atat Ⅰ konj. (som innledningsord i substantiviske leddsetninger, etter utsagnsverb ofte utelatt i ledig spr.) han sa (at) han nylig hadde vært syk | jeg mener du er fra vettet! | jeg skal sørge for at det går i orden | jeg er glad (for at) det er over se også for C 2etter at se etter C (fam., brukt overflødig etter konj. fordi) han var lei seg fordi at han hadde fornærmet henne (med bibet. av grunn, svarende til fordi) gudskjelov at vi slapp levende fra det (i mer selvstendig setning, skilt fra den foregående med komma) du skjønner det, at vi kan ikke (fam., med utelatt setning) han er så snill, at (jf. så III A 2) (i utrop) at jeg skulle glemme det! norr. at, eg. sa. ord som þat det, jf. eng. that at, det
at
at Ⅲ |ætt|eng. prep.; krøllalfa
at-
at- se ad-
atal
atal adj. -t(mest dial., fam.) plagsom lei ufordragelig: den gutten er så atal at … norr. atall fæl, lei
atanasi
atanasịsubst. -enudødelighet av a- og gr. thanatos død
atanasianskatanasiansk adj. -som (med urette) menes å skrive seg fra biskop Atanasius (300-tallet): den a-e trosbekjennelse (t. forskj. fra den apostoliske og den nikenske) se -sk
ataraksi
ataraksịsubst. -ensjelsstyrke sinnsro gr.
ataraksikum
atarạksikum subst. -et, -kaberoligende middel brukt i psykiatrisk behandling: tunge og lette ataraksika avl. av ataraksi
atavismeatavịsme subst. -ndet at forsvunne egenskaper dukker opp hos et senere slektledd avl. av lat. atavus stamfar, se -isme
atavistiskatavịstisk adj. -se -isk
ateismeateịsme subst. -nden oppfatning at det ikke eksisterer noen gud gudsfornektelse (jf. agnostisisme) avl. av gr. atheos uten gud, se -isme
ateistateịst subst. -en, -ertilhenger av ateismen gudsfornekter se -ist
ateistiskateịstisk adj. -se -isk
atelier
atelier |ateliẹ|subst. -et, -erfotografs, bildende kunstners arbeidsværelse arbeidslokale for kunstindustri og visse slag tekstilarbeid (f. eks. finere dameskredderi) fr. 'verksted', avl. av gfr. astelle liten planke
aterman
atermạn adj. -tadiaterman fork. form av dette
aterom
aterọm subst. -et, -ergodartet talgkjertelsvulst avl. av gr. athere grøt
ateroskleroseaterosklerọse subst. -n, -rform for arteriosklerose om 2. ledd se sklerose
atgeir
atgeir subst. -en, -er(om norr. forh.) (stikke)spyd norr. atgeirr
athener
athẹner subst. -en, -einnbygger av Athen
atlant
atlạnt subst. -en, -ersøyle el. pilaster i form av bærende mannsfigur e. kjempen Atlas i gr. mytol., som mentes å bære himmelhvelvingen på hodet
atlantiker
atlạntiker subst. -en, -epolitiker som ivrer for nært samarbeid mellom Europa og Nord-Amerika (t. forskj. fra isolasjonist, 'europeer')
atlantisk
atlạntisk adj. -som angår Atlanterhavet og landene omkring: atlantiske forsvarsproblemer | atlantisk, klima, laks gr. avl. av Atlas
atlantoskandisk
atlantoskạndisk, -skandinạviskadj. -som vedrører Atlanterhavsområdet og Skandinavia: den atlantoskandiske fiskebestanden
atlas
atlas Ⅱ subst. -et, -erel.-kartsamling i bokform: verdensatlas større billedverk: kulturhistorisk atlas e. Atlas (jf. atlant) som var avbildet på eldre kart
atlasatlas Ⅰ subst. -en, -erøverste halshvirvel e. Atlas ( se atlantisk), idet den bærer hodet likesom Atlas himmelhvelvingen
atlask
atlask subst. -ensatengstoff med spesiell vevning varpsateng arab.; eg. 'glatt'
atlet
atlẹt subst. -en, -er1 gresk idrettsmann i antikken 2 bryter vektløfter usedvanlig sterk og muskuløs mann gr. avl. av athlein kjempe
atletikeratlẹtiker subst. -en, -e(i Kretschmers kroppstypeteori) person med velutviklet muskulatur, brede skuldre og smale hofter (t. forskj. fra bl. a. pykniker) avl. av atlet, atletisk
atletikkatletịkk subst. -enkraftsport (især bryting, vektløfting) avl. av atlet
atletiskatlẹtisk adj. -1 som angår atletikk (og muskelstyrke): atletiske øvelser 2 kraftig og velproporsjonert: en atletisk skikkelse, kroppsbygning se -isk
atmosfæreatmosfæ̣re subst. -n, -r1 luftlaget omkring Jorden gassfære omkring et himmellegeme 2 luft som man er omgitt av: atmosfæren i rommet var røykfylt og stinkende stemning ånd: forhandlingene foregikk i en hyggelig og tillitsfull atmosfære 3 enhet for trykk: normal atmosfære (symbol atm) luftens normaltrykk ved havflaten (= 760 mm kvikksølvhøyde) | teknisk atmosfære (symbol at) trykk tilsv. 1 kg pr. cm² (= 10 m vannsøyle) av gr. atmos damp, og sphaira kule, klode, se sfære
atmosfæriskatmosfæ̣risk adj. -som angår (jord)atmosfæren: atmosfæriske fenomener | atmosfærisk trykk se -isk
atoksiskatoksisk ikke giftig til a-
atoll
atọll subst. -en, -erringformet korallrev eng., visstn. fra malayisk
atom
atọm subst. -et, -erminste del av et grunnstoff som har dettes kjemiske egenskaper og som kan inngå i et molekyl minste grunnbestanddel i materien gr. 'udelt', av a- og temnein skjære, dele
atomalder
atọmalder den nyeste tid tiden etter at man lærte å spalte atomer
atomar
atomar adj. -tsom angår atomer el. kjernefysiske våpen
atombombeatọmbombe (jf. atomvåpen)oftest om bombe hvis virkning beror på spaltning (fisjon) av uran el. plutonium (t. forskj. fra hydrogenbombe)
atomdrevet
atọmdrevet adj. --drevne, drevet med kjerneenergi: en atomdrevet undervannsbåt
atomenergi
atọmenergi kjerneenergi
atomfri
atọmfri fri for kjernefysiske våpen: atomfri sone
atomfysikk
atọmfysikk kjernefysikk (ofte spesielt om det ytre elektronskalls fysikk)
atomisereatomisẹre v. -te-ingknuse, ødelegge fullstendig pulverisere: atomisere ansvar | atomisering av tradisjonelle fag fr. avl.; ○atom
atomismeatomịsme subst. -nfilosofisk retning i oldtiden (senere forsøkt overført til logikken og psykologien) som går ut fra et urstoff av udelelige partikler som grunnlag for naturprosessene avl. av gr. atomos, se atom og, -isme
atomistiskatomịstisk adj. -se -isk
atomisøratomisø̣r subst. -en, -ervæskeforstøver avl. av atomisere
atomkjerne
atọmkjerne den positivt ladede innerste del av atom
atomkraft
atọmkraft (ikke fag.) kjernekraft
atomkraftverk
atọmkraftverk (ikke fag.) kjernekraftverk
atomkrig
atọmkrig krig med kjernefysiske våpen
atommile
atọmmile atomreaktor
atomnummer
atọmnummer grunnstoffs nummer i det periodiske system
atomskip
atọmskip fartøy drevet med kjernekraft fra reaktor
atomur
atọmur ur hvor gangen kontrolleres av de naturlige svingninger i et atom
atomvektatọmvekt tidligere målenhet for atomers vekt (masse), se atomær 1
atomvåpen
atọmvåpen våpen hvis virkning beror på atomenergi kjernefysisk våpen
atomæratomæ̣r adj. -t1 som finnes i atomform atom-: atomært oksygen | atomær partikkelstråling | atomær masseenhet (fork. u = unified atomic mass unit) enhet for angivelse av atommasser (= 1,66032 x 10⁻²⁷ kg) 2 (om utsagn) usammensatt grunn-: atomære satser avl. av atom
atonalatonal atonal musikk musikk som er uten toneart og tonale sentra; jf. tolvtonemusikk av gr. a- u-, og tonal
atoni
atonịsubst. -enmanglende spenning i musklene sykelig muskelslapphet mlat., gr.; av a- og tonos spenning
atopi
atopịsubst. -ensykdom som skyldes arvelig overømfintlighet allergi gr.; av atopos ute av plass
atopiskatọpisk adj. -atopisk sykdom, eksem se -isk
atriumatrium subst. -iet, -ier1 midtplassert hovedrom (med ildsted) i italisk oldtidshus søylekranset forgård til tempel el. kirke 2 lukket lite uteareal (jf. atriumhus) lat. avl. av ater svart, røksvertet
atriumhus
atriumhus boligenhet (familiehus) med direkte tilknytning til et atrium 2
atrofi
atrofịsubst. -enorgan- el. muskelsvinn av gr. atrophos underernært
atrofiereatrofiẹre v. -te-ing(om muskel, organ) svinne inn avl. av atrofi
atrofiskatrọfisk adj. -se -sk
at-setning
at-setning substantivisk leddsetning (bisetning) innledet med at
atsj
atsj, atsjoo. l. interj.; (om nysing) lydord
attatt adv. (dial., folk., i uttr.) att og fram frem og tilbake; jf. om att norr. aptr
att.
att. bestemt til (følgende person i det firma e. l. som nærværende brev er adressert til) eng. fork. av attention oppmerksomhet
attaccaattạcca adv. (mus.) uten opphold mellom avdelingene (satsene) ital. imperativ; ○attachere
attachéattachẹ́subst. -en, -er(yngre) diplomat tilknyttet en utenriksstasjon tjenestemann (også ikke-diplomat) med spesielt arbeidsområde: handels-, militær- o. fl. fr. perf. pt.; ○attachere
attachékoffert
attachẹ́koffert veske av form som en håndkoffert dokumentkoffert 'stresskoffert'
attachere
attachẹre v. -te-ingtilknytte som medhjelper (attaché): være attachert en ambassade fr. 'knytte til', besl. med attakkere
attakkattạkk subst. -et, -erangrep (særl. i fekting, debatt, eg. om kavaleriets angrep til hest med blanke våpen): gjøre et attakk sykdomsanfall: hjerteattakk fr. avl.; ○attakkere
attakkere
attakkẹre v. -te-inggjøre et attakk angripe fr. 'knytte seg til, delta i (et slag)'; besl. med attachere
atten
atten num. tallet 18 antall av 18: en 18 hulls golfbane norr. átján, eg. 'åtte og ti'
attendeattende num. ordenstall til atten: den 18. mars | Ludvig den attende (Ludvig XVIII) jf. eks. under tredje avl. av atten
atten hundre og den tid
atten hundre og den tid, attenhundreogdentid |ạttenhundrådẹnti|(i spøkef., løselig tidsangivelse) en sprukken kaffekopp fra atten hundre og den tid
attenhundretallet
attenhundretallet, 1800–talletdet nittende århundre
attentat
attentạt subst. -et, -er(forsøk på) drap av statsoverhode el. ledende personlighet ut fra politiske motiver: attentatet mot (på) president Kennedy anslag angrep: et attentat på (mot) forfatningen lat. attentatum (crimen) forsøkt (forbrytelse)
attenuasjon
attenuasjọn subst. -en1 minking av væskes densitet under gjæring fortynnelse 2 demping av elektriske signaler vbsubst. til attenuere
attenuator
attenuạtor subst. -en, -erdempeledd i radio/høyttaleranlegg
attenuere
attenuẹre v. -te-ingfortynne svekke lat.
attenårig
attenårig adj. -1 som varer, har vart i atten år: en attenårig periode, avtale 2 attenårs
attenåringattenåring subst. -en, -erse -ing 2
attenårs
attenårs ub. adj. en attenårs gutt
atteratter adv. enda (en gang): atter en gang skal vi få lov til å feire … | nei og atter nei! | tusener og atter tusener | noen solte seg, andre badet, og atter andre (andre igjen) var ute i robåt | i morgen er det atter en dag se dag I A 1 norr. aptr tilbake
atterbud
atterbud (litt., dial.) avbud
attergløyme
attergløyme -nel.subst. -gløyma, -r(folk., fam.) noe som er blitt alene igjen: skal Norge bli liggende som en attergløyme i Europas utkant? eg. 'en som er gjenglemt', 'gammel jomfru'
attersting
attersting sting som dannes ved at nålen settes ned bakenfor det sted hvor foregående sting slutter
attestattẹst subst. -en, -erskriftlig bevitnelse utstedt av myndighet (ofte v/ embetsmann) el. overordnet (f. eks. arbeidsgiver): vitnemål og attester vedlegges søknaden | ha gode attester (i sms.) dåps,- vielses-o. fl. fork. av attestatum perf. pt.; ○attestere
attestantattestạnt subst. -en, -erden som attesterer lat. pres. pt.; ○attestere
attestas
attestạs subst. -en, -erakademisk (teologisk) eksamensvitnemål nederl., lat.; sa. ord som attestasjon
attestasjonattestasjọn subst. -en, -erattestering bevitnelse lat. vbsubst.; ○attestere
attestereattestẹre v. -te-ingbevitne (særl. skriftlig): attestere en underskrift lat.; av ad II ogtestari vitne
attføreattføre -ing(adm.) drive systematisk virksomhet (bl. a. med ergoterapi) for å gjøre handicappede mest mulig selvhjulpne rehabilitere 2 se att
attika
attika subst. -en, -eroppbygning over bygnings hovedgesims, oppr. beregnet til statuer, relieffer o. l. e. det gr. landskap Attika
attisismeattisịsme subst. -n, -r1 attisk språkeiendommelighet 2 litterær retning på Kristi tid se -isme
attiskattisk adj. -som hører til det gamle Attika el. Athen attisk salt åndfullt vidd av gr. attikos, se -sk
attityde
attitỵde subst. -n, -rkroppsstilling som gir uttrykk for en viss følelse el. stemning ballettgrunnstilling på ett ben teatralsk stilling stilling man inntar til noe holdning: den offisielle attityde fr., lat. avl. av aptus avpasset
atto-
atto- (fork. a) uttrykker en trilliontedel i sms. med måleenheter dannet i da. ca. 1960;avl. av atten, idet en trilliontedel er 10⁻¹⁸ (ti i minus attende potens)
attpåattpå adv. og prep. i tillegg på kjøpet: handle, kjøpe og få noe attpå; han kom for sent, og attpå til var han uforberedt (som prep.) i tillegg til: … og attpå det igjen fikk han kraftig skjenn | få en dram attpå maten 1. ledd sm. ord som atter
attpåklatt
attpåklatt (fam., spøkef.) attpåsleng
attpåsleng
attpåsleng subst. -en, -er(fam., spøkef.) barn som er født lenge etter sine søsken
attpåtil
attpåtil adv. i tillegg dessuten: han tjener sine 800 000 i året, og attpåtil går han bort og vinner en million i tipping
attrahereattrahẹre v. -te-ing(fag.) tiltrekke lat.; av ad II ogtrahere trekke
attraksjon
attraksjọn subst. -en, -er1 (fag.) tiltrekning 2 noe som trekker folk severdighet: byen er blitt en attraksjon rikere | turistattraksjon | sirkuset kommer med nytt program, nye attraksjoner lat. vbsubst. til attrahere
attraktiv
attraktiv adj. -ttiltrekkende fristende: byens mest attraktive tomter | et attraktivt tilbud
attrapp
attrạpp subst. -en, -erimitasjon av en gjenstand (f. eks. kake i utstillingsvindu) fr. 'snare, felle'
attrappereattrappẹre v. -te-ing(foreld.) fange innhente fr. avl.; ○attrapp
attreattre v. -et-ing(refl., mest dial.) angre, ombestemme (seg) avl. av att
attribuereattribuẹre v. -te-ing1 tillegge tilskrive 2 (gram.) tilknytte som attributt lat.; av ad II ogtribuere gi
attribusjon
attribusjọn subst. -en, -er1 tilleggelse 2 (gram.) det å tilknytte(s) som attributt 3 attributivt forhold vbsubst. til attribuere
attributivattrịbutiv adj. -tgram., jf. attributt 3 i uttrykket 'sterke karer' står 'sterke' attributivt avl. av attributt
attributt
attribụtt subst. -et, -er1 (filos., teol.) grunnegenskap: kjærlighet er et av Guds attributter 2 gjenstand som kjennetegner en mytologisk el. allegorisk figur: ravnene Hugin og Munin er to av Odins attributter (spøkef., om (kvinnelige) legemsdeler) hennes yndige attributter 3 adjektiv el. adjektivisk ledd som står direkte til et substantiv: i uttrykket 'sterke karer' er 'sterke' attributt | stå som attributt til noe lat.; eg. perf. pt. av attribuere
attråattrå Ⅱ -dde(litt.) ha sterk lyst til noe begjære av ad I, ogtrå lengte
attråattrå Ⅰ subst. -en(litt.) sterk lyst begjær higen av ad I, ogtrå lengsel
attråverdig
attråverdig ettertraktelsesverdig misunnelsesverdig: en lite attråverdig stilling
attåtattåt adv. (dial.) i tillegg ved siden av av norr. aptr att (jf. attføring) og dial. åt sm. ord som ad I
attåtnæring
attåtnæring tilleggsnæring bierverv: småbrukere med fiske som attåtnæring
atypi
atypịsubst. -enatypisk tilstand uregelmessighet av a- og gr. typos preg
atypisk
atypisk som avviker fra det normale, vanlige: atypisk opptreden, reaksjon, rus