱ adj. -1 som angår den indiske provins Bengal 2 bengalsk belysning, lys, ild farget flamme brukt ved fyrverkeri, signalisering o. a.
bengel
bengel subst. -en, -gleruoppdragen og sleivet unggutt lømmel nty.; eg. 'stokk'; avl. av bangen banke.
benhinne
benhinne hinne over knokkel
benign
benịgn adj. -tgodartet: benigne svulster fr., lat.
benignitet
benignitẹt subst. -engodartethet
beniner
benịner subst. -en, -einnbygger av, person fra Benin (før: Dahomey) i Afrika
beninskbenịnsk adj. -se -sk
benjamin
benjamin subst. en (spøkef.) landslagets benjamin ɔ:yngste e. den yngste av Josefs brødre, 1. Mos. 35,18
benkbenk subst. -en, -er1 langstrakt sittemøbel: sitte på en benk i parken | veggfast benk | kjøpe billett på første benk | tale for tomme benker, benkerader – (i Stortinget) regjeringsbenken, Akershus-benken osv. (idr.) spilleren fikk to minutter på benken ɔ:utvisningsbenken, jf. reservebenk | innbyttere starter på benken 2 langstrakt, benklignende innretning til å utføre visse arbeider på (i): stå ved benken | (i sms.) arbeids-, kjøkken-o. fl.; jf. drivbenk slik innretning med fastspenningsutstyr: kjøre en motor i benk | (i sms.) dreie-, høvel-o. fl. | drive styrketrening i benk 3 smal hylleflate i steinbrudd, torvtak o. l kanonstilling oppbygget av stein, jord o. a. 4 knestående utgangsstilling i bryting: han ble beordret i benk (g)da.bænk jf. norr. bekkr
benke
benke Ⅰ v. -et-ing1 (især refl.) sette til bords; benke seg omkring bordene | sitte benket 2 (idr.) sette på reserve- eller innbytterbenk: spilleren ble benket
benke
benke Ⅲ v. -et-ing(eldre sjøu.) benke fyrene rake ilden fremover og dekke den med aske e. eng. bank (the fires)
benkebenke Ⅱ v. -et-inggjøre rett (igjen) rette, banke ut: benke spiker | det vil nok benke seg ɔ:rette seg avl. av ben II
benkebiter
benkebiter subst. -en, -ed. s. s. skrukketroll
benkeforslag
benkeforslag forslag som fremsettes 'fra en representants benk' under forhandlingene og som ikke har vært komité- el. styrebehandlet
benkepress
benkepress styrkeløftøvelse hvor utøveren ligger på ryggen og presser en skivestang fra brystet og opp til strake armer
benklær
benklær bukser: en dress med to par benklær
benkrok
benkrok spenne, sette benkrok for en
benkurtise
benkurtise kurtiserende bevegelser med bena, f. eks. når man sitter til bords
benleiesbenleies adv. snareste veien uten omvei(er): gå benleies av ben II og en avl., av lei I
benlim
benlim lim utvunnet av ben
benløsbenløs benløse fugler rett av tynne oksekjøttskiver pakket om spekkbiter (også om lignende rett av karbonade) jf. beinlaus
benmasse
benmasse benvev i knokler, t. forskj. fra benmarg
benmel
benmel finknuste dyreknokler, især brukt som gjødsel el. dyrefôr
benoidgass
benoịdgass husholdningsgass av luft tilblandet bensindamp e. l.
benpipe
benpipe (hul del av) knokkel: bruddet var så hardt at benpipene stakk ut
benporselen
benporselen finere porselen brent av leire med høyt innhold av benaske
benrangelbenrangel, (i bet. 2) bein-subst. -et, -gler1 skjelett 2 (fam.) radmager person 2. ledd avl. av rangle III
bensinbensịn subst. -en, -erlettantennelig væske av karbohydrater: bil-, fly-, rensebensin avl. av benzo
bensinforbruk
bensịnforbruk bilens, motorens bensinforbruk
bensinmotor
bensịnmotor (t. forskj fra dieselmotor, jetmotor)
benskjørhet
benskjørhet osteoporose
benskurd
benskurd 1 utskjæring av bengjenstander 2 utskårne bengjenstander og ornamenter
bensolbensọl subst. -end. s. s. benzen avl. av benzo
bentiskbentisk adj. -bentonisk se -isk
bentoniskbentọnisk adj. -som hører til på havbunnen avl. av bentos, se -isk
bentos
bentos subst. organismer som lever i el. ved havbunnen bunnorganismer gr. benthos dyp
benved
benved kristtorn norr. beinviðr
benvei
benvei snarvei
benveies
benveies adv. direkte; uten omvei
benvev
benvev -et, -hardt støttevev som danner skjelettet
benytte
benỵtte -elsebruke 1: benytte jernbane | benytt hovedinngangen! | benytte anledningen | en meget benyttet tillitsmann | de benyttede data, opplysninger (refl.) gjøre seg nytte (av): jeg vil benytte meg av din sakkunnskap | benytte seg av (dra urettmessig fordel av, utnytte) en annens gavmildhet avl. av nytte e. ty.
benzenbenzẹn subst. -etmeget brennbar løsende væske (hydrokarbon), med vid anvendelse i kjemisk industri bensol avl. av bensol
benzo
benzo subst. -en, -erharpiks av visse ostindiske treslag (Styrax) ital., mlat., av arab. oppr.
benzosyre
benzosyre organisk syre som brukes i farge- og næringsmiddelindustrien
benåde
benạ̊de v. -et-ning1 frita helt el. delvis fra idømt straff gi amnesti: den dødsdømte ble benådet | søke Kongen om benådning 2 (i adjektivisk perf. pt.) usedvanlig begavet: en benådet (vanligere: gudbenådet) fiolinist mnty.
beordre
beọrdre v. -et-inggi ordre til kommandere befale: soldaten ble beordret til å melde seg i vakten | kaptein N. N. beordres til tjeneste ved Brigaden i Nord-Norge avl. av ordre e. ty.
beordringstillegg
beọrdringstillegg lønnstillegg som kompensasjon for utgiftene ved dobbelt husholdning under beordring
beplantebeplạnte -ing(se også beplantning)sette planter på: beplante et område med trær og busker avl. av plante II e. ty.
beplantning
beplạntning subst. -en, -er(om trær og busker) en vakker beplantning
berammeberạmme v. -et-elseel. -ingfastsette (tidspunktet for): møtet er berammet til tirsdag 1. februar | møte til berammet tid mnty.; avl. av ramme III
berberberber subst. -en, -eperson av den opprinnelige (ikke-arabiske) folkestamme i Nord-Afrika arab. barbar; muligens sm. ord som barbar
berberis
berberis subst. -en, -er(bær av) busken Berberis vulgaris ty., mlat., visstn. arab.
berbiskberbisk adj. -som angår berberne (især om språk) se -isk
berceuse
berceuse |-sø̣s|subst. -n, -rvuggevise vuggemelodi fr., besl. med berceau vugge
beredeberẹde -dte; i bet. 1 -ning(se også beredelse)1 bearbeide: berede huder, skinn berede grunnen, veien (legge forholdene til rette) for reformer 2 være beredt på noe ɔ:forberedt på | være beredt til noe ɔ:ferdig, rede til (litt.) berede (gi) en en glede, skuffelse, overraskelse mnty.; 2. ledd sm. ord som rede IV
beredelse
berẹdelse subst. -n(rel.) istandgjøring forberedelse
beredelsesdag
berẹdelsesdag (i jødisk rel.) dag før sabbat
beredenberẹden adj. -t, -dne(litt.) ridende til hest: beredne tropper | et beredent opptog perf. pt. av foreld. beride, se berider
bereder
berẹder subst. -en, -ebeholder hvor vann varmes under ledningstrykk: kjøkkenbenk med (varmtvanns)bereder
beredskapberẹdskap -enel.subst. -etdet å være beredt: holde seg, være, stå i beredskap | ha, holde noe i beredskap ɔ:ferdig til bruk i påkommende tilfelle (med tanke på forsvarsmakt) landets beredskap var god | være i full beredskap | opprettholde høy beredskap landets økonomiske, helsemessige beredskap | Direktoratet for sivilt beredskap e. ty.; se -skap
beredskapskjøp
berẹdskapskjøp beredskaps- og hamstringskjøp
beredskapstropp
berẹdskapstropp spesialenhet innen politiet for bekjempelse av terrorisme, gisselsituasjoner og alvorlig kriminalitet
beredskapsveske
berẹdskapsveske veske, futteral for noe som skal være i beredskap (f. eks. fotoapparat)
beredthetberẹdthet subst. -ense -het
beredvillig
berẹdvillig tjenestevillig: han lovet beredvillig å hjelpe | svare beredvillig e. ty.
beredvillighetberẹdvillighet subst. -ense -het
beregneberẹgne -ing(se også beregning)1 regne ut kalkulere: beregne styrken av en bjelke | beregne omkostninger, lønn, et prosjektils bane | fly med beregnet ankomst kl. 13.00 | huset er beregnet å (skulle) koste to millioner kroner | utgiftene er beregnet til to millioner kroner | veien er beregnet (å være) ferdig 1. desember | beregne noe for høyt, for lavt | beregne seg avanse 2 bedømme på forhånd regne med: beregne følgene, virkningene av noe | det ble sprengkaldt, og det hadde vi ikke beregnet | beregne sitt publikum | (i adjektivisk pres. pt.) en slu og beregnende person | boken er beregnet (skrevet med henblikk) på barn | drakten er beregnet til bruk i sterk kulde avl. av regne II e. ty.
beregner
berẹgner subst. -en, -eyrkestittel for visse personer som er beskjeftiget med beregning (f. eks. av forsikringspremier, lønninger)
beregningberẹgning subst. -en, -er1 det å beregne 1 og 2: beregning av pris, bruddfasthet, virkninger | dette tok vi ikke med i beregningen | etter mine beregninger skulle det ta omtrent en uke 2 baktanke overlegg: kald beregning vbsubst. til beregne
bere ise
berẹịse (litt.) reise i gjennomreise (i det el. det øyemed): han har bereist hele verdensdelen som korrespondent (mest i adjektivisk perf. pt.) en meget, vidt, bereist person ty.
beretberet |bærret berret|subst. -en, -ermilitær alpelue eng.; sm. ord som barett
beretningberẹtning subst. -en, -erfremstilling redegjørelse: Bibelens beretning om skapelsen | beretning om rikets tilstand | stipendiaten inngav beretning om sin reise | årsberetning vbsubst. til berette
beretteberẹtte beretning(se også beretning)1 fortelle meddele: har du noe å berette? | avisene kunne berette om store oversvømmelser | historien kan berette om mange slike tilfeller 2 (foreld., hist.) forberede (en) til døden ved å ta ham i skrifte og gi ham sakramentet avl. av rette III e. mnty.; bet. 2e. lat.communicare
beretter
berẹtter subst. -en, -eforteller (især i litterær fremstilling)
berettigeberẹttige v. -et-elsegi rett, grunn til: situasjonen er vanskelig og berettiger (til) visse krisetiltak | føle seg, være, se seg berettiget til noe (særl. i adjektivisk perf. pt.) rettmessig begrunnet: et berettiget krav, håp | en berettiget mistanke | pensjonsberettiget (om person) som har krav på pensjon | regelen har sin berettigelse avl. av rett I el., rett III e. ty.
bergberg -et -(i visse uttr. trad. bjerg -et, -e)1 fjell(topp): Zarathustra steg ned fra bergene | i urer og berg | svarte berget hang utover | nå er han over alle berg ɔ:langt av lei, pokker i vold | over berg og dal | trollet tok prinsessene inn i berget (jegerspr.) haren er gått i berg ɔ:har gjemt seg i ur e. l. et berg av bøker; jf. kjøttberg, smørberg (i faste uttr.) (e. Æsop) berget fødte en mus resultatet var ytterst beskjedent i forhold til anvendt tid og arbeidskraft | her på berget (bjerget) ɔ:her hjemme (i Norge på hjemstedet (e. Holbergs 'Erasmus Montanus')) | tro kan flytte bjerge ɔ:avstedkomme utrolige resultater | når ikke berget vil komme til Muhammed, så går Muhammed til berget når andre ikke kommer til meg, må jeg gå til dem 2 fjell(grunn): på to meters dyp støtte de på berg(-et) | hardt berg norr. bjarg, berg
bergamott
bergamọtt subst. -en, -er1 art små, runde pærer 2 bergamottappelsin ital. oppr. tyrk. begarmudy herrepære; influert av bynavnet Bergamo
bergamottappelsin
bergamọttappelsin den kule- el. pæreformede frukt Citrus bergamia
bergand
bergand dykkanden Aythya marila
bergart
bergart fast jordskorpemateriale av krystalliserte mineraler av en viss sammensetning: eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter
bergartilleri
bergartilleri lett artilleri til bruk i fjellterreng
bergblom
bergblom subst. -mmen, -mmerbergfrue
bergeberge v. -et-ing(i sjørett også bergning) 1 bringe i hus, i sikkerhet: berge høyet | berge skip, ladning | mannskapet på det forliste skipet ble berget | berge seil minske seilføringen (særl. i kuling og storm) | laget greide å berge seieren | de tjente ikke mer enn at de så vidt berget livet | de berget seg så vidt igjennom (som vbsubst.) berging av skip, skipsvrak, biler, bilvrak | det var ingen berging å finne 2 ikke berge seg for se bare I norr. bjarga frelse, redde;eg. 'skjule'
bergelønn
bergelønn godtgjørelse for å berge skip el. ladning
bergenser
bergẹnser subst. -en, -einnbygger av, person fra Bergen
bergenskbergensk adj. -se -sk
berger
berger subst. -en, -eskip som berger et annet
bergère
bergère |bærrsjæ̣r|subst. -n, -rstor lenestol fr.; eg. 'hyrdinne'
bergfast
bergfast en bergfast stein ɔ:som henger sammen med berget // fast som berg: en bergfast overbevisning
bergflette
bergflette eføy
bergflyndre
bergflyndre lomre
bergfrue
bergfrue planten Saxifraga cotyledon i sildrefamilien
berggesell
berggesell (hist.) bergverksarbeider ty., jf. berse
berggylteberggylte subst. -n, -rleppefisken Labrus bergylta 2. ledd norr. gylta hungris;besl. med galte
berghald
berghald subst. -enhauger med avfall og malmfattig berg utenfor gruve e. ty.
berghall
berghall subst. -et, -bergskråning
berghauptmann
berghauptmann (hist.) høyere embetsmann i bergvesenet
bergine
bergịne subst. -n, -runderseil på kryssmast nederl., ty. Bagien-; uviss oppr.
bergingeniør
bergingeniør ingeniør med gruvedrift, teknisk geologi o. a. som spesialitet
bergingsbil
bergingsbil, bergningsbil(laste)bil med spesialutstyr for berging og frakt av kjøretøyer
bergiriskbergirisk se irisk
bergknapp
bergknapp plante i slekten Sedum i bergknappfamilien
bergkrystall
bergkrystall krystallinsk form av kvarts
berglendt
berglendt adj. berglendt terreng
bergmann
bergmann særl. om norsk gruvearbeider i eldre tid
bergmester
bergmester administrativ leder av bergdistrikt
bergmynte
bergmynte leppeblomsten Origanum vulgare kung
bergnabbbergnabb, bergnabbese nabbe
bergnebb
bergnebb subst. -en, -erleppefisken Ctenolabrus rupestris
berg-og-dal-bane
berg-og-dal-bane (i fornøyelsespark) bane med bratte stigninger og fall i hurtig veksling: kjøre berg-og-dal-bane veien var den reneste berg-og-dal-bane
Bergprekenen
Bergprekenen samling jesuord i Matt. 5–7
bergrett
bergrett lovregler for bergverksdrift
bergsildre
bergsildre planteslekten Saxifraga av sildrefamilien
bergskole
bergskole skole som bl. a. utdanner arbeidsledere til bergverksdrift
bergstad
bergstad bergverksby (særl. om Røros)
bergta
bergta (i folketro, om troll o. a.) ta inn og holde fanget i fjellet: kongssønnen var blitt bergtatt og omskapt til en katt// trollbinde: hennes skjønnhet bergtok ham | publikum satt (som) bergtatt
bergtrollbergtroll troll som tenkes å holde til i berg (t. forskj. fra havtroll, skogtroll)
bergugle
bergugle hubro
bergverk
bergverk anlegg for malm- og mineralutvinning
bergvesen
bergvesen avdeling for den offentlige administrering av bergverksdriften i Norges to bergdistrikter (fastlands-Norge og Svalbard/Jan Mayen)
bergvitenskap
bergvitenskap vitenskapen om bergverksdrift
beri-beri
beri-beri subst. -entropesykdom som skyldes B-vitaminmangel singalesisk beri svekkelse
berider
berịder subst. -en, -ehestedressør kunstrytter avl. av foreld. beride, mnty.
beriderskeberịderske subst. n, -rse -ske
berike
berịke v. -et-else1 (refl.) gjøre seg rik (særl. på en urettmessig måte): folk skumlet om at han beriket seg på veldedige innsamlinger 2 gjøre mer innholdsrik, verdifull: ord som beriker språket | man følte seg beriket etter konserten, konserten var berikende (som vbsubst.) hans inntreden vil bety en berikelse for komiteen avl. av rik e. mnty.
beriktige
berịktige v. -et-elserette korrigere: beriktige en uttalelse, misforståelse ty.
berkelium
berkẹlium subst. -etradioaktivt grunnstoff (kjem. symbol Bk) e. byen Berkeley i California
berliner
berlịner subst. -en, -einnbygger av Berlin
berlinerblått
berlịnerblått subst. et mørkeblått fargestoff pariserblått
berlinerkrans
berlịnerkrans art småkaker
berlinskberlịnsk adj. -se -sk
berlokk
berlọkk subst. -en, -erlite hengesmykke (især til urkjede) fr., uviss oppr.
berme
berme Ⅰ subst. -nbunnfall i vin og andre gjærende drikker usleste befolkningslag krapyl utskudd: byens berme mnty., besl. med lat. fermentum gjær
berme
berme Ⅱ subst. -n, -r(mil.) avsats i skråning ty. el. fr., mnty.; besl. med norr. barmr kant, brem
bermudarigg
bermụdarigg type seilføring med storseil og fokk, utviklet på Bermuda-øyene
bermudashorts
bermụdashorts shorts som rekker til knærne
berner sennenhund
berner sennenhund hund av sveitsisk rase til kantonnavnet Bern og ty. Senne seter
bernhardiner
bernhardịner subst. -en, -e1 cisterciensermunk 2 (foreld.) sanktbernhardshund
bernhardinerinnebernhardinerịnne subst. -n, -rcisterciensernonne se -inne
bernstein
bernstein rav ty.
bero
berọⅡ -dde1 henstå: la saken bero | det får bero til i morgen | vi må la det bero med dette ɔ:ikke foreta oss noe mer i saken 2 befinne seg være i forvaring: dokumentene beror hos byplansjefen 3 (i uttr. bero på) det hele beror på (skyldes) en misforståelse | det beror (kommer an) på deg selv e. ty. beruhen, avl. av ruhen hvile
beroberọⅠ subst. (bare i forb.) stille noe i bero utsette noe av bero II i bet. [ 1]
beroendeberọende subst. et (litt.) la noe ha sitt beroende la noe bero (se bero II 1)
beroligeberọlige v. -et-else1 gjøre (engstelig el. opphisset person) rolig igjen: trøste og berolige en | 'nå, nå' sa han beroligende | det virker beroligende | føle seg beroliget ved noe | beroligende midler, medisiner 2 beroliget stål se tette II 2 avl. av rolig e. ty.
beropeberọpe (litt., sj.) berope seg på se påberope
bersaglieri
bersaglieri |bærrsaljẹri|pl. lette italienske infanteriavdelinger ital. avl. av bersaglio (skyte)skive
berse
berse subst. -n, -r(hist., dial.) bergverksarbeider av bersel, ty. Berggesell
berserk
berserk subst. -en, -er1 (om norr. forh.) kriger som gikk el. kunne gå berserkergang person som i villskap og raseri ødelegger alt han kommer i nærheten av: han er en ren berserk 2 berserkergang: gå berserk norr. berserkr; 1. ledd visstn. ber- bjørn, 2. ledd serkr skjorte, serk; i så fall eg. 'kriger i bjørneskinnsdrakt'; el. også 'kriger som har kastet av seg brynjen og slåss i bar skjorte (berr serk)'
berserkergang
berserkergang |bæ̣r- -sæ̣rker-|gå berserkergang (om norr. forh.) gripes av et vilt raseri (særl. under kamp) han gikk berserkergang og knuste hele innboet
berte
berte Ⅱ v. -et-ing(fam.) børte: berte seg opp
berte
berte Ⅰ v. -et-ing(fam.) gi en kort, kraftig (signal)lyd: bilene bertet lydord
bertle
bertle v. -et-ingforsyne med ombøyd kant: bertlet plate, rør ty. avl. av Borte kant
bertramrot
bertramrot droge av planten Anacyclus officinarum (tysk bertramrot)el. av Anacyclus pyrethrum (italiensk bertramrot) mnty.; omtydning e. mannsnavnet Bertram av lat. pyrethrum (gr. pyrethron) 'brennrot', e. den skarpe, brennende smaken
beruseberụse -etel.v. -te-else(se også beruselse)1 sette i rus (mest i pt.): være lett overstadig, sterkt, synlig beruset | berusede personer | hensette seg i beruset tilstand | berusende drikker (refl.) beruse seg i vin, på narkotika; jf. ruse II 2 (overf.) beta henføre: parfymeduften beruste ham (refl.) han beruste seg i sin egen veltalenhet avl. av rus e. ty.
beruselse
berụselse subst. -n1 det å beruse 2 det å være beruset: bli arrestert for beruselse
beryktet
berỵktet adj. -edesom har dårlig rykte ille ansett: han er beryktet for sin frekkhet | en beryktet skapsprenger perf. pt. av foreld. berykte spre rykter om; mnty.
beryllberỵll subst. -en, -er1 berylliumholdig mineral 2 navn på visse arter grønnlig edelsten gr.; eg. sm. ord som brille
beryllium
berỵllium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Be)
berømme
berø̣mme v. -et-elserose lovprise: møtelederen berømmet debattantene for nøkterne og saklige innlegg | man har berømmet ham for hans gavmildhet | han skal berømmes (ha ros) for … (refl.) berømme seg av noe (som vbsubst.) oppnå berømmelse bli berømt mnty.
berømmeligberø̣mmelig adj. -(mest iron., spøkef.) vi har ikke sett hverandre siden den berømmelige festen eg. 'rosverdig'; se -lig
berømt
berø̣mt adj. kjent i vide kretser: en berømt kunstner, bygning | være berømt for noe (mest iron., spøkef.) berømmelig: den berømte 'kaka' som skal deles eg. perf. pt. av berømme
berømthetberø̣mthet subst. -en, -er1 det å være berømt berømmelse 2 berømt person se -het
berøreberø̣re -ing1 røre ved: gjenstanden må ikke berøres | berøring av ledningene livsfarlig// ha (uheldige) følger for: skatteøkningen vil berøre 200 000 lønnsmottagere | føle seg ille berørt av noe (med overgang til bet. 2) de berørte parter de som noe angår 2 være nær i et punkt tangere: linjen berører sirkelen i punktet A (som vbsubst.) komme i berøring (forbindelse, samkvem) med mange mennesker | komme, være i berøring med en sak 3 omtale flyktig komme inn på: saken ble ikke berørt med et ord avl. av røre III e. mnty.
berøringspunkt
berø̣ringspunkt tangeringspunkt: berøringspunktet mellom to kurver felles (syns)punkt:vi, forslagene har ingen berøringspunkter
berøve
berø̣ve -elsefrata: bli berøvet sine illusjoner | berøve en friheten, troen avl. av røve e. mnty.
beråberạ̊ -dde(refl.) rådføre: berå seg med en (som adjektivisk pt.) gjøre noe med berådd hu se velberådd av eldre beråde, avl. av råd II e. mnty.
beråd
berạ̊d subst. et (litt., bare i uttr.) være i beråd med (om) noe være tvilrådig mht. noe mnty.
besattbesạtt adj. i folketro, bib., jf. besette 4forhekset forgjort: være besatt av onde ånder, djevelen | være besatt av tanken på hevn | skrike som besatt | jeg tror du er besatt! ɔ:fra forstanden (fam., som gradsadv.) forbannet: det var da besatt dumt! omdannet av mnty. beseten (perf. pt. av 'besitte') under innflytelse av besette
bese
besẹ(besøke og) se på: bese byen (refl.) de gikk ut for å bese seg ɔ:se seg om | rett besett alt tatt i betraktning avl. av se e. mnty.
besegle
besẹgle v. -et-inghøytidelig stadfeste: vennskapet var beseglet | dermed var deres skjebne beseglet ɔ:endelig avgjort avl. av segl e. mnty.; eg. 'bekrefte med segl'
bese ile
besẹịle (litt.) drive skipsfart på befare e. mnty., ty.
bese ire
besẹịre seire over: bli beseiret i kamp, konkurranse avl. av seire e. ty.
bese irer
besẹịrer subst. -en, -eperson som beseirer en annen Roald Amundsen, Sydpolens beseirer
besetningbesẹtning subst. -en, -er1 påsydd pynt: kåpen har besetning av skinn 2 mannskap og offiserer på skip; mannskap på fly: to av besetningen omkom (om tropper) festningens besetning (om musikere, orkestersammensetning) arrangere et orkesterstykke for en mindre besetning 3 samlet antall husdyr på en gård vbsubst. til besette
besett
besẹtt subst. (sjøu., dial.) være i besett (innesperret) i isen e. eng. beset by ice
besettebesẹtte -else(se også besettelse, besetning)1 utstyre (med noe påsydd, påhengt): drakten var besatt med pyntebånd 2 innta, okkupere med hærmakt: fienden besatte byen | holde et område besatt (kortsp.) ha kongen besatt (e. fr.) ha småkort ved siden av kongen oppta legge beslag på: alle plasser var besatt | jeg har hele dagen besatt med plikter 3 bemanne: stillingen skal besettes med det første | en stilling som saksbehanler ønskes besatt med en yngre jurist 4 (om djevel, ond ånd) ta opphold i forhekse: jeg tror fanden har besatt deg! avl. av sette e. mnty.; bet. 4 av besatt
besettelse
besẹttelse subst. -n, -r(til besette 2, 3 og 4) den tyske besettelsen av Nordsjøområdene | besettelse av et embete, en stilling | tanken på hevn ble etterhvert (til) en besettelse hos ham
besifrebesịfre v. -et-ingangi harmoniene til en melodi ved hjelp av notenavn og tall til siffer
besifringbesịfring subst. -en, -er1 det å besifre 2 besifringstegn; jf. generalbass
besik
besịk subst. -engammelt fransk kortspill for 2 til 4 personer eng. bezique, fr. bésique; muligens av sp. basico lite kyss
besikte
besịkte -else1 granske utstyr og prosesser (især på skip) for å påse at de fastsatte krav oppfylles 2 granske i forbindelse med skjønnsforretning til bestemmelse av skade på skip el. ladning eldre ty.
besiktelsesmann
besịktelsesmann Det norske Veritas' besiktelsesmann
besiktige
besịktige v. -et-elseta i øyesyn for å kontrollere, undersøke: eiendommen kan besiktiges sammen med selgeren kl. 16–18 | besiktige skadene ty.
besindig
besịndig sindig rolig avl. av besinne (seg)
besindighetbesịndighet subst. -ense -het
besinnebesịnne v. -et-else(se også besinnelse)(refl.) (stoppe opp og) samle tankerne: nå må vi besinne oss betenke seg og derved endre sin beslutning: han løftet hånden for å slå, men besinnet seg | besinne seg på noe tenke seg og huske (komme til klarhet i) mnty.
besinnelse
besịnnelse subst. -nmiste besinnelsen ɔ:herredømmet over seg selv, fatningen | komme til besinnelse ɔ:til fornuft, på bedre tanker
besittebesịtte -satt, -sittet; -else(se også besittelse)sitte inne med eie ha: han besitter de rette egenskaper som leder | de besittende klasser (mots. proletariat) avl. av sitte e. mnty.; eg. 'sitte på'
besittelse
besịttelse subst. -n, -r1 det å besitte: ta et område i besittelse | kjøretøyet var i siktedes besittelse | være, komme i besittelse av noe 2 koloni: landets oversjøiske besittelser
besitter
besịtter subst. -en, -e(mest i sms.) eiendoms-, stamhus-
besjelebesjẹle v. -et-ing(se også besjeling)1 oppfatte noe som om det har sjel: besjelet natur 2 oppildne: være besjelet av idealisme, av en idé, tanke avl. av sjel e. ty.
besjeling
besjẹling subst. -en, -erdet å besjele, spes. i litteraturvitenskap om å gi noe ikke-menneskelig menneskelige egenskaper
besk
besk adj. -t(om smak) sterk og bitter: ølet smakte beskt//skarp bitende: et beskt svar | 'åndløst', var hans beske kommentar | besk humor norr. beiskr; eg. 'bitende'
beskadigebeskạdige v. -et-elsegjøre skade på skade avl. av skade II e. ty.
beskaffen
beskạffen adj. -t-skafne, (litt., bare i uttr.) være således, slik beskaffen at … ɔ:av en slik beskaffenhet perf. pt. av foreld. beskaffe (fra (mn)ty.) eg. 'skape, danne'
beskaffenhetbeskạffenhet subst. -enart natur: jorden er av en slik beskaffenhet at den ikke kan dyrkes e. ty.; se -het
beskatte
beskạtte subst. beskatning1 ilegge skatt skattlegge: vi beskattes for sterkt | beskatte en inntekt | beskatte (legge avgift på) visse varer (som vbsubst.) frita noe for beskatning | direkte og indirekte beskatning 2 (om utnyttelse av en bestand) hvalbestanden i Sydishavet har vært beskattet for sterkt mnty.
beskhetbeskhet subst. -ense -het
beskikke
beskịkke -else; i bet. 3subst. beskikning1 (høytid., om skjebnebestemmelse) det var ikke så beskikket | skjebnen beskikket ham en tidlig død; (bib., spøkef.) beskikke sitt hus ordne sine saker før man dør 2 (om besettelse av tjenestemannsstilling, foretatt av Kongen i statsråd) N.N. beskikkes som distriktslege i Nordfjord oppnevne: beskikke verge | beskikke en som bobestyrer, forsvarer, verge 3 (tekn.) gjøre (smelteovn) ferdig til drift, d. s. s. chargere sette mineral til malm for å lette smeltingen mnty.; eg. 'bringe i skikkorden '
beskjed
beskjed |besjẹ|subst. -en, -eropplysning underretning: få beskjed om noe | ta imot, legge igjen (en) beskjed til en | vente på nærmere beskjed (også: ordre, instruks) | hun gav ham ren beskjed ɔ:sa sin mening rett ut | nå vil jeg ha beskjed! ɔ:ha rede på dette | forlange klar beskjed | spør ham, for han vet beskjed mnty., avl. av bescheden skjelne
beskjedenbeskjẹden adj. -t-dne, 1 tilbakeholdende og fordringsløs: stille seg beskjedent bak de andre | være beskjeden i sine krav | de levde svært beskjedent ɔ:enkelt | et beskjedent ønske, krav 2 (forholdsvis) liten, ubetydelig: en beskjeden fremgang, inntekt, størrelse | et beskjedent utbytte, overskudd mnty., eg. perf. pt. av bescheden ( se beskjed) med bet. 'som kan skjelne'
beskjedenhetbeskjẹdenhet subst. -endet å være beskjeden: vise beskjedenhet i sine krav | kledelig beskjedenhet | falsk beskjedenhet | vil du ikke spise hos oss i all beskjedenhet? se -het
beskjeftige
beskjẹftige v. -et-elsegi arbeid til sysselsette: fabrikken beskjeftiger 150 arbeidere og funksjonærer | være beskjeftiget (opptatt) med noe | holde en beskjeftiget (refl.) drive arbeide befatte seg: han har beskjeftiget seg en del med slektsgranskning (som vbsubst., litt.) være uten beskjeftigelse ty.; 2. ledd avl. av schaffen i bet. 'arbeide, være virksom'
beskjeftigelsesgrad
beskjẹftigelsesgrad bedrifts el. produksjonsmiddels utnyttelsesgrad, uttrykt ved forholdet mellom sysselsetting og kapasitet
beskjeler
beskjẹler subst. -en, -eavlshingst ty. avl. av beschälen bedekke
beskjelersyke
beskjẹlersyke kjønnssykdom hos hester og storfe
beskjemme
beskjẹmme v. -et-else(nesten bare i pt.) bringe skam over nedverdige: en beskjemmende straff | føle seg beskjemmet ɔ:ydmyket, skamfull avl. av skjemme e. ty.
beskjenket
beskjẹnket adj. -ede(litt., spøkef.) beruset avl. av foreld. beskjenke
beskjerme
beskjẹrme -else(litt.) beskytte verne om: være beskjermet av høyere makter mnty.
beskjære
beskjæ̣re Ⅰ klippe for å gi en viss form el. gjøre kraftigere: beskjære en hekk, et frukttre | beskjære en bok skjære av bladkantene så det dannes en jevn flate budsjettet, utgiftene ble beskåret ɔ:redusert avl. av skjære e. (mn)ty.
beskjære
beskjæ̣re Ⅱ (mest i perf. pt.) den levetid som ble ham beskåret ɔ:tildelt av skjebnen ty. bescheren tildele; besl. med eng. share andel
beskjærer
beskjæ̣rer subst. -en, -ebokbinderiarbeider som beskjærer bøker
besknebeskne v. -et-ingbli besk(ere) avl. av besk
beskrankning
beskrankning subst. -en, -er (fag.) begrensning grense skranke e. ty.
beskrik
beskrịk subst. -et(jegerspr.) lys, kraftig halsing fra jakthund når den ser dyret: los med beskrik
beskrive
beskrịve -else1 (bare perf. pt.) skrive på: beskrevne ark 2 skildre fremstille: han beskrev hvordan det var gått til | så stygg at det ikke kan beskrives | en beskrivende poesi, definisjon | beskrivende geometri projeksjonstegning (som vbsubst.) utseendet passer til beskrivelsen | en oppførsel, et utseende som trosser enhver beskrivelse ɔ:som ikke kan beskrives | stykket var over all beskrivelse kjedelig 3 bevege seg i (en figur): planetene beskriver elliptiske baner avl. av skrive e. mnty.
beskuebeskụe -else(litt., til dels spøkef.) betrakte se ut over: beskue et landskap | jeg står her og beskuer mitt verk (i alm. spr.) stille noe til offentlig beskuelse | beskue sin egen navle se navle I (filos.) en beskuende holdning | leve et liv i beskuelse ɔ:beskuelighet avl. av skue II e. mnty.
beskuelighet
beskụelighet subst. -enselvfordypelse kontemplasjon: leve i stille beskuelighet e. ty. Beschaulichkeit
beskyldebeskỵlde -ning(se også beskyldning)beskylde en for noe anklage, utpeke en som skyldig i noe avl. av skyld e. ty.
beskyldning
beskỵldning subst. -en, -er1 det å beskylde 2 beskyldende ytring: rette en beskyldning mot en for noe | beskyldninger om uhederlighet | komme med ærekrenkende beskyldninger
beskyte
beskỵte -ningskyte på: stillingen ble beskutt av fiendtlige avdelinger avl. av skyte e. mnty.
beskyttebeskỵtte v. -et-elsedekke, verne (mot overlast, skade o. a.): havnen ligger godt beskyttet mot vær og vind | beskytte noe(n) mot fare | leve i et beskyttet miljø | gudene holdt sin beskyttende hånd over dem | beskyttende økonomiske tiltak (om vernetoll o. l.) | (rettslig) beskyttede titler, varemerker jf. mønsterbeskytte (som vbsubst.) be om, søke beskyttelse hos en mnty.; 2. ledd sa. ord som eng. shut lukke
beskyttelseslikhet
beskỵttelseslikhet det at visse dyr ligner omgivelsene
beskyttelsestollbeskỵttelsestoll se vernetoll
beskytter
beskỵtter subst. -en, -e1 person som beskytter: de svakes beskytter | H.M. Kongen er foreningens høye beskytter 2 (om gjenstand, særl. i sms.) albu-, kne-, tann- o. fl.
beskøyt
beskøyt |-sjø̣ỵt|subst. -en, -er(hist.) hardt, tørret skipsbrød i form av flate kaker nederl.; sa. ord som eng. biscuit kjeks
beslag
beslạg subst. -et, -1 metallplate til beskyttelse, forsterkning el. pryd: kisten hadde smidde beslag (mest fag.) hestesko 2 det å ta i forvaring (med hjemmel i lov el. rettsavgjørelse) konfiskering: kriminalpolitiet foretok beslag av (tok beslag i) siktedes korrespondanse (i uttr.) legge beslag på (især) tilta seg rett over, oppta | han la beslag på den beste stolen | legge beslag på ens tid, oppmerksomhet avl. av beslå; i bet. 2 med foreld. bet. 'legge hånd på, konfiskere'
beslagleggebeslạglegge -elseinndra: sensuren krevde hele opplaget beslaglagt ta i forvaring (jf. beslag 2): tollerne beslagla et parti smuglersprit | beslaglegge fiendtlig eiendom
beslagsforbud
beslạgsforbud (jur.) forbud mot beslag av visse av debitors formuesgoder ved konkurs
beslagsmed
beslạgsmed hovslager
beslektet
beslẹktet adj. -edevære beslektet med en ɔ:i slekt med to nær beslektede språk | beslektede kjemiske stoffer lignende analog: beslektede fenomener avl. av slekt el. slekte
beslutningbeslụtning subst. -en, -er1 det å beslutte avgjørelse: fatte en beslutning om noe | ta en rask beslutning | ha evnen til å ta, treffe beslutninger (jur.) rettsavgjørelse som ikke er dom el. kjennelse 2 noe som er besluttet bestemmelse forsett: det er min faste beslutning å tre tilbake vedtak: Stortingets beslutninger vbsubst. til beslutte
beslutningsdyktig
beslụtningsdyktig styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede
beslutningsorgan
beslụtningsorgan organ som fatter (endelig) vedtak (i en viss type saker)
beslutningsprosess
beslụtningsprosess prosess som en beslutning el. en sak gjennomgår i det administrative apparat før den endelige avgjørelse tas: delta i beslutningsprosessen
besluttebeslụtte -ning(se også beslutning)bestemme: beslutte seg til å gjøre noe, for (å gjøre) noe | jeg har besluttet (meg til) å si nei | være fast besluttet på noe avgjøre: de besluttende organer | ha besluttende myndighet vedta: det ble besluttet å sette i gang prøvedrift mnty.; eg. 'avslutte'
beslutter
beslụtter subst. -en, -ebeslutningstager
besluttsombeslụttsom adj. -t-mme, handlekraftig resolutt: opptre besluttsomt avl. av beslutte, se -som
besluttsomhetbeslụttsomhet subst. -ense -het
beslø yfe
beslø̣ỵfe tildele sløyfe som premie el. utmerkelse: besløyfede hopper
beslåbeslạ̊1 dekke med beslag: støvelhælene var beslått med jern | beslå (sko) en hest 2 beslå et seil ɔ:rulle det sammen rundt råen 3 være vel beslått (forsynt) med mynt, penger avl. av slå II e. mnty.
besmitte
besmịtte -else(høytid.) gjøre uren besudle: besmitte seg med synd | hans løgner skal ikke få besmitte forholdet mellom deg og meg mnty. 'tilsøle'
besmykke
besmỵkke (litt.) søke å unnskylde 'pynte på': besmykke sine feil e. ty.
besmøre
besmø̣re (om noe motbydelig) smøre over tilsøle: besmurt med skitt
besnakke
besnạkke snakke rundt overtale: la seg besnakke mnty.
besnære
besnæ̣re subst. -et(mest i pt.) dåre: han ble besnæret av hennes skjønnhet | det lyder besnærende (forlokkende) , men jeg tror jeg sier nei avl. av snare; eg. 'fange i snare'
besoar
besoạr subst. -en, -erkulerund steindannelse i magen på visse drøvtyggere arab. 'giftbeskyttelse', jf. pers. pazahar motgift (idet kulene ble brukt som legemiddel og til giftnøytralisering)
besoargeit
besoạrgeit den asiatiske geit Capra hircus aegagrus
besparelse
bespạrelse subst. -n, -rinnsparing det man sparer: rasjonaliseringstiltakene vil gi en besparelse på kr 400 000 årlig vbsubst. til foreld. bespare spare
bespise
bespịse -ningholde måltid for beverte: firmaets PR-mann var ute og bespiste noen kunder | bespise de fattige mnty.
bespotte
bespọtte -else(litt.) håne noe hellig spotte
bespotteligbespọttelig adj. -ugudelig blasfemisk: føre bespottelig tale | å tale om markedsregulering i det partiet var nærmest bespottelig se -lig
bespottelighetbespọttelighet subst. -ense -het
besprengt
besprẹngt Ⅰ adj. (litt.) tilskvettet e. ty.
besprengt
besprẹngt Ⅱ adj. (dial.) sprekkeferdig
bess
bess subst. -en, -er(mus.) tonen b senket et halvt trinn (= dobbelt-b for h, hessess)
bessemere
bessemẹre v. -te-ingunderkaste bessemerprosessen
bessemerstål
bẹssemerstål stål fremstilt av flytende råjern ved gjennomblåsing av luft hvorved fremmede stoffer oksideres e. den britiske ingeniør H. Bessemer 1813–98
bessermachen
bessermachen |[ ty. ach-lyd]|subst. en det å alltid ville gjøre om på det andre har gjort utidig reformiver ty. 'bedregjøring'
besserwissen
besserwissen subst. en bedrevitende holdning: den besserwissen man kan møte hos kritikere ty.
besserwisser
besserwisser subst. -en, -ebedrevitende person
bestbest Ⅱ adj. superl. av god,bra; jf. bedre I, beste1 finest fortreffeligst: vanke i de beste kretser | byens beste spisested (i datomerking) best før 060306 | bare det beste er godt nok | la det beste bli det godes fiende ikke få fullført noe i og for seg godt fordi man streber mot det fullkomne | en mann i sin beste alder, i sine beste år ɔ:den alder da hans arbeidskraft er på topp | huset har sett sine beste dager se dag I A 3 | hun er ikke den som gifter seg med den første, den beste (den første og beste) ɔ:med en tilfeldig – heldigst gunstigst: det er nok best vi går | du gjør best i å tilstå | det beste som nå kunne skje, var at … | ta alt i beste mening 2 (om dyktighet) den beste eleven, besvarelsen | N.N. ble best (seiret) i stevnet (med overgang til bet 5) slikt kan hende den beste | vi forsøker etter beste evne | etter beste skjønn | jeg kan ikke med min beste (mest oppriktige) vilje forstå at … (substantivert) gjøre sitt beste 3 (som adv.) vi løp det beste vi hadde lært | vi beroliget ham som best vi kunne | gjøre det best mulige ut av en situasjon | (ordtak) like barn leker best | hvordan kan vi best komme oss ut av dette? | du vet selv best | best (som) (akkurat mens) vi satt der, hørte vi et smell 4 (i forb. til beste) ha en til beste (e. ty.) holde en for narr, gjøre seg lystig over en (litt.) han kunne noen viser som han gav til beste ɔ:underholdt med (eg. 'gav for å få det beste' ɔ:en pris e. l.) 5 (om det moralske) han er det beste mennesket jeg kjenner | tro det beste om en | han er ikke (av) mors beste barn ɔ:ikke ganske rettskaffen og uskyldig norr. beztr
bestbest Ⅰ |lang e|, beistsubst. -et, -(stort), vilt og farlig dyr udyr: endelig fikk jegerne has på beistet (som skjellsord) ditt best! (jf. ubeist) (litt.) dyr kreatur: stå ikke der som et umælende best! mnty., gfr., lat. bestia dyr
bestalling
bestạlling subst. -en, -erdokument med embetsutnevnelse ty. sideform til Bestellung bestilling 2
bestand
bestạnd Ⅱ subst. -et, -skogparti som (ved ensartethet) skiller seg fra omgivelsene: et furubestand av god bonitet
bestand
bestạnd Ⅰ subst. -en, -ermengde av dyr på et visst område: bestanden av hare | fiskebestanden i Barentshavet (samlet) mengde av noe: bibliotekets bestand av barne- og ungdomslitteratur | bokbestand mnty.; avl. av bestan bestå
bestanddel
bestạnddel del (som noe består av, ofte t. forskj. fra tilbehør, tilsetning): proteiner utgjør en viktig bestanddel av kosten | oppløses i sine enkelte bestanddeler
bestandig
bestạndig adj. -1 motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning holdbar: bestandige stoffer (mest i sms.) sjøvannsbestandig aluminium | syrebestandige stoffer 2 (litt.) stadig uavbrutt: lys og skygge i en bestandig veksling (i alm. spr. som adv.) alltid: han er like blid bestandig | borte for bestandig mnty., bet. 2 fra ty.
bestandighetbestạndighet subst. -endet å være bestandig 1: metallers bestandighet mot korrosjon se -het
bestandsskogbruk
bestạndsskogbruk skogbruk med bestandet som behandlingsenhet
bestandsvekslingbestạndsveksling til bestand I
bestebeste subst. et fordel: til felles beste | det er (tjener) til ditt eget beste | til beste for hele nasjonen | gi, ha til beste se best II 4 eg. best. form av best II
besteborger
besteborger (velstående og) sneversynt person (mann) av borgerklassen snusfornuftig, bornert person
besteborgerlig
besteborgerlig en besteborgerlig innstilling, tankegang
bestefaderlig
bestefaderlig bestefaderlig verdighet
bestefar
bestefar fars el. mors far e. nederl.
bestefarstrøye
bestefarstrøye langermet bomullstrøye med knapping i halsen
besteforelder
besteforelder subst. -en, -dre(især pl.) forelder til far el. mor
bestemann
bestemann den beste, dyktigste: være bestemann i klassen | bli bestemann i en konkurranse
bestembarbestẹmbar adj. -tsom kan bestemmes, påvises: bestembare komponenter i en blanding | bestembare størrelser, avstander se -bar
bestembarhetbestẹmbarhet subst. -ense -het
bestemmebestẹmme -else(se også bestemmelse, bestemt)1 fastsette treffe avgjørelse om: bestemme tiden for et møte | her er det jeg som bestemmer | du har ikke noe med å bestemme over meg | foreldrene bestemte ham til prest | skjebnen bestemte det annerledes | sprengladningen var bestemt for presidentens bil (refl.) ha vanskelig for å bestemme seg | vi bestemte oss for en bruktbil | jeg har bestemt (meg til (el. for)) å reise i morgen 2 innvirke avgjørende på: bondeorganisasjonenes oppfatning er bestemt av hensynet til jordbruket | hans standpunkt er politisk bestemt | virke bestemmende på, være bestemmende for noe | ha en bestemmende innflytelse på noe 3 konstatere fastslå: bestemme et skips posisjon | bestemme en plante (ved hjelp av flora e. l.) | han er glåmdøl, nærmere bestemt fra Flisa 4 (gram.) stå el. kunne stå som opplysende tillegg: et adverb kan bestemme verb og adjektiver mnty., ty.
bestemmelsebestẹmmelse subst. -n, -r1 det å bestemme(s): bestemmelse av en plante, kurs, posisjon det å bestemme seg: ta, fatte en bestemmelse 2 noe man har bestemt seg for forsett: det var min opprinnelige bestemmelse å bli der noen dager 3 noe som er bestemt for at det skal overholdes regel: etter gjeldende bestemmelser | lovens bestemmelser 4 oppgave formål: oppfylle, forfeile sin bestemmelse skjebne: mennesket haster mot sin bestemmelse 5 (gram.) bestemmende ledd: adjektivet står oftest som bestemmelse til et substantiv | dobbelt bestemmelse, dobbelt bestemthet om uttrykk med både foranstilt og etterhengt bestemt artikkel | enkelt bestemmelse, enkelt bestemthet om uttrykk med enten foranstilt el. etterhengt bestemt artikkel; se bestemt 3
bestemmelsesnøkkel
bestẹmmelsesnøkkel tabell e. l. hvorved man kan bestemme i hvilken gruppe et fenomen hører hjemme
bestemmelsessted
bestẹmmelsessted mål for en reise e. l.: nå sitt bestemmelsessted
bestemtbestẹmt adj. 1 fastsatt: spise til bestemte tider | han kom i en bestemt hensikt | vi er fast bestemt på (har ugjenkallelig besluttet oss til) å fortsette 2 sikker klar utvetydig: jeg kan ikke si noe bestemt | jeg mener bestemt å huske at … | ha bestemte meninger | jeg vil på det bestemteste (på det mest bestemte) frabe meg … myndig og fast: opptre bestemt | han ble høflig, men bestemt avvist | sette seg bestemt imot noe (med svekket bet.) viss: man må oppfylle bestemte krav | ved bestemte anledninger 3 (gram., i uttr.) bestemt form form som tjener til å individualisere og angi som kjent | 'mannen' er bestemt form av 'mann' | bestemt artikkel affikset -en i 'mannen' (etterhengt bestemt artikkel) el. pronomenet den/det/de i uttr. som 'den lille mann(en)' (foranstilt bestemt artikkel) perf. pt. av bestemme
bestemthetbestẹmthet subst. -en1 jeg kan med bestemthet si at … | opptre med bestemthet ɔ:fasthet 2 (gram.) se bestemmelse 5 se -het
bestenke
bestẹnke (litt.) tilskvette: bli bestenket med blod
bestenotering
bestenotering (idr.) 1 personlig rekord 2 årsbeste
bestevenn
bestevenn være bestevenn med en (især i pl.) de er bestevenner
bestevilkår
bestevilkår mestbegunstigelse
bestialisere
bestialisẹre v. -te-inggjøre dyrisk forråe
bestialismebestialịsme subst. -nkjønnslig omgang med dyr se -isme
bestialitetbestialitẹt subst. -endyriskhet bestialsk fremferd avl. av lat. bestia se bestie
bestialskbestiạlsk adj. -dyrisk umenneskelig: bestialsk grusomhet | et bestialsk mord mlat. avl.; ○bestie;, se -sk
bestie
bestie subst. -t, -r(foreld.) best I lat. bestia dyr
bestigebestịge -ningel. -elsestige opp på nå toppen av: bestige talerstolen, podiet | bestige et fjell (om større handyr under parring) hingsten besteg sin hoppe bestige tronen overta som regjerende fyrste (som vbsubst.) tindebestigning | tronbestigelse avl. av stige II e. mnty.
bestikk
bestịkk Ⅰ subst. -enbestikklugar
bestikk
bestịkk Ⅲ subst. -et, -1 (etui til) tegneredskaper o. l. 2 (eg. om etui til) kniv, skje og gaffel: ta med bestikk (om lignende redskaper) salatbestikk, stekebestikk ty., av bestecken stikke (inn i noe annet)
bestikk
bestịkk Ⅱ subst. -et(opptegnelser til) beregning av et skips posisjon: føre bestikk | gjøre opp bestikket | gjøre opp sitt bestikk gjøre sine beregninger | det var ikke etter mitt bestikk ɔ:var ikke slik jeg hadde antatt nederl. vbsubst. til besteken avgrense
bestikkebestịkke -else(se også bestikkelse)ved gaver, fordel (el. løfte om dette) forlede en til å svikte sin (embets)plikt: rettssystemet var korrupt, og dommerne lot seg bestikke et bestikkende (besnærende) argument avl. av stikke e. ty.; muligens eg. 'feste (gaven) på mottagerens erme'
bestikkeligbestịkkelig adj. -som lar seg bestikke korrupt se -lig
bestikkelighetbestịkkelighet subst. -ense -het
bestikkelse
bestịkkelse subst. -n, -r1 det å bestikke: bestikkelse av offentlige funksjonærer 2 (konkret) ta imot bestikkelser
bestikkhold
bestịkkhold det å føre bestikk II
bestikklugar
bestịkklugar rom, dekkshus til å utføre bestikk i
bestillebestịlle v. -ing(se også bestilling)1 avtale en ytelse (mot betaling): bestille varer, plass, bord, time, billetter | regnværet kom som bestilt 2 holde på med være beskjeftiget med gjøre: hva bestiller du her? | jeg vil ikke ha noe med ham, med dette å bestille | er du ikke snill, skal du få med meg å bestille mnty. 'stille, anbringe'
bestilling
bestịlling subst. -en, -er1 det å bestille: bestilling av varer | ta imot bestilling på noe | lage noe på bestilling 2 (hist.) offentlig tjenestemannsstilling (litt.) erverv levevei
bestillingsverk
bestịllingsverk kunstverk laget på bestilling (fam.) opposisjonspartiene påstod at utredningen var et bestillingsverk
bestjele
bestjẹle stjele fra: hotellgjesten meldte at han var blitt bestjålet for et sjekkhefte avl. av stjele e. ty.
bestmann
bestmann eldre, erfaren matros som gjør styrmannsvakt på mindre fartøy (f. eks. fiske- el. fangstfartøy)
bestokket
bestọkket adj. -ede(om skogareal) bevokst (med så el. så stort trebestand): området er bestokket med grov bjerk
bestokning
bestọkning subst. -en, -ertrebestand mht. tetthet: en bestokning på 12 m³ pr. dekar
bestorme
bestọrme overhenge 'overfalle': bestorme noen med bønner, spørsmål | bli bestormet av nysgjerrige mennesker avl. av storme, eg. om å storme en festning
bestrebebestrẹbe -else(se også bestrebelse)(refl.) bestrebe seg på (for) (legge vinn på) å være korrekt ty.
bestrebelse
bestrẹbelse subst. -n, -rarbeid, anstrengelse for å nå et mål, oppnå noe: bestrebelser for politisk samling
bestride
bestrịde bestred, bestridtel.v. bestridd-else1 benekte protestere mot: bestride riktigheten av noe | det kan ikke bestrides at … | dette er ennå ikke bestridt av noen 2 betale utrede: bestride utgiftene til, omkostningene ved noe mnty., eg. 'bekjempe';bet. 2 fra ty.
bestryke
bestrỵke -(n)ing1 stryke på påføre med pensel: bestryke en flate med maling 2 (mil.) bestryke et område ɔ:holde det under ild slik at fienden ikke finner dekning | prosjektil i bestrykende bane ɔ:bane som ikke går over målets høyde avl. av stryke e. mnty., ty.
bestrø
bestrø̣overstrø påstrø: bestrø med sukker
bestrålebestrạ̊le -ingstråle, lyse på utsette for stråling: bestrålt av sollyset | bestråle en gjenstand med røntgenstråler avl. av stråle II
bestselger
bestselger subst. -en, -eårets bestselger ɔ:den mest solgte vare i sin gruppe (især om bok) | boken er en typisk bestselger ɔ:av den art at den slår an hos et stort publikum eng.; av best best, og seller avl. av sell selge
bestykkebestỵkke v. -et-stykning(se også bestykning)utstyre med skyts armere: fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner// utstyre: anlegget er bestykket med tre 100 W lamper avl. e. ty. av stykke I i bet. 'stykke skyts, kanon'
bestykning
bestỵkning subst. -en, -er1 det å bestykke 2 samlet utstyr av skyts og mindre skytevåpen på festning, krigsskip o. l.
bestyr
bestỵr subst. -et, -1 stell syssel: hun har nok med det daglige bestyr 2 bry oppstyr: det har voldt bestyr mnty.; til bestyre; bet. 2 av styr
bestyre
bestỵre -elseadministrere lede: bestyre en skole | bestyre en forretning (for en annen) | bestyre et professorat (inntil det utnevnes en ny professor) avl. av styre e. mnty.
bestyrer
bestỵrer subst. -en, -eleder for en daglig drift (av mindre foretagende): bestyreren ved samvirkelaget (i sms.) avdelings-, skole- o. fl.
bestyrerinnebestyrerịnne subst. -n, -rse -inne
bestyrkebestỵrke -ingel. -else(se også bestyrkning)gjøre sikrere: opplysningen bestyrket (meg i) min mistanke avl. av styrke I
bestyrkning
bestỵrkning subst. -en(psyk.) det at en motivasjonsfaktor (især straff el. belønning) effektiviserer en læringsprosess e. eng. reinforcement
bestyrtelse
bestỵrtelse subst. -nforferdelse forskrekkelse vbsubst. til foreld. bestyrte
bestyrtet
bestỵrtet adj. -edeforferdet forskrekket perf. pt. til foreld. bestyrte
bestøtsfil
bestø̣tsfil firkantet grovfil e. ty.
bestøve
bestø̣ve -ningoverføre blomsterstøv til en blomsts arr og derved muliggjøre befruktning avl. av støv e. ty.
bestøver
bestø̣ver subst. -en, -e(især om insekt) tilpasningen mellom blomst og bestøver
bestå
bestạ̊ -else1 klare greie: bestå en prøve, eksamen | karakterene, systemet «bestått – ikke bestått» bestride 2: bestå utgiftene 2 eksistere: selskapet ble stiftet i 1790 og består ennå | han vil bli husket så lenge verden består | kjempe mot det bestående (samfunn) | det bestod et varmt vennskapsforhold mellom dem 3 (i uttr.) bestå av (om konkreter) være sammensatt av: luft består hovedsakelig av nitrogen og oksygen | en komité bestående av … – (i uttr.) bestå i (om abstrakter) være, gå ut på: hva består forskjellen, uenigheten i? | hans arbeid består i å koordinere konsernets salgsvirksomhet avl. av stå e. mnty.
beståenbestạ̊en subst. en det å bestå (i bet. 2): sikre institusjonens fortsatte beståen vbsubst. til bestå
besudle
besụdle v. -et-ing(litt.) gjøre uren: besudle sine hender (ved å utføre en skjendig handling) | få sitt navn besudlet ty.; 2. ledd sudeln søle
besvangre
besvạngre v. -et-ing(især jur. om løsere forhold) gjøre svanger avl. av svanger e. ty.
besvarebesvạre -ingel. -else(se også besvarelse)1 gi svar på: besvare et brev, spørsmål, en interpellasjon, beskyldning | besvare en oppgave (skriftlig el. muntlig) 2 gjengjelde: besvare en hilsen | besvare ens følelser | besvare fiendens ild avl. av svar, svare II
besvarelse
besvạrelse subst. -n, -r1 det å besvare 2 (konkret) ordenseleven samlet inn besvarelsene
besvergebesvẹrge v. -et-else(se også besvergelse)1 mane frem el. drive vekk: besverge onde ånder 2 bønnfalle trygle: be og besverge en om noe avl. av sverge e. mnty.
besvergelse
besvẹrgelse subst. -n, -r1 det å besverge: besvergelse av ånder 2 inntrengende bønn: bønner og besvergelser
besvimebesvịme v. -te-else(se også besvimelse)miste bevisstheten for en kort tid: besvime av skrekk, anstrengelse, varme | jeg var så trett at jeg holdt på å besvime mnty.; 2. ledd besl. med svime
besvimelse
besvịmelse subst. -n, -rdet å besvime: være besvimelsen nær det å være besvimt: våkne av en besvimelse
besvogret
besvọgret adj. -edevære besvogret med være ens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar el. svigermor perf. pt. av foreld. besvogre e. ty.
besværbesvæ̣r subst. -et1 strev bry: meg skal du ikke få noe besvær med, jeg kan stelle mat selv | være en til besvær 2 noe som tynger, trykker en: sorger og besvær mnty.; avl. av besvære
besværebesvæ̣re v. -et-ing(se også besværing)1 (litt.) bry plage: kan jeg besvære Dem med et spørsmål? | man blir ikke nettopp besværet med gjester her i denne avkroken | se besværet (brydd, forlegen) ut 2 (refl.) beklage: besvære seg over noe(n) mnty.; eg. 'gjøre tung';bet. 2 fra ty.
besværing
besvæ̣ring subst. -en, -er1 det å besvære (seg) 2 klage: alskens besværinger
besværligbesvæ̣rlig adj. -slitsom anstrengende: et besværlig arbeid | han er besværlig å omgås | er det besværlig (til bry) for deg? | en besværlig (vanskelig) situasjon ty. avl.; ○besvær,, se -lig
besværlighetbesvæ̣rlighet subst. -en, -erbesvær anstrengelse: hverdagens besværligheter se -het
besydd
besỵdd adj. jakken var besydd med (påsydd) bånd perf. pt. av foreld. besy
besynderlig
besỵnderlig adj. -merkverdig underlig: det var da besynderlig! | et besynderlig utseende (som adv.) jeg ble så besynderlig matt i knærne av synderlig e. mnty. besünderlik; eg. 'avsondret, særskilt'
besynderlighetbesỵnderlighet subst. -en1 det å være besynderlig 2 besynderlig trekk egenhet: alle hans besynderligheter se -het
besynge
besỵnge synge, dikte vers om lovprise i dikt: besynge heltemodige gjerninger avl. av synge e. ty.
besyvbesỵv subst. et (bare i uttr.) gi sitt besyv med (i laget) gi sin mening til kjenne i en diskusjon, nedrakking o. l. av bøs og syv, e. ty. die böse Sieben 'den slemme syver'; eg. komme med sitt besyv spille ut høyeste trumf (syveren) i styrvolt
besøkbesø̣k subst. -et, -det å besøke opphold som gjest: avlegge (et) besøk hos en | reise, komme, være på besøk | ha, få besøk av en (i spes. bet.) museet hadde ifjor over 100 000 besøk | kontoret har hatt besøk av innbruddstyver | de ganger vår klode får besøk av andre himmellegemer | besøk på en nettside avl. av besøke
besøke
besø̣ke 1 begi seg hen til for å hilse på, oppholde seg: besøke venner og kjente | han besøkte Århus for første gang | møtet var godt besøkt | besøkende bes henvende seg i vakten 2 (i IT) koble seg inn på (nettside e. l.) avl. av søke e. mnty.; eg. 'oppsøke'
besøkelsestidbesø̣kelsestid kjenne sin besøkelsestid benytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt (e. Luk. 19.44) 1. ledd foreld. vbsubst. til besøke
besøker
besø̣ker subst. -en, -e(især) person som besøker pasient, fange e. l.
besøksadresse
besøksadresse adresse hvor firma kan motta kunder og varer (ofte t. forskj. fra postadresse)
besøksforbud
besø̣ksforbud bli varetektsfengslet med brev- og besøksforbud
besøkstid
besø̣kstid visittid: sykehusets besøkstid
besørge
besø̣rge -ingsørge for å utføre noe, ordne med noe: besørge et ærend | det skal jeg besørge | besørge et brev ɔ:sørge for at det kommer frem til adressaten; jf. ubesørgelig avl. av sørge e. mnty.
besåbesạ̊(litt.) himmelen var besådd med stjerner avl. av så II
betbet Ⅰ subst. -en, -er(bot for) hvert av de stikk kortspiller mangler på å ha oppfylt sin kontrakt bot for tapt spill: bli, gå bet tape sitt spill fr., lat.; sm. ord som best I; av det fr. uttr.faire la bête tape spillet (eg. 'oppføre seg som et dyr')
beta
beta Ⅰ subst. -en, -erannen bokstav i det greske alfabet gr.
beta
betạⅡ ; -gelse1 (litt., foreld.) frata: beta en lysten til noe 2 gripe sterkt henføre: musikken betok dem | han stirret betatt på henne | en betagende utsikt avl. av ta e. mnty.
betablokker
betablokker subst. -en, -emedikament mot bl. a. høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer eng.; medikamentet 'blokkerer' visse reseptorer på celleoverflaten og bremser derved aktiviteten i nervesystemet
betakkebetạkke (refl., iron.) si nei takk (til): den slags hjelp betakker jeg meg for avl. av takke II e. mnty.; eg. 'si takk'
betalbarbetạlbar adj. -tsom kan betales: summen er betalbar i månedlige rater se -bar
betalbarhetbetạlbarhet subst. -ense -het
betalebetạle v. -te-ing(se også betaling)1 gi ut pengebeløp e. l. som vederlag for noe man skylder, kjøper, mottar: jeg betalte 50 000 kroner for bilen | sofaen er kjøpt og betalt | betale skatt, toll, bøter, avgifter | 13 000 betalende tilskuere | det offentlige bruker penger, og skatteyterne betaler gildet – (med adv. og prep.) jeg kan betale for meg | betale (tilbake) et lån | betale av på gjelden | betale på en vare ɔ:betale et visst beløp så den kan tas med hjem el. legges til side | betale ut en medarving (for å få hele arveretten), jf. kjøpe 1 | betale kontant | ta seg godt betalt | firmaet betaler (lønner) godt (refl.) maskinen var dyr i innkjøp, men har betalt seg flere ganger 2 (overf.) dette skal du få betale (dyrt) (unngjelde) for | betale med renter betale, gi igjen med samme mynt (refl.) det betaler seg (man har igjen for) å være nøyaktig i forberedelsene mnty.; av talen telle, betale
betaler
betạler subst. -en, -een sikker betaler
betalingbetạling subst. -en, -er1 det å betale(s): få henstand med betalingen | banken har innstilt, stanset sine betalinger ɔ:sluttet med å innfri sine forpliktelser og derved erklært seg konkurs 2 pengebeløp e. l. som vederlag: få betaling i form av penger eller varer | han ropte som om han skulle hatt betaling for det | slikt gjør jeg ikke for gode ord og betaling vbsubst. til betale
betalingsbalanse
betạlingsbalanse resultat, oppgjør av et lands økonomiske transaksjoner med utlandet i en viss periode (særl. et år) utenriksregnskap
betalingsevne
betạlingsevne evne til å betale solvens
betalingskort
betạlingskort elektronisk kort (med magnetstripe, opphøyet skrift m. m.) som brukes ved betaling hvor oppgjør finner sted senere el. hvor summen trekkes av innehaverens bankkonto
betalingsmiddel
betạlingsmiddel penger, veksler og sjekker er de vanligste betalingsmidlene
betalingssted
betạlingssted (jur.)
betalingsvilkår
betạlingsvilkår rimelige betalingsvilkår
betapartikkelbetapartikkel elektron el. positron utsendt fra atomkjerne under en viss radioaktiv prosess (betadesintegrasjon) til beta I
betastråler
betastråler strålebunt av betapartikler
betasuppebetasuppe erte- el. grynsuppe med grønnsaker, kjøtt- og/el. pølsebiter i 1. ledd dial. form av bete II
betatthetbetạtthet subst. -endet å være betatt (se beta II 2) se -het
bete
bete Ⅰ subst. -n, -rplante av slekten Beta i meldefamilien ((særl. i sms.) blad-, fôr-, rød-, sukker-) lat.
bete
betẹⅣ -dde(refl., foreld.) te II e. ty.
bete
bete Ⅲ v. -et-ingfå (motspiller) til å gå bet: du skulle ha betet ham | bete en kontrakt avl. av bet. I]
bete
bete Ⅱ subst. -n, -r1 bit munnfull: en bete mat (sammenlagt) stykke av lefse el. flatbrød med smør og pålegg imellom: lage seg bete 2 avstivende tverrbjelke fra langvegg til langvegg i laftehus tverrplanke i båt norr. biti
betebladlus
betebladlus bladlusen Aphis fabae hvis sommergenerasjon lever på blader og frøtopper av bete
beteflue
beteflue fluen Pegomya hyoscyami betae, som legger egg på bl. a. beteblad
betegnebetẹgne -else(se også betegnelse)1 angi være symbol for: på kartet er kirken betegnet med et kors 2 karakterisere: situasjonen ble betegnet som vanskelig | bli betegnet som uhederlig | et slikt resonnement er betegnende (karakteristisk, typisk) for vår tid avl. av tegn e. mnty.; eg. 'forsyne med tegn'
betegnelse
betẹgnelse subst. -n, -r1 det å betegne 2 det som noe betegnes med navn: oksygen er den vedtatte betegnelse for surstoff | han fortjener ikke betegnelsen 'god nordmann'
betel
betel subst. -en(koll.) frø av betelpalmen portug., malayisk
betelnøtt
betelnøtt frukt av betelpalmen
betelpalme
betelpalme palmen Areca catechu hvis frø tygges som nytelsesmiddel arekapalme
betelskip
betelskip hospitals- og misjonsskip på fiskefelt e. Bibelens Betel (1. Mos. 28.19) hebr. 'Guds hus'
betenkebetẹnke -ning(se også betenkning)1 (jf. betenkt)overveie: uttalelsen var ikke vel betenkt | rett betenkt når man overveier vel (litt.) tenke på ta i betraktning: når vi så betenker at … (refl.) få, ha tid til å betenke seg ɔ:tenke seg om (for eventuelt å si nei) | jeg ville ikke betenke meg et øyeblikk på å gjøre det | han gikk ut, men betenkte (ombestemte) seg og gikk inn igjen 2 onkelen hadde betenkt ham med (skjenket ham) en pen sum i testamentet avl. av tenke e. mnty. ty.
betenkeligbetẹnkelig adj. -1 som gir grunn til å betenke seg farlig risikabel kritisk: jeg kan ikke se noe betenkelig ved (i) en slik fremgangsmåte | situasjonen begynte å bli betenkelig (som adv.) han var kommet betenkelig nær avgrunnen 2 (om person) tvilrådig: han så betenkelig ut | bli betenkelig ved noe avl. av betenke e. mnty., se -lig
betenkelighetbetẹnkelighet subst. -en, -ertvil skruppel: få, ha betenkeligheter ved noe se -het
betenkningbetẹnkning subst. -en, -er1 det å betenke seg overveielse: etter et øyeblikks betenkning (litt.) han tok ikke i betenkning (nølte ikke med, vek ikke tilbake for) å utsette dem for livsfare 2 skriftlig uttalelse om et forelagt spørsmål: avgi en betenkning om noe vbsubst. til betenke
betenkningstid
betẹnkningstid tid til å tenke seg om: forlange betenkningstid (især) 14 dagers frist for domfelt til å anke el. begjære fornyet behandling: domfelte tok betenkningstid
betenksombetẹnksom adj. -t-mme, omtenksom: det var ikke særlig betenksomt gjort (jf. ubetenksom) ettertenksom: en betenksom mine avl. av betenke e. ty. se -som
betenksomhetbetẹnksomhet subst. -ense -het
betenktbetẹnkt adj. 1 (litt.) han var betenkt på (overveide) å trekke seg tilbake 2 ettertenksom som har betenkeligheter: se betenkt ut | bli betenkt ved noe perf. pt. av betenke
betennelse
betẹnnelse subst. -n, -rsykelig tilstand i vev, fremkalt av fremmed substans: det gikk betennelse i såret | akutte og kroniske betennelser (i sms.) hjernehinne-, lunge- o. fl. vbsubst. til foreld. betenne fremkalle betennelse, eg. 'antenne' (jf. ty. entzünden)
betent
betẹnt adj. angrepet av betennelse: et betent sår | betente mandler sykelig moralsk fordervet: en betent fantasi; preget av korrupsjon, uredelighet o. l.: landets betente politiske liv perf. pt. av foreld. betenne
betesukkerbetesukker sukker av bete (t. forskj. fra rørsukker)
betids
betids |-tịss|adv. (mest i forb.) i (god) betids i tide omdannet av eldre da. betiden, (fra mnty. bi tiden) i tilknytning til tidsnok
betimelig
betịmelig adj. -tilbørlig som er på sin plass: en betimelig advarsel | i betimelig (rette) tid avl. av eldre da. betimen i rette tid
betimelighetbetịmelighet subst. -ense -het
betingebetịnge -else(se også betingelse)1 forbeholde: jeg betinger meg en viss prosent av utbyttet | betinget (forbeholden) ros | en betinget suksess | betinget dom dom som fullbyrdes bare hvis vedkommende begår en ny forbrytelse | betinget straff | han fikk seks måneder betinget | betinget påtaleunnlatelse påtaleunnlatelse på visse betingelser 2 en ny bedriftsstruktur vil betinge (kreve) nye organisasjonsformer | et sunt demokrati er betinget (avhengig) av en viss grad av folkeopplysning | en utvikling som er kulturelt betinget (psykol.) betinget refleks ɔ:som beror på tidligere erfaring | (som vbsubst.) læring ved betinging avl av tinge e. mnty. ty.; eg. 'kjøpslå'
betingelse
betịngelse subst. -n, -r1 forutsetning krav vilkår: godt lys er en betingelse for plantenes vekst | godt lys, det er første betingelse | jeg blir med på den betingelse at (på betingelse av at) … | på visse betingelser, nemlig at … | knytte betingelser til noe | stille sine betingelser | oppfylle visse betingelser 2 mulighet: han har alle betingelser for å nå langt | en stilling hvor det tilbys gode betingelser ɔ:gode lønns- og arbeidsvilkår
betingelsesbisetning
betịngelsesbisetning leddsetning (bisetning) som inneholder en betingelse for at verbalhandlingen i hovedsetningen skal finne sted (f. eks. jeg kommer 'hvis jeg får tid')
betingelseskonjunksjon
betịngelseskonjunksjon konjunksjon som innleder en betingelsesbisetning (f. eks. dersom, hvis, om)
betingelsesløs
betịngelsesløs betingelsesløs kapitulasjon
betinger
betịnger subst. -en, -e(skogbr.) den som på kjøpers vegne avtaler tømmerhandel
betitlebetịtle v. -et-ing (litt.) et skrift betitlet (med tittelen) 'Veien til lykke' avl. av tittel
betjenebetjẹne -ing(se også betjening)1 stå til tjeneste for ekspedere: betjene kunden | det nye boligområdet vil bli betjent av busser (fag.) betjene (forvalte og plassere) en kundes kapital | inntekter til å betjene (betale utgiftene ved) sin gjeld (refl.) betjene seg selv jf. selvbetjening 2 betjene (passe) en maskin | bilens vindusvisker betjenes med en håndspak | bensinstasjonen er betjent fra kl. 7 til kl. 19 3 (i uttr.) betjene seg av benytte: de tvilsomme metoder han betjener seg av avl. e. ty. av tjene
betjening
betjẹning subst. -en1 det å betjene: hyggelig betjening av kundene 2 (om ekspeditører, (hotell)personale) en av betjeningen
betjent
betjẹnt subst. -en, -er1 funksjonær som betjener: betjentene i resepsjonen 2 (om underordnet tjenestemann) politibetjent, tollbetjent eg. perf. pt. av betjene
betlebetle v. -et-ingtigge: gå og betle ty.; eg. sm. ord som beile
betler
betler subst. -en, -etigger
betleribetleri subst. -ettigging: betleri ved dørene forbudt se -eri
betlerskebetlerske subst. -n, -rse -ske
betlerstav
betlerstav bli brakt til betlerstaven miste alt man eier
betonebetọne v. -et-ing(se også betoning)legge trykket (el. tonen) på: i ordet 'gelé' skal siste stavelse betones | betonet og ubetonet stavelse // fremheve: taleren betonet nødvendigheten av større bevilgninger | diskusjonen ble sterkt politisk betonet ɔ:preget ty.
betong
betọng subst. -en, -erbyggemateriale av vann, sement, sand og pukkstein el. singel (med tanke på materialets hardhet og styrke) fast, hard, sterk som betong (med tanke på golde, massive byhus) storbyens asfalt og betong fr.; lat. bitumen jordbek, asfalt
betongstein
betọngstein murstein av betong
betoningbetọning subst. -en, -er1 det å betone(s) 2 uttale aksent: uttale et ord med gal, fremmed betoning vbsubst. til betone
betraktebetrạkte v. -et-ning(se også betraktning)1 se (lenge og nøye) på iaktta: betrakte stjernehimmelen | hun betraktet ham oppmerksomt, mistroisk | dette tilfellet kan ikke betraktes isolert 2 anse: vi betrakter det som en fordel at … | betrakte en sak som opp- og avgjort | som pedagog betraktet er han uovertruffen mnty.; 2. ledd sa. ord som trakte (etter)
betrakteligbetrạktelig adj. -temmelig stor betydelig: virksomhet av et betraktelig omfang (som adv.) ganske mye: prisnivået er betraktelig høyere enn for et år siden se -lig
betrakter
betrạkter subst. -en, -e1 iakttager: en utenforstående, uhildet, kjølig betrakter 2 betraktningsapparat
betraktningbetrạktning subst. -en, -er1 det å betrakte(s) 2 tanke overveielse: sitte hensunken i betraktninger | gjøre, anstille betraktninger (prøve å komme til klarhet) over noe | gjøre sine betraktninger tenke sitt | skrive ned sine betraktninger over (tanker om) noe | ta i betraktning regne med, ta hensyn til | sette ut av betraktning | komme i betraktning ved utdeling av stipendium | resultatet er oppløftende i betraktning av de vanskelige forhold, de vanskelige forhold tatt i betraktning | alt tatt i betraktning (alt i alt, likevel) må vi si oss fornøyd vbsubst. til betrakte
betraktningsapparat
betrạktningsapparat kikkertlignende apparat som gir diapositiver og film dybdevirkning
betre
betrẹ, betrẹdev. -trådte-delse(litt.) han lengtet etter atter å kunne betre(de) (sette foten på) fedrelandets jord | betre(de) (slå inn på, starte) den vitenskapelige løpebane mnty.
betreffe
betrẹffe (litt., foreld.) angå: hva denne sak betreffer, … ty.
betrekkbetrẹkk subst. -et, -overtrekk trekk til betrekke
betrekkebetrẹkke -ingel. -trekning(fag.) trekke: la et møblement betrekke på ny avl. av trekke
betrengt
betrẹngt adj. trykkende vanskelig: en betrengt situasjon | betrengte kår perf. pt. av foreld. betrenge, e. (mn)ty.
betrobetrọ -else(se også betroelse)1 overlate, gi i full tillit: han ble betrodd vervet som kasserer (som adjektivisk perf. pt.) en høyt betrodd funksjonær | en betrodd stilling | underslag av betrodde midler 2 meddele i fortrolighet: jeg skal betro deg noe (refl.) betro seg til en avl. av tro IV e. mnty.
betroelse
betrọelse subst. -n, -r1 det å betro i bet. 2 2 (om ytringen) intime betroelser
betryggelse
betrỵggelse subst. -ndet å være trygg betryggende følelse: det er en betryggelse å vite at pengene ligger i safen vbsubst. til foreld. betrygge
betryggende
betrỵggende adj. som gjør en trygg: det er betryggende å vite at … | ha en betryggende følelse av at alt er i orden pres. pt. av foreld. betrygge
betsjuan
betsjuạn subst. -en, -er(hist.) tswana eng., ty.; jf. botswaner
betuttelsebetụttelse subst. -ndet å være betuttet håndfallenhet se -else
betuttet
betụttet adj. -edeforfjamset håndfallen og litt ergerlig: vi ble litt betuttet da vi hørte at de allerede var reist mnty. bedud; eg. perf. pt. av et vb. tilsv. ty. bedutzen forbløffe
betuttethetbetụttethet subst. -enbetuttelse se -het
betvilebetvịle tvile på: vi betviler ikke at du har gjort ditt beste | det kan ikke betviles | betvile riktigheten av noe avl. av tvil, tvile
betvingebetvịnge -elsebeherske holde i tømme: betvinge sine følelser avl. av tvinge II e. mnty.
betvinger
betvịnger subst. -en, -e(høytid.) person som tvinger til underkastelse underkuer (spøkef.) bedårer: mitt hjertes betvinger | en av Hollywoods største betvingere
betybetỵ -tyddeel. -tød; -dning(se også betydning)1 (om ord, tegn o. a.) angi betegne: ordet 'nimbus' betydde egentlig 'sky' | fem på ti - det betyr (vil si) at vi kommer for sent | firkløver betyr (varsler) lykke | hva skal dette bety? (overrasket og irritert utbrudd) hva er meningen med dette, hvordan henger dette sammen? 2 spille en rolle ha verdi ha å si: han har betydd meget for landet | det ville bety enormt | de som betyr noe i norsk kulturliv | det eneste som betyr noe for ham er å tjene penger avl. av tyde e. mnty.
betydebetỵde subst. -et(litt.) la forstå: man betydet ham at han burde trekke seg tilbake sm. ord som bety
betydeligbetỵdelig adj. -som i betydning rager opp over det alminnelige: en betydelig komponist | et betydelig verk temmelig stor: en betydelig forskjell | et betydelig beløp (som adv.) betraktelig: betydelig større, bedre, verre osv. | det hjalp betydelig avl. av bety 2;, se -lig
betydelighetbetỵdelighet subst. -ense -het
betydningbetỵdning subst. -en, -er1 tankeinnhold, begrep som ligger i et ord: ord som har skiftet betydning | egentlig, konkret, overført betydning | en kunstner i ordets sanne, rette betydning | hans tale hadde også en annen og dypere betydning 2 viktighet verd som virkende faktor vekt: IT vil få økende betydning | en sak av aller største betydning | neppe nITør av betydning | det har ingen betydning vbsubst. til bety
betydningsforskjell
betỵdningsforskjell (mellom ord)
betydningsfull
betỵdningsfull 1 megetsigende: de så betydningsfullt på hverandre 2 viktig vesentlig: en betydningsfull hendelse
betydningsinnhold
betỵdningsinnhold (i ord)
betydningslære
betỵdningslære læren om (utviklingen av) ordenes betydning semantikk
betydningsutvikling
betỵdningsutvikling ordenes betydningsutvikling
betynget
betỵnget adj. -ede(litt.) tynget: føle seg betynget av ansvar perf. pt. av foreld. betynge
beundrebeụndre -ingstå betatt overfor se på med anerkjennelse se opp til: beundre utsikten | beundre et maleri | jeg beundrer (deg for), kan ikke annet enn (å) beundre (deg for) din tålmodighet | bli gjenstand for beundrende blikk, for beundring | være full av beundring for noe avl. av under I el. undre e. ty.
beundrer
beụndrer subst. -en, -ejeg er en beundrer av Grieg | hun har mange beundrere ɔ:tilbedere, kavalerer
beundrerbrev
beụndrerbrev popstjernen fikk 1600 beundrerbrev i uken
beundrerinnebeundrerịnne subst. -n, -rse -inne
beundringsverdig
beụndringsverdig en beundringsverdig tålmodighet | han var beundringsverdig rolig
bevandret
bevạndret adj. -edekyndig: han er vel bevandret i fremmede språk | jeg er ikke særlig bevandret i økonomiske spørsmål eg. 'bereist';perf. pt. av foreld. bevandre
bevant
bevạnt adj. (mest dial.) øvet vant: to bevante fiskere søkes til M/K «Traust»
bevarebevạre -ing1 beskytte: Gud bevare kongen og fedrelandet! (i faste uttr.; ofte fam.) gud bevare min munn, men hun er nok ikke så uskyldig som hun ser ut til | (gud) bevare meg vel, er det sant? | gud fri og bevare oss for å komme ut for noe slikt! | (gud) bevar(e)s se bevares 2 holde ved like ta vare på: en beis som bevarer treets hvithet | en godt bevart gjenstand fra oldtiden især om å opprettholde naturlig el. opprinnelig tilstand; jf. verne 1 verdifulle friområder må bevares | bevaring av dyrearter, bygninger beholde: bevare fatningen, roen | bevare en hemmelighet | bevare minnet om den avdøde 3 han er ikke (riktig) vel bevart ɔ:ikke riktig klok mnty.; 2. ledd sm. ord som vare III i bet. 'ta vare på'
bevares
bevạres interj. 1 (i forbauset utrop) du store verden: bevares (vel)! 2 (fam.) selvfølgelig: … men (gud) bevares, hvis du på død og liv vil … selvfølgelig ikke: 'forstyrrer jeg?' 'nei (gud) bevares, bare kom inn!' av Gud bevare oss
bevaringsverdig
bevạringsverdig bevaringsverdige bygninger
bevebeve subst. -et(litt.) skjelve svakt (og langsomt, jf. bevre): jeg bever ved tanken | med bevende hjerte norr. bifa
bevegebevẹge v. -et-else(se også bevegelse)1 få til å forandre stilling: han beveget leppene, men fikk ikke frem en lyd (refl.) komme ut og få bevege seg ɔ:røre på seg | jorden beveger seg i en bane om solen foredragsholderen beveget seg litt utenom emnet | bevege (overtale, få) en til å gi etter | la seg bevege til å gi etter 2 (litt.) gjøre (sterkt) inntrykk på røre III 2: dette beveger meg virkelig (mest i perf. pt.) bli beveget | det var en beveget jubilant som slo på glasset og reiste seg for å takke | det var en beveget tid ɔ:fylt av sinnsbevegende begivenheter | et beveget gjensyn, møte mnty.; 2. ledd sm. ord som veie
bevegeligbevẹgelig adj. -som kan beveges: et bevegelig sete | urets bevegelige deler | jeg er lite bevegelig ɔ:kommer meg lite omkring, må holde meg i ro | bevegelig rente rente som varierer (oftest etter diskontoen) | bevegelige kirkelige festdager kirkefestdager som ikke faller på samme dato hvert år | bevegelige helligdager (helgedager) helligdager som ikke faller på samme dato el. ukedag hvert år (i arbeidsavtaler med unntak av 1. påskedag og 1. pinsedag, som i ethvert fall er søndager) påvirkelig:være lett bevegelig, ha et lett bevegelig gemytt se -lig
bevegelighetbevẹgelighet subst. -endet å være bevegelig: pianister oppøver bevegeligheten i fingrene se -het
bevegelsebevẹgelse subst. -n, -r1 det å bevege(s), å bevege seg: han trenger litt bevegelse | gjøre en brå bevegelse | danserinnens grasiøse bevegelser | en omgående bevegelse | toget satte seg i bevegelse | holde seg i, være i bevegelse det er liten bevegelse i sykehussaken 2 det å være beveget: ikke kunne skjule sin bevegelse | stemmen skalv av bevegelse 3 åndelig strømning: en nasjonal, politisk bevegelse | Oxford-bevegelsen vbsubst. til bevege
bevegelsesenergi
bevẹgelsesenergi den energi et legeme, en væskemengde har i kraft av sin bevegelse: et legemes bevegelsesenergi er halve produktet av dets masse og kvadratet av hastigheten
bevegelsesfrihet
bevẹgelsesfrihet disposisjons-, handlefrihet: styret følte at det hadde liten bevegelsesfrihet
bevegelseshemmet
bevẹgelseshemmet adj. -edesom ikke har full førlighet vanfør: leiligheter for bevegelseshemmede
bevegelseskrigbevẹgelseskrig krigføring uten vesentlig støtte av befestede stillinger (t. forskj. fra stillingskrig)
bevegelseslære
bevẹgelseslære 1 læren om funksjonen av menneskets bevegelsesapparat (muskel-skjelett-systemet, åndedretts- og sirkulasjonsorganer) 2 ballistikk
bevegelsesverb
bevẹgelsesverb verb som uttrykker en bevegelse
beveger
bevẹger subst. -en, -eperson som (ut fra store vyer) setter i gang et hendelsesforløp, en bevegelse 3: de første, store bevegere til dels e. lat. primus motor s. d.
beveggrunn
bevẹggrunn det som får en til å utføre noe motiv: beveggrunnen til en handling 1. ledd av bevege
bevenbeven subst. en skjelving (bare i uttr.): angst og beven | frykt og beven vbsubst. til beve
bever
bever subst. -en, -e1 gnageren Castor fiber; en kåpe av bever ɔ:beverpels 2 speider i yngste aldersgruppe (6–8 år) mnty.; ordet avløste norr. bjórr
bevergjel
bevergjel subst. -ensterkt luktende stoff fra kjertelpunger ved halen hos beveren, tidligere tørket og brukt som medisin e. mnty.; 2. ledd besl. med ty. Geile testikkel
beverhytte
beverhytte rund el. avlang hytte av stammer, kvister o. l. som beveren bygger til bolig
beverrotte
beverrotte den sydamer. gnager Myocastor coypus sumpbever nutria
bevertebevẹrte v. -et-ning(se også bevertning)traktere med mat og drikke: bli bevertet ty. avl.; ○vert
beverter
bevẹrter subst. -en, -erestauratør
bevertningbevẹrtning subst. -en, -er1 det å beverte: festkomiteen stod for bevertningen (til dels om det som serveres) få god bevertning 2 (hist. el. utenl.) lite spisested vbsubst. til beverte
bevertningstralle
bevẹrtningstralle (på f. eks. jernbanetog)
bevilgebevịlge v. -et-ning(se også bevilgning)(om myndighet, styre) etter vedtak stille penger til rådighet: kommunestyret bevilget 10 000 kroner til ungdomsarbeid | Stortinget har bevilgende myndighet | man kan ikke bevilge seg vekk fra ungdomsproblemene ɔ:kan ikke løse dem med pengemidler (mest fam.) koste på (seg) ta (seg) råd til: jeg har bevilget meg et par nye sko mnty. bewill(ig)en; eg. 'gå inn på ens vilje'
bevilgning
bevịlgning subst. -en, -er1 det å bevilge: gå til bevilgning av en sum 2 bevilget beløp: forsvaret krever store bevilgninger | bevilgningen er forlengst oppbrukt
bevillingbevịlling subst. -en, -ertillatelse fra offentlig myndighet til å drive en bestemt virksomhet konsesjon løyve: søke om, få, ha, bevilling til å skjenke øl og vin | advokatbevilling mnty. bewillinge; vbsubst. til bewillen, se bevilge
bevinget
bevịnget adj. -ede(mest i forb.) bevinget ord uttrykk, talemåte som ofte siteres og som oftest kan føres tilbake til en kilde e. ty. geflügelt
bevirke
bevịrke forårsake føre til: de strenge lovbestemmelsene har bevirket en nedgang i antall forbrytelser ty.
bevis
bevịs subst. -et, -erel. -1 middel som godtgjør riktigheten, gyldigheten av noe faktum som gjør en viss på noe: et sikkert, klart, (u)holdbart bevis | et matematisk bevis | føre bevis for en påstand (jur.) ha beviser mot en | fellende bevis | saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling 2 (om gjenstand, forhold, handling) tegn uttrykk: vi har sett mange beviser på velgernes misnøye | som et bevis på vår takknemlighet vil vi overrekke deg … (om dokument, oftest i sms.) gjelds-, skole-o. fl. ty.; jf. bevise
bevisbedømmelse
bevịsbedømmelse (jur.)
bevisbyrde
bevịsbyrde plikt til å fremskaffe bevis: bevisbyrden påhviler anklageren e. lat. onus probandi
bevise
bevịse 1 føre bevis for: bevise en påstand | jeg fastholder at jeg har rett, inntil det motsatte er bevist | …, hvilket skulle bevises | politiet kunne bevise at … 2 vise ved handling, tegn e. l.: bevise en sin takknemlighet mnty.; eg. 'peke, påvise'
beviseligbevịselig adj. -som kan bevises: en beviselig påstand avl. av bevise, se -lig
bevisforspillelse
bevịsforspillelse (jur.)
bevisføring
bevịsføring subst. -en, -erdet å føre bevis
bevisførsel
bevịsførsel subst. -en, -slerfremleggelse av bevis under rettsforhandlinger e. l.
bevisgrunn
bevịsgrunn argument
beviskraft
beviskraft et utsagn uten beviskraft
bevisligbevịslig adv. og adj. ifølge bevis som det kan bevises: han har bevislig talt usant | bevislig løgn sm. ord som beviselig
bevislighetbevịslighet subst. -en, -er(jur.) bevisende forhold, dokument e. l. se -het
bevismateriale
bevịsmateriale samle bevismateriale
bevismiddel
bevịsmiddel vitneprov, erklæring el. ting som tjener til bevis rettssak
bevisopptak
bevịsopptak rettsmøte for å sikre bevis, holdt utenom selve saksbehandlingen
bevisstbevịsst adj. 1 som har noe klart for seg: de mest bevisste blant ungdommen | (i sms.) kvalitets-, prisbevisst o. fl. | være seg sitt ansvar bevisst | han var seg ikke bevisst at han hadde gjort noe galt | meg bevisst (så vidt jeg vet, med min vilje) er det ikke skjedd overgrep | kostholdet må vi være bevisste på (legge vekt på, ta alvorlig) – utført med vitende og vilje (og med et mål for øye): en bevisst utelatelse, lekkasje, overtredelse | arbeide bevisst mot et mål (mots. ubevisst, underbevisst) 2 ved bevissthet: den syke var svak, men bevisst (mots. bevisstløs) | de første bevisste (klare) barndomsinntrykk eldre nyhty.
bevisstgjorthetbevịsstgjorthet subst. -ense -het
bevisstgjøre
bevịsstgjøre -ingvekke bevissthet hos: bevisstgjøre de undertrykte | bevisstgjøres, bli bevisstgjort | hendelsen virket bevisstgjørende, hadde en bevisstgjørende virkning | en; revolusjon forutsetter en politisk bevisstgjøring av massene e. ty.
bevissthetbevịssthet subst. -en1 viten erkjennelse: ha den fulle bevissthet om noe | komme til bevissthet om noe (klare) forestillinger forestillingsverden: året 1814 har en sentral plass i det norske folks bevissthet | en sterk nasjonal bevissthet 2 (våken tilstand med normal) sjelsvirksomhet: hjernen er sete for bevisstheten | jeg har det ikke klart i min bevissthet (hukommelse) hvordan det foregikk | være ved bevissthet | tiltalte skyldte på nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket | miste bevisstheten | komme til bevissthet avl. av bevisst, se -het
bevissthetsutvidende
bevịssthetsutvidende adj. bevissthetsutvidende stoffer hallusinogener
bevisstløs
bevịsstløs som er uten bevissthet 2: bli slått bevisstløs | i bevisstløs tilstand ureflektert ukritisk: 'bevissthetsløs':den bevisstløse godtagelsen av alt utenlandsk
bevisumiddelbarhet
bevịsumiddelbarhet det juridiske prinsipp at bevismaterialet fremlegges umiddelbart for den dømmende rett
bevisvurdering
bevịsvurdering domstolens bedømmelse av bevisene i en sak
bevitnebevịtne -else(se også bevitnelse)avlegge vitnesbyrd om bekrefte: jeg kan bevitne at han var til stede | avskriftens riktighet bevitnes avl. av vitne II
bevitnelse
bevịtnelse subst. -n, -r1 det å bevitne 2 (om dokumentet) få skriftlig bevitnelse på noe
bevokst
bevọkst adj. området er bevokst med skog perf. pt. av foreld. bevokse
bevokte
bevọkte -ningholde vakt over: området bevoktes av en hundepatrulje | han ble ført bort under streng bevoktning avl. av vokte e. mnty.
bevrebevre v. -et-ingskjelve svakt (og hurtig, jf. beve) dirre: dyrets nesebor bevret | det bevret om munnen hans ɔ:han var nær ved å gråte norr. bifra
bevregress
bevregress gresset Briza media
bevrenål
bevrenål (hist.) smykkehårnål for kvinner
bevæpnebevæpne |-vẹpne|; -ing(se også bevæpning)utstyre med våpen: overfallsmannen var bevæpnet med pistol | tungt bevæpnede styrker (refl.) bevæpne seg med et gevær vi bevæpnet (utstyrte) oss med bøtte og kost avl. av væpne
bevæpningbevæ̣pning subst. -en1 det å bevæpne 2 utrustning utstyr: soldatenes bevæpning vbsubst. til bevæpne
bevågenhet
bevạ̊genhet subst. -envelvilje: foretagendet nyter myndighetenes bevågenhet avl. av foreld. bevågen velvillig; ty. perf. pt. av bewegen bevege
bey
bey subst. -en, -ertidligere tyrkisk embetstittel tyrk. 'herre'
beærebeæ̣re (litt.) gjøre ære på: beære en med sitt nærvær | jeg føler meg beæret ved ditt besøk avl. av ære II e. ty.
beåndebeạ̊nde v. -et-else(mest som adjektivisk perf. pt.) en beåndet tale ɔ:inspirert og høystemt avl. av ånd