C-moment
C-moment jf. moment 2turnøvelse av høy vanskelighetsgrad // (fam.) noe som det krever stor behendighet å gjennomføre; kunststykke: et forhandlingsteknisk C-moment

C-nasjon
C-nasjon tredjerangs nasjon: Norge må ikke bli en C-nasjon

c-nøkkel
c-nøkkel nøkkel 3 som angir plasseringen av tonen c på linjesystemet

c/o
c/o |se o kæråv|(brukt på brev til en person som bor under en annens adresse) Herr Per Pedersen, c/o Jensen fork. av eng. care of (under) omsorg av

c. o. d.
c. o. d. fork. for cash on delivery betaling ved levering (dvs. etterkrav) eng.

C-post
C-post (til 1.3.2002) betegnelse for lavest prioriterte post (jf. postreklame)

C-språk
C-språk fremmedspråk i den videregående skole som ikke bygger på tidligere undervisning

c-våpen
c-våpen kjemisk stridsmiddel jf. abc-krigføring

d. a.
d. a. fork. for dicti anni i nevnte år

-daling
-daling (f. eks. i gauldaling) se -ing 2

-datter
-datter i historiske navn fra nyere tid, jf. -dotter Ingerd Ottesdatter, Dorothe Engelbretsdatter

D.C.
D.C., d. c. da capo

d. d.
d. d. dags dato

D-dag
D-dag uspesifisert dag da en planlagt militær operasjon skal begynne (spes. om dagen for de alliertes invasjon i Normandie 6. juni 1944) (mest fam.) dag da noe viktig skal settes i gang el. skje D er første bokstav i eng. day dag

D-dur
D-dur toneart med d som grunntone og kryss for f og c

d. e.
d. e. 1 det er 2 den eldre

d'herrer
d'herrer se herre I 3

d. m.
d. m. denne måned

d-moll
d-moll toneart med d som grunntone og ♭ for h

-dom
-dom brukt til å danne subst. 1 (av adj.) ungdom, helligdom, kristendom o. fl. 2 (av subst.) f. eks. barndom, trolldom, lutherdom norr. -dómr,eg. sm. ord som dom I i eldre bet. 'egenskap, tilstand'

-dotter
-dotter (i historiske navn fra norrøn middelalder) Sigrid Olavsdotter; se også -datter

D.S.
D.S. dal segno

d. s.
d. s. den (det) samme

d. s. s.
d. s. s. den (det) samme som

d-streng
d-streng (mus.)

d. u. s.
d. u. s. Datum ut supra

d. w.
d. w. dead weight (jf. dv.)

d. y.
d. y. den yngre

-dømme
-dømme (i subst. som betegner myndighet, myndighetsområde) herredømme, kongedømme o. fl. norr. dœmi,besl. med dom I

d.å.
d.å. dette år

e-brev
e-brev e-postbrev

-eder
-eder brukt i betegnelser for legemer med et visst antall sideflater (f. eks. tetraeder) gr. hedra plass, flate

E-dur
E-dur toneart med e som grunntone og med kryss for f, c, g og d

e.Kr.
e.Kr. fork. av etter Kristus, etter Kristi fødsel

e. l.
e. l. eller lignende

-else
-else brukt til dannelse av vbsubst. (f. eks. forståelse, oversettelse,) dels i konkurranse med -ing (f. eks. drøftelse, tilretteleggelse,) dels med bet. forskjellig fra ord på -ing (f. eks. forbindelse, lignelse;) konkret bet. har f. eks. skrivelse; jf. -ing 1 visstn. oppstått i gda. ved metatese av gsaks. -isli, -islo; senere især brukt til gjengivelse av mnty. ord på -(e)nisse, f. eks. bedrovenisse: bedrøvelse

e-mail
e-mail |imeil|e-post eng.

e-moll
e-moll toneart med e som grunntone og kryss for f

e-mål
e-mål norsk dialekt hvor alle infinitiver ender på -e (t. forskj. fra a-mål og jamvektsmål): de nordvestlandske e-målene

E-nummer
E-nummer E-stoffs nummer i systemet

e. o.
e. o. etter ordre, ex officio

e-post
e-post elektronisk post e-mail e. eng.

e-poste
e-poste -ingsende som e-post

-er
-er brukt til å danne subst. 1 (av subst.) dommer, sanger, SV-er o. fl. | halvdekker, spissgatter, tremaster, toseter o. fl. | berliner, europeer, pariser o. fl. (e. lat. ord på -us) komiker, politiker, tekniker o. fl. 2 (av vb., især for å betegne person som gjør det som verbet utsier) baker, sliter, innehaver, utkaster, forståsegpåer o. fl. | (i lånord, uten korresponderende vb. i no.) høker, skredder, snekker o. fl. (for å betegne gjenstand, apparat o. a.) blender, damper, holder, spreder, viser | grøsser | nevner o. fl. 3 (av num.) ener, toer osv. norr. -ari; germ. lån fra lat. -arius

-ere
-ere (i vb. som går tilbake til fr. og til lat. vb. på -are og -ere) eksaminere, kollidere o. fl. (i vb. dannet i ty. og nordisk) halvere, doktorere, spankulere o. fl. mnty. og ty., lat.

-eri
-eri brukt til å danne 1 handlingssubst. av vb., subst. og adj., ofte med nedsett. bet.: føleri, skaperi, skriveri, pedanteri, galanteri o. fl. 2 subst. (av vb. og subst.) som angir (stedet for) en virksomhet: bakeri, bryggeri, gartneri, hønseri o. fl. mnty., rom.; sm. smeltning av lat. -arius og gr.-lat.-ia

E-stoff
E-stoff EU-godkjent tilsetningsstoff i matvare, angitt på emballasjen med E og et nummer

e-streng
e-streng (på bl. a. gitar og strykeinstrumenter)

E-tjeneste
E-tjeneste etterretningstjeneste

e-verk
e-verk energiverk

-fallen
-fallen se bredfallen, småfallen, storfallen

F-dur
F-dur toneart med f som grunntone og med ♭ for h

f. eks.
f. eks. for eksempel

-ferdig
-ferdig |i bet. 2 og til dels i bet. 1: færrdi|(eg. adj. ferdig med karakter av suffiks) 1 (med subst.) kampferdig, slagferdig ɔ:rede til kamp, slag | fingerferdig, våpenferdig ɔ:dyktig til å bruke fingrene, våpen 2 (med adj.) lettferdig, rettferdig, spakferdig ɔ:rede, tilbøyelig til å være 'lett', rett(tenkende), spak 3 (med vb.) falleferdig, gifteferdig ɔ:rede til å falle, bli gift

-fili
-filịuttrykker den tilbøyelighet e. l. som karakteriserer personer betegnet med det tilsvarende ord på -fil: bibliofili, homofili o. fl. jf. fil-

f.Kr.
f.Kr. før Kristus, før Kristi fødsel

f. m.
f. m. forrige måned

f-moll
f-moll toneart med f som grunntone og ♭ for h, e, a og d

f-nøkkel
f-nøkkel nøkkel 4 som angir plasseringen av tonen f på linjesystemet bassnøkkel

-fob
-fob |lang o|med mots. bet. av -fil, f. eks. hydrofob som har skrekk for vann gr. -phobos, jf. fobi

-fobi
-fobịmed mots. bet. av -fili, f. eks. klaustrofobi frykt for å oppholde seg i lukkede rom

-foldig
-foldig brukt til å danne adj. som betegner et antall, f. eks. flerfọldige, mangfọldig, samt med overf. bet. enfọldig utvidelse av -fold, se fold II; eg. 'som er sammenfoldet én el. flere ganger'

f. o. m.
f. o. m. fra og med

-foni
-fonịbetegner en nærmere bestemt slags lyd: polyfoni, telefoni o. fl. se fon I

f. o. r.
f. o. r. fork. av free on rail fritt på jernbane (selger bærer omkostninger som påløper inntil varen er lastet på jernbane) eng.

f. t.
f. t. fork. av for tiden

f.å.
f.å. fork. av forrige år

-gattet
-gattet adj. -ede(sjøu.) som har gatt, akterende slik som første ledd betegner: rund-, spiss-

g-belastning
g-belastning den akselerasjonskraft et legeme utsettes for, målt i forhold til tyngdens akselerasjon (jf. G 5): et legeme i ro eller jevn, rettlinjet bevegelse er utsatt for belastning på 1 g, like stor som dets vekt

G-dur
G-dur toneart med g som grunntone og med kryss for f

-gen
-gẹn brukt til å danne 1 adj., især med bet. 'som frembringer det som 1. ledd angir': erogen, mutagen, patogen o. fl. 2 subst. med bet. '-danner': hydrogen av hydrogenium, halogen, østrogen o. fl.

g-moll
g-moll toneart med g som grunntone og med ♭ for h og e

g-nøkkel
g-nøkkel nøkkel 3 som angir plassen for enstrøken g på notesystemet diskantnøkkel

-gon
-gon -kant (i f. eks. polygon mangekant)

G-punkt
G-punkt (antatt) erogent punkt (orgasmesentrum) i skjedens øvre del e. den ty. gynekolog Ernst Gräfenberg 1881–1957

-graf
-graf med bet. 1 noe skrevet: autograf, holograf o. fl. 2 noe som skriver: seismograf, telegraf o. fl. 3 person som dyrker den vitenskap, driver den virksomhet som betegnes med det tilsv. ord på -grafi; geograf, biograf, fotograf o. fl. gr. avl. av graphein skrive

-grafi
-grafịmed bet. 1 opptegnelse (skriftlig, billedmessig) fremstilling: stenografi, fotografi, litografi o. fl. (mht. genus se de enkelte ord) 2 vitenskap, virksomhet av den art som 1. ledd angir: geografi, holografi o. fl. gr. avl. av graphein skrive

-gram
-gram noe skrevet, tegnet, nedtegnet, innspilt: diagram, monogram, videogram o. fl. sa. ord som gram I

g-streng
g-streng 1 streng som gir tonen g på bl. a. gitar og strykeinstrumenter 2 smalt stykke tøy mellom bena, festet i snor om livet

g-symptom
g-symptom symptom hos flyver pga. høyt trykk under akselerasjon jf. G 5

g-toleranse
g-toleranse jf. g-symptom

-haftig
-haftig i ty. ord: mannhaftig | standhaftig ty., eg. sa. suffiks som -aktig; besl. med hefte, eg. 'beheftet, utstyrt med'

-haver
-haver (om person som har, besitter det som er uttrykt i 1. ledd) makthaver, fordringshaver o. fl. (som 2. ledd i personbetegnelser avl. av vb.) innehaver (av inneha) avl. av have eldre form av ha II

H-bjelke
H-bjelke stålbjelke med H-profil

h-bombe
h-bombe hydrogenbombe

h. c.
h. c. honoris causa

H-dur
H-dur toneart med h som grunntone og med kryss for f, c, g, d og a

-hendt
-hendt brukt til å danne adj., f. eks. netthendt, skjelvhendt, slepphendt, tomhendt

-hester
-hester subst. -en, -e(fam., i betegnelse for motor el. kjøretøy med det antall hestekrefter som 1. ledd uttrykker) en 10-hester

-hesters
-hesters (fam.) hestekrefters: en 10-hesters påhengsmotor

-het
-het brukt til å danne subst. med abstrakt (og stundom sekundær konkret) bet. 1 (av adj. og pt.) dumhet, berømthet, fandenivoldskhet, nærgåenhet (av nærgående,) sluttethet, uforskammethet o. fl. 2 (av mengdeord og (sj.) av subst.) enhet, flerhet, menneskehet o. fl. nty.; eg. et selvstendig subst. besl. med heder

H-jern
H-jern se H-stål

H.K.H.
H.K.H. Hans/Hennes Kongelige Høyhet

H.M.
H.M. Hans/Hennes Majestet

H-melk
H-melk homogenisert melk

h-moll
h-moll toneart med h som grunntone og kryss for f og c

h. r. adv.
h. r. adv. høyesterettsadvokat

H-stål
H-stål stål(bjelke) med H-profil, jf. H-bjelke

-iana
-iạna i ord for skrifter om den person el. det sted endelsen er knyttet til: holbergiana litteratur om Holberg (i formen -ana) americana, goetheana lat. endelse i n. pl. i adj. på -ianus, -anus

-ianer
-iạner subst. -en, -emed sm. bet. som -aner, f. eks. sicilianer, århusianer, grundtvigianer, læstadianer av lat. -ianus

-iater
-iạter subst. -en, -e(i ord for den som utfører behandlingen uttrykt i det tilsv. ord på -iatri) pediater, psykiater av gr. iatros lege

-iatri
-iatrịsubst. -en(i ord for legekunst, legebehandling) pediatri, psykiatri gr. iatreia helbredelse

I-bjelke
I-bjelke stålbjelke med I-profil

-id
-id -lignende: paranoid, schizoid o. fl. gr. -eides av eidos utseende, form, likhet, beskaffenhet

i. e.
i. e. id est

i-land
i-land industriland, dvs. industrialisert land (t. forskj. fra u-land)

i-mål
i-mål nynorsk med i-endelse i best. sg. av sterke hunkjønnsord og best. pl. av intetkjønnsord (merri, husi), t. forskj. fra a-mål 2

I.N.D.
I.N.D. fork. for lat. In Nomine Dei i Guds navn, el. In Nomine Domini i Herrens navn

-ing
-ing 1 (brukt til dannelse av vbsubst.) forandring, spilling, uling o. fl. (med overgang til konkret bet.) fylking, maling, næring o. fl. (i formen -ning, hvis n oppr. tilhørte verbets stamme, som i gulne, åpne, stene) bevoktning, foranledning o. fl./ (i konkurranse med -ing) dyrk(n)ing, overvåk(n)ing, utlys(n)ing o. fl. / (med forskjell el. nyanse i bet. i forh. til ordene på -ing) bygning, demning, slipning o. fl.; jf. -else 2 (til dannelse av personbetegnelser, avl. av subst.) niding, olding, toåring o. fl. | (avl. av geografiske navn) sydlending, telemarking, bæring, nesning o. fl. | (avl. av navn på nordenfjelske daler, jf. døl) namdaling, saltdaling o. fl. (avl. av adj.) raring, stygging, luring, galning o. fl., (til dels fam.) gluping, skarping, sleiping o. fl. (i formen -ling, dels oppstått på sa. måte som ordene på -ning nevnt under 1, dels lånt fra ty.) oppkomling, pusling, sjukling, yngling o. fl. 3 (til dannelse av ord for gjenstander) femøring, tikroning, tohjuling o. fl. norr. -ingr

-inne
-inne brukt i kvinnebetegnelser, angir tittel for kvinne gift med høyere rangsperson: bispinne, fyrstinne o. fl. egenskap: venninne, elskerinne o. fl. nasjonalitet: amerikanerinne, jødinne o. fl. yrke: malerinne, sangerinne o. fl. (i enkelte tilfeller (litt.) også om hundyr) løvinne o. fl. sen norr. -inna, mnty.

-isk
-isk (se også -sk); brukt til å danne adj. av subst.1 (som -sk, ofte i ty. ord el. ord dannet e. ty. mønster) arkimedisk, europeisk, faktisk, jordisk, nasjonalistisk o. fl. 2 (i fremmedord, som erstatning for lat. -icus, gr. -ikos) fanatisk, hektisk, hypotetisk, tragisk o. fl. | (for -ius) illusorisk, notorisk, tabellarisk o. fl. | (for -is) eksemplarisk, forensisk o. fl. | (sj., for -(e)us) herkulisk se -sk

-isme
-isme brukt til å danne subst. 1 oppr. vbsubst., men nå med mer konkret bet.: aforisme, organisme o. fl. 2 for en viss opptreden, tilstand, et fenomen, forhold, en tilbøyelighet e. l.: fanatisme, parallellisme, magnetisme, vandalisme, alkoholisme, morfinisme o. fl. 3 for åndsretning, prinsipp, system e. l.: anarkisme, barhodisme, skandinavisme, stalinisme, imperialisme, kapitalisme o. fl. 4 for vending, uttrykk e. l. som er typisk for et språk, især når den (det) opptrer i et annet språk: anglisisme, danisme, norvagisme o. fl. fr. -isme, lat. -ismus, gr. -ismos

-ist
-ist brukt til å danne subst. for 1 person med en viss opptreden, levemåte, karakter, tilbøyelighet (ofte uttrykt i første ledd): antagonist, egoist, herbergist, mosjonist, alkoholist, morfinist o. fl. | femtekolonnist, torturist o. fl. –person som representerer el. er tilhenger av en retning, doktrine e. l. som uttrykkes av det tilsv. ord på -isme: anarkist, barhodist, skandinavist, stalinist o. fl. 2 dyrker av en viss vitenskap: germanist, nordist, slavist o. fl.; utøver av en kunstform el. et yrke (ofte, især i musikerbetegnelser, både om profesjonell (han er trompetist) og amatør (trompetistene i skoleorkesteret)) harpist, hornist, fiolinist o. fl. | komponist, journalist, spesialist o. fl. fr. -iste, lat. -ista, gr. -istes

-kle
-kle se klede 1

-kopp
-kopp (i nedsett. betegnelser) -hode: mase-, rote-, tøve-o. fl. nty.

K-soldat
K-soldat norsk kvinnesoldat 1942–47

-kubikker
-kubikker subst. -en, -e(i betegnelser for motor(sykkel) med det slagvolum målt i cm³, som 1. ledd angir) en 500-kubikker se -er

k-verdi
k-verdi enhet for varmetap gjennom bygningsdel (watt pr. m² når forskjellen mellom inne- og utetemperatur er 1 °C) varmegjennomgangskoeffisient

-laden
-laden brukt til modifisering av adj. 1 med bet. 'som (i høy grad) har det vesen, utseende, den egenskap e. l. som første ledd betegner': storladen, søtladen, fetladen o. fl. 2 med bet. 'som nærmer seg, går over i den fargetone som første ledd betegner': brunladen, mørkladen, sortladen omdannet av norr. -látr under påvirkning av late I (da. formlade) og mnty. -laten

l'art nouveau
l'art nouveau se art nouveau

l'art pour l'art
l'art pour l'art |lar porlạr|slagordmessig uttrykk for at kunsten skal bedømmes etter dens egne lover fr. 'kunsten for kunsten(s egen skyld)'; dannet av filosofen V. Cousin (1792–1867)

l. c.
l. c. loco citato

l'hombre
l'hombre |låmber|subst. -net kortspill fr., sp. 'mann, menneske'

-lig
-lig brukt til å danne 1 adj. (med bet. 'som ligner, har sammenheng med'): folkelig, saklig, vennlig, renslig, søtlig o. fl. | (av adv.) forlig, vestlig o. fl. | (i ord som betegner det regelmessig gjentatte) månedlig, ukentlig o. fl. | (med bet. 'som handler, virker slik hovedordet sier') påståelig, gledelig o. fl. | med bet. 'som kan undergå den handling verbet betegner', jf. -barhørlig mulig å høre, leselig, tenkelig, elskelig o. fl. | (av intrans. vb.) fremkommelig 2 adv. (som betegner grad, måte) gladelig, høylig, jevnlig o. fl. | (i ord som uttrykker den talendes dom) sannelig, visselig o. fl. (med foreld. el. spøkef. form på -ligen: høyligen, ideligen o. fl. sa. ord som lik I bet. 'skikkelse, legeme'; mange ord på-lig er lånt fra mnty. el. ty., f. eks. engstelig, skrekkelig

-ligen
-ligen se -lig 2

-ling
-ling se -ing 2

-liter
-liter subst. -en, -eom beholder (spann, flaske e. l.) som rommer så mange liter som 1. ledd angir: en toliter med melk

-lo
-lo subst. -en, -er(i fuglenavn) heilo, åkerlo se lofamiliennorr. ló(a)

-log
-log brukt til å danne subst. med bet. 1 person som er kyndig på det fagområdet som ordet på -logi betegner: arkeolog, odontolog, teolog o. fl. 2 tale: dialog, monolog, nekrolog, epilog, prolog o. fl. av logos

-logi
-logịbrukt til å danne subst. med bet. 'læren om det som første ledd angir': arkeologi, odontologi, teologi o. fl. lat., gr., av logos

-lynt
-lynt avl. av lynne, jf. godlynt, strilynt

-maker
-maker (i betegnelser for håndverker) skomaker, urmaker o. fl. (i karakteriserende personbetegnelser) bråkmaker, skrønemaker o. fl. (i eng. lånord |utt. meiker|) bookmaker, pacemaker norr. -makari, mnty. avl. av make II

-man
-man brukt til å danne subst. (personbetegnelser) og adj. tilsv. ordene på -mani: kleptoman, narkoman, nymfoman o. fl. fr. avl.; ○mani

-mani
-manịi ord med gresk 1. ledd, betegner en abnorm tilbøyelighet: kleptomani, narkomani, nymfomani o. fl. sa. ord som mani

m. d.
m. d. mano destra se mano

-messig
-messig brukt til å danne adj. av subst. oftest med bet. 'på den måte som første ledd utsier': hensiktsmessig, regelmessig, vanemessig o. fl. ty. avl. av Mass mål

-meter
-meter subst. -et, -tre(som 2. sms. ledd med bet. 'måleapparat') manometer, voltmeter o. a. se meter

-metri
-metrịsubst. -en(opp)måling: foto-, geo- o. l. gr. metria

m. fl.
m. fl. med flere

-minded
-minded |maindid|(mest fam.) uttrykker forståelse for, (stor) interesse for, kunnskaper i det som 1. ledd betegner, f. eks. bilminded, PR-minded (jf. bevisst)eng., avl. av mind mening, tenkemåte

m-l
m-l marxist-leninistene

m. m.
m. m. med mere

m. p. p.
m. p. p. med påholden penn

M/R
M/R min regning

m/s
m/s fork. for meter pr. sekund

m. s.
m. s. mano sinistra se mano

'n
'n (fam., i uttr. med på) se på'n forkortet form av den

-nad
-nad brukt i noen subst. lånt fra dialekter el. nynorsk, avl. av vb.: bunad, dugnad, kostnad, stønad o. fl. norr. -naðr utvidelse med n av et suffiks tilsv. lat. -atus (som -at i apparat, mandat o. fl.)

n. br.
n. br. nordlig bredde

-ne
-ne brukt til å danne vb. 1 (av adj.) friskne (= bli frisk(ere)), gulne, letne, lysne, saktne o. fl. 2 (av vb.) kjølne, revne, sovne o. fl. 3 (av subst.) ildne, isne norr. -na

-ning
-ning se -ing 1

N.N.
N.N., NN(om person man ikke kjenner el. ikke vil nevne) herr N.N. fork. av lat. nomen nescio jeg kjenner ikke navnet

-nom
-nom brukt til å danne subst. med bet. 1 kyndig i det fag som det tilsv. ord på -nomi betegner: agro-, sosio-, økonom 2 apparat som gir normen for noe: metronom 3 (brukt til å danne adj. med bet. 'styrende') autonom av gr. nomos sedvane, lov, regel (jf. nomo-); avl. avnemein tildele

-nomi
-nomịbrukt til å danne subst. med bet. 'kunnskap': agronomi, økonomi avl. av nomos, se -nom

-Norge
-Norge (i uttr. for) sektor av befolkning, samfunnsliv el. næringsliv som 1. ledd betegner: Fattig-Norge, Idretts-Norge, Olje-Norge o. l.

n'te
n'te num. mat., jf. N 4 opphøye et tall i n'te potens (fam., om svært høyt antall) la det være sagt for n'te gang

o-
o- orienterings-: o-fag | o-løp

O. a.
O. a. Oversetterens anmerkning

o. a.
o. a. og annet, og andre

o. a. st.
o. a. st. og andre steder

o-fag
o-fag orienteringsfag

o. fl.
o. fl. og flere

o. h.
o. h. se hoh., moh.

-oid
-oịd se -id

o. l.
o. l. og lignende

o-løp
o-løp orienteringsløp

-om
-om (med.) i betegnelser for svulst: adenom, sarkom o. fl. lat., gr.; av omos rå, ukokt

o. m.
o. m. og mer(e)

o. m. a.
o. m. a. og meget annet, og mange andre

-ose
-ose (med.) (unormal) tilstand (sykelig) prosess sykdom lat. og gr. -osis

o-sport
o-sport orienteringssport

-pati
-patị(i ord for lidelse, følelse) psyko-, sym- o. fl. lat., gr.; av patos

p. f.
p. f. pour féliciter |pur felisitẹ|(på visittkort) for å lykkønske fr.

p. f. v.
p. f. v. pour faire visite |por fær visịtt |(på visittkort) for å besøke fr.

p. m.
p. m. post meridiem, post mortem

p. p.
p. p. pr. prokura se pr. 2

p. p. c.
p. p. c. (på visittkort) fork. for pour prendre congé |por prangdre kångsjẹ|for å ta avskjed fr.

p-pille
p-pille prevensjonspille

p. p. m.
p. p. m. fork. av parts per million deler pr. million (f. eks. mg pr. kg el. l) eng.

p. r.
p. r. poste restante

p. r. v.
p. r. v. (på visittkort) fork. for pour rendre visite |por rangdre visịtt |for å avlegge visitt fr.

p. t.
p. t. pro tempore

q. e. d.
q. e. d. quod erat demonstrandum

Q-feber
Q-feber febersykdom hos dyr og mennesker, ledsaget av bl. a. hodepine og ryggsmerter eng.; fork. form av Query-fever 'spørsmåltegnfeber' ɔ:feber av ukjent årsak

q. s.
q. s. quantum satis

Q-verdi
Q-verdi mål for energi som frigjøres i kjernefysisk reaksjon

-reden
-reden subst. -t, -dne(litt.) 'ridd av', f. eks. dogmereden g. perf. pt. av ri II

R.I.P.
R.I.P. Requiescat in pace

r/min
r/min omdreininger (rotasjoner) pr. minutt

R.P.
R.P. Reverendus Pater (fr. Reverend Père) 'Ærverdige Fader' tittel for katolsk prest som tilhører et ordenssamfunn

s. a.
s. a. sine anno

s. br.
s. br. sydlig bredde

s. d.
s. d. 1 se denne, se dette el. se disse 2 samme dag

s. e. c.
s. e. c. (merk.) salvo errore calculi med forbehold om feilregning lat.

-sel
-sel brukt til å danne vbsubst.: ferdsel, glemsel, hørsel, redsel, skånsel o. fl.; (med konkret bet.) bissel, gjødsel, skremsel o. fl. norr. -sl, -sla

S. E. & O.
S. E. & O. salvo errore et omissione med forbehold om feil og utelatelser lat.

s-genitiv
s-genitiv genitiv på -s (f. eks. avisens redaktør)t. forskj. fra omskrevet genitiv (redaktøren av avisen)

s'gu
s'gu se gud 2

-sifret
-sifret se ensifret osv.

-sjon
-sjon brukt til å danne verbalabstrakter av fremmedord på -ere: affektasjon, invitasjon, respirasjon, sekresjon o. fl., av hhv. affektere, invitere osv. – (hyppig i konkurranse med hjemlige dannelser på -ing) anneksjon, argumentasjon, klassifikasjon, kolonisasjon, vaksinasjon o. fl., vsa. annektering, argumentering osv. (også i ord med betydning el. bruksmåte forskjellig fra -ing- ordenes) assosiasjon, realisasjon, separasjon o. fl. dels av fr. -tion, lat. -tio (f. eks. deklarasjon, reparasjon, stasjon), dels av fr. -sion, lat. -sio (f. eks. divisjon, misjon, revisjon), som begge utgår fra et suffiks -io

-sk
-sk (se også -isk); brukt til å danne adj.1 (av subst., f. eks. person-, folke- og stedsnavn) ibsensk, spansk, gudbrandsdalsk o. fl. | columbiansk, gregoriansk, pompeiiansk o. fl. | bondsk, spotsk, synsk o. fl;. | (i ty. ord el. ord dannet e. ty. mønster) barsk, frisk, hedensk o. fl. | i ord av lat. og gr. oppr., jf. -isk 2infernalsk 2 (av vb.) bisk eg. ' tilbøyelig til å bite'), glemsk, sprelsk o. fl. 3 (av (oppr.)adj.) ilsk urnordisk -iska overensstemmende med, stammende fra; (mn)ty. -sch lat. -iscus, gr. -iskos